Kjære PKS.
Jeg syntes det var riktig trist at du ikke likte bladet vårt. At du som førstegangsleser kommer til følgende konklusjonen:
Har nå lest mye av Fidelity, og fy faen for no piss å tull. Slik oppgulp og dumsnakk er ingen vits å betale for. Neste fidelity blir mitt siste. Ene alene pga pedal og theStig sitt bidrag.
Nei, det ble rett og slett alt for dumt, og KV drit seg regelrætt hardt på leggen. Herremin skaper.
Må ty til høyere makter snart jeg. For at noen kan la seg sjøl skrive noe sånn i et blad som er til salgs er for meg uforståelig.
Det var dagens oppgulp.. Kommer vel mer hvis flere innlegg ankommer tråden. Har sikkert 20 eksempler på hvor dumt enkelte ting er skrevi... High-end utstyr i Low-end blad
Men det jeg liker dåligst gjennom hele bladet inkl lederen er måten KV tråkker på folk som er kabelskeptiske, mens han sier at det kan være like lurt å investere 300000 i kabler som høytalere i et anlegg som i utgangspuktet ikke koster så mye.. Kjenner jeg blir relativt sint, ja...
Hvis det er slik han må skrive for å forsvare sitt kjøp av Valjalla, så kan han slutte som leder. IMHO.
PK
Dette er helt motsatt av det vi som skribenter som regel får høre om bladet. Jeg har ikke tall på hvor mange svenske og danske lesere som har fortalt meg at Fidelity er skandinavias beste hifimagasin. Jeg har til og med hørt ved flere anledninger - at Fidelity er verdens beste hifimagasin. Men dette kommer som sagt fra svensker og dansker. Det kan jo hende at disse bare er høflige?
Når det gjelder deg, hadde du vel egentlig aldri en sjanse. Etter å ha kjøpt ditt første Fidelity, etter å ha lest de hatske innleggene i denne - og Hva i helsike...- tråden var du vel litt forutintatt. Du viste at vi var fulle av piss å tull. Sjansen for at du skulle like Fidelity var vel omtrent like stor som at en muslim skulle konkludere med at Salman Rushdis; Sataniske Vers var en knakande god bok.
Dette å ha absolutt visshet er en farlig sak.
Det er farlig å vite at Fidelity er et møkkablad.
Det er farlig å vite at Allah er gud og Mohammed er hans profet.
Det er farlig å vite at kabler ikke har innvirkning på lyden.
Og på den annen side;
Det er farlig å vite at dyre kabler er bedre enn billige.
Absolutt visshet hindrer deg å være åpen for nye intrykk.
Det som skiller skribentene i Fidelity fra våre ihuga motstandere i disse to trådene er at de vet, vi bare tror. Lang erfaring har lært oss at ingen vet absolutt alt. Jo mer man lærer, jo mer bevist blir man på hvor mye mer det er å lære der ute. Det var dagens visdomsord.
Med bortimot 100 års samlet erfaring som hifiskribenter og minst det dobbelte av erfaring som hifientusiaster har vi kommet fram til; at det er forskjell på kabler. Hver eneste av våre skribenter oppfatter det på denne måten (tror jeg). Og dette er ikke visdom vi har kommet til etter at storkapitalen fikk tak i oss med dei lange grønne slimete fingrane sine. Dette er noe vi alle opplevde første gang vi som noviser prøvde monster-kabler i anlegget vårt. Dengang vi var unge og dumme nok til å tro det ørene fortalte oss. Med Fidelitys skribenter har lite forandret seg. Vi er nå vesentlig eldre, men fortsatt dumme nok til å tro på det vi hører. Det vi hører fra anlegget mener jeg her, ikke det vi hører fra hifipolitiet. Vi mener at ens egne lytterintrykk er den eneste måte å vurdere en hifikomponent.
Våre ihuga motstandere (alle ti av dem) er tydligvis ikke imponert. Å kunne anbefale hifi ut fra bare å høre på det er jo helt idiotisk. For å kunne gi en sann beskrivelse av en hifikomponent må vi måle om den er bra. Vi må videre utføre blindtester så vi ikke lar oss imponere av de blendende navnene eller prisene på komponentene.
La meg si litt om dette.
For å ta blindtesting først, så gjorde Fidelity noen forsøk på dette tidlig på 20-tallet (fidelitynummer ikke 1920-tallet AD vi er ikke så gamle). Vi kom i overraskende stor grad fram til at vi hørte det samme om vi viste hvilken CD-spiller som spilte eller om det bare var CD-spiller Nr. 4. Det viste seg desverre også at det som regel var de dyrere vi likte bedre enn de billige. Derfor har vi kuttet ut blindtesting da det ikke er noe som tyder på at vi blir mer korrekte i våre uttalelser med denne metodikken. Vi fikk selvfølgelig masse pepper fra våre motstandere. Noen blir aldri tilfredse. Vår testmetodikk var jo selvfølgelig helt på jordet. Vi hadde jo ikke brukt XXX-metoden som er den eneste måten å få fram sannheten. Det forlanges nærmest at vi skal barbere hode, bruke matchende grønne tøfler, lydabsorberende klær og stille inn desiBelnivået til +/- 0,000000001 dB. Det er kun da at vi har noe som helst håp om å komme fram til sannheten. Denne testmetoden var vel ca. 48 ganger mer tidskrevende en den vi brukte så vi har valgt å stå over. For oss var de sammenfallende resultatene mellom blinde- og seende- tester bevis nok at vi ikke trengte å gjennomføre blindtesting. Denne konklusjonen kan man sikkert diskutere da den ikke baserer seg på et veldig stort statistisk materiale.
