Gradbøying av adjektiv

[roffe]

Jasså??

å være-er-var- har vært

å ha-har-hadde-har hatt

er og har er ikke samme verbet med forskjellig tid på mitt språk hanefar. Er det du eller jeg som er på viddene nå..?  ???

"Han har ikke kommet" er negasjonen av "Han har kommet".  Så bøyer vi verbet "å komme":

å komme - kommer - kom - har kommet

Nesten snodig at du ikke så det selv da du bøyde "være" og "ha".

 

[OldBoy]

Nesten snodig at du ikke så det selv når du bøyde "være" og "ha".

"Da", ikke "når".

Husk at vi følger nådeløst med!

 

[roffe]

"Da", ikke "når".

Husk at vi følger nådeløst med!  

Enig i at det ble feil der, og det er rettet opp (eller "jeg har rettet det opp", om du vil).

Men det er ikke alltid slik at man skal bruke "da" når setningen er i fortid. Repeterende hendelser i fortid vil kunne beskrives med "når".
F.eks:
"Jeg hadde tidligere et par stativhøyttalere. Når disse spilte, skurret det alltid i diskanten."

 

[OldBoy]

Enig i at det ble feil der, og det er rettet opp (eller "jeg har rettet det opp", om du vil).

Men det er ikke alltid slik at man skal bruke "da" når setningen er i fortid.  Repeterende hendelser i fortid vil kunne beskrives med "når".  
F.eks:
"Jeg hadde tidligere et par stativhøyttalere. Når disse spilte, skurret det alltid i diskanten."

Så enig, så enig.

Jeg innser naturligvis at jeg nå risikerer å bli nestemann som får passet sitt påskrevet. Men noen sjanser får man ta.

 

[michell]

"Jeg hadde tidligere et par stativhøyttalere. Når disse spilte, skurret det alltid i diskanten."

Kipe høyttalere ;D

En annen sak. "Å utarte" er et intransitivt verb. Dvs. at det kan ikke ta objekt. Høvdingen har som mange andre blingset her senest i de oppdaterte forumreglene og skrevet "utarte seg"
" Vi skjønner at et tema kan utarte seg, men alt for ofte så ser vi følgende kommentarer:"


Ting kan utarte, ja. Men ingen verdens ting kan "utarte seg".

 

[oddgeir]

Ting kan utarte, ja. Men ingen verdens ting kan "utarte seg".

Derimot kan ting arte seg. ;D

 

[OldBoy]

Derimot kan ting arte seg. ;D

Artig! ;D ;D

Visste dere forresten at på svensk er "artig" det samme som "høflig". Gode muligheter til å misforstå "söta bror", som forresten også er et uttrykk svenskene ler av. "Söta" er nemlig hunnkjønnsform; for en bror må det hete "söte".

 

[knutinh]

Dessuten betyr "klar":
1) rede til å utføre en handling (bokmål)

2) sliten (nordnorsk)


Det gir litt forvirring når Oslomannen får med seg en nordnorsk dame hjem fra byen, hun tar av seg skoene setter seg på sofaen og sier "jeg er så klar"...

 

[Komponenten]

"Han har ikke kommet" er negasjonen av "Han har kommet".  Så bøyer vi verbet "å komme":

å komme - kommer - kom - har kommet

Nesten snodig at du ikke så det selv da du bøyde "være" og "ha".

Eh... ja..?

Kan man altså bruke begge da eller?
For man kan definitivt si er kommet og.


Angående da og når, så lærte jeg: dengang da og hver gang når. Men når dette er slutt, altå om du solgte høyttalerne, heter det fremdeles når da?

Ville brukt da her jeg... Da disse spilte.
Selv om det skjedde flere ganger.

 

[Kimmern]

Ja dette var irriterende vanskelig å finne ut av, vet ikke hva dette kalles på fagspråket men:

Jeg søkte på google: "er kommet språk " og da kom dette opp:

"Språkrådet - Språk, kjønn og likestilling
Språk er kulturrelative uttrykk, og det er for naivt å tro at man ved å endre
... i dag uomtvistelig er kommet mye lenger enn på Jespersens og Kolsruds tid. ..."

