Jeg spør igjen - hvordan skal Nordost dokumentere sin markedsføring når målinger ikke kan fortelle hvordan noe lyder?
Mvh
Roysen
Det finnes bare en måte å dokumentere slike påstander på. Og den måten må foregå slik:
Et lyttepanel av garvete entusiaster får lytte blindt til et antall forskjellige kabler, deriblant en Valhalla-kabel. De skal så identifisere den kabelen som har de lydmessige egenskapene som beskrives i annonsen for Valhallakabelen. Panelet får vite på forhånd at en av kablene er Valhalla, de andre kablene er anonyme. Hvis et statistisk sett tilstrekkelig antall personer klarer å plukke ut Valhalla-kabelen ut fra det som beskrives i annonsen, så er Nordost sine påstander dokumenterte. Hvis ikke, så er det bevist at Nordost sin markedsføring er svada.
Er du enig i eller har du motforestillinger til en slik fremgangsmåte, Roysen?
Her på sentralen er det i allefall minst en 3 -4 personer som etter egne påstander lett ville plukke ut riktig kabel i en slik test.
Jeg regner med at disse personene (navn skal ikke nevnes
) uten å nøle hadde stilt opp i en slik test for å forsvare Nordost (eller andre kabelfabrikanter) sine påstander.
mvh
larkuz
Du vet sikkert meget godt hva jeg mener om treffsikkerheten og påliteligheten til blindtester i forbindelse med testing av hifikomponenter ved avspilling av musikk.
Mvh
Roysen
For den som måtte undre hva Roysen mener om dette (nyankomne), henviser jeg til Tottes utlegning om sine evner til å fly som Supermann, bare han ikke observeres. Roysen mener nemlig at en rekke ulike faktorer gjør blindtester uegnede til å avsløre forskjeller på passive hifi-komponenter - deriblant stress.
Skjønner jeg godt.
TropetN har på meget godt vist hvorfor omtrent alle blindtester som er utført på hifi utstyr er uegnet til å påvise noe som helst.
Mvh
Roysen
Nei, det har TrompetN overhodet ikke gjort. Han har sittet hjemme og lyttet til signalkabler, og har noen tanker om dette. Men hans lytteseanser er både selektivt utført og ikke gjennomført slik at man kan utelukke flere biaskilder. Men siden TrompetN er profesjonell musiker og har utmerkede egenskaper som lytter, så er hans betraktninger verdt å vurdere nærmere.
Hans erfaringer er overhode ikke overførbare til deg, eller meg.
Tullprat. TropetN har ved sine blindtester konkludert med en rekke svakheter ved stort sett alle andre blindtester som er utført på hifiutstyr.
Mvh
Roysen
Tar tak i denne her.....
Først, takk skal dere ha begge to! Setter pris på det.
-Det vi diskuterer er High Fidelity og markedsføringstekster.
-High fidelitys mål vil være mest mulig transparent gjengivelse eller høyest troverdighet etter min definisjon.
Jeg mener at hvis det hadde finnes en fasit på dette ville hvertfall elektronikken hørtes ganske like ut og ville vært konstruert ganske likt.
Jeg mener også at det finnes noen grove parametre på hva man kan måle hva high fidelity. Det er blant annet:
-Flat Frekvensgang
-Lav Forvrengning
-Ca fase
-støygulv
Oppfyller man disse innenfor en gitt standard konkluderer vi med at utstyret er transparent.
Utstyr som spiller transparent kan lyde svært forskjellig. Innenfor disse parametrene er det uendelig "sounder" å tune utstyret etter.
For alle som har vært i flere studioer vet at disse kan lyde svært forskjellig. Morsomt å mikse en plate i et studio for å mastre i et annet. Samme musikk låter SVÆRT forskjellig, men likevel er begge etter min definisjon transparente og "feilfri" interessant opplevelse for oss som er nerder.
Frem til dette nivået er utstyret ganske enkelt å høre forskjell på i blindtester etter min mening. Forvrengning, frekvensgang og støyspektrum er enkle å kjenne igjen ved kontrollerte blindtester mener jeg.
Hifi handler om å skape et eget sound innenfor disse parametrene. Dette virker for meg å være en kreativ prosess hvor lite er "feil" så lenge det låter bra.
