Politikk, religion og samfunn Finanskrisen

[Dr Dong]

Har pengestrømmen plutselig fått en ende?

Var det vanskelig å forstå det uttrykket, mon tro?

 

[BT]

Har pengestrømmen plutselig fått en ende?

Var det vanskelig å forstå det uttrykket, mon tro?

Sikkert noen som putter dem i madrassen, men neppe inn i evigheten.

 

[Dr Dong]

Har pengestrømmen plutselig fått en ende?

Var det vanskelig å forstå det uttrykket, mon tro?

Sikkert noen som putter dem i madrassen, men neppe inn i evigheten.

Nei, nei, jeg mente selvfølgelig ikke madrasser eller evighet, men den populære sporten pengebrenning. Akkurat som når vi sier at noen beriker seg på noe… I graven og evigheten går de jo okke som.

 

[vredensgnag]

I 2006 skapte Atlantic Monthly denne grafikken.

Den viser folks størrelse i forhold til andelen de har av USAs samlede formue. De aller rikeste amerikanerne er nesten 1000 fot høye, i forhold til de fattigste som er 7 tommer høye.

Klikk på bildet for å forstørre det.

Som man vil se befinner 65% av befolkningen seg under "snitthøyden" for et menneske, men drømmen om "I'm gonna make it rich" deles nok av langt flere.

 

[Rune S]

Har pengestrømmen plutselig fått en ende?

Pengemengden er forlengst blitt iterativ og ekspanderer eksponensielt, med tastetrykk, fullkomment frikoblet fra realverdier.

Kanskje litt av galskapen ligger der ?
Var liksom ikke så enkelt å lage verdier av ingenting når man tidligere hadde sauer og kanel som valuta....

 

[Asbjørn]

Det gikk helt fint å skape turbulens med skjell som penger også. Det var bare å fiske opp fler. Prisen på en brud eksploderte fra to skjell til 10000...
http://www.conchsoc.org/pages/MW_6_p19-21a.pdf

Tulipanløk er en klassisk boble:
http://en.wikipedia.org/wiki/Tulip_mania

Devaluering av valutaen er heller ikke noe nytt:
http://en.wikipedia.org/wiki/Kipper_und_wipperzeit

 

[Rune S]

;D

 

[vredensgnag]

Tulipankræsj må ha vært en underlig ting å bivåne - dengang en liten tulipanløk kunne betale for et stort gods med omfattende landområder.

Trenger vi et bedre bevis på vår evne til irrasjonell tenking og massesuggesjon?

Men eksemplene er irrelevante i forhold til dagens globale og sammenknyttede finansmarkeder, og det vet du godt, Asbjørn. Rent bortsett fra at de på mange måter er preget av tilsvarende irrasjonell tenking og massesuggesjon.

 

[Slubbert]

I Danmark har Socialdemokraterne oppdaget at rettigheter også medfører plikter, og det er en dimensjon vi alle kan ha godt av å ta til oss.

https://www.google.no/search?q=soci...s=org.mozilla:en-US:official&client=firefox-a

Fin nytale, adlyd Store Bror eller smak konsekvensene. Hvor autoritativt er det "greit" at myndighetene oppfører seg da?

 

[vredensgnag]

I Danmark har Socialdemokraterne oppdaget at rettigheter også medfører plikter, og det er en dimensjon vi alle kan ha godt av å ta til oss.

https://www.google.no/search?q=soci...s=org.mozilla:en-US:official&client=firefox-a

Fin nytale, adlyd Store Bror eller smak konsekvensene. Hvor autoritativt er det "greit" at myndighetene oppfører seg da?

Hvor mye kan folk flest tillate seg å snylte av felleskassen?

 

[Slubbert]

Hvor mye kan folk flest tillate seg å snylte av felleskassen?

Mener du med "felleskassen" naturressursene eller summen av beslag staten tar fra hvert menneskes produksjon?

 

[nb]

AUF-leder rimelig langt ute på jordet:
http://e24.no/makro-og-politikk/haudemann-andersen-er-ufattelig-provoserende/20175842

I følge AUF-lederen er tydligvis politikere (og følelig implisitt de som velger disse) helt uten skyld i at mange land sitter på et stort fjell av gjeld. I følge vedkommende så er forklaringen kun som følger:

"Krisen i Europa skyldes at det ikke har vært noen styring med hvordan de rikeste har forvaltet verdiene. Det har vært en griskhetskultur i bedriftene, og lønnssystemene har gjort at lederne har tatt stadig større risiko. Vanlige folk får regningen, sier Pedersen."

At politikere har lånefinansiert luftige valgløfter og alle mulige gode formål for å bli (gjen)valgt plager tydligvis ikke AUF-lederen nevneverdig. Ei heller at det har fungert tålelig bra i Nord-Europa, mens de lengre sør har større problemer med gjeldsgraden og økonomier som står i stampe. Og heller ikke at det ikke er mye som tyder på at noen har gjort seg særlig klar for at demografien etter hvert vil treffe Europa med stor styrke. Eller at det er etablert en felles i Europa som langt på vei er en stor del av problemet i seg selv.

 

[Spiralis]

Nå er vel ikke Eskil Pedersen landets største politiske tenker....................... :

 

[Dr Dong]

Nok en interessant tekstbit. I hvor stor grad den forteller hele sannheten er noe annet (men hvem evner slikt i disse tider).

http://www.project-syndicate.org/commentary/captured-europe

«In the case of Greece, international bankers argued long and hard that debt restructuring would generate contagion far and wide within the eurozone – and perhaps more broadly. And yet, in the end, Greece had little choice but to restructure its debt, cutting the value of private claims by about 75% relative to their face value (although even this is probably not enough to make the country’s debt burden sustainable). This was deemed a “credit event,” so credit-default swaps were exercised: anyone who insured against default had to pay out.
Did all hell break loose? No. Banks have not failed, and there is no sign of tumbling dominoes. But that is not because banks prepared themselves by raising more capital. On the contrary, compared to their likely future losses, European banks have raised relatively little capital recently – and much of this has been creative accounting, rather than truly loss-absorbing shareholder equity.
Perhaps the risk that a Greek debt restructuring would cause a financial meltdown was always minimal, and quiescent markets were to be expected. But, in that case, why all the fuss?
The answer should be clear by now: interest-group politics and policy elites’ worldview. Even if the risk to the financial system was minimal, the impact on banks and bondholders was substantial. They stood to lose billions, and many financial-sector employees stood to lose their jobs. Not surprisingly, leading bankers lobbied against debt restructuring, both behind closed doors and publicly.»

Mye av poenget henger vel på sannhetsgehalten av det i fet skrift (mit uth.).

Stemmer den påstanden i teksten?

 

[rumath]

Tror vi trenger grundige debatter verden over, angående hva "verdiskapning" er/betyr. Min tolkning av begrepet er åpenbart ikke toneangivende.

 

[Dr Dong]

Hvor mye kan folk flest tillate seg å snylte av felleskassen?

Mener du med "felleskassen" naturressursene eller summen av beslag staten tar fra hvert menneskes produksjon?

Enkel verden du lever i Slubbert. Naturressurser eller beslag. For ikke å snakke om å legge beslag på naturressurser.

 

[nb]

Mye av poenget henger vel på sannhetsgehalten av det i fet skrift (mit uth.).

Stemmer den påstanden i teksten?

Man trenger ikke reise kapital for å bli mer solid, men kan f.eks la være å betale ut eller redusere utbetalingene til aksjonærene, redusere andelen av overskuddet som betales ut til ansatte, gjøre en mindre del av bonusutbetalinger i cash osv osv.

Men ang CDSer på Hellas så var det ikke noen stor sak, netto utestående var i overkant av 3 milliarder Euro, utbetalingen på de ble ca 75% av pålydende regner jeg med siden det var hva obligasjonene var verdt før restruktureringen. Markedet for CDS på Hellas har aldri vært veldig stort. Har ikke sett noe på hvor tapene dukket opp, men det var ingen kjempehendelse akkurat. Hadde ikke CDSene blitt trigger så hadde den saken sikkert gått i rettsystemet i lang tid siden man skal være rimelig kreativ for å mene noe annet enn at Hellas gikk konk, selv før de tvang noen til å bli med på bytteavtalen.

 

[Dr Dong]

Mye av poenget henger vel på sannhetsgehalten av det i fet skrift (mit uth.).

Stemmer den påstanden i teksten?

Man trenger ikke reise kapital for å bli mer solid, men kan f.eks la være å betale ut eller redusere utbetalingene til aksjonærene, redusere andelen av overskuddet som betales ut til ansatte, gjøre en mindre del av bonusutbetalinger i cash osv osv.

Men ang CDSer på Hellas så var det ikke noen stor sak, netto utestående var i overkant av 3 milliarder Euro, utbetalingen på de ble ca 75% av pålydende regner jeg med siden det var hva obligasjonene var verdt før restruktureringen. Markedet for CDS på Hellas har aldri vært veldig stort. Har ikke sett noe på hvor tapene dukket opp, men det var ingen kjempehendelse akkurat. Hadde ikke CDSene blitt trigger så hadde den saken sikkert gått i rettsystemet i lang tid siden man skal være rimelig kreativ for å mene noe annet enn at Hellas gikk konk, selv før de tvang noen til å bli med på bytteavtalen.

Ok, forstår jeg deg rett da at det ikke var noen grunn til uro over en gresk restrukturering av gjelden med det samme? Hva har en da grunnleggende sett oppnådd med disse utsettelsene? Gjort det hele politisk spisbart på en eller annen måte? Eller en ren mørningsprosess for kreditorer? Eller en forflytning av mulige tap fra det private til skattebetalerne?

 

[Asbjørn]

Nok en interessant tekstbit. I hvor stor grad den forteller hele sannheten er noe annet (men hvem evner slikt i disse tider).

http://www.project-syndicate.org/commentary/captured-europe

«In the case of Greece, international bankers argued long and hard that debt restructuring would generate contagion far and wide within the eurozone – and perhaps more broadly. And yet, in the end, Greece had little choice but to restructure its debt, cutting the value of private claims by about 75% relative to their face value (although even this is probably not enough to make the country’s debt burden sustainable). This was deemed a “credit event,” so credit-default swaps were exercised: anyone who insured against default had to pay out.
Did all hell break loose? No. Banks have not failed, and there is no sign of tumbling dominoes. But that is not because banks prepared themselves by raising more capital. On the contrary, compared to their likely future losses, European banks have raised relatively little capital recently – and much of this has been creative accounting, rather than truly loss-absorbing shareholder equity.
Perhaps the risk that a Greek debt restructuring would cause a financial meltdown was always minimal, and quiescent markets were to be expected. But, in that case, why all the fuss?
The answer should be clear by now: interest-group politics and policy elites’ worldview. Even if the risk to the financial system was minimal, the impact on banks and bondholders was substantial. They stood to lose billions, and many financial-sector employees stood to lose their jobs. Not surprisingly, leading bankers lobbied against debt restructuring, both behind closed doors and publicly.»

Mye av poenget henger vel på sannhetsgehalten av det i fet skrift (mit uth.).

Stemmer den påstanden i teksten?

Jeg tror dette er ganske riktig. Men samtidig var det en klar risiko for smitteeffekt med påfølgende panikk i italiensk og spansk statsgjeld, og da ville utedassen stått i lys lue. Det var aldri eksponeringen for gresk gjeld i seg selv som var det store problemet. Det endret seg etter at ECB greide å konstruere en mekanisme som gjorde det mulig for Italia og Spania m.fl. å refinansiere seg til betalbare renter. Fra da av kunne Hellas egentlig bare gå mer eller mindre konkurs uten at noe spesielt ville skje utenfor Hellas selv. Hvilket det heller ikke gjorde.

 

[OMF]

Mye av poenget henger vel på sannhetsgehalten av det i fet skrift (mit uth.).

Stemmer den påstanden i teksten?

Man trenger ikke reise kapital for å bli mer solid, men kan f.eks la være å betale ut eller redusere utbetalingene til aksjonærene, redusere andelen av overskuddet som betales ut til ansatte, gjøre en mindre del av bonusutbetalinger i cash osv osv.

Men ang CDSer på Hellas så var det ikke noen stor sak, netto utestående var i overkant av 3 milliarder Euro, utbetalingen på de ble ca 75% av pålydende regner jeg med siden det var hva obligasjonene var verdt før restruktureringen. Markedet for CDS på Hellas har aldri vært veldig stort. Har ikke sett noe på hvor tapene dukket opp, men det var ingen kjempehendelse akkurat. Hadde ikke CDSene blitt trigger så hadde den saken sikkert gått i rettsystemet i lang tid siden man skal være rimelig kreativ for å mene noe annet enn at Hellas gikk konk, selv før de tvang noen til å bli med på bytteavtalen.

Ok, forstår jeg deg rett da at det ikke var noen grunn til uro over en gresk restrukturering av gjelden med det samme? Hva har en da grunnleggende sett oppnådd med disse utsettelsene? Gjort det hele politisk spisbart på en eller annen måte? Eller en ren mørningsprosess for kreditorer? Eller en forflytning av mulige tap fra det private til skattebetalerne?

