|
Gradbøying av adjektiv
- Trådstarter Kimmern
- Startdato
O
OldBoy
Gjest
Gratulerer! Regnet nok med at du ville dukke opp igjen i løpet av dagen for å runde nr. 500.Men jeg har alltid rett selvsagt.
edit: Heisann! Det var visst min post nummer 500.
Men "vi nådeløse" kaster oss over deg: "Jeg har alltid rett selvsagt", hva slags setning er dét? Det må være et tegn mellom "rett" og "selvsagt". Komma, punktum, tankestrek. Ja, ett eller annet.
Hvis ikke "selvsagt" er en dings, da. Da går det an. Under tvil. I betydningen: Min "selvsagt" er "den rette".
Ja, og dessuten lar man seg naturligvis lettere irritere over språklige utglidninger i dialekter tilhørende andre deler av landet. "Hvem høyttaler" har vært nevnt. Selv lar jeg meg tidvis irritere over at a-endelser synes å ta mer og mer overhånd, til tross for at jeg selv, som bergenser, eller sannsynligvis akkurat derfor, ikke benytter hunkjønnsform overhodet.Visst er det vrient. Det er derfor vi skriver om det.
- Ble medlem
- 18.08.2005
- Innlegg
- 7.081
- Antall liker
- 6
Det er bra vi er to, jeg er enig i dette. Og jeg sier også min mor og de, selv om jeg innser at det er en noe underlig måte å si min mor og far på, da jeg strengt tatt bare har en far.
Angående er kommet og har kommet. Jeg lurer på om enkelte verb kan være objekt (mulig jeg er på Vidden igjen nå, da det er lenge siden jeg har lært om gramatikk) Men teorien min er at man kan være noe. Man kan være sulten , man kan være trøtt, man kan være kommet...? Man kan ikke være syklet derimot, om ikke noen har kjørt på deg da...
Ja, man kan være trøtt, man kan være sulten, men man kan ikke være syklet. Og hvorfor kan man ikke være syklet? Jo, det er fordi det er et verb, akkurat som "kommet". Alt man er (det vil si egenskaper man innehar) må være et adjektiv. Hvis man sier "Jeg er sulten", er jeg subjekt, er verbial og sulten objekt. Objektet i denne setningen, som er et direkte objekt, altså sulten, tilhører ordklassen adjektiv.
Kommet, derimot, er en del av ordklassen verb. Et ufullstendig et sådan, da man må skrive kommet med hjelpeverbet "har" eller "hadde" foran. Man kan være gammel, men man kan ikke være et verb. Verb viser en hendelse, en bevegelse, etc. Derfor kan man ikke være kommet. Man kan derimot være tilstedeværende.
Når man snakker om "å være" rent eksistensmessig, kan man også være et substantiv. Altså: "Jeg er et menneske", "Det er et hus", "Du er en mann", etc. Det direkte objektet i disse setningene er altså substantiver.
Poenget mitt er at når du sier "Jeg er kommet", sier du at du innehar egenskapen "kommet". Og vi er vel enige om at det ikke kan være en egenskap?
- Ble medlem
- 18.08.2005
- Innlegg
- 7.081
- Antall liker
- 6
Nei, jeg er ikke enig. Jeg er nettopp kommet her igjen.
Venter spent på svar fra språkrådet..
Venter spent på svar fra språkrådet..
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 20.222
- Antall liker
- 10.785
At det går anJeg er nettopp kommet her igjen.
"Jeg har nettopp kommet hit igjen"
At du nettopp har kommet er din sak ;D
Så hvordan bøyer du "komme" da?Nei, jeg er ikke enig. Jeg er nettopp kommet her igjen.
Venter spent på svar fra språkrådet..
[mobbemodus]
Kommet - kommere - kommest ;D
[/mobbemodus av]
Hehe, godt vi kan være enige om at vi er uenige da.
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 20.222
- Antall liker
- 10.785
Siden vi snakker om språk..og ikke språk. Hvor kommer alle disse innskutte moteordene fra? For noen år siden gikk alle rundt å sa "Holdt jeg på å si" For sent, de hadde allerede sagt det. Senere gikk alle rundt å sa "lissom"
Nå er det dette fordømte "Ikke sant"
Lissom
Nå er det dette fordømte "Ikke sant"
Lissom
- Ble medlem
- 18.09.2005
- Innlegg
- 2.297
- Antall liker
- 559
Toget er da ennå ikke gått for de som ønsker å holde det norske språket i hevd
Kimmern inviteres hermed inn i det gode selskap: ;D
Fra Riksmålsforbundets nettside:
http://www.riksmalsforbundet.no/grammatikk/grammatikk2-2.html
Sitat:
SAMMENSATTE TEMPORA
Felles for alle de sammensatte tempora er at vi trenger et hjelpeverb for å danne dem. De vanligste hjelpeverbene er ha, være, ville og skulle.