Altså skriver de i språkrådet: er kommet. Bare så det er nevnt. Men det er nok Akle, språkrådet og jeg som er på viddene. Eller Vidden, som ligger et stykke innenfor Ulriken... i Bergen...;D

Han/hun som har skrevet artikkelen hos språkrådet er nok på viddene ja (seriøst).

Dersom å være er hovedverbet, altså "er" i presens, må påfølgende ord ha en egenskap. Det vil si at nevnte ord eksempelvis er et adjektiv:

Bilen er grønn. Mannen er høy.

Man kan ikke ha egenskapen "kommet":
"Hva er du for noe da?" - Jeg er kommet.

Ordet "kommet" kan som tidligere nevnt ikke stå alene uten hjelpeverbet "har" i perfektum, eller "hadde" i pluskvamperfektum.

At jeg ved en feiltakelse omtalte verbene "å ha" og "å være" som "to sider av samme sak" i mitt forrige ressonement, bare styrker mitt ståsted da "er" ikke brukes som hjelpeverb i norsk.

Som du selv bøyer verbet "å være":
å være - er - var - har vært.
...eller "å ha":
å ha - har - hadde - har hatt

...ser man at du ikke skriver "er vært" eller "er hatt".

Man kan si "er hatt", men da er "hatt" substantiv, og ikke et verb i perfektum. ;D

 

[Kimmern]

For ikke å snakke om orddeling, som det florerer av her på sentralen.

Ja, vi har jo eksempelvis tråden kalt "Lyd referanse" gående her på "Av-Tema"-avdelingen for tiden.

Håper noen henger ut meg også snart...

 

[kbwh]

Tror mange også tar feil av ordet "forfordele". Noen her som vet hva det betyr, uten å slå det opp først?

Ja ;D

 

[Komponenten]

Han/hun som har skrevet artikkelen hos språkrådet er nok på viddene ja (seriøst).

Dersom å være er hovedverbet, altså "er" i presens, må påfølgende ord ha en egenskap. Det vil si at nevnte ord eksempelvis er et adjektiv:

Bilen er grønn. Mannen er høy.

Man kan ikke ha egenskapen "kommet":
"Hva er du for noe da?" - Jeg er kommet.

Ordet "kommet" kan som tidligere nevnt ikke stå alene uten hjelpeverbet "har" i perfektum, eller "hadde" i pluskvamperfektum.

At jeg ved en feiltakelse omtalte verbene "å ha" og "å være" som "to sider av samme sak" i mitt forrige ressonement, bare styrker mitt ståsted da "er" ikke brukes som hjelpeverb i norsk.

Som du selv bøyer verbet "å være":
å være - er - var - har vært.
...eller "å ha":
å ha - har - hadde - har hatt

...ser man at du ikke skriver "er vært" eller "er hatt".

Man kan si "er hatt", men da er "hatt" substantiv, og ikke et verb i perfektum. ;D

Jeg er ennå ikke enig. Man kan si : er kommet, er begynt og sikkert flere verb som jeg ikke kommer på i farten. Tror det er noen verb som skiller seg ut her, skal prøve å finne ut av dette, for jeg gir meg ALDRI når jeg vet jeg har rett. Av og til gir jeg meg ikke når jeg vet jeg har feil heller...

Hvor blir det av en lærer når man trenger en..?

 

[el_mariachi]

Og hva med høytaller? Hva he***te er det. Det ordet florerer her på HFS.

Så litt bøying: skrive, skrev, skrever, skrevet ;D

 

[OldBoy]

Angående da og når, så lærte jeg: dengang da og hver gang når. Men når dette er slutt, altå om du solgte høyttalerne, heter det fremdeles når da?

Ville brukt da her jeg... Da disse spilte.
Selv om det skjedde flere ganger.

Ta følgende eksempel:

Når jeg spilte, skurret det i diskanten.... = det skurret hver gang jeg spilte, ikke bare én gang.

Da jeg solgte høyttalerne, ble jeg kvitt problemet... = jeg solgte høyttalerne bare én gang

Og så: alternativ 1:

Jeg tenker ofte på hvordan det lød når jeg spilte musikk, og husker hvor glad jeg ble da jeg ble kvitt dem.. = jeg tenker på hvordan de lød hver gang jeg spilte (= flere ganger), og husker følelsen jeg hadde den ene gangen jeg solgte dem.