Så vidt jeg har forstått har man ingen problemer med å tune et produkt til å klinge lyst, mørkt, potent eller prektig og samtidig være godt innenfor det vi kaller transparent.
De triksene hifibransjen for å få til dette virker ganske lite belyst hverken i lærebøker eller på forumene.
Siden jeg ikke kjenner disse "triksene" 100% selv så skal jeg ikke forsøke meg på å forklare, men her begynner vanskelighetene med å høre forskjeller i blindtester. Spesielt når det handler om soundstage, klang og dynamikk.
Psykoakustisk så klarer ikke hjernen vår å skille lyder som kommer innenfor 20 millisekunder, så her åpner det seg mange muligheter til å trikse med fase for å oppnå ulike klangegenskaper.
Klang er et utrolig vanskelig tema som jeg personlig har jobbet mye med å definere i det profesjonelle. Hvis man for eksempel som lytter hører en trompetist så vet man umiddelbart hvordan man synes klangen høres ut. Hvordan man skal beskrive den blir verre. Hvis samme trompetist bytter trompet hører man nyanseforskjeller og man vet umiddelbart hva man synes om den. Hva forskjellene innebærer er MEGET vanskelig å definere. Hvis man bytter frem og tilbake så blir man fort meget forvirret og hører tilslutt ikke forskjellene lenger selv om man i begynnelsen hadde et klart bilde om hvilken man foretrakk.
Så til topic: Jeg tror veldig mange av hififorskjellene vi lever for befinner seg i dette området som er meget vanskelig å definere. Når det er vanskelig å definere og konkretisere er det også vanskelig å blindteste er min erfaring.
Mange av disse opplevelsene virker det som svært vanskelig å koble tilbake til ren elektroteori.
Skal prøve meg på en påstand: Hadde det vært enkelt å koble til teori hadde det også vært enkelt å konstruere vellydende produkter som skiller seg ut i mengden.
Det er det som kjent ikke. Konstruktørene bak vet selvfølgelig teknisk hva som gjør signaturen.
Enda mindre blir forskjellen når det kommer til kabler. Asbjørn har påpekt for oss at impedansematching kan gi tiendelsavvik i frekvensgangen og avrulling i diskanten.
Dette tror jeg man vil høre ganske klart. Har opplevd noen ganger at kabler ikke matcher I DET HELE TATT spesielt på sært rørutstyr og det stemmer godt med avrulling der oppe.
Jeg mener at hvis man hører en markant forskjell på to kabler er den ene feilmatch i anlegget eller så driver hodet litt gjøn med deg.
Hvis man lytter "under" der igjen mener jeg man hører små klang, detalj og dynamikkforskjeller. Denne signaturen har det med å gjennskapes i ulike oppsett. Ikke ulike de forskjellene man hører på meget gode og ekstremt gode komponenter, men som kan være utslagsgivende for noen.
Denne forskjellen er igjen meget vanskelig å blindteste, men det er mulig. Tråden i signaturen handler om mine tanker rundt det.
Hvordan oppnår man disse mikroforskjellene, hvordan forteller man om dem og hvordan selger man dem?
Her tror jeg store deler av kabelbransjen er på ville veier. Jeg mistenker at man bruker ting i reklameteksten som ikke nødvendigvis gir signaturen i kabelen, men høres kult ut og i Nordost har det utrolig nok et snev av sannhet i seg så vi i en annen tråd selv om det ikke nødvendigvis er det som er utslagsgivende på lydsignaturen.
Jeg har sett svært få salgsannonser på norsk som lover gull og grønne skoger og synes det derfor ikke er noe man bør ta tak i, men synes selvfølgelig at mye av det Nordost driver med er over kanten.
I kabeldebatten er jeg delt i begge leire. Jeg er veldig nysjerrig og fasinert av negative blindtester på forskjeller som åpenbart høres, men samtidig synes jeg det er ekstremt merkelig at en enkelt kabel kan koste like mye som en ekstem forsterker selv om TA argumenterer overbevisende for meg. Skulle gjerne ha sett kalkylene svart på hvitt. Personlig tror jeg kunne levd fint med Slukets eller Larkus sin DIY kabel.
Selv har jeg et lavt "tak" på hvor mye jeg bruker på en kabel og er enige med de som sier at kabel bør være siste kronen på verket og ikke første.
Ha en fin søndag alle sammen! Her går det i Beethoves strykekvartetter i øyeblikket.