Når det gjelder måling av hifikomponenter er jeg vel den eneste av skribentene som har noen forutsetning for å mene noe teknisk om den saken. Som utdannet ingeniør i elektronikk er vel jeg den eneste av skribentene som kan bruke utrykket Ohms lov korrekt i en setning. Dette er faktisk ingen fordel i forhold til den jobben jeg gjør som skribent snarere tvert i mot. Jeg vet kanskje litt for mye?
Når det gjelder måling har jeg litt erfaring. Jeg har bygget høyttalere i over 20 år. Til å begynne med utviklet jeg høyttalere kun ved hjelp av hørselen. Dette hadde jeg stor glede av som hobby, men etter at jeg begynte som skribent i Audio (forløperen til Fidelity) så jeg et behov for å fremlegge målemessige bevis på mine bedrifter. Med god hjelp fra Tor Forsmann og gutta på Seas fikk jeg målt de ferdige Merrimac høyttalerne. De målte ganske bra og kunne målemessig sies å være bedre enn mange kommersielt tilgjengelige høyttalere. Mange likte tydligvis lyden i disse høyttalerne da Eltek meldte om gode salgstall.
Etterhvert gikk jeg til anskaffelse av eget måleutstyr. Og da skjedde det noe rart. Jeg begynnte nemlig å konstruere dårligere høyttalere etter at jeg fikk måleutstyr. De målte bedre enn mine tidligere konstruksjoner men spilte ikke musikk på en like overbevisende måte. Jeg hadde gått i målefellen. Jeg hadde trodd at en høyttaler med linjalflat frekvenskurve var det eneste som gjaldt. Nå vet jeg heldigvis mere om saken. Jeg har forstått i en viss grad hva som målemessig gagner lydopplevelsen. Målet er nemlig ikke en flat frekvensgang. Målet er en frekvensgang som kompanseres for de klangmessige avvik som finnes i de benyttede elementene. Fasen, timingen og utkligningstid er viktige fenomener for å få en troverdig lyd fra høyttalerne kansje viktigere enn frekvensgangen. Misforstå meg rett. Jeg bygger fortsatt høyttalere som måler frekvensmessig greit men er ikke lenger opptatt av at alt skal ligge innenfor +/- 0,5 dB. +/- 1,5 dB holder i massevis for meg. Jeg har brukt 5 år med målinger og har fortsatt masse å lære om hva som er den mest troverdige frekvensmålingen. Siden målet er forskjellig for ethvert høyttalerelement finnes det ingen ideell frekvenskurve. Selv Brul & Kjær verdens ledende produsent av målemikrofoner - er helt på linje med meg og anbefaler i sin litteratur at; ...høytalere som skal benyttes i vanlige oppholdsrom bør ha en fallende frekvenskurve fra 15kHz og oppover.
Slike resultater er ikke unike for høyttalere. Også når det gjelder elektronikk kan man fort blendes av målinger. Men hvorfor i all verden kan et stort flertall av lytterne foretrekke en SET rørforster som stå å spyr ut 10 % forvrengning framfor en transistorsak med opgitte 0,0001 % forvrengning?
Å kaste målinger på våre lesere er derfor etter min mening bare et alibi for å øke vår troverdighet uten noen som helst reell verdi. Det er nemlig ingen som vet hva som er de optimale verdiene (frekvensgang / forvrengning / slew rate osv. Osv.) for et gitt produkt.
Eller som Knut Vadseth så treffende sa det i et svar til et leserinlegg for noen nummer siden: Hvorfor i all verden skal vi måle på et testobjekt når vi finner ut alt vi trenger å vite i løpet av noen noen minutters lytting (fritt gjengitt fra husk).
Så vi baserer våre vurderinger på det vi hører. Vår Herre/evulusjonen (stryk det som ikke passer) har utstyrt oss med verdens beste målemikrofoner og verdens beste datamaskin til å vurdere resultatene. Vår testmetodikk går ganske enkelt ut på høre på musikk gjennom et stereoanlegg for å på den måten vurdere komponentene. Slik du vil bruke komponenten. For du kjøper vel ikke hifi for å måle på den?
Fidelity må leses som det det er. Bladet er ingen fasit som kan fortelle deg hva som er den beste hifikomponeten for deg å kjøpe. Vi er ikke så pretendiøse at vi vet at komponent X er den som vil passe deg best. Vi vet ikke nok om dine andre komponenter, ditt rom eller din smak til å påstå denslags. Alt jeg kan gjøre er å fortelle om hvordan jeg oppfattet komponent X i mitt anlegg, i mitt rom etter min smak. Derfor må Fidelitys anbefalinger alltid overprøves ved at du tester komponenten i ditt eget anlegg. Se heller på Fidelity som et redskap som kan korte ned listen over antall forskjellige komponeter som må utprøves i anlegget ditt. Vi er i rådgiverbransjen, ikke salgsbransjen.
Med vennlig hilsen
![Smile :) :)]()
Gunnar Brekke
Skribent i Fidelity
P.S. Ikke glem opp i all denne retorikken at; hifi kun er et redskap for å gjengi det som faktisk er det viktigste av alt; MUSIKKEN. ;D