Eller, alternativ 2:

Jeg tenker ofte på hvordan det lød da jeg hadde dem...= jeg tenker på den (ene) avsluttede perioden da jeg var eier avhøyttalerne

Hvem sa at norsk er lett?

 

[Audiophile-Arve]

Når eg sel høgtalarane, vert det andre bollar!
Er det nokon som gjev bod?
Då eg kjøpte dei, var dei $2800. Når eg kjøper høgtalarar, brukar eg å sjå nøye på pengane.

 

[Kimmern]

Tror det er noen verb som skiller seg ut her, skal prøve å finne ut av dette, for jeg gir meg ALDRI når jeg vet jeg har rett. Av og til gir jeg meg ikke når jeg vet jeg har feil heller...

Du får finne ut av dette ja.

Jeg har ikke mer å komme med hvertfall. I have nothing further, your honor (amerikansk-engelsk).

 

[Kimmern]

Angående da og når, så lærte jeg: dengang da og hver gang når. Men når dette er slutt, altå om du solgte høyttalerne, heter det fremdeles når da?

Ville brukt da her jeg... Da disse spilte.
Selv om det skjedde flere ganger.

Det er visst tillatt å bruke "når" i fortid også, dersom hendelsen skjedde flere ganger. Som eksemplifisert av den gamle gutten.

Men det betyr ikke at man skal bruke "når". Man kan velge. Selv er jeg enig med deg; selv om hendelsen fant sted flere ganger, er det uansett et avsluttet kapittel. Det ligger i fortiden, det skjer ikke lenger. Jeg bruker alltid "da" når jeg snakker om den forlengst passerte fortiden.

 

[Kimmern]

Og hva med høytaller? Hva he***te er det. Det ordet florerer her på HFS.

Det heter selvsagt høyttaler med to t-er.

Man taler høyt - ikke høy. Man snaker altså her om en gjenstand som taler høyt. Så bytter ordene rekkelfølge i det sammensatte ordet, og man får "høyttaler".

Husk: Ingen orddeling i det norske språk! ;D

 

[kbwh]

Jøss, er ikke høytaller riktig?

 

[BT]

I store deler av landet brukes alltid når i stedet for da i fortid i dagligtalen, så det er ikke så rart at de i andre deler av landet irriterer seg over denne leifen.

 

[OldBoy]

Jøss, er ikke høytaller riktig?

Sikkert trykkfeil for "høyballer". Du vet, tørket gress som er rullet rammen til noe som ligner på en ball.

 

[Kimmern]

Jøss, er ikke høytaller riktig?

;D

 

[Komponenten]

Det heter selvsagt høyttaler med to t-er.

Man taler høyt - ikke høy. Man snaker altså her om en gjenstand som taler høyt. Så bytter ordene rekkelfølge i det sammensatte ordet, og man får "høyttaler".

Husk: Ingen orddeling i det norske språk! ;D

Burde det ikke heller hett høytspiller? Med min erfaring med denne type utstyr er det helst mer spilling enn taling.
Jeg derimot kan tidvis tale høyt, ergo er jeg kanskje en høyttaler??

Har sendt mail til språkrådet angående det forrige problemet, men har ennå ikke fått svar.

Så var det dette med dobbel konsonant da...

 

[kbwh]

En høyballe (mulig skriftlig dialektform, her er isen usikker gitt) likner faktisk ikke på en ball. Hvorfor bruker folk så mye tid på å diskutere dyrefor på Hifisentralen, forresten?
Glem at jeg spurte. Kom plutselig på hva denne tråden egentlig skulle handle om.

 

[Kimmern]

I store deler av landet brukes alltid når i stedet for da i fortid i dagligtalen, så det er ikke så rart at de i andre deler av landet irriterer seg over denne leifen.

Jeg kommer fra Vestfold og er dessverre "arvelig belastet" med denne forferdelige sykdommen. : Jeg sier som oftest "når", men er heldigvis så intelligent at jeg alltid skriver "da".

En annen vanlig feil blant norskbrukere på østlandet (og andre steder, som jeg skal eksemplifisere om litt) er å blande sammen "enda" og "ennå". For de som har problemer med dette:

"Enda" sier noe om størrelse, lengde, omfang, etc.:
- Bjarne var enda raskere enn Bjartmar.

"Ennå" sier noe om tid:
- Bjørnar har ikke kommet ennå.


... og så har vi noen bergensere, først og fremst vår alles kjære Vicente Modahl, som alltid sier "endog". Dette helt uavhengig om han mener "enda", "ennå" eller "endog"... ;D

 

[OldBoy]

En høyballe likner faktisk ikke på en ball. Hvorfor bruker folkk så mye tid på å diskutere dyrefor på Hifisentralen, forresten?
Glem at jeg spurte. Kom plutselig på hva denne tråden egentlig skulle handle om.

Det gikk litt i ball for meg et øyeblikk.

Og JEG kom plutselig på at jeg har glemt å stemme: "verre" eller "værre"? Den var vrien. Kryper ned i tenkeboksen en stund, tror jeg.

 

[Kimmern]

Har sendt mail til språkrådet angående det forrige problemet, men har ennå ikke fått svar.  

Har du sendt lenke til denne tråden da?

Jeg stoler ikke på at du har formulert spørsmålet riktig skjønner du... ;D

 

[Kimmern]

Det gikk litt i ball for meg et øyeblikk.

Og JEG kom plutselig på at jeg har glemt å stemme: "verre" eller "værre"? Den var vrien. Kryper ned i tenkeboksen en stund, tror jeg.

Du skal svare NÅ!

Nærmere en tredel av befolkningen på hifisentralen vet ikke hvordan dette ordet bøyes, så du trenger ikke å skamme deg dersom det viser seg at du bommer.

 

[OldBoy]

For de som har problemer med dette:

"For de som....", du liksom. "For dem som..." må det være.

Analogt med med at man ikke sier "for vi som...", men "for oss som...".

Pleier ikke å henge meg opp i denslags, men i denne tråden er alt lov.

 

[OldBoy]

Du skal svare NÅ!

Nærmere en tredel av befolkningen på hifisentralen vet ikke hvordan dette ordet bøyes, så du trenger ikke å skamme deg dersom det viser seg at du bommer.

Jeg har gjort unna min borgerplikt og stemt.

Hva jeg stemte? Ikke spør: vi har hemmelige valg her i landet.

Men jeg stemte helt sikkert riktig. Det vet jeg.

 

[Komponenten]

Har du sendt lenke til denne tråden da?

Jeg stoler ikke på at du har formulert spørsmålet riktig skjønner du... ;D

He, he nei jeg formulerte det på min helt egen måte. Hvis jeg ikke får svar så skjønte de vel ikke spørsmålet da. (eventuelt når) ;D

 

[Kimmern]

"For de som....", du liksom. "For dem som..." må det være.

Det er bra at du kjefter på meg for dette. Dette er også en forferdelig ting som mange i Vestfold driver med. Mange, inkludert meg selv, bruker subjektformen av personlige pronomen også i objektform.

Særlig gjelder dette 3. person flertall - altså "de" og "dem". Det blir ofte "til de" f.eks.

Det er ikke rart at ikke-akademikere blir dårlige i norsk i dette ganske land... :

Dialekter er sjarmerende, men kun så lenge de har egne vrier på ord - ikke når de lager grammatiske feil til "dialekt". Jeg har en bekjent fra Mo, og han bruker konsekvent preposisjonen "til" der det skal være "hos":

"Æ va te han Rolf å spest fesk."

Jeg har bodd fire år i Tromsø nå, og har dessuten oppdaget at alle bruker preposisjonen "hos" der det skal være "av":

"Du kan få en femmer hos mæ."

Det er ille at man blir født og oppvokst i et nærmiljø der "dialekt" er å bruke feil norsk...

 

[Kimmern]

He, he nei jeg formulerte det på min helt egen måte. Hvis jeg ikke får svar så skjønte de vel ikke spørsmålet da. (eventuelt når)  ;D

Du burde da skjønne at det beste er å vise til direkte sitat fra begge parter når vi er så uenige om hvordan det norske språket fungerer? Eller...? ???

Hvordan har du for eksempel klart å få frem hva mitt argument/min mening er i denne debatten når du selv ikke kjøper/forstår argumentene mine?

Hehe...

 

[OldBoy]

Det er bra at du kjefter på meg for dette. Dette er også en forferdelig ting som mange i Vestfold driver med. Mange, inkludert meg selv, bruker subjektformen av personlige pronomen også i objektform.

Særlig gjelder dette 3. person flertall - altså "de" og "dem". Det blir ofte "til de" f.eks.

Ta det som en vennligsinnet påminnelse. Å "kjefte" er forbeholdt de tilfellene som krever kraftig verbalt skyts.

Men dette med feil bruk av "de" i objektform, henger nok helst sammen med påvirkning fra nynorsk, hvor det heter "dei", både som subjekt og objekt.

Og apropos "bruk", her har jeg enda (ikke "ennå") et punkt som jeg kan ta opp i denne tråden:

Et uttrykk som "til eget bruk", slik det brukes av folk flest, må jo være feil:

En bruk - bruken = anvendelse, måten man bruker ett eller annet på. Med andre ord: hvis man for eksempel kjøper noe som man har tenkt å bruke selv, må det hete "til egen bruk".

Et bruk - bruket = anlegg for å drive med en, gjerne, industriell virksomhet (jfr. sagbruk). Med andre ord hvis man kjøper inn tømmer til sitt sagbruk, kan man si at man kjøper "til eget bruk".

 

[OldBoy]

Jeg er ennå ikke enig. Man kan si : er kommet, er begynt og sikkert flere verb som jeg ikke kommer på i farten.

En assosiasjon: Man kan si både "er gått" og "har gått".

Er det en nyanse der?:

Han "er gått" = Han er ikke her lenger. Han tok bena fatt, og borte ble han. Fokus på bevegelsen: "her for et øyeblikk siden, borte nå".

Han "har gått" = Han gikk og gikk, men nå er han ferdig med gåingen. Fokus på aktiviteten: "det var langt og tungt å gå, men det er over nå."

 

[Komponenten]

En assosiasjon: Man kan si både "er gått" og "har gått".

Er det en nyanse der?:

Han "er gått" = Han er ikke her lenger. Han tok bena fatt, og borte ble han. Fokus på bevegelsen: "her for et øyeblikk siden, borte nå".

Han "har gått" = Han gikk og gikk, men nå er han ferdig med gåingen. Fokus på aktiviteten: "det var langt og tungt å gå, men det er over nå."

Jo det kan være noe i dette. Når noen er død kan man kanskje si at han er gått bort. Men når noen har vært til fjells kan man si han har gått en tur??

Angående dette med de og dem, så sier vel jeg sjelden dem. Jeg sier vel heller ikke ham... Høres så formelt ut.
Jaja. Plassbesparende om ikke annet.

 

[OldBoy]

Jo det kan være noe i dette. Når noen er død kan man kanskje si at han er gått bort. Men når noen har vært til fjells kan man si han har gått en tur??

Det forrige innlegget mitt var bare et forsøk fra min side på å belyse en mulig nyanse.

Det virker i hvert fall ikke riktig å si "han er gått en tur" i betydningen "han er ferdig med å gå en tur". Da virker det bedre å si "han har gått en tur", underforstått: "og nå sitter han i sofaen og hviler seg".

Derimot kan man muligens si "han er gått ut for å ta seg en tur", i betydningen "han gikk nettopp ut av døra for å ta seg en tur, ikke nødvendigvis for å gå i det hele tatt, men kanskje en båttur, biltur, eller en annen slags tur."

Språk er ganske spissfindige greier av og til.

 

[noruego]

"For de som....", du liksom. "For dem som..." må det være.

Analogt med med at man ikke sier "for vi som...", men "for oss som...".

Pleier ikke å henge meg opp i denslags, men i denne tråden er alt lov.

Litt vrient for bergensere det der; tross alt bruker man betegnelsen "min mor og de" om foreldre.

Forøvrig, "Språkteigen" på podcast er fabelaktig underholding på sene sommerkvelder for oss i utlendighet!

 

[OldBoy]

Litt vrient for bergensere det der; tross alt bruker man betegnelsen "min mor og de" om foreldre.

Visst er det vrient. Det er derfor vi skriver om det.