RoDa skrev:
Takk for svar.
Vil dette si at det er en viss stigning i responsen fra ett sted mellom 1kHz og 100Hz og økende i nivå nedover?
Noe ala det asbjo gjør i sitt eget rom?
Jeg synes ofte det fungerer bra med en stigning på omkring 1,5-2dB nedover. 1kHz blir da liggende på ca 0dB og 100Hz på omkring +1,5-2dB. Under 100 kan det gjerne være ganske flatt "in room". Det må gjerne stige litt i diskanten, men ikke før man har passert 4kHz, og ikke på alle høyttalere.
Hva Asbjo gjør vet jeg sannelig ikke.
RoDa skrev:
Forklar gjerne. Hvis jeg leser Valentino rett, så er hans system fra Tangen korrigert så til de grader paddeflatt og det gjennom hele frekvensområdet?
For det første er jo dette et spørsmål om måleoppløsning og gating osv. Kjører man dønn ekkofritt, korrigerer med FIR-filter og bruker målesystemet til å mate korreksjonsenheten (etter bukken og havresekkenprinsippet) så kan man selvsagt få en pen fremstilling, men det er jo lyden som er interessant. Forøvrig benytter Tangen, i følge eget utsagn, absolutt ikke flate kurver.
Tuning med PEQ gir ikke uendelig oppløsning, sånn er det bare. Imidlertid gir det geniale muligheter for å styre ting manuelt. Det er pr i dag vanskelig å finne gode postprosesseringsprogrammer for målinger så det føyer seg inn i rekken av valgets kvaler.
RoDa skrev:
Forklar gjerne 'rommets overføringsfunksjon' for ufaglærte.
En overføringsfunksjon beskriver alltid hva som skjer med et signal. For eksempel, om vi bruker en linjeforsterker som eksempel kan man sende ett signal inn, måle det som kommer ut, trekke ut forskjellene på disse og man får vite hva denne komponenten gjør helt eksakt, altså komponentens overføringsfunksjon. Ved hjelp av overføringsfunksjonen kan man beregne hva som kommer ut på andre siden om man tar utgangspunkt i et hypotetisk signal.
RoDa skrev:
Høres tøft ut, men hva betyr det og hvordan gjøres dette?
Siden du ble født har du hørt lyder i alle sammenhenger. Et lite fåtall av disse lydene har du hørt med hodetelefoner, mens så godt som alt annet har du hørt med hele kroppen. En del mannsstemmer og noen få kvinnestemmer kan kjennes på kroppen når de prater. En tuba, de fleste perkusjonsinstrumenter, store strengeinstrumenter, el-gitarer osv, alle kan lett kjennes på kroppen. Siden din hørsel er erfaringsbestemt ut fra alle opplevelser i hele livet ditt er også din virkelighetsgjenkjennelse basert på at energifordelingen fra instrumenter og andre ting ikke nødvendig vis skal være lineart i ørehøyde, magehøyde eller liknende alene, men summen av disse pleier å være bortimot konstant i rom med bra akustikk. Opplevelsen av realistisk bass avhenger derfor i stor grad av at summen av energi over hele kroppen ved alle frekvenser som i betydelig grad defineres av fysisk opplevelse er tilnærmet konstant. Å tune bare ørehøyde til en flat kurve gir som regel veldig store avvik på andre deler av kroppen, noe som i sin tur medfører at opplevelsen av realisme forringes.
Dette gjøres for eksempel ved at man måler frekvensresponsen i ulike høyder i sweetspot og summerer kurvene uten hensyn til faseforskjeller. På den måten får man en kurve som viser generelt underskudd og generelt overskudd av energi. Legger man dette til grunn for korrigering ved lave frekvenser får man en større opplevelse av ro og tørrhet i bassen.
Siden kroppens følsomhet for ulike frekvenser varierer fra sted til sted på kroppen kan man strekke dette enda et skritt videre og benytte et vekttallssystem for å avgjøre hvilket målepunkt som skal få bety mest for en gitt frekvens. Dette er i høyeste grad psykoakustikk på grunnforskningsnivå.