1) Perfektum
Til å danne perfektum trenger vi et hjelpeverb i presens, som oftest ha. Noen ganger kan også være brukes. Når både ha og være kan være hjelpeverb, kan vi skille mellom selve handlingen og resultatet av den. Setningen Han har gått to mil understreker handlingen, mens setningen Han er gått for dagen legger vekt på resultatet av det som har skjedd, nemlig at mannen ikke er å treffe. Imidlertid er hjelpeverbet ha på fremmarsj, og for mange er ikke disse nyansene levende lenger.
Perfektum brukes både om handlinger som er avsluttet, og om handlinger som er påbegynt i fortiden, og som fremdeles fortsetter. Min nevø har studert medisin i fem år. Dessuten bruker vi perfektum når vi konstaterer et faktum. Lars Saabye Christensen har skrevet "Halvbroren".
Kimmern inviteres hermed inn i det gode selskap: ;D
Fra Riksmålsforbundets nettside:
http://www.riksmalsforbundet.no/grammatikk/grammatikk2-2.html
Sitat:
SAMMENSATTE TEMPORA
Felles for alle de sammensatte tempora er at vi trenger et hjelpeverb for å danne dem. De vanligste hjelpeverbene er ha, være, ville og skulle.
1) Perfektum
Til å danne perfektum trenger vi et hjelpeverb i presens, som oftest ha. Noen ganger kan også være brukes. Når både ha og være kan være hjelpeverb, kan vi skille mellom selve handlingen og resultatet av den. Setningen Han har gått to mil understreker handlingen, mens setningen Han er gått for dagen legger vekt på resultatet av det som har skjedd, nemlig at mannen ikke er å treffe. Imidlertid er hjelpeverbet ha på fremmarsj, og for mange er ikke disse nyansene levende lenger.
Perfektum brukes både om handlinger som er avsluttet, og om handlinger som er påbegynt i fortiden, og som fremdeles fortsetter. Min nevø har studert medisin i fem år. Dessuten bruker vi perfektum når vi konstaterer et faktum. Lars Saabye Christensen har skrevet "Halvbroren".
- Ble medlem
- 24.10.2005
- Innlegg
- 7.597
- Antall liker
- 10
Ikke sant!
- Ble medlem
- 18.08.2005
- Innlegg
- 7.081
- Antall liker
- 6
Du er vel helten min Michell, du fant det du. Hjelpeverb ha eller være, og for mange er ikke disse nyansene levende lenger
. nei tydeligvis. ;D
Han er gått for dagen, og han er kommet hjem må vel da bli i samme klasse, sant?
Kykeliky, som enkelte ville sagt det
Hit? Hva er nå det for et fjollete ord, nei det heter kommet her!
Ungene mine skal alltid begynne setningene med atte sånn derre det er ganske irriterende.
Til bra ord som brukes for lite kan man jo f.eks nevne månebedotten
Han er gått for dagen, og han er kommet hjem må vel da bli i samme klasse, sant?
Kykeliky, som enkelte ville sagt det
Hit? Hva er nå det for et fjollete ord, nei det heter kommet her!
Ungene mine skal alltid begynne setningene med atte sånn derre det er ganske irriterende.
Til bra ord som brukes for lite kan man jo f.eks nevne månebedotten
S
slowmotion
Gjest
Dette begynner å bli innviklingettete.
Det norske språk er vanskelig ( for vanskelig for meg ),
men jeg glad det er noen som forsøker og holde standarden.
Ellers gåre helt på tryne.
edit:
Og jeg vet ikke om jeg tør spørre hva "månebedotten" betyr?
( jo jeg turde! )
Det norske språk er vanskelig ( for vanskelig for meg ),
men jeg glad det er noen som forsøker og holde standarden.
Ellers gåre helt på tryne.
edit:
Og jeg vet ikke om jeg tør spørre hva "månebedotten" betyr?
