Politikk, religion og samfunn Finanskrisen

[vredensgnag]

Joda, og det er der Hudsons argument blir relevant. Han skriver at Norge investerer likt en middelklassefamilie som bedriver aksjesparing.

To nøkkelavsnitt. Det første om risikoprofilen:

These savings have helped pump up U.S. and European stock and bond prices, and are now being used to help revive their real estate markets as well. In fact, it is largely the Sovereign Wealth Funds of Norway and other oil exporters – along with pension funds throughout the world – that have bid up stock and bond prices over the past few decades.

Little of this financial churning adds to the real capital stock of economies. The financial sector has become decoupled from tangible capital formation. Most of the net stock purchases are from financial managers exercising their stock options and venture capitalists “cashing out.” When these institutional buyers begin to sell, the outflow of funds may lower prices – and markets always plunge downward much more rapidly than they rise

Det andre om alternative strategier som forfølges av land med tilsvarende inntektsstrøm. Han savner en langtidshorisont, og ser fondets investeringer som et kafeteriautvalg:

For starters, its government has a broader option than merely to steer savings into foreign financial markets. It enjoys sufficient scale to use its savings – and domestic credit creation – to improve the economy by creating tangible means of production to raise productivity. Using the experience of other Sovereign Wealth Funds as an object lesson, Norway may ask how its approach compares with that of China, Singapore and other countries that are using their enormous financial savings strategically and diplomatically?

Rather than investing in foreign financial markets – which today are staggering under their debt load – Sovereign Wealth Funds in Asia are looking at the long-term national interest. Working in tandem with leading industries, they draw up long-term plans to forecast what raw materials and technology their economies may need. They then take a direct ownership position rather than scattering their savings over a cafeteria selection of stocks and bonds.
This kind of long-term planning is how the world’s leading economies grew rich: Britain in its mercantilist epoch, the United States in its protectionist industrial takeoff after 1861, and state-led Germany after 1879. Business was nurtured largely by government contracts, infrastructure spending and subsidies. And rather than being inflationary, public investment enabled economies to minimize their cost of living and doing business.

.

 

[nb]

Joda, men hva er Norges langsiktige interesser innenfor teknologi og materialer? Svaret på det spørsmålet avhenger sannsynligvis tungt av hvem man spør. Det er ikke gitt at å erkjenne at man faktisk ikke aner hvordan verden ser ut om 30 til 50 år er så dumt, og følgelig investere bredt diversifisert i en en andel av verdens samlede (børsnoterte) produksjonskapasitet.

For øvrig er poenget hans om svingninger i aksjemarkedet ikke så veldig relevante. Det norske oljefondet er en svært langsiktig og er ikke nødt til å selge selv om kurser faller. Og det er heller ikke slik at et verdifall ikke er like reellt kun fordi et selskap ikke handler på børsen, det blir bare litt mindre tydelig da. Om nå staten hadde kjøpt hele REC for noen få år siden så ville sannsynligvis den investeringen være nesten verdiløs selv om ingen kunne sett på Oslo Børs daglig hva aksjen faktisk omstettes for.

Nå er det selvsagt ikke noen umulighet at verden blir som Japan - at akskjemarkedet faller ca 75% og blir der, men empirien for at det på svært lang sikt lønner seg å være investert i aksjer er ganske god.

 

[vredensgnag]

Vi kan på sedvanlig norsk vis løse ubalansene slik:

http://www.aftenposten.no/jobb/--Larere-ma-fa-Stavanger-tillegg-6792910.html

 

[nb]

Vi kan på sedvanlig norsk vis løse ubalansene slik:

http://www.aftenposten.no/jobb/--Larere-ma-fa-Stavanger-tillegg-6792910.html

Finnes det noen gode beregninger på hva den faktiske forskjellen i levekostnader i byer versus på landet faktisk er? Det er jo en del opplagte faktorer som slår begge veier, men jeg kan aldri huske å ha sett noen gode vurderinger på dette. Og åpenbart er en del av motivasjonen ved å bo enten på byen eller på mindre steder ikke mulig å kvantifisere.

 

[vredensgnag]

SSB har oversikt, men Virkes Konjunkturundersøkelse legges ut i dag, og vil inneholde en del info omkring dette, siden de spesielt ser på forskjeller mellom områder med stor aktivitet innen oljeindustri, kontra andre.