Poenget er vel at det ikke er banker som har gått konkurs, men stater......og artikkelen om soliditet omhandler banker.

Dette med økt soliditet dreier seg jo ikke bare om at ingen skal måtte ta tap dersom ting går til h... , men å gjøre det langt mer smertefullt for eierne - noe som igjen vil påvirke risikovilligheten. Dersom man øker kravet til soliditete/egenkapital - så vil "gearingen" bli redusert - og da vil man akseptere mindre risiko!


Mvh
OMF

 

[nb]

Ok, forstår jeg deg rett da at det ikke var noen grunn til uro over en gresk restrukturering av gjelden med det samme? Hva har en da grunnleggende sett oppnådd med disse utsettelsene? Gjort det hele politisk spisbart på en eller annen måte? Eller en ren mørningsprosess for kreditorer? Eller en forflytning av mulige tap fra det private til skattebetalerne?

Hellas har vært historiens mest varslede konkurs. Verdiene på gresk statsgjeld har fallt og fallt og fallt i et par års tid før denne restruktureringen kom. Det har også i denne tråden versert en oppfatning om at planen var at banker og andre skulle få tilbake alt mens skattebetalerene tok regningen, men for de som satt på gresk statsgjeld - banker, forsikringsselskap, det norske oljefondet osv osv så ble resultatet at de tapte ca 75% av investeringen.

Men det er egentlig to sider av denne saken. Om så Hellas hadde gått helt konk og sagt at de aldri kom til å betale tilbake en eneste Euro av pengene de hadde lånt, så hadde det vært natta og hadetbra for Hellas umiddelbart uten nødlånene fra EU og IMF. Hellas har et dundrende budsjettunderskutt, og har det selv om man tar bort alle renteutgiftene. Ansatte hadde ikke fått lønn, sykehus hadde ikke kunnet kjøpe medisiner og alt hadde stoppet fullstendig opp. Redningspakkene fra EU/IMF og restruktureringen av gjelden er langt på vei to forskjellige ting.

Det er for øvrig nok av de som mener at Hellas kommer til å gå konk enda en gang, selv etter nedskrivingen av gjelden er den (for?) stor og det er ikke så mange lyspunkt å finne i landets økonomi.

Denne soga er nok ikke over med dette, men vi får se hva som skjer.

 

[vredensgnag]

Dallas Federal Reserve har studert tilstanden i amerikansk næringsliv, har konkludert med at "too big to fail" om storbankene er "a perversion of capitalism", og anbefaler at bankene brytes opp.

"Dallas Fed calls for immediate break-up of the big banks."

Skjønner jeg godt. De er piratreir.

http://www.businessinsider.com/dallas-fed-calls-for-breakup-of-big-banks-2012-3

 

[BT]

Utsiktene i aksjemarkedet er «de beste på en hel generasjon»

Løp og kjøp!

 

[vredensgnag]

Utsiktene i aksjemarkedet er «de beste på en hel generasjon»

Løp og kjøp!

GS som trenger å kjøre noen poeng.

 

[Dr Dong]

Utsiktene i aksjemarkedene og norges oljefond; er det finansøkonomer som har tatt over den politiske økonomiske tenkingen her til lands også? God artikkel av Hundson:

http://conspironomics.wordpress.com...sset-price-inflation-a-norwegian-perspective/

 

[vredensgnag]

Utsiktene i aksjemarkedene og norges oljefond; er det finansøkonomer som har tatt over den politiske økonomiske tenkingen her til lands også? God artikkel av Hundson:

http://conspironomics.wordpress.com...sset-price-inflation-a-norwegian-perspective/

Fondet er et mysterium, Dr Dong. Når jeg har anledning til det, og er i kontakt med folk som er i beslutningsposisjon omkring det, forsøker jeg å få svar på hvor klokt det er at Norge ruster opp andre lands infrastruktur, mens vår egen står stille.
Som artikkelforfatteren skriver så skaper vår oljeindustri ubalanse i innenlandsk økonomi, den fører til at omkringliggende land får petroleumsprodukter, men den fører også til at disse landene får tilgang til kapital, mens vi har en latterlig lav aktiv avkastning (det vi tør bruke) av det hele.

DEN VIKTIGSTE SETNINGEN I DEN ARTIKKELEN:

Just as Norway’s climate is threatened by global warming caused by carbon pollution, so its savings (and those of other countries as well) are threatened by free credit and debt pollution as the financial climate has changed radically from when the Oil Fund was established in 1990.

Verden er en annen, men intensjonen bak fondet er uendret.

