Stiller meg virkelig det spørsmålet om dagen. Tenker da på tradisjonelle kassehøyttalere uten noen form for kontrollert spredning og bassrefleks. Små stativhøyttalere som ikke flytter så mye luft kan spille bra, men det blir mer utfordrende med større konstruksjoner. Hvor mange har hørt slike høyttalere spille virkelig bra og helstøpt uten at det var akustiske tiltak eller EQ inni i bildet? Vel, ikke jeg i alle fall.
For det første er veldig vanskelig å få en jevn bassrespons med bass som er rundstrålende. Peaker og diper med er mer normen enn noe annet. Og oppover i frekvensen får man mye problemer med refleksjoner fra rommet. Resultatet er at høyttalerne ikke evner å forsvinne og la musikken overta. Lyttetretthet oppstår fort med spesielt en del typer musikk. Man klager på innspillingene, men det er jo egentlig ikke det som er hovedårsaken. Høyttalerne spiller regel rett alt for mye med rommet. De fleste høyttalerne klarer -/+5db i et anekoisk rom, men ikke i en vanlig stue. Noen er kanskje så heldig at de har et rom som er svært gunstig i bassen og med stor avstand til vegger, men det er nok et fåtall.
Da må man jo spørre seg om disse vanlige kassehøyttalere regel rett er en feilkonstruksjon og kanskje et valg som er tatt mer utifra estetikk? Hvorfor går ikke flere produsenter andre veier? Hvorfor ser vi f.eks ikke oftere bruk av dipoler i bassen og kontrollert spredning oppover i høyttalere? Det er vel de færreste av audiofile som kjøper dyre høyttalere og som hovedsakelig bruker de til bakgrunnslytting.