 

[vredensgnag]

George Dyson:

Again, money is a very good example, because money really is a sort of a gentlemen's agreement to agree on where the money is at a given time. Banks decide, well, this money is here today and it's there tomorrow. And when it's being moved around in microseconds, you can have a collapse, where suddenly you hit the bell and you don't know where the money is. And then everybody's saying, "Where's the money? What happened to it?" And I think that's what happened. And there are other recent cases where it looks like a huge amount of money just suddenly disappeared, because we lost the common agreement on where it is at an exact point in time. We can't account for those time periods as accurately as the computers can.

 

[vredensgnag]

Hudson skriver det opplagte:

What Mr. Primakov is criticizing is the same logic that Prime Minister Jens Stoltenberg uses to claim that Norway should “build up reserves” for bad times to come.[6] To import capital goods or technology, he warned, would involve inflationary domestic spending – which would make Norway less competitive, threatening its long-term employment. The Norges bank, statistical bureau (Statistisk sentralbyrå) and leading academics have made this assertion so often over the past decade that advocates of spending oil export revenues to upgrade the domestic economy are dismissed as populist inflationists – almost as a Norwegian kneejerk reaction.

It is a bankers’-eye view of the world, not that by which Britain, France, Germany and the United States built themselves up to global leadership positions. The focus is on financial returns, not on lowering the cost of living and production or upgrading the quality of work. It views government spending as a deadweight cost, not as productive investment. It is as if the logic of Mr. Primakov and other foreign leaders going back a century did not have a valid point in seeking to raise national productivity by importing technology and obtaining key strategic foreign resources. Yet their logic is what powered the United States, Germany and other leading economies to their position of world leadership in the 19th and early 20th century. It deserves a closer examination than the quick dismissal with which it is greeted by Norway’s financial planners.

 

[nb]

Men hva mener Hudson er de opplagte strategiske teknologiene og ressursene Norge bør importere eller kjøpe opp? For 10-15 år siden snakket alle om at dersom man ikke drev stort innen IT så var man nærmest dødsdømt som nasjon. Fasiten 10-15 år senere ser ganske annereldes ut for Norges vedkommende. Å være en råvarebasert økonomi var definitivt ikke hot, men det har vist seg eksepsjonelt lukrativt nå som fasiten foreligger.

Det har også vært nok av folk som har ment at Norge f.eks burde kjøpe seg opp i svensk bilproduksjon. Den gikk heller ikke så veldig bra, men man antar kanskje at Ola Nordmann med entourage kunne gjort mye mer ut av det og unngått de samme tabbene?

Det finnes dog nok en middelvei mellom "ingen" og "veldig mye" offentlige investeringer. Men forslagene til fyren om hva Norge faktisk burde investere i fremsto som underlige. Han var veldig opptatt av vei (eller kanskje det var noen andre?). Det er selvsagt mulig at Norge går på store tap på plasseringer i ymse markeder, men det er også fullt mulig at en går på en rekke gigantsmeller om man begynner å se for seg hva som blir viktig om 30 år eller skal putte "uendelig" mye penger inn i nasjonal infrastruktur.

Man kunne jo, bare som et eksperiment sette av 50-100 milliarder kroner til slikt og så kunne man se om 10 år hva avkastningen på svært aktiv forvaltning fokusert på hva et knippe utvalgte tror er viktig i fremtiden og norsk infrastruktur og se hva avkastningen av det faktisk ble, selv om det er svært vanskelig å måle avkastningen på eksempelvis infrastruktur nøyaktig. Så kunne man også se hvor stor den reelle evnen og viljen til å prioritere motstridene nasjonale interesser er. Det hadde blitt mye vei i Sogn og Fjordane om Kjell Opseth hadde vært medlem av et slikt poiltbyrå i alle fall.

Alberta har vel prøvd uten særlig suksess om jeg ikke husker helt feil.

 

[vredensgnag]

https://skydrive.live.com/?cid=63C02801EFDAB411&id=63C02801EFDAB411!179

 

[nb]

Alle piler peker oppover i Portugal om dagen:

Effektiv rente på 10-års statsgjeld:


Arbeidsledighet


Og statsgjeld som prosent av BNP

 

[vredensgnag]

The aim of development planning is to transform the character of international advantage. Countries can self-endow themselves with capital and high productivity. So international cost advantage need not involve the “race to the bottom” that creditors are imposing on debt-strapped economies from the Baltics to Southern Europe. Nations seeking to build up their future may well aim not to be “competitive” in the kind of world where neoliberal managers encourage “winning” by driving down wages and living standards.

Norway’s aim should be to maintain prosperity when its oil runs out, by putting in place knowledge and technology, a well-educated population working with a low-interest infrastructure. Instead, Norwegians are being told not to spend on their economy much of the gain from their hard labor and enterprise invested in oil extraction, technology and their “gift of nature.” Contrary to the policy of Sovereign Wealth Funds in the economies that the world’s money managers are moving their own money into, Norway’s financial managers claim that it would be inflationary and wasteful – and actually make the economy less competitive – to spend more of the Oil Fund’s revenue and reserves on importing technology, capital goods to build better roads and modernize the nation’s railroads, or on direct investment in Norway’s closest neighbors, from Iceland to Scandinavia and perhaps the Baltics.

 

[BT]

Alle piler peker oppover i Portugal om dagen:

Er det dette som kalles "til helvete på 1. klasse"?

 

[nb]

Kanskje får vi subprime på norsk?

http://www.dn.no/privatokonomi/article2362052.ece

DN skrev for noen dager siden om en person som i Husbanken fikk låne 700.000 kroner mer enn hva ordinære banker var villige til å låne ut til samme person. Gir det en spesiell evne til å betale tilbake bare fordi lånet er gitt av Husbanken? Om vi antar at husbankrenten ligger 1 prosentpoeng under bankrentene så tilsier det isolert sett at Husbanken f.eks kunne gitt 1.5 millioner i lån mens en bank kunne gitt 1.4 millioner alt annet likt.

 

[BT]

Husbanken er jo en velferdsetat.

Alle skal kunne bo trygt og godt.

 

[vredensgnag]

Utsiktene i aksjemarkedene og norges oljefond; er det finansøkonomer som har tatt over den politiske økonomiske tenkingen her til lands også? God artikkel av Hundson:

http://conspironomics.wordpress.com...sset-price-inflation-a-norwegian-perspective/

Michael Hudsons artikkel er meget gjennomtenkt, og fylt med informasjon det er verdt å simpelthen innprente - i en tid der de fleste nøyer seg med twitter-meldinger.

Et utdrag i nesten twitter-lengde:

The financial vantage point also is indirect: Stocks, bonds and bank loans are claims on the economy’s assets and income, not tangible wealth itself. That is what makes financial markets so risky – especially today, when almost free U.S. credit enables banks and hedge funds to use debt leveraging to bid up prices for stocks, bonds and foreign currencies.

Og et noe lengre utdrag - der ubalansen som er oppstått i innlandsøkonomien bør tas med i vurderingen, i tillegg:

And it is only natural for financial and real estate brokers to applaud the idea that it would be inflationary for Norway to do what the most successful growth economies are doing – using its export earnings to benefit its own economy in decades to come by buying direct control of global resources.

Norway has produced and exported millions of tons of oil and employed a substantial portion of its labor force to build up its Oil Fund. This oil often is treated as a “gift of nature,” but entire towns have been involved in the construction of oil platforms and related capital infrastructure that has made Norway a world leader in deep-sea drilling. So the Oil Fund is a product of labor and industry as well as nature. Understandably, many Norwegians are asking what their economy should get out of all this resource depletion, labor and capital investment to extract and ship North Sea oil. As matters stand, foreign countries not only have got Norway’s oil, their financial markets also have received its $500+ billion in savings as a capital inflow.

 

[nb]

Michael Hudsons artikkel er meget gjennomtenkt, og fylt med informasjon det er verdt å simpelthen innprente - i en tid der de fleste nøyer seg med twitter-meldinger.

Om så resonnementet i seg selv er interessant, så er det fortsatt en god mulighet for at det viser seg fullstendig galt. Det mangler ikke på velbegrunnede profetier om hvordan fremtiden vil se ut - uansett hvor spennende de måtte være så er det ikke noen garanti for at de viser seg riktige.

Fordelen med å være veldig uenig med "alle" er man får oppmerksomhet, samt at det er en viss sannsynlighet for å bli genierklært dersom man som en av svært få skulle vise seg å få rett.

Du har jo selv i andre tråder - gjerne de som tangerer temaer som sysselsetting, andel av befolkningen på trygd osv, gitt uttrykk for at det kastes bort fantastiske mengder penger og ressurser her i landet (noe jeg forsåvidt godt kan være enig i ). Sånn sett er det neppe mangel på kronasje tilgjengelig for det offentlige som er det egentlige problemet her til lands.

Og sist men ikke minst: Store inntekter - direkte og indirkete - fra den norske oljevirksomheten går allerede inn i de norske statsfinansene. Ca 10% av det norske statsbudsjettet kommer direkte fra oljeinntektene.

 

[vredensgnag]

nb - det er mengder av ting vi kan gjøre, som vil styrke norsk infrastruktur, tilrettelegge for aktiviteter etter oljen, og få annet ut av midlene enn å legge opp til videre parkering av befolkningen.

Man kunne fremme den syke tanken at det er klokt å tilrettelegge for alternative næringsveier nå, fremfor å uføretrygde samfunn som har mistet gammel industri. Muligens ble det færre å passe på via Oljefondet om man gjorde det.

Det er et bakenforliggende motiv for oljefondet. De politiske partiene på venstresiden fryktet at velstandsveksten som ville følge ved utstrakt bruk innenlands ville redusere deres oppslutning ved valg - en ikke umulig tanke. Derfor var man langt mer komfortabel med å sette pengene på bok utenlands, enn å anvende mer av dem innenlands.

 

[nb]

nb - det er mengder av ting vi kan gjøre, som vil styrke norsk infrastruktur, tilrettelegge for aktiviteter etter oljen, og få annet ut av midlene enn å legge opp til videre parkering av befolkningen.

Det er jeg enig i.

Problemet jeg synest Hudson tar vel lett på (dvs ikke er innom i det hele) er hva man skal investere i som gir den ønskede effekten på sikt. Historikken til ymse offisielle organer på å kunne forutsi hva som trengs i nær og fjern fremtid er ikke veldig god for å si det mildt, og det er en høyst reell risiko på at man ender opp med å sløse bort fantastiske mengder penger på gode intensjoner, poltiske kjepphester og øyeblikksstemninger. Utdanning er jo populært å fremheve - men hvem skal ta denne utdannelsen? Økt velstand medfører vel nesten automagisk et økt behov for å bli cand. selvrealisering fremfor noe som A/S Norge faktisk har behov for. Selv ikke dagens forhold med skyhøye lønninger og skrikende etterspørsel etter ingeniører med kompetanse innen olje/offshore/whatever får ungdommen til å flokke til realfagsutdannelsene.

Det er ikke lett å forutsi hva som blir fremtidens vinnernæringer, ei heller er det spesielt enkelt å i offentlig regi legge til rette for at slik virksomhet kan spire og gro i Norge eller i andre land for den saks skyld.

Jeg synest også skillet mellom realinvesteringer (hva nå det er for noe) og finansielle investeringer er noe søkt. Ser man på aksjeandelen av plasseringene så har jo Norge faktisk kjøpt en flik av høyst reell produksjonskapasitet av varer og tjenester. Det er ikke nødvendigvis noe behov for å eie slikt 100%. Det er svært, svært mye av varer, tjenester og teknologi som Norge i dag kjøper på det åpne markedet, presumtivt fra de som er best egent til å levere og utvikle slikt. Det burde ikke være noe mål i seg selv at mest mulig skal produseres nasjonalt.

 

[erato]

Økt velstand medfører vel nesten automagisk et økt behov for å bli cand. selvrealisering fremfor noe som A/S Norge faktisk har behov for.

Godt utsagn. Det produseres pt mye unyttige "akademikere" som havner i i jobber de er overkvalifisert for, mens det er mangel på andre akademikergrupper (med tør jeg si det mer krevende utdanneler), for ikke å snakke om fagarbeidere. I en diskusjon om "hvorfor tysk er best" her på sentralen burde flere sett til kvaliteten på tyske fagarbeidere, så vel som organiseringen av tysk industri, samt forsknings og produktutviklingstradisjoner innenfor industrien, som en del av forklaringen. Norske akademia har alt for tynn forankring i disse tradisjonene.

Det skrikes etter dyktige helse- og fagarbeidere, men vi utdanner bachelorkandidater i reiseliv - ikke noe galt i det forøvrig, vi trenger dyktige reiselivsfolk - problemet er at vi utdanner alt for mange og de fleste havner i en hotellskranke eller innenfor noe helt annet enn det de er utdannet til. Dette bare nevnt som et skesempel.

 

[nb]

Det skrikes etter dyktige helse- og fagarbeidere, men vi utdanner bachelorkandidater i reiseliv - ikke noe galt i det forøvrig, vi trenger dyktige reiselivsfolk - problemet er at vi utdanner alt for mange og de fleste havner i en hotellskranke eller innenfor noe helt annet enn det de er utdannet til. Dette bare nevnt som et skesempel.

Jeg har (hovedsaklig på spøk) hevdet at dersom man velger å studere medievitenskap eller andre ting det er minimalt behov for men mange som vil studere, så burde man ved påbegynt utdannelse frasi seg retten til arbeidsledighetstrygd dersom man skulle komme i den situasjon at det ikke står en hip og spennende jobb med betydelig potensiale for selvrealisering når man tusler ut av utdannelsen noen år senere.

 

[Sluket]

Det er en SKAM for landet at ikke politikerne skjønner/er villige til å investere i egne mennesker og eget land - spesielt ille er det med tanke på at vi virkelig trenger en slik utvikling, som nødvendigvis må bli en del langsiktig tenkning m.h.t. investeringer og andre ting. Norge er et høykostland som ikke kan basere seg på enkel produksjon og rimelige varer, og det betyr høyteknologi og langsiktighet både i utdannelsesøyemed og kompetanseoppbygging i tillegg til bedriftenes behov.

 

[BT]

Det er en SKAM for landet at ikke politikerne skjønner/er villige til å investere i egne mennesker og eget land - spesielt ille er det med tanke på at vi virkelig trenger en slik utvikling, som nødvendigvis må bli en del langsiktig tenkning m.h.t. investeringer og andre ting. Norge er et høykostland som ikke kan basere seg på enkel produksjon og rimelige varer, og det betyr høyteknologi og langsiktighet både i utdannelsesøyemed og kompetanseoppbygging i tillegg til bedriftenes behov.

Det er fordi sosialistene er redd for å miste flertallet om for mange blir kloke, og Høyre har ikke råd fordi de skal holde offentlige utgifter nede.

 

[vredensgnag]

Reiseliv er et interessant eksempel.
Årets utenlandske turisme i Norge vil bli katastrofalt dårlig, om man går etter bookingene som er gjennomført. Innovasjon Norge har bevilget ekstra markedsføringsmidler, men det monner lite.

Tilbudet kunne vært betydelig forbedret, i en kombinasjon av utviklingsstøtte, gunstige lån, økt markedsføring, forbedret utdannelse og kvalitetskontroll - og, hold dere fast, reduserte avgifter innen sektoren. Så kunne næringen opplevd en nødvendig inkubatorfase så den ble profesjonalisert og sammenkoblet. Et månelandingsprosjekt for annet enn co2-gjenvinning, for å si det slik.

Hudson berører flere punkt, og er spesielt innom transportinfrastrukturen. Da svenskenes transportkomité var på Stortingsbesøk trodde de ikke sine egne ører - den lovgivende forsamlingen i Norge satt og diskuterte individuelle busslommer. Er det rart vi gror fast i beslutningsløshet.

Det er mengder, mengder, mengder av ting vi kan bruke midler på i dag, som vil akselerere reell verdiskaping her, uten at vi gjør oss avhengige av fiktiv finansiell verdimanipulasjon utenlands.

Men husk at landet har Askeladden som idol. Jeg ser ingen oljefelt oppkalt etter Per og Pål, som faktisk var flittige og gjorde en innsats i fortellingene.

 

[KJ]

Det er vanskelig å være uenig i at Norge burde investere mer i å gjøre landet «bedre», mer «effektivt» (redusere avstandskostnader, gjøre landet «mindre») og i å øke vekstpotensialet. Jeg tror vekstpotensialet i Norge i stor grad er knyttet til å gjøre økonominen enda mer kapital- og kompetanseintensiv - dvs å øke kostnadsnivået enda et par hakk. Dilemmaet er imidlertid at det øyeblikket pengesekken åpnes så forsterkes «etterspørselen» etter tant og fjas, og jeg har ingen tro på politiikernes vilje og evne til å prioritere - «alle» velgermunner skal mettes.

mvh
KJ

 

[Dr Dong]

Det er alltid vanskelig å forutse fremtiden…

Men trenger en å bli handlingslammet av den grunn? Jeg kan f.eks. ikke forstå at utbygging av et moderne tog-/banenett i sentrale strøk er som å spille bingo. De velle sågar kunne lette trykket på boligprisene på enkelte steder?

Opprusting av elektrisitetsnettet burde heller ikke være meningsløst i en usikker fremtid.

Hvorfor ikke la det offentlige ta seg av utbyggingen av selve nettet for overføring av data/mobiltelefoni? De greide da å gi oss radio og tv en gang i tiden.

Forskjønnelse av våre omgivelser er sikkert heller ikke ueffent.

De kunne gi 6 milliarder til omorgansieringen/sammenslåingen av sykehusene her i østregionen og oppjustert bygningsmassen.

Det kommer visst til å skje noe i nordområdene etter hvert; trenger vel litt infrastruktur der også.

Dette er ihvertfall molbo:

http://www.aftenposten.no/meninger/Bompenger-uten-vei-6793067.html#.T3GB2HgSNUQ

 

[vredensgnag]

Jeg begriper meg ikke på holdingen om at "det er vanskelig å være 100% sikker på at midlene brukes på det rette. Derfor gjør vi ingen ting."

Gi nå for faen i helvete skolebarn oppdaterte læremidler, puss opp skoler, vær kresen i valg av læreremner og lønn dem bedre, bygg ut høyhastighet der det er greit terreng, oppdater vann- og kloakkanlegg nå - det blir enda dyrere om noen år, sats på enda mer fjernvarme, energieffektivisér norske hus, bygg ut og forbedre veinettet, sats på sirkelområder med god kollektivtrafikk og gjerne en mateflyplass og en jernbane gjennom, legg ned dagens Innovasjon Norge (som er fordekte landbrukssubsidier) og begynn på nytt der.

Hvor er risikoen? Legg gode forutsetninger for utveksling av kunnskap, varer og talenter.

For helvete - gjør noe så enkelt som å la folk få kjøpe de nedlagte brukene som står rundt omkring i landet, uten konsesjon og krav om odel/agronomutdannelse. Få liv i bygdene, sats på noen vekstområder og tilfør kommunikasjonsstruktur, sats på variabeløkonomier i disse, vis Sp at bygdene kan mer enn å rote i karrig jord.

Jeg aksepterer ikke at det på ti år er kommet moderne to-spors jernbanenett så og si overalt i tidligere Østblokkland, mens NSB ikke klarer å sende tog gjennom Oslo sentrum uten at det bryter sammen.

Hva skal vi med disse oljepengene? Kjøpe bedre rullatorer?

 

[KJ]

^ Får vi noen gang råd til å «bruke» «oljefondet»? Dersom inflasjonsspøkelset skal være styrende, kan det tyde på at vi ikke gjør det.

mvh
KJ

 

[Sluket]

Jeg er mer og mer overebevist at vi med VETT må inn på banen. Dette har gått for langt - de androgyne yrkespolitikerne uten kunnskap og bakkekontakt må erstattes av retttenkende. dette går ikke lenger. Bedrifter og hele kommuner rundt i landet forvitrer på grunn av handlingslammelse, mens vi importerer sosialklienter i økende antall, uten forutsettinger for å gi de et verdig liv hvor bl.a. deltakelse i arbeidslivet burde være en prioritering. Verdifulle råvarer hales opp og utvinnes for deretter å gis bort til de som betaler dårligst - etter at vi samtidig gir de PENGER for å få lov til å selge de sakene billig... SATAN for en røre vi har skapt oss! Samtidig som vi sparer oss til fant.... Glimrende! Det er gull! Ferrari rullatorer til alle!

 

[BT]

Det er ikke bare politikerne som er problemet.
Vi har alle mye mer å rutte med etter at oljepengene begynte å strømme over oss.
Men hva bruker vi denne rikdommen til? Svaret er mer fritid og reising.
Vi bygger ikke akkurat landet med det.

 

[Sluket]

Det er helt riktig, BT - jeg har arbeidet i byggebransjen i 35 år og ser tydelig forskjellene. Skremmende. Skremmende fordi, med mindre noen tar noen grep og får fart på sakene igjen så vil en stor kontingent muligens få en brutal oppvåkning en vakker dag.

Men det begynner med barna, bedre skoler, krav til ytelse, holdningsendring, videre via ungdom, videregående skoler og yrkesvalg, muligheter, gjøre det attraktivt med realfag igjen, belønne de som velger yrkesrettet utdanning, teknikk og forskning og ikke seiler inn i media- og underholdningsverdenen.

Vi har jo eventyrlig med muligheter;
- Betydelig potensiale for foredling av råvarebasert industri/eksoprt (i stedenfor å gi bort råvarene, verdiskapningen HER)
Olje/gass, fiskerinæring - både oppdrett og regulær, jordbruksprodukter... lista er lenger
- Videreutvikling av de teknologiske miljøene som allerede finnes, og vi har faktisk en del av de...
- Infrastrukturutvikling for å booste en (etter hvert) enda mer betydningsfull turistnæring, dessuten er det hjelp til selvhjelp.

Med de midler og muligheter Staten (og Staten, det er oss) er Norge relativt unike i MULIGHETEN til å gjøre disse grepene.

Det trengs en Masterplan og SlukMaster stiller gjerne opp. 8) 8)

 

[nb]

Penger er et gode med avtagende nytteverdi, dvs at jo mer man får av det til å dekke de prekære behov som en pen bolig, en kurant bil, mat på bordet, noen restaurantbesøk i året, et par-tre turer til varmere strøk, kanskje en alpeuke og noen shoppingturer til New York og London så fremstår mer fritid som et stadig mer fristende alternativ til mer jobb og mer lønn. Nå er ikke jeg veldig oppdatert på eksakte lønnsforhold, men jeg antar at man som ingeniør i noe oljerelatert greit drar inn en mill i året om man har noen års erfaring, dvs at et trygt ansettelsesforhold med sikkert spennende arbeidsoppgaver i en stor og veletablert bedrift fremstår som ganske lukrativt fremfor å ta risken på å starte noe nytt.

Det er svært mye som kan gjøres i Norge. En god del av tingene krever sannsynligvis ikke noe mer offentlige pengebruk heller (muligens sågar mindre), det handler kun om prioriteringer og vilje og måte man gjør ting på. Noe krever selvsagt investeringer utover dette også. Noe slikt er helt sikkert fornuftig, men lagtfra alt.

 

[vredensgnag]

Omdisponering er hva som trengs. Det er mengder av kapable mennesker som står i hele det politiske spektret, og som kommer med gode tiltaksplaner - men overordnet prioritering er skakkjørt, og følger målsetninger som passer bedre i himmelen enn på jorden, syns jeg.

I Norge har vi en rekke aktiviteter som er sideordnet hovedformålet, ved at de skal oppfylle bieffekter, fremfor å kunne konsentrere seg om maksimal hovedeffekt. Dette går så lenge man har generøse tilskuddsordninger som kan holde liv i illusjonen av bærekraft, i noe som egentlig er underskuddsforetak.

Og så har vi et herlig samrøre mellom parter med interessekonflikter og kryssende interesser, der den enes død/andres brød konsekvenser fører til at ingenting skjer.
For en som var oppvokst med MRF (Møre og Romsdal Fylkesbåtar) og som også hadde en onkel som var kaptein på ferger, var det en komplett fjern tanke at fergetransport skulle være gratis. Jeg skjønte ingen ting første gang jeg kjørte ombord i en svensk ferge, og begynte å vente på billettøren. Der hadde man prioritert enkel samferdsel over statsbudsjettet, og hadde effektiviseringsmål med veinettet. Målet var å lette kommunikasjon og handel.