( jo jeg turde! )
- Ble medlem
- 18.08.2005
- Innlegg
- 7.081
- Antall liker
- 6
Det er selvsagt sånn man ser ut når man ser ut som man har dotte ned fra månen. Lett måpende, you know, med et litt rart blikk.. ;D
S
slowmotion
Gjest
Hmmm, sånn ser jeg alltid ut..... ;D
- Ble medlem
- 12.01.2005
- Innlegg
- 3.677
- Antall liker
- 7
Nei.... Jeg er fått nok av dette nå. Godtar at både "har" og "er" fungerer som hjelpeverb i perfektum. Vi sees i en annen tråd.
- Ble medlem
- 18.08.2005
- Innlegg
- 7.081
- Antall liker
- 6
Vel, jeg er i grunn ferdig å snakke om dette nå jeg da, om ikke Kimmeren vil komme med en sluttreplikk...
Det var ellers ikke meningen å gjøre det kjedelig for deg, men enkelte ting bare må man finne ut av..
Så kan man jo også lure på hvorfor man skriver de og sier di, eller hvorfor man skriver det og sier de.
Preposisjoner, der har man jo også mye snadder. Det heter i Irland men på Island, i Bergen men på Voss, osv.
Det var ellers ikke meningen å gjøre det kjedelig for deg, men enkelte ting bare må man finne ut av..
Så kan man jo også lure på hvorfor man skriver de og sier di, eller hvorfor man skriver det og sier de.
Preposisjoner, der har man jo også mye snadder. Det heter i Irland men på Island, i Bergen men på Voss, osv.
S
slowmotion
Gjest
Faktisk heter det i Island, så vidt jeg vet....
Det vil si vi her i Norge sier på Island, men Islendingene sier i Island....
Så da har du vel rett likevel....
Hmmm, nå ble jeg litt usikker... er det noen som vet mer om dette?
Faktisk heter det i Island, så vidt jeg vet....
Det vil si vi her i Norge sier på Island, men Islendingene sier i Island....
Så da har du vel rett likevel....
Hmmm, nå ble jeg litt usikker... er det noen som vet mer om dette?
Dette er en språklig sedvane vi praktiserer i Norge. Det finnes ingen "regler" for dette så vidt jeg vet.
Jeg har sterke meninger på dette området, men orker ikke å gå nærmere inn på det her (dessverre?).
Hvorfor sier man på Island når man sier i Storbritannia f.eks.? Jeg bare spør... :
Z
Zomby_Woof
Gjest
Man sier i Irland, men på Senja.Hvorfor sier man på Island når man sier i Storbritannia f.eks.? Jeg bare spør... :
Kanskje dette har sin opprinnelse fra 'førstatlig' tid. At man etablerte denne formen på den tiden Island var en øy som alle andre, bare litt lenger ut i havet?
Ikke at jeg er den store språkviteren, akkurat. Men gjette får man lov til?
- Ble medlem
- 18.08.2005
- Innlegg
- 7.081
- Antall liker
- 6
Når det gjelder på og i så har jeg på følelsen at det har noe med størrelse å gjøre til en viss grad. Blir det stort nok så blir det i ( byene f.eks) Øyer og småsteder blir oftest på, som Island, men de store øyene blir i (f.eks. Australia) Men det er selvsagt relativt og, for Island er jo større enn Oslo f.eks.
Ikke vet jeg, bare antar.
Ikke vet jeg, bare antar.
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 20.222
- Antall liker
- 10.785
Mnnjaanei....På Østlandet / i NordNorge ?
Det er vel bare slik det er, eller?
Bonden jobber i skogen om vinteren og på jordene om sommeren.
Z
Zomby_Woof
Gjest
Mjaaaooooa...
Men man men man sier på Nesodden, på Hovedøya, i Sørkedalen. Det er en sammenheng her. Der hvor terrenget det referes til i et stedsnavn ligger over omgivelsene sier man oftest 'på', og der det ligger under omgivelsene 'i'. Man sier i Hallingdalen og på Hallingskarvet.
På samme måte rager trærne over hodet til bonden når han jobber i skogen. Når bonden jobber på jordene om sommeren er det bare plogen som er i bakken.
Men man men man sier på Nesodden, på Hovedøya, i Sørkedalen. Det er en sammenheng her. Der hvor terrenget det referes til i et stedsnavn ligger over omgivelsene sier man oftest 'på', og der det ligger under omgivelsene 'i'. Man sier i Hallingdalen og på Hallingskarvet.
På samme måte rager trærne over hodet til bonden når han jobber i skogen. Når bonden jobber på jordene om sommeren er det bare plogen som er i bakken.
