Et paradoks her er vel at selv om man øker eiendomsskatten dramatisk så er det eneste som skjer at de som leier vil få høyere husleie.
Ingen vil klare å få meg til å tro at høyere skatt vil føre til at husprisene dumpes og at de som sitter på mange hus vil selge seg ut til lavere pris enn
de kjøpte seg inn med. Den eneste måten man kan oppnå noe slik på er om man samtidig innfører brutal husleieregulering. Men da kunne man vel ta den helt ut å kjøre en "Rødt". Inndra til staten allt av eiendom noen eier utover egen bolig!
Når det gjelder terskelen for å komme inn på boligmarkedet så er det nok bankenes utlånspolitikk som har store deler av skylden. Junior har sett på flere boliger. Han har spart opp solid egenkapital, det er ikke noe problem iht regelverket. Han betaler husleie som i de aller fleste tilfeldene er høyere enn det han måtte betale til banken ( DNB ) hvis han fikk lån. Men NEI! Våre venner i DNB vil ikke låne ut penger så lenge han er singel! De forlanger at han enten skaffer seg sambo/ektefelle slik at det er to stykker som står bak lånet, eller at han får lov til å sette mor og fars hus som tillegspant!? I og med at vi har flere barn vil jo dette være urettferdig for søsken som da ikke kan pantsette barndomshjemmet. Og som jeg har sagt til banken, hvis guttungen går konkurs bør han jo ha muligheten til å flytte inn på gutterommet slik at han har tak over hodet! Hvis vårt hus skal gå i samme sluket har ingen av oss tak over hodet!
Da han bare gjentok seg selv om hvor lurt det ville være om vårt hus ble belånt måtte jeg bare avbryte og si følgende: ( lært av min gamle mor! ) "Du kompis først tordde jeg at du trodde jeg var dum, men nå er det slik at jeg faktisk tror du er dum!" Det likte han ikke!