Hvorfor audiofile frykter målinger

[lars_erik]

Kanskje fordi det ofte er en "female counterpart" som har vetorett på akustiske tiltak og annet?

WAF er nok ganske avgjørende,ja.
Og har vi noe vi skulle sagt?
Nope :'(

 

[FatmanFlump]

Kanskje fordi det ofte er en "female counterpart" som har vetorett på akustiske tiltak og annet?

WAF er nok ganske avgjørende,ja.
Og har vi noe vi skulle sagt?
Nope :'(

Har fått klarsignal fra fruen for å henge opp akustikkplater med trykk. Motivene/bildene skal selvsagt hun velge ut.

 

[lars_erik]

Tenkte jeg skulle skaffe meg rockwool-plater og snekre rammer slik at de kan stå. På den måten kan de gjemmes når når jeg ikke lytter.

 

[timc]

Har du prøvd? Hvor mye effekt trenger egentlig en 6 ohms diskant med følsomhet på 93 db delt med hhv. 4 ordens og 8. ordens høypassfilter ved en frekvens på 2,5 khz?

Ganske mye.

En diskant delt på 1khz med 100db følsomhet har godt av 30-40+ watt

Sååååå. Delt ved 2.5Khz så burde det bli rundt 7-10W. Så må det kompenseres for lavere følsomhet. Så vi er vel tilbake rundt 40watt tenker jeg.

(siste her er litt synsing sånn på morgenene)


-Tim

 

[timc]

Det pussige er at placeboene er så konsekvente, dessuten ville man jo ifølge denne tankegangen aldri bli skuffet av utstyr man kjøper. Hvor dumme er man egentlig dersom man maner frem placeboer som gjør at man må selge med tap?

Hvor ofte leser du på ett hififorum: "Har kjøpt meg ny dyr forsterker og den var skikkelig dårlig" ?

Men etter noen måneder er det likevel på bruktbørsen..........

-Tim

 

[ayaboh]

Dersom man har anlegg som klarer å (i stor grad) etterape virkeligheten så vil det heller ikke være så stor uenighet om at det er godt.

R

Hvilken virkelighet er det som skal "etterapes", din, min, andres? Hvis referansen du streber etter er gengivelse av akustiske instrumenter i ett eller annet "naturlig" miljø er du etter min mening dømt til å mislykkes. Det er fullstending umulig å tune lydengjengivelsen med dette som utgangspunkt, rett og slett fordi du ikke kjenner rommet hvor lyden ble skapt, plassering av mikrofoner osv. Du kan muligens avgjøre om rommet er dempet eller levende, men dette kan jo være manipulert i ettertid. Lyden av en fiolin i et dempet og et levende rom er temmelig forskjellig.

De aller fleste innspillinger bruker en eller annen form for nærmikk eller støttemikk, dvs at hvis du plasserer øret 50 cm foran gitaren vil du høre hva som plukkes opp av mikrofonen og blir tapet. Dette er definitivt ikke hva du hører hvis du sitter på 5 meters avstand. Det er jo enkelt å høre at begge deler er en gitar, men hvordan vil du at dette skal høres ut gjennom anlegget hjemme?

Hvordan høres stemmen til Kari Bremnes ut 5 cm fra mikrofonen (slik den faktisk er innspilt)? Vil du det skal høres slik ut hjemme også, eller skal det høres ut som det ikke er brukt mikrofon i det hele tatt? Hvis du tuner lyden i retning ingen mikrofon, hvordan tror du da et opptak uten bruk av nærmikrofoner høres ut? Relativt slappe greier vil jeg tro, selv om begge deler etteraper virkeligheten.

Hva med musikk som vanligvis høres live via et PA-anlegg. Skal dette høres slik ut hjemme også? Hvis vi skal holde oss til en form for referanse ihht virkeligheten skal det vel det?

Hvordan kan du lage deg en referanse når det i vikeligheten ikke finnes noen? Vi er jo heller ikke enige om hva virkeligheten er. Jeg kunne også fortsette med lydstyrke og høyfrekvensinnhold i forhold til akkustisk plassering i lydbildet, størrelse på stemmer og lyder osv som alle er med på å gi en troverdig opplevelse av virkeligheten", men vi får ta det en annen gang.

Kan alle disse målingene vi "frykter" rette på dette? Nope! Kan EQ rette på dette? Nope! Slik jeg ser det kan du på et vis få det ene eller det andre, men aldri begge deler. Og hvis du mener å klare begge deler etteraper du i hvertfall ikke virkeligheten.

 

[Asbjørn]

Det er vel moderne å svare "ja, takk begge deler"?

Men etter min oppfatning er hverken målinger og lytting alene eller sammen godt nok. Man må ha et tredje element: "referanse" (og det er her ABX-testene skjærer seg etter min mening).

Uten en referanse vet man ikke om målingene er korrekte eller om den lyden som man liker så godt i stua faktisk ligner på virkeligheten som en forsøker å etterligne. Vet man f.eks. ikke hvordan en fiolin låter i virkeligheten, så kan den opplevde lyden være fjernt fra det opprinnelig dersom man ikke har virkeligheten som referanse - selv med hørsel eller med eller kun med målinger. ABX-testing eller hva du enn måtte kalle metodene for, er null verdt uten en referanse.

Jeg har tygd litt på denne i et par dager, og jeg forstår fortsatt ikke hva du mener. En ABX-test forsøker å avdekke om det er hørbar forskjell på A og B. Begge deler kan være så "kunstige" de bare vil, spørsmålet er bare om de er forskjellige eller ikke, altså om X kan identifiseres pålitelig som enten A eller B. Det kan være nyttig for f eks å sjekke om en endring i en krets påvirker det hørbare resultatet eller ikke.

Det jeg ikke forstår er hvordan en slik test kan kritiseres for noe den ikke forsøker å gjøre, eksempelvis å teste hvordan A og B låter sammenlignet med noe helt annet. Dessuten åpner du en ny "can of worms" med hva den referansen i så fall skulle være, eksempelvis i mikrofonteknikker, romakustikk, etc.

Likevel, min personlige "referanse" er håndspilt musikk fra musikere som sitter oppå subwooferen i min egen stue. Da vet jeg hvordan en klarinett, tuba, trombone, akustisk gitar etc skal låte i det rommet. Det er også en nyttig ting å vite, men det har fint lite med ABX-testing å gjøre.

 

[trex]

Dersom man har anlegg som klarer å (i stor grad) etterape virkeligheten så vil det heller ikke være så stor uenighet om at det er godt.

R

Hvilken virkelighet er det som skal "etterapes", din, min, andres? Hvis referansen du streber etter er gengivelse av akustiske instrumenter i ett eller annet "naturlig" miljø er du etter min mening dømt til å mislykkes. Det er fullstending umulig å tune lydengjengivelsen med dette som utgangspunkt, rett og slett fordi du ikke kjenner rommet hvor lyden ble skapt, plassering av mikrofoner osv. Du kan muligens avgjøre om rommet er dempet eller levende, men dette kan jo være manipulert i ettertid. Lyden av en fiolin i et dempet og et levende rom er temmelig forskjellig.

De aller fleste innspillinger bruker en eller annen form for nærmikk eller støttemikk, dvs at hvis du plasserer øret 50 cm foran gitaren vil du høre hva som plukkes opp av mikrofonen og blir tapet. Dette er definitivt ikke hva du hører hvis du sitter på 5 meters avstand. Det er jo enkelt å høre at begge deler er en gitar, men hvordan vil du at dette skal høres ut gjennom anlegget hjemme?

Hvordan høres stemmen til Kari Bremnes ut 5 cm fra mikrofonen (slik den faktisk er innspilt)? Vil du det skal høres slik ut hjemme også, eller skal det høres ut som det ikke er brukt mikrofon i det hele tatt? Hvis du tuner lyden i retning ingen mikrofon, hvordan tror du da et opptak uten bruk av nærmikrofoner høres ut? Relativt slappe greier vil jeg tro, selv om begge deler etteraper virkeligheten.

Hva med musikk som vanligvis høres live via et PA-anlegg. Skal dette høres slik ut hjemme også? Hvis vi skal holde oss til en form for referanse ihht virkeligheten skal det vel det?

Hvordan kan du lage deg en referanse når det i vikeligheten ikke finnes noen? Vi er jo heller ikke enige om hva virkeligheten er. Jeg kunne også fortsette med lydstyrke og høyfrekvensinnhold i forhold til akkustisk plassering i lydbildet, størrelse på stemmer og lyder osv som alle er med på å gi en troverdig opplevelse av virkeligheten", men vi får ta det en annen gang.

Kan alle disse målingene vi "frykter" rette på dette? Nope! Kan EQ rette på dette? Nope! Slik jeg ser det kan du på et vis få det ene eller det andre, men aldri begge deler. Og hvis du mener å klare begge deler etteraper du i hvertfall ikke virkeligheten.

Enig. "Virkeligheten" på skiver blir som regel skapt av teknikere, musikere og produsenter.

 

[Bjørn ("Orso")]

Det handler vel i stor grad om kildemateriale ayaboah. Er det bra, så kan en god illusjon skapes.

Jeg har selv begrenset kunnskap om målinger og det tekniske, men er ikke tvil om viktigheten av det for å få til et virkelig bra resultat.
Det gir blant annet kontroll på hva man driver med. Brukes det sammen med menneskets persepsjon og foretrukket lyd, så vil det gi et resutalt som har vanskelig for å se skal kunne etterapes med utelukkende lytting.

Årsaken til at mange audiofile skyr målinger, ja for det gjør mange, tror jeg i stor grad skyldes mangel på forståelse og at man ikke har skjønt at det henger sammen med lyttetester. Man tror ting foregår på et laboratorium av folk med tykke briller og som ikke bruker ørene. En annen årsak tror jeg skyldes mangel på referanser. Få har hørt anlegg der målinger er vektlagt i stor grad. Og per dags dato, så har ikke de i denne delen av bransjen vært flinke nok til å promotere sine løsninger/produkter.
Hvor mange her inne har f.eks hørt flere anlegg hvor det har blitt jobbet mye med jevn frekvensrespons? Hvor mange har vært i et virkelig bra lytterom?

Og hvordan vet man at det man har likt veldig godt egentlig målte så veldig dårlig? Kan det hende det man har likt best, er også det som faktisk har målt blant det bedre? Og det man antar målte bra men som ikke falt i smak, vet man egentlig at det målte så bra i forhold til psykoakustikken (jmf. tolkning av målinger)?

 

[Anonym]

Det handler vel i stor grad om kildemateriale ayaboah. Er det bra, så kan en god illusjon skapes.

Jeg har selv begrenset kunnskap om målinger og det tekniske, men er ikke tvil om viktigheten av det for å få til et virkelig bra resultat.
Det gir blant annet kontroll på hva man driver med. Brukes det sammen med menneskets persepsjon og foretrukket lyd, så vil det gi et resutalt som har vanskelig for å se skal kunne etterapes med utelukkende lytting.

Årsaken til at mange audiofile skyr målinger, ja for det gjør mange, tror jeg i stor grad skyldes mangel på forståelse og at man ikke har skjønt at det henger sammen med lyttetester. Man tror ting foregår på et laboratorium av folk med tykke briller og som ikke bruker ørene. En annen årsak tror jeg skyldes mangel på referanser. Få har hørt anlegg der målinger er vektlagt i stor grad. Og per dags dato, så har ikke de i denne delen av bransjen vært flinke nok til å promotere sine løsninger/produkter.
Hvor mange her inne har f.eks hørt flere anlegg hvor det har blitt jobbet mye med jevn frekvensrespons? Hvor mange har vært i et virkelig bra lytterom?

Og hvordan vet man at det man har likt veldig godt egentlig målte så veldig dårlig? Kan det hende det man har likt best, er også det som faktisk har målt blant det bedre? Og det man antar målte bra men som ikke falt i smak, vet man egentlig at det målte så bra i forhold til psykoakustikken (jmf. tolkning av målinger)?

Stereophile har ved flere tilfeller konkludert med at produkter låter bedre enