Balle Clorin
Æresmedlem
Med 3år med DSP på øverste klasse ( i vanlig stue uten akustikk tiltak utover vanlige møbler) kan jeg si meg enig i din beskrivelse, dvs i at man vinner noe , og kan tape noe annet. Det går fort å få kontrollen på bassen , men naturligheten og klangen i øvre frekvenser kan fort gi litt flatt lydbilde og mindre rom rundt instrumenter og for avslørende når man hører vokalistens tanntrådrester, Da gjelder det å begrense seg, og bruke korreksjon under 300hz evt begrense korreksjoner oppover til 1/6 eller 1/3 oktav korreksjon, dvs korrigere brede feil ikke lokale småskrukker…Men det er noen skjær i sjøen. Slik prosessering introduserer en egenlyd. Jeg vil ikke kalle det "slør", for det låter ikke tilsløret. Det er heller det at det låter *litt* kjedelig og flatt. Bra på makro, men dårlig på mikro.
PS
Audiolense til The Shy hadde ikke noe snev av problemene nevnt over Da jeg var der og lyttet.
PS
ps
hadde bestemt meg for IKKE å kommentere i denne tråden, men det gikk altså ikke…
Sist redigert: