P
Parelius
Gjest
Tja, her går vi fra Fidelitys himmelske musikk til Guds allmakt. Samtalens veier er uransakelige! Men bare for å kunne få avklart Valentinos problematikk, så er å si at den hadde sin zenith i senmiddelalderen, og inngikk som del i det som blir kalt universaliestriden (hovedsakelig en filosofisk debatt innen rammen av kristen teologi. Wilhelm Ockham (ca. 1280-1349) var en av de sentrale her, og hadde som forutsetning omnipotensprisnippet. Problematikken ser omtrent slik ut:Valentino skrev:
Det grunnleggende i Ockhams tenkning er omnipotensprinsippet og som i den religiøse tro er grunnet i Guds allmakt:
Jeg tror på Gud den allmektige fader.
Sannheten til denne setningen er ikke tilgjengelig for filosofien/vitenskapen.
Jeg sier (sa Ockham): man kan ikke vite at Gud er allmektig. Dette kan man bare tro.
Gud er fri, ubundet og forutsetningsløs i sin skapning. Skapelse og frelse er Guds frie handlinger, og det gies ikke noe svar på hvorfor disse handlinger utføres.
På samme måte som Gud skaper det skapte, så kan han gjøre med det som han vil.
Dette fordi Gud ikke skylder noen noe som helst. Gud gjør det han gjør fordi han vil gjøre det, og ikke pga. noe annet.
Det er godt og rettferdig fordi Gud har villet det.
Guds allmakt forstår han på denne måten:
a) Som absolutt makt;
Alt som ikke inneholder en kontradiksjon må tilskrives den Guddommelig allmakt.
b) Som ordnet makt;
Den synlige side av Guds allmakt, dvs. lovene i naturen og i frelseshistorien.
Guds makt forståes her under et dobbeltaspekt som har sitt juridiske opphav. En lovgiver er ikke selv underlagt den loven han gir, men kan endre den.
Derfor er den regelmessighet vi ser i naturen og historien ikke det fulle uttrykk for Guds allmakt og kunnen: Han kan også gjøre det annerledes.
Dette innebærer at alt ikke bare kunne ha vært annerledes, det kan også være annerledes. Alt det som er, er hverken nødvendig eller umulig, men kontigent (tilfeldig). Alt kan trekkes tilbake og skapes på en annen måte.
Verden er altså kontigent, et resultat av Guds frie vilje, som godt kan ville noe annet til enhver tid.
Guds allmakt medfører verdens kontigens (tilfeldighet).
Det virkelige som det faktiske (kritikk av form-tenkningen)
Dette fører til en radikalisering av forståelsen av Guds skapelse fra intet. Gud har ikke skapt verden utfra evige forbilder eller ideer (universalia, det allmenne), men skaper hver enkelt ting i sin individualitet og særegenhet. Verden er ikke eksemplarer av en evig vesensordning. Ethvert værende er derfor en enkeltting.
Det virkelige er det individuelle, det faktiske. Dette står i motsetning til formtenkningen, hvor formen var det virkelige og det individuelle ikke noe som uten videre var virkelig i form av virkeliggjort mht. dets form.
En trenger ikke lengre noe eget prinsipp for det individuelle. (tidligere var tingens materie et slikt prinsipp)
Endring av menneskets stilling i verden.
Thomas Aquinas:
Skapelsen var Guds selvmeddelelse og fremstilling utfra hans ideer. Mennesket kunne få innblikk i verdens orden, da det værende var erkjennbart i sin form (Guds idé).
Dermed får en fortrolighet og pålitielighet til denne verden gjennom innblikket i denne struktuer.
Ockham:
Også for Ockham er denne verden en Guds gave, men Guds godhet åpenbarer seg ikke først og fremst i det værendes forståbarhet. Denne verden kan ikke reduseres til noe som er tilgjengelig for den mennesekelige logikk.
Får dermed en tvil på denne verdens fornuftighet (forståelighet) som tilsvarer en desto større tillit til Guds nåde som også kan frelse de fordømte. Allmaktstroen blir dermed til en metafysikkkritikk.
Enkelt sagt: Noen innen kristendommen (universalistene) hevder at Gud på sett og vis er underlagt sitt eget skaperverk, som Eidsvollsmennen når de dro hjem til fjøsene etter litt grunnlovsskaping, mens andre (nominalistene, som Ockham) mente at Gud ikke var underlagt sitte eget skapeverk, som om Eidsvollsmennene hjemme i fjøset ikke selv var underlagt de lover de diketet, og på ethvert tidspunkt kunne dikte den på nytt.
Slik går historien, i det minste. Håper du har godt med malt, når du nå skal bruke helgen til å kontemplere Vår Herre, Valentino. Det litt artige er at den samme problematikk, som de troende filosofer her diskuterer, kommer igjen i mange avskygninger senere. Marx kan bli sett på som universalist i den betydning at kapitalen er et alment, ikke materielt prisnipp, som styrer/ordner den konkrete virkelighet vi lever i som enkeltindivider. Universalismens sannhet er markedet! Og da er vi nesten tilbake til kabler og priser og jeg vet neste ikke hva.