 

[nb]

forsøker jeg å få svar på hvor klokt det er at Norge ruster opp andre lands infrastruktur, mens vår egen står stille.

Spørsmålet er jo hvor lønnsomt det er å ruste opp norsk infrastruktur som en alternativ investering til å kjøpe en lite andel av verden produksjonskapasitet (som i praksis er hva oljefondet gjør ved å investere i aksjer). Norge er et langstrakt land med en liten befolkning og jeg har vanskelig for å se for meg at det er så veldig lukrativt å bygge firefelts motorvei til Finnmark (som vel omtrent var det han amerikaneren foreslo man burde gjøre). Ikke dermed sagt at det ikke er ting å ta tak i her til lands, men "infrastruktur" som en slagt hellig gral det bare er å kaste mest mulig penger etter så blir alt bra har jeg liten tro på.

Dersom Norge f.eks skulle satse i stor skala på utdanning ville vi sannsynligvis måtte importere en stor del av de som skulle komme med de geniale og visjonære ideene, det er en grense for hvor mange geniale folk som finnes i en befolkning på fem millioner, samt at en ikke ubetydelig andel av disse sannsynligvis hest vil bli noe innen media, kjendis eller daffe rundt på HF eller SV - fakultetet for å ende opp i en eller annen stillig i offentlig forvaltning de er overkvalifiserte for.

Men sentralbaken lanserte forsåvidt den skumle tanken i årstalen sin - og det han sa burde ikke komme som noen overraskelse på de som følger litt med: Nemlig at antagelsen om en realavkasting over tid på 4% ser mer og mer utopisk ut, i alle fall slik verden ser ut i dag. Obligasjonsrenter (hvor fondet plasserer rundt 40% av investeringene) har fallt svært mye og har i dag en realavkastning som er nærme null eller endatil negativ for enkelte lands statsgjeld. Litt avhengig av hvilket tidsrom man ser på har realavkastningen vært i underkant av 3% siden 1998.

 

[vredensgnag]

forsøker jeg å få svar på hvor klokt det er at Norge ruster opp andre lands infrastruktur, mens vår egen står stille.

Spørsmålet er jo hvor lønnsomt det er å ruste opp norsk infrastruktur som en alternativ investering til å kjøpe en lite andel av verden produksjonskapasitet (som i praksis er hva oljefondet gjør ved å investere i aksjer). Norge er et langstrakt land med en liten befolkning og jeg har vanskelig for å se for meg at det er så veldig lukrativt å bygge firefelts motorvei til Finnmark (som vel omtrent var det han amerikaneren foreslo man burde gjøre). Ikke dermed sagt at det ikke er ting å ta tak i her til lands, men "infrastruktur" som en slagt hellig gral det bare er å kaste mest mulig penger etter så blir alt bra har jeg liten tro på.

Dersom Norge f.eks skulle satse i stor skala på utdanning ville vi sannsynligvis måtte importere en stor del av de som skulle komme med de geniale og visjonære ideene, det er en grense for hvor mange geniale folk som finnes i en befolkning på fem millioner, samt at en ikke ubetydelig andel av disse sannsynligvis hest vil bli noe innen media, kjendis eller daffe rundt på HF eller SV - fakultetet for å ende opp i en eller annen stillig i offentlig forvaltning de er overkvalifiserte for.

Men sentralbaken lanserte forsåvidt den skumle tanken i årstalen sin - og det han sa burde ikke komme som noen overraskelse på de som følger litt med: Nemlig at antagelsen om en realavkasting over tid på 4% ser mer og mer utopisk ut, i alle fall slik verden ser ut i dag. Obligasjonsrenter (hvor fondet plasserer rundt 40% av investeringene) har fallt svært mye og har i dag en realavkastning som er nærme null eller endatil negativ for enkelte lands statsgjeld.

Du bør lese artikkelen. Meget god gjennomgang.

 

[BT]

Conspironomics?

 

[vredensgnag]

Conspironomics?

Forfatteren av artikkelen er Michael Hudson, som ikke driver det nettstedet, men som du kan finne på www.michaelhudson.com

Han har skrevet noen interessante bøker som handler om nettopp den malstrømmen oljefondet seiler i:

http://michael-hudson.com/books/tra...and-convergence-in-the-international-economy/

 

[nb]

Du bør lese artikkelen. Meget god gjennomgang.

Jeg har lest den. Hva mener du norge burde plassere i overkant av 3000 milliarder kroner i? Vær gjerne svært konkret.

Hudson er glad i kjøpe opp nøkkelteknologi og gjøre strategiske oppkjøp. Hvem skal vite eller vet hva som er fremtidens vinnerbransjer? Track recorden for å predikere hva som er hot og not om 30 til 50 år er ikke spesielt god for å si det mildt. Skal A/S Norge kjøpe opp store bedrifter i utlandet? Sjefsstilliger i slike ville være en fin plass å parkere avdankede partiveteraner eller gi som belønning for lang og tro tjeneste innen statsforvaltnignen kanskje. Om man skulle gjøre slikt, så ligger det en slags implisitt antalgelse om man er bedre i stand til å drive de mer lønnsomt enn hva man som er tilfelle i dag. Det er ikke så lenge siden det var snakk om at Norge burde invistere tungt i fornybar energi fordi det var fremtidens vinnerbransje. Da Frederic Hauge sa at staten burde gå tungt inn i REC var askjerkursen over 200, i dag nærmer den seg null. Det er mulig at solenergi er stort i fremtiden, men det er ikke det samme som at alle bedrifter som driver med det vil bli vinnere.

La oss si at man skulle gjøre som Hudson anbefaler - å ta store, strategiske posisjoner innen materialer og teknologi man mener norsk økonomi trenger om 30 eller 50 år. Hvem skal velge disse bransjene? Hvem skal ha ansvaret for den daglige driften av disse bedriftene man velger å kjøpe? Hva blir resultatet dersom fremtidsanalysene viser seg å være spektakulært feil (et ganske sannsynlig scenario, for øvrig) ?

Og et siste poeng: Hvor mye risiko skal et fond som oljefondet faktisk ta?

 

[vredensgnag]

Her har du et konkret bud. Vi kan plassere i olje - den stiger og stiger i pris. Utvinningstakten har vært unødvendig høy. Og avkastningen av eksisterende reservoar vil bare gå en vei. Temmelig risikofritt, og vi unngår de ekstreme ubalansene i innlandsøkonomien som dagens innsats har skapt.
Uheldigvis har vi solgt jævlig mye veldig billig og sitter likevel med et stort problem, og forvitrende infrastruktur.

Det er, som illustrasjon, mye vi kunne gjort med jernbane i utvalgte deler av landet. To-spors, for eksempel.

EDIT: Nylig gikk snittlønnen for en oljearbeider forbi 1 million kroner. Samtidig sliter ikke-oljerelatert norsk industri med den høye kronekursen, som er oljedrevet. Denne vognen har skakke hjul, for å si det mildt.

 

[nb]

Her har du et konkret bud. Vi kan plassere i olje - den stiger og stiger i pris. Utvinningstakten er unødvendig høy. Og avkastningen av eksisterende reservoar vil bare gå en vei.
Uheldigvis har vi solgt jævlig mye veldig billig.

Forsåvidt et ganske greit forslag - heldigvis har utvinningstakten i Nordsjøen aldri nådd målene, hadde den gjort det hadde vi solgt enda mer billig. Problemet er imidlertid at vi for det første er svært, svært eksponerte for oljeprisen som det er, samt at vi ikke helt vet hvor stor eksponeringen er siden vi ikke vet hvor mye olje vi faktisk har - eller sagt på en annen måte, vi vet ikke hvor mye som vil bli funnet i fremtiden og vi vet heller ikke hvor mye mer vi kan få ut av eksisterende felt pga bedre teknologi.

At oljeprisen skal stige og stige er for øvrig en antagelse og langt fra noen lovmessighet. I et scenario der verden går åt helvete går neppe oljeprisen til himmels for å si det slik. Finanskrisen 1.0 sendte oljeprisen ned til rundt 40 dollar og den er enda ikke tilbake på toppnivået fra 2008 målt i dollar (målt i NOK er den ca på forrige toppnivå).

Og den norske stat representert ved Statoil invisterer forsåvidt i olje og gass utenfor Norges grenser allerede. Det har vel vært en aktivitet med varierende grad av suksess.

 

[vredensgnag]

Toppnivået i 2008 var spekulasjonsdrevet og ikke etterspørselsdrevet. Det nåværende nivået er etterspørselsdrevet, og det er dette det er greit å ta utgangspunkt i. Det ligger uansett skyhøyt over nivået som FD bruker for å kalkulere basis. (Og når jeg sier vi kan investere i olje så mener jeg at vi skal la den ligge i Nordsjøen, ikke at vi skal begynne med oljesand i Canada).

Poenget mitt (langt bedre forklart av Hudson) er i all enkelhet at vi gjør hele landet en utjeneste ved å ikke ruste opp mer planmessig, og effektivt. Samtidig sliter vi med effekten av ubalansen som oljeøkonomien skaper. Noe av dette kunne vært kompensert ved å investere mer målrettet i egen utvikling. For eksempel kunne midlene til Innovasjon Norge gått til annet enn å renovere fjøs.

Man kunne tom vurdert den ville tanken at man kunne stilt midler til rådighet så norsk fiskeindustri kunne kjøpt foredlingsenheter innen EU, som den så sendte rundfisk til, fra egne oppdrettsanlegg. På den måten kunne verdiøkningen tilfalt landet, og ikke utenlandske foredlere.
Men slikt blir altfor sofistikert, tydeligvis. Vi kunne også bygd "levende-fisk skip" som gikk med fisken ned til disse foredlingsanleggene, i stedet for at den lå på trailere som fyller veiene våre.

Det vi kunne gjort, var å legge penger i jernbaneutbedring. Tospors og høyhastighet der det er enkelt gjennomførbart - det er en hundreårsinvestering som kan tas nå. Litt frustrerende å kjøre omkring i Romania og Ungarn og se helt nye, tospors og lange jernbanestrekninger, med nytt materiell. Og så se på hva som foregår her hjemme.

 

[nb]

Det vi kunne gjort, var å legge penger i jernbaneutbedring. Tospors og høyhastighet der det er enkelt gjennomførbart - det er en hundreårsinvestering som kan tas nå. Litt frustrerende å kjøre omkring i Romania og Ungarn og se helt nye, tospors og lange jernbanestrekninger, med nytt materiell. Og så se på hva som foregår her hjemme.

Joda, det er mye som er kjekt å ha og det er mye som kan gjøres hjemme, men i en debatt om hva som er mest lønnsomt så må man nesten stille alternativene opp mot hverandre og vurdere lønnsomheten. Det er også kjekt med lyntog i Norge, men det er neppe det beste man kan bruke 1000 milliarder kroner på for å ta et noe outert eksempel.

Poenget mitt var egentlig kun at det er langtfra selvsagt at investeringer i infrastruktur automatisk er veldig smart. Hadde man langt lønnsomhetskriterier alene til grunn ville nok absolutt alt av investeringer i infrastruktur her i landet blitt lagt til det sentrale østlandsområet siden det er der avkastningen på investeringene er størst.

 

[vredensgnag]

Det vi kunne gjort, var å legge penger i jernbaneutbedring. Tospors og høyhastighet der det er enkelt gjennomførbart - det er en hundreårsinvestering som kan tas nå. Litt frustrerende å kjøre omkring i Romania og Ungarn og se helt nye, tospors og lange jernbanestrekninger, med nytt materiell. Og så se på hva som foregår her hjemme.

Joda, det er mye som er kjekt å ha og det er mye som kan gjøres hjemme, men i en debatt om hva som er mest lønnsomt så må man nesten stille alternativene opp mot hverandre og vurdere lønnsomheten. Det er også kjekt med lyntog i Norge, men det er neppe det beste man kan bruke 1000 milliarder kroner på for å ta et noe outert eksempel.

Poenget mitt var egentlig kun at det er langtfra selvsagt at investeringer i infrastruktur automatisk er veldig smart. Hadde man langt lønnsomhetskriterier alene til grunn ville nok absolutt alt av investeringer i infrastruktur her i landet blitt lagt til det sentrale østlandsområet siden det er der avkastningen på investeringene er størst.

Men det er jævlig norsk å sitte og truge på hvor galt det kan gå, i stedet for å sette i gang. Mengder av aktiviteter som ville vært nyttige, og som kunne vært aksellerert vha oljepenger. Hva med noe så enkelt som statssubsidiert energieffektivisering av norske hus? Svenskene har hatt et program som har gjort nettopp det, i over tyve år, og uten at de har oljeinntekter. Folk har fått røslige subsidier til isolering av hus, installering av geovarmeanlegg, osv.

Vi får jo faen ikke fylt kommunale svømmebasseng en gang, og ungene våre kan ikke svømme. (Nå kjører jeg polemikkstanga i topp her). Jeg syns det norske oljefondet er tullete - det er altså en pensjonsordning og ikke et aktivitetsfond for landet? Og er fullstendig eksponert med nåværende investeringsstrategi?

 

[nb]

Men det er jævlig norsk å sitte og truge på hvor galt det kan gå, i stedet for å sette i gang. Mengder av aktiviteter som ville vært nyttige, og som kunne vært aksellerert vha oljepenger. Hva med noe så enkelt som statssubsidiert energieffektivisering av norske hus? Svenskene har hatt et program som har gjort nettopp det, i over tyve år, og uten at de har oljeinntekter. Folk har fått røslige subsidier til isolering av hus, installering av geovarmeanlegg, osv.

Vi får jo faen ikke fylt kommunale svømmebasseng en gang, og ungene våre kan ikke svømme. (Nå kjører jeg polemikkstanga i topp her). Jeg syns det norske oljefondet er tullete - det er altså en pensjonsordning og ikke et aktivitetsfond for landet? Og er fullstendig eksponert med nåværende investeringsstrategi?

Som sagt: Det er mye som kunne vært gjort "innomlands" og det mangler ikke på formål - gode og mindre gode - og kaste masse penger på. Men det blir litt på siden av hva som er mest lønnsomt, det er jo tross alt det Hudson snakker om, hvordan man skal maksimere avkastningen på investeringene sine. Avkastningen på å fylle svømmebassenger er f.eks sannsnsynligvis svært nærme null eller sågar negativ. Selv om det er kjekkere med et fullt enn et tomt svømmebasseng.

Jeg har regnet svært grovt på å bytte ut (den riktig nok svært moderne) oljefyren i huset mitt, det vil sannsynligvis lønne seg i et 15-20-års perspektiv eller deromkring selv om det er en investering omfattet av ganske stor usikkerhet, det blir ikke mer lønnsomt totalt sett selvom staten hadde sponset hele skiten for meg, selv om det for meg personlig selvsagt ville kommet godt ut.

 

[Asbjørn]

Jeg skulle gjerne sett mer tidsmessig infrastruktur som vei og jernbane, og ikke minst en helhetlig prosess for prioritering og planlegging av prosjekter slik at ikke hver eneste stump gangvei blir egen sak og hestehandling i Stortinget, men de fleste forsøk på statsstyrt oppbygging av "realkapital" har (også) gått til helsike. Noen husker kanskje det japanske industriministeriet MITI som ble tillagt nærmest overnaturlige evner til å styre ressurser til riktig industrisektor på 1980-tallet. Vel, boblen sprakk, landet har vært i kontinuerlig resesjon siden, og det er lenge siden jeg har hørt noen fremheve MITI som forbilde for industribygging. Den pågående kinesiske overinvesteringen i eiendomsutbygging, hvor landets massive handelsoverskudd skyfles inn i en lang, lang rekke av spekulasjonsdrevne utbyggingsprosjekter kommer også til å ende i tårer.

Å satse alle pengene på en eneste råvare - olje - er en ekstremt risikabel investering. Visst, vi kan la oljen ligge i havbunnen og håpe at den fortsatt er verdt noe om mange år, men da ligger alle eggene i den ene kurven. Å ta den opp nå og reinvestere pengene i en mer diversifisert portefølje av råvarer, aksjer, obligasjoner og eiendom er en mye mindre risikabel pengeplassering for fremtidig konsum. Det er likevel noe annet enn å "bygge landet". Det bør være behovsstyrt, ikke drevet av at vi har en haug penger som absolutt må brukes til ett eller annet med det samme.

 

[nb]

Det bør være behovsstyrt, ikke drevet av at vi har en haug penger som absolutt må brukes til ett eller annet med det samme.

Presis. Det skal ikke mye fantasi til å se for seg at et enormt fjell med penger ville blitt sløst bort på mye rart dersom Den Virkelig Store Pengesekken plutselig ble åpnet på vidt gap.

 

[nb]

For den som er hellig overbevist om at oljeprisen bare skal stige og stige så er det bare å handle. Oljekurven er i backwardation for tiden, dvs at olje frem i tid prises lavere enn olje i dag. F.eks handles brent-olje i 2015 til rundt 100 dollar fatet i dag. Spotprisen er ca 125 dollar. Hva oljeprisen faktisk er om fem år vet selvsagt ingen, men dersom det var så skrikende åpenbart at den skulle være mye høyere enn hva den er i dag, så ville nok disse kontraktene handles høyere. Alternativt at summen av aktører i oljemarkedet ikke skjønner noesomhelst.

Kurven for kull, derimot, er i kontango. Dvs at kull i fremtiden koster mer enn kull i dag. Kanskje vi burde investere i kull heller.