Loool, han blir litt rar hvis han ikke får mekka hver dag serru Jan ;D Nei, får vel si litt om lyden hos finger da; Litt medbragt sølvplatemusikk fikk jammen foten til å gå her også. Jeg dro i gang Tony Joe White - uncovered og likte godt hva jeg hørte. Dette anlegget må vel være noe av det mest gjennomførte mht. filosofi jeg har hørt. Samme konstruktør har utviklet/mekka alt, absolutt alt inkl. kabler og strømfilter. Til og med høyttalerelementer er Oblivions egne, ihvertfall bass og mellomtone elementer. Hvor mye han har gjort med diskantene kan kanskje finger si litt om. Digitalkilden var under produksjon etter hva jeg forstod, og TAG spilleren vikarierte på en overbevisende måte. Vel vel, tilbake til lyden. Oppløsning må vel være et stikkord som beskriver lyden. Ikke sånn misforstått kjølig og kald lyd, men flott oppløsning som fikk frem klangstrukturer i instrumenter som var intet mindre enn imponerende. Disse Oblivion elementene må ha noe med det å gjøre, for jeg hørte igjen noe av den samme ekstreme oppløsningen i mellomtonen hos impulse også på lørdag formiddag. Også han bruker et Oblivion element. Finger var klar på at bassene ikke helt spilte på lag med resten fordi de rett og slett ikke hadde fått nok "massasje" pga. lav deling. Jeg kan være enig i at man kunne høre at den nederste bassen ikke helt holdt takten med resten hele tiden, men det var ikke av en sånn karakter at det var noe jeg satt og irriterte meg over. Ellers synes jeg det var ganske så bra gjort, å få til en så bra lyd som finger har klart, i et rom med harde flater; parkett, kalkede? vegger og det som så ut å være betong tak. Man skulle tro at lyden lett kunne bli i hardeste laget, men så var det ikke. Med fingers musikksmak ville anlegget neppe fungert hvis rommet hadde kødda til lyden med hardhet o.l. Så mye mer fornuftig tror jeg ikke jeg har å komme med. For vi hadde mye annet fore denne kvelden enn å nerde med haifai;
Her er en krabat som rørte impulse langt inn i sjelen, han beskrev seg selv som veldig andektig da han frigjorde disse dråpene fra sitt glassfengsel, jeg er sikker på at jeg skimtet en liten tåre i øyekroken da smaksløkene jobbet med inntrykkene:
Historien bak denne flaska var ganske så rørende. Vi får vel neppe smake mer av denne noensinne :'( Historien kan kanskje Shadow berike oss med, så vi får detaljene riktig. God var den uansett. Som dere sikkert skjønner, ble det mer high end drikke, enn haifai etterhvert som kvelden skred frem. En kjempehyggelig kveld i godt selskap. Håper å få gjengjelde gjestfriheten i løpet av høsten gutter!