"Å være kommet" eller "å ha kommet" betyr ikke det samme. Det ene er en passiv form og den andre en aktiv. Selv om det i praksis er litt glidende overganger her.
Dessuten aner jeg en viss overført betydning eller høytidelighet ved "å være kommet".
Dessuten aner jeg en viss overført betydning eller høytidelighet ved "å være kommet".
Z
Zomby_Woof
Gjest
Hvis jeg forstår det riktig, så er pakken kommet, og postmannen har kommet med pakken.
Trur nok dette praktiserast litt ukritisk, men preposisjonsbruken heng opprinneleg saman med kva staden er for noko. Det heiter t.d. PÅ Nordfjordeid, fordi det er eit eide. Dette er du ikkje i, men på. I Ålesund kan du vere. Når islendingane relaterer til heimlandet sitt med I, er det fordi det er eit land, som ein er i. Medan vi etter gammalt tenkte på øya.
Såleis skal det heite på Måløy og på Florø, noko som dei innfødde vil sette seg sterkt imot.
- Ble medlem
- 18.08.2005
- Innlegg
- 7.081
- Antall liker
- 6
Jeg ville vel sagt i Nordfjoreid, i Florø og faktisk og i Måløy kanskje, men ellers er jeg enig i at når stedet ligger oppe så blir det på og nedi så blir det i.
En by blir vel oftest i. Kommer ikke på noen norske byer man sier på til.
- Ble medlem
- 18.08.2005
- Innlegg
- 7.081
- Antall liker
- 6
Ja tror nok det er noe i dette, uten at jeg helt kan forklare det. Men kan man ikke si at postmannen er kommet med pakken og?
På Hamar?
Når det gjelder på og i, så er jeg enig med Arve her. Det burde hete på Florø, og således også på Tromsø. Men man sier altså i. I Hønefoss sier man på Hønefoss, selv om man ikke kan være på en foss...
Nok om det...
Min teori om hvordan det burde være, er som følger:
- På burde brukes om steder relatert til en geografisk lokalitet som man befinner seg oppå/på. F.eks. en øy eller et fjell: På Mount Blanc, på Tromsøya, osv.
- I burde brukes om steder som er samfunnsskapte fenomener, og som i prinsippet ikke trenger å være avhengig av det geografiske området det befinner seg på/i, og som også kan endre form og størrelse over tid: I kommunen, i byen, osv.
Disse eksemplene er ganske innlysende eller "selvsagte" om dere vil. Jeg mener problemet oppstår når man ikke er konsekvent og når det blir opp til hver enkelt å bruke det han/hun synes høres best ut.
Hvorfor sier man f.eks. "på Haiti"? Haiti er et land/en nasjonalstat som pefinner seg på øya Hispaniola og deler denne med landet/nasjonalstaten Den Dominikanse Republikk. Når man drar til Haiti er man derfor egentlig i den samfunnskapte politiske enheten Haiti, men er på Hispaniola. Og dette samtidig med at vi vet at ingen sier de har vært på Den Dominikanske Republikk hvis de har vært på ferie der.
Jeg finner dette problematisk. Grunnen til at folk finner det greit og uproblematisk å si på når de snakker om øystater er at de fleste av disse øyene kun er okkupert av ett land. Jeg nevner noen: Island, Madagaskar, Cuba, Jamaica, Kypros, Sri Lanka, osv...
Er man i én av disse statene, er man således automatisk på øya med samme navn, og det spiller i prinsippet ingen rolle hva man sier.
At man sier i Irland gir for meg fullstendig mening da øya Irland består av to land, nemlig Republikken Irland og Storbritannia (eller Forente Kongeriket som vil være mer korrekt da Nord-Irland ikke er en del av Storbritannia som er hovvedøya til staten UK of GB & N.I.). Sier at man har vært på Irland, vil dette si at man likesågodt kan ha vært en tur i United Kingdom.
Videre har vi stater som okkuperer flere øyer alene, slik som Japan, New Zealand, Indonesia og Trinidad og Tobago. Min erfaring sier at folk er fullstendig inkonsekvente i hva de sier her. Alle jeg har snakket med sier i Japan, i Indonesia, men på New Zealand. Dette blir bare surr for meg.
For meg hersker det ingen tvil om at det norkse språket her aldri har hatt noen retningslinjer for hva som definerer bruken av i og på i sammenheng med stedsnavn. Det er basert på hva som "høres riktig/bra ut" og språklig sedvane.