Det kan vi vel ikke, med hånden på hjertet, si at målet har vært her. Vi har fortsatt krøtterstier i vei og bane (relativt sett) inn og ut av landets største tettsted, noe som kunne vært løst lynhurtig (innenfor 5 år og for lenge siden), om man hadde prioritert som svenskene.

Det rare er at vi altså i tillegg har midlene. Vi behøver ikke låne, de spruter opp av Nordsjøen. Men vi kan altså ikke bruke dem.

Et mystisk land, dette!

 

[nb]

vi altså i tillegg har midlene. Vi behøver ikke låne, de spruter opp av Nordsjøen. Men vi kan altså ikke bruke dem.

Det er verre enn som så - det skal finansieres løpende over budsjettene over ørten år.

 

[vredensgnag]

vi altså i tillegg har midlene. Vi behøver ikke låne, de spruter opp av Nordsjøen. Men vi kan altså ikke bruke dem.

Det er verre enn som så - det skal finansieres løpende over budsjettene over ørten år.

Så ille som dette er det blitt:
http://www.aftenposten.no/nyheter/i...m-veien-blir-bygget-6791136.html#.T3Go4451kTk

 

[BT]

Folk skal ikke kjøre bil her i landet. Det er ikke bra for miljøet.
Sykkel er bra. Kollektivtransport går til nød.

 

[vredensgnag]

Det beste er vel å holde seg hjemme og vente på å bli pensjonist, for da kan man endelig få brukt av Oljefondet.

 

[BT]

Jeg betaler 40 kroner hver dag i bompenger til en vei som allerede er finansiert, men som man ikke vet om vil bli bygd en gang.

I Trondheim bygde de Nordre Avlastningvei. Da trodde jeg man ville få bukt med køproblemene.
Men neida, man kuttet samtidig ut det ene av de to eksisterende felt inn til byen.
Jeg prøvde å finne ut hvorfor, og svaret var at det er bred politisk enighet om at bilister skal stå i kø og se bussen suse forbi.

Nå nylig ble Nordre Avlastningsvei stengt noen dager på grunn av en anleggsulykke. Resultatet ble naturligvis komlett kaos i hele byen. Så nå begynner man å spørre seg hva som vil skje om byen rammes av en større katastrofe.

 

[Sluket]

Norge er ikke et land lenger, Vredens, Norge er en tilstand.

 

[vredensgnag]

Det går jo fremover, men det går så ulidelig sakte, og virker så planløst. (Jeg er gammel nok til å huske da sentrum i Oslo var en gravegrop, som ble fylt igjen og gravd opp igjen et antall ganger før man endelig fant ut at man hadde gjort fra seg nede i hølet. Er nok litt preget av den opplevelsen).

Endelig fikk de lagt gjennomfartsvei på sørsiden av elven i Drammen, så man kunne komme til Mjøndalen og videre den ruten. Byen slapp en masse gjennomfartstrafikk som bare gjorde det vanskelig å ha god internkommunikasjon og som fylte luft og lunger med skit.

Hva skjer? Jo, Drammen begynner straks å revitaliseres - folk tar over byen igjen, det åpner butikker, det bygges boliger. Eiendomsprisene skyter fart (stiger hurtigst i Drammen, i forhold til hele landet).

Og alt som skulle til? At man bestemte seg for at byen ikke var et veikryss, men et sted å bo og virke, og så flyttet man veien utenom. Kunne vært gjort for lenge, lenge siden, men ble ihvertfall til slutt endelig gjort.

Det jeg ikke finner lett å akseptere er at det går så jævlig trått og skal snakkes til døde før beslutning tas, og at det alltid skal kobles til gjennomføring av tiltak i fjerntliggende strøk i landet, før noe kan gjøres i tettsteder.

Det verste er hva som ikke er gjort med NSB.
I NORGE ER 95% AV JERNBANENETTET ENSPORET. 95%!!!

Men vi har en kvinne med doktorgrad i ensporet jernbane, så det er da noe.

http://rha.no/nyheter/ensporet-doktorgrad-1.3055217

 

[BT]

Når alt er sagt og gjort er mer sagt enn gjort.

Gammelt jungelord.