Joda, det er regnet som "best practise". Det er imidlertid en annen diskusjon. De aller fleste land i verden har budsjettunderskudd og har hatt det lenge helt uavhengig banksektoren. Og gølgelig et lånebehov for å finansiere løpende underskudd.Espen R skrev:
Spetalen er en snodig skrue. I enkelte kretser går han under kallenavnet "Ragnar" etter å ha spådd "ragnarokk" så mange ganger. 15 år siden blir 1997, så han refererer nok til måten Fannie Mae og Freddie Mac fikk lov til å løsne på kravene til kredittverdighet for å innvilge boliglån under Clinton-administrasjonen. Det skjedde fra rundt 1997 og var en av flere beslutninger som indirekte førte til boliglånskrise når boligprisene sluttet å stige 10 år senere. Republikanerne mener at den beslutningen var selve årsaken til finanskrisen, punktum, og det ser ut til at Spetalen heller til samme oppfatning. Andre, f eks jeg, mener at bonuskulturen på Wall Street også hadde ganske mye med det å gjøre etter hvert som råtnende boliglån ble pakket inn i stadig mer ubegripelige finansprodukter som alle sammen fikk høyeste rating fra kredittbyråene.Espen R skrev:
Det er da liten tvil om at det skjedde en vending i nasjoners skatteinngang i tråd med at Reagan og Thatcher tok opp filosofien rundt supply-side economics, som også kalles Reaganomics og Thatcherism.Asbjørn skrev:
GE (Og mange andre store konsern) har avdelinger rundt om i hel verden. Og selv om konsernet er amerikansk - så er de rundt 3000 ansatte i Norge tilknyttet norske avdelinger av GE Money Bank, GE health Care, GE Oil & GAS, GE Energy osv og betaler som alle andre norske selskaper skatt, moms og arbeidsgiveravgift her i Norge.Asbjørn skrev:
Det verste er jo at 2009 var et dårlig år - overskuddet var 54 MRD i 2008. Oljeselskapene betaler 78% skatt.Asbjørn skrev:
Ikke ut fra hva han sier, men at han sier det. Jeg synes det er greit å legge til grunn at alle som uttaler seg har en egen agenda med det. Det er riktig at hedgefond kan gå begge veier, men hvis Warren var netto "long" ville han vel heller valgt å holde munn en stund til, ihvertfall inntil han selv hadde solgt unna. Hvis han derimot hadde regnet med på at nyttårsrallyet skulle avløses av ny nedgang, for så å bli litt overrasket av at det ikke skjer, kunne man forvente litt frustrasjon og påpekning av hvorfor dette er feil. Ikke vanskeligere enn det.mutz skrev:
Risikoen der er deflasjon, altså at mengden penger i omløp reduseres, folk mangler penger, og "prisen på penger målt i varer" går opp. Det er det samme som fallende priser på forbruks- og kapitalvarer, og da vil folk lett velge å holde pengene sine i madrassen litt til, for det gamle kjøleskapet holder sikkert et år til før det må byttes ut og det blir sikkert billigere å kjøpe et nytt til neste år. Tenker man, og økonomien bremser kraftig ned, arbeidsledigheten brer om seg, og spiralen tar en omdreining til. Samtidig blir gammel gjeld stadig mer knugende, ettersom hver krone som ble lånt må betales tilbake med nye kroner som er mer verdt enn de gamle. Dette er hva din bestefar kanskje fortalte om "de harde trettiåra".mutz skrev:
Hvis problemet egentlig er en økonomisk depresjon drevet av en sammentrekning i pengemengden, så er det ikke så helt forskrudd å trykke mer penger. Det kryr jo av statsobligasjoner, som jeg fortsatt mener kan forstås som "negative penger" ettersom de utstedes i bytte mot kontanter, men det er lite som tyder på at inflasjon er noe problem. Samtidig var rentene på Italias og Spanias statsgjeld så høye at gjelden bygget seg opp fortere enn de var i stand til å betale den ned, og da ble det spekulert i at landene ville bli nødt til å sanere gjeld, med enda høyere renter som konsekvens. Klassisk pengetrykking (innløsning av statsobligasjoner) er ikke akseptabelt for Tyskland, så det geniale med ECB's grep er at det slår flere fluer i ett smekk: Øker pengemengden, reduserer rentene på statsgjeld for Italia og Spania, og tilfører bankene likviditet og lettjente penger på to-tre års horisont. Kall det gjerne "svindel", men det eliminerte sjansen for en kjedereaksjon av statskonkurser og tilførte friske penger i systemet. Så får statene spinke og spare i årevis for å betale for gammel moro, men sånn er nå engang spillereglene.mutz skrev:
Det er genialt på den måten at kreditorene kjøper seg tid til å unngå å bli tatt med ned i en evt. konkurs på kort sikt. Jeg tror ikke kriseplanen redder noen land fra de grunnleggende gjeldsproblemene de står i. Jeg tror tvert imot de blir større etterhvert som tiden går. Rett og slett fordi forbruket synker raskere enn kostnadsreduksjonen og differansen mellom grafene øker. Man mister betjeningsevne heller enn å øke den når regnestykket faktisk forutsetter vekst. I demokratier er det dessuten ikke bare enkelt å sette i gang sparetiltak som monner fullt ut. Da tror jeg faktisk en konkurs er enklere å forholde seg til.
Ja, men samtidig er det ikke lengre penger å hente for å føre en ekspansiv pengepolitikk; altså å låne mer penger for å håpe på at en økonomisk vekst i fremtiden skal gi overskudd på investert kapital, for å si det sånn.vredensgnag skrev:
Penger er en fiksjon, og spesielt i dag, når penger genereres med tastetrykk. Hvor man sender pengene er avgjørende. Klokere å sende dem til arbeidsmarkedstiltak enn til bankene.Espen R skrev:
Tapene fra gammel moro finnes, spørsmålet er hvordan de skal fordeles og betales.mutz skrev:
Jeg håper det.Asbjørn skrev:Skrekkelig tanke: Dette kan komme til å gå bra.
Skattebetalerne slipper ikke billig etter en slik modell. Ubetinget gjeldssanering er poengløst. Man må ettergi gjeld i forhold til konkrete kostnadsreduksjoner. Dessverre betyr det dårligere sosiale goder, mer skatt, reduserte pensjoner osv. Ukomplisert vil det selvsagt ikke være, men det er sannelig ikke dagens plan heller.
Min mening er at dagens kriseløsning ikke er en løsning, men en utsettelse på løsningen. Kreditorene kjøper seg tid til å fordele tap evt finne en annen løsning som fungerer. Mener vel at man ikke kan finansiere med lånte midler for å komme ut av en gjeldskrise uten at det ligger en stor oppside i modellen. Når modellen faktisk har en nedside, som den har når staten skal kreve høyere skatter og sende tusenvis av årsverk i arbeidsledighet er det noe fundamentalt ulogisk i modellen. Det er etter min mening en opplagt motsigelse. Det er vel det Peter Warren og andre har sett.
Alt er stort i India. Nylig streiket 100 millioner av dem, og for meg er det fullstendig uinteressant hvor mange indere som karrer seg inn i middelklassen, i den grad man det kan i et kastesamfunn.Asbjørn skrev:
Kan du si litt mer om hvorfor du tror det vil skje, og hvordan du tror det vil arte seg?Oblivion skrev:
Det er litt et definisjonsspørsmål, statgjelden har blitt nedgradert til "restricted default". De långiverene som har lån regulert av gresk rett (nesten all gjelden) som ikke ble med på den "frivillige" gjeldsbytteavtalen ble tvunget til å godta samme avtale. Dette utløste en kreditthendelse på kredittforsikringer skrevet på gresk statsgjeld, og det blir utbetaling på disse forsikringene av den grunn.mutz skrev:
