Espen R skrev:
Vedrørende det økonomiske sammenbruddet i Irland.
Jeg ser at dn.no skriver at den utløsende faktoren til at Irland måtte be om nødhjelp var at desperate bankkunder kjørte bankene i senk gjennom at de tok ut for mye av innskuddene sine.
Den kjente bloggeren og ultraliberalisten Onar Åm har skrevet at dagens gjeldsøkonomi hvor mange aktører har fordringer mot de samme pengene, på ingen måte er levedyktig. Slik fungerer det i dag: når jeg setter 100 kroner inn i banken, låner banken ut 90 av disse kronene til en annen finansinstitusjon. Denne finansinstitusjonen låner så ut 90% av disse 90 kronene videre...osv. Etterhvert blir min 100-lapp til en 1000-lapp. Problemene oppstår den dagen at mange samtidig har et krav mot de samme pengene.
F.eks er Japan kjørt seg inn i ei gjeldsfelle de ikke kommer ut av. I japan eier innenlandske husholdninger 50% av den enorme statsgjelden gjennom innskudd i innenlandske banker. Hva skjer hvis japanerne begynner å føle den samme usikkerheten som folket i Irland og tar ut pengene sine? Og det samme skjer i andre land?
Synspunkter på dette?
Jeg tror han tar feil. Ihvertfall hvis man skal bedømme Åm på hvor totalt han har tatt feil hittil. Minner om spådommen hans fra august om at alle aktivaklasser, inkludert både gull og aksjer, skulle falle utover høsten målt i dollar. Investeringsrådet hans var å hamstre dollar (cash) og shorte alt annet. Nå ser vi at det ikke ville vært spesielt lurt, ettersom dollar har svekket seg og alt annet har økt kraftig. Det ville vært særdeles lønnsomt å gjøre stikk motsatt av hva han anbefalte. Så hvis de konkrete anbefalingene er 180 grader feil, kanskje den underliggende analysen og virkelighetsforståelsen også er hakkandes gæli? For eksempel har jeg veldig vanskelig for å se at stagnasjonen i japansk økonomi har spesielt mye med "fractional reserve banking" å gjøre, men en aldrende befolkning med fortsatt risikovegring etter bobleøkonomien på 1980-tallet kan derimot ha ganske mye med det å gjøre. Hvorfor skulle en sånn befolkning plutselig ta ut pengene sine, og hvor skulle de i så fall gjøre av dem?
De egentlige problemene er delvis at statene har tatt over private gjeldsforpliktelser fra bankene for å unngå kollaps i finanssystemet, og at overnasjonale institusjoner som EU og IMF har blitt nødt til å ta over for stater som Hellas og Irland når det har vist seg at disse heller ikke har vært i stand til å møte de forpliktelsene de har overtatt. Disse regningene må etter hvert betales. Det vil bety økte skatter og/eller kutt i offentlige utgifter i ganske lang tid, slik at vi "bytter" en brutal kollaps med flere års seigpining etterfulgt av ny vekst når grisen omsider har kommet gjennom pytonslangen. Dette kan forsåvidt fungere, men hvis et større land som Storbritannia, Spania eller USA kommer i trøbbel, finnes det ikke nok penger selv på overnasjonalt nivå til å avlaste. Det kan i så fall bli interessante tider.
Det andre problemet er at bankene undergraver sin egen tillit. Bedrifter som trenger pålitelig tilgang til penger synes ikke det er morsomt med usikkerhet om hvorvidt banken kan eller vil stille opp med kassakreditt og lån. Selv en lønnsom og solid bedrift kan kollapse i konkurs over natten hvis banken plutselig rykker vekk teppet ved å inndra kassakreditten når banken selv har sluppet opp for penger. Over tid vil nok ganske mange bedrifter gå rundt bankene og finansiere seg selv i obligasjonsmarkedet i stedet for å være avhengige av bonusberusede bankfunksjonærer med manglende risikostyring. Det er nok et større problem for bankene enn teoretiske betraktninger om "fractional banking system" og bankpanikker.
Edit: Apropos tingenes begredelige tilstand. Den som hadde mot til å gå inn i aksjemarkedet for to år siden, da panikken var på det høyeste og krakknissene blogget hverandre varme, har til nå hatt ca 40 % årlig avkastning på sparepengene. Mon tro om krakknissene har tjent penger, eller om de fortsatt sitter og blogger på gutterommene sine?