Selv sier jeg alltid i om de menneskeskapte fenomenene da man alltid befinner seg i et samfunn eller et land. En geografisk lokalitet vil derimot alltid være fast og urokkelig (ingen kverrulante kommentarer på denne konstateringen takk 8)), som f.eks.: Et fjell, en elv, en øy, osv. Derfor burde hva man omtaler øya som være basert på hvilket formål man drar dit for, evt. hva man snakker om. Dersom jeg drar på statsbesøk til Cuba, vil jeg si at jeg har vært i Cuba, men dersom jeg skal på en fjellklatringsekspedisjon til Turquino, vil jeg kanskje si at jeg har klatret på Cuba.
Hva som skjer i parlamentet i Island vil stort sett være fullstendig uavhengig av at landet faktisk befinner seg på Island. Således også hvordan de løser evt. forvaltningssaker i Island (les: det islandske samfunn).
Et eksempel for å belyse hvorfor jeg mener at det er viktig å bestemme når man skal bruke i og når man skal bruke på:
- Guantanamo Bay er "eid" og styres av USA. Dette stedet befinner seg på øya Cuba, men i landet USA. Dette betyr at man kan ha vært på Cuba uten å ha vært i landet Cuba...
P.S., Komponenten: Australia er ikke en øy, men derimot fastland. "Det australske fastland" for å være korrekt. Å si på Australia kan sammenliknes med å si på Afrika.
Nok om det...
Min teori om hvordan det burde være, er som følger:
- På burde brukes om steder relatert til en geografisk lokalitet som man befinner seg oppå/på. F.eks. en øy eller et fjell: På Mount Blanc, på Tromsøya, osv.
- I burde brukes om steder som er samfunnsskapte fenomener, og som i prinsippet ikke trenger å være avhengig av det geografiske området det befinner seg på/i, og som også kan endre form og størrelse over tid: I kommunen, i byen, osv.
Disse eksemplene er ganske innlysende eller "selvsagte" om dere vil. Jeg mener problemet oppstår når man ikke er konsekvent og når det blir opp til hver enkelt å bruke det han/hun synes høres best ut.
Hvorfor sier man f.eks. "på Haiti"? Haiti er et land/en nasjonalstat som pefinner seg på øya Hispaniola og deler denne med landet/nasjonalstaten Den Dominikanse Republikk. Når man drar til Haiti er man derfor egentlig i den samfunnskapte politiske enheten Haiti, men er på Hispaniola. Og dette samtidig med at vi vet at ingen sier de har vært på Den Dominikanske Republikk hvis de har vært på ferie der.
Jeg finner dette problematisk. Grunnen til at folk finner det greit og uproblematisk å si på når de snakker om øystater er at de fleste av disse øyene kun er okkupert av ett land. Jeg nevner noen: Island, Madagaskar, Cuba, Jamaica, Kypros, Sri Lanka, osv...
Er man i én av disse statene, er man således automatisk på øya med samme navn, og det spiller i prinsippet ingen rolle hva man sier.
At man sier i Irland gir for meg fullstendig mening da øya Irland består av to land, nemlig Republikken Irland og Storbritannia (eller Forente Kongeriket som vil være mer korrekt da Nord-Irland ikke er en del av Storbritannia som er hovvedøya til staten UK of GB & N.I.). Sier at man har vært på Irland, vil dette si at man likesågodt kan ha vært en tur i United Kingdom.
Videre har vi stater som okkuperer flere øyer alene, slik som Japan, New Zealand, Indonesia og Trinidad og Tobago. Min erfaring sier at folk er fullstendig inkonsekvente i hva de sier her. Alle jeg har snakket med sier i Japan, i Indonesia, men på New Zealand. Dette blir bare surr for meg.
For meg hersker det ingen tvil om at det norkse språket her aldri har hatt noen retningslinjer for hva som definerer bruken av i og på i sammenheng med stedsnavn. Det er basert på hva som "høres riktig/bra ut" og språklig sedvane.
Selv sier jeg alltid i om de menneskeskapte fenomenene da man alltid befinner seg i et samfunn eller et land. En geografisk lokalitet vil derimot alltid være fast og urokkelig (ingen kverrulante kommentarer på denne konstateringen takk 8)), som f.eks.: Et fjell, en elv, en øy, osv. Derfor burde hva man omtaler øya som være basert på hvilket formål man drar dit for, evt. hva man snakker om. Dersom jeg drar på statsbesøk til Cuba, vil jeg si at jeg har vært i Cuba, men dersom jeg skal på en fjellklatringsekspedisjon til Turquino, vil jeg kanskje si at jeg har klatret på Cuba.
Hva som skjer i parlamentet i Island vil stort sett være fullstendig uavhengig av at landet faktisk befinner seg på Island. Således også hvordan de løser evt. forvaltningssaker i Island (les: det islandske samfunn).
Et eksempel for å belyse hvorfor jeg mener at det er viktig å bestemme når man skal bruke i og når man skal bruke på:
- Guantanamo Bay er "eid" og styres av USA. Dette stedet befinner seg på øya Cuba, men i landet USA. Dette betyr at man kan ha vært på Cuba uten å ha vært i landet Cuba...
P.S., Komponenten: Australia er ikke en øy, men derimot fastland. "Det australske fastland" for å være korrekt. Å si på Australia kan sammenliknes med å si på Afrika.
Nei. Ville du? Er Norge en øy eller et fjell?
Man kan si at Den Blå Lagune er på Island fordi den befinner seg på øya Island. Jeg kan ikke se hvorfor man skulle si "på Norge"?
Det er gitt at den geografiske lokaliteten er "på" noe for at man skal kunne si "på"...
Landet Cuba befinner seg på en øy kalt Cuba. Ligger landet Norge på et geografisk landskap som heter Norge? :
Men det er sedvanen som vert sterkast her, ikkje logikken......altså får vi berre avfinne oss med verda slik ho er.
- Ble medlem
- 12.04.2006
- Innlegg
- 319
- Antall liker
- 0
Gradbøying av adjektiv
Spørsmål: Hvordan staves komparativ av vond/ille?
Måten du formulerer spørsmålet ditt på indikerer vel at du har tellekant i alle skap, alfabetisk sortering av tørrvarene på kjøkkenet, relativt tykke briller og en begynnende hårvekst i håndflatene skulle jeg tro ? ;D
He-he jeg beklager så meget !!! jeg klarte ikke å holde tilbake den slemme tanken som slo ned i meg når jeg leste overskriften.
Jeg bruker vel ærlig talt sjeldent eller aldri verre/værre når jeg skriver, men jeg kunne glatt tatt feil av skrivemåten. Jeg foretrekker også "aldrig" fremfor "aldri" og andre lumske ting.
Kort sakt har jeg egentlig ikke så voldsomme problemer med at folk ikke er 100% stødige på rettskrivingen, det viktigste er at de formulerer seg på en god og gjerne underholdende måte.
Grensen for meg går ved feks "bassere" og "Harddisken" (Harddisken her brukt som en betegnelse for hele datamaskinen)
Mvh
Lykkelig og uvitende
Spørsmål: Hvordan staves komparativ av vond/ille?
Måten du formulerer spørsmålet ditt på indikerer vel at du har tellekant i alle skap, alfabetisk sortering av tørrvarene på kjøkkenet, relativt tykke briller og en begynnende hårvekst i håndflatene skulle jeg tro ? ;D
He-he jeg beklager så meget !!! jeg klarte ikke å holde tilbake den slemme tanken som slo ned i meg når jeg leste overskriften.
Jeg bruker vel ærlig talt sjeldent eller aldri verre/værre når jeg skriver, men jeg kunne glatt tatt feil av skrivemåten. Jeg foretrekker også "aldrig" fremfor "aldri" og andre lumske ting.
Kort sakt har jeg egentlig ikke så voldsomme problemer med at folk ikke er 100% stødige på rettskrivingen, det viktigste er at de formulerer seg på en god og gjerne underholdende måte.
Grensen for meg går ved feks "bassere" og "Harddisken" (Harddisken her brukt som en betegnelse for hele datamaskinen)
Mvh
Lykkelig og uvitende
S
slowmotion
Gjest
Må jo bare være enig i det!
S
slowmotion
Gjest
Ja, men vi er bare mennesker også. Mennesker er rare de!Ja jøss, jeg overlever da dette.
Ja, men vi er bare mennesker også. Mennesker er rare de!
Du vet ikke hvor godt du har det.
Det er jo vi som er opptatt av lover, regler og rigide systemer som blir sett på som noen gærninger. Å gjøre menneskelige feil og handle irrasjonelt pga. følelser er jo "politisk" korrekt. Slike som meg er "følelsesløse" da de eneste følelsesmessige reaksjonene våre er på andre folks manglende rasjonalitet og inkonsekventhet. Det er da "vi" opplever urettferdighet og frustrasjon...