Når det gjelder på og i, så er jeg enig med Arve her. Det burde hete
på Florø, og således også
på Tromsø. Men man sier altså
i. I Hønefoss sier man
på Hønefoss, selv om man ikke kan være på en foss...
Nok om det...
Min teori om hvordan det
burde være, er som følger:
-
På burde brukes om steder relatert til en geografisk lokalitet som man befinner seg oppå/på. F.eks. en øy eller et fjell: På Mount Blanc, på Tromsøya, osv.
-
I burde brukes om steder som er samfunnsskapte fenomener, og som i prinsippet ikke trenger å være avhengig av det geografiske området det befinner seg på/i, og som også kan endre form og størrelse over tid:
I kommunen,
i byen, osv.
Disse eksemplene er ganske innlysende eller "selvsagte" om dere vil. Jeg mener problemet oppstår når man ikke er konsekvent og når det blir opp til hver enkelt å bruke det han/hun synes høres best ut.
Hvorfor sier man f.eks. "på Haiti"? Haiti er et land/en nasjonalstat som pefinner seg på øya
Hispaniola og deler denne med landet/nasjonalstaten Den Dominikanse Republikk. Når man drar til Haiti er man derfor egentlig
i den samfunnskapte politiske enheten Haiti, men er
på Hispaniola. Og dette samtidig med at vi vet at ingen sier de har vært
på Den Dominikanske Republikk hvis de har vært på ferie der.
Jeg finner dette problematisk. Grunnen til at folk finner det greit og uproblematisk å si
på når de snakker om øystater er at de fleste av disse øyene kun er okkupert av ett land. Jeg nevner noen: Island, Madagaskar, Cuba, Jamaica, Kypros, Sri Lanka, osv...
Er man
i én av disse statene, er man således automatisk på øya med samme navn, og det spiller i prinsippet ingen rolle hva man sier.
At man sier
i Irland gir for meg fullstendig mening da øya Irland består av to land, nemlig Republikken Irland og Storbritannia (eller Forente Kongeriket som vil være mer korrekt da Nord-Irland ikke er en del av Storbritannia som er hovvedøya til staten UK of GB & N.I.). Sier at man har vært
på Irland, vil dette si at man likesågodt kan ha vært en tur i United Kingdom.
Videre har vi stater som okkuperer flere øyer alene, slik som Japan, New Zealand, Indonesia og Trinidad og Tobago. Min erfaring sier at folk er fullstendig inkonsekvente i hva de sier her. Alle jeg har snakket med sier
i Japan,
i Indonesia, men
på New Zealand. Dette blir bare surr for meg.
For meg hersker det ingen tvil om at det norkse språket her aldri har hatt noen retningslinjer for hva som definerer bruken av i og på i sammenheng med stedsnavn. Det er basert på hva som "høres riktig/bra ut" og språklig sedvane.
Selv sier jeg alltid
i om de menneskeskapte fenomenene da man alltid befinner seg
i et samfunn eller et land. En geografisk lokalitet vil derimot alltid være fast og urokkelig (ingen kverrulante kommentarer på denne konstateringen takk 8)), som f.eks.: Et fjell, en elv, en øy, osv. Derfor burde hva man omtaler øya som være basert på hvilket formål man drar dit for, evt. hva man snakker om. Dersom jeg drar på statsbesøk til Cuba, vil jeg si at jeg har vært
i Cuba, men dersom jeg skal på en fjellklatringsekspedisjon til Turquino, vil jeg kanskje si at jeg har klatret
på Cuba.
Hva som skjer i parlamentet i Island vil stort sett være fullstendig uavhengig av at landet faktisk befinner seg på Island. Således også hvordan de løser evt. forvaltningssaker i Island (les: det islandske samfunn).
Et eksempel for å belyse hvorfor jeg mener at det er viktig å bestemme når man skal bruke
i og når man skal bruke
på:
- Guantanamo Bay er "eid" og styres av USA. Dette stedet befinner seg
på øya Cuba, men
i landet USA. Dette betyr at man kan ha vært
på Cuba uten å ha vært
i landet Cuba...
P.S., Komponenten: Australia er ikke en øy, men derimot fastland. "Det australske fastland" for å være korrekt. Å si
på Australia kan sammenliknes med å si
på Afrika.
![Wink ;) ;)]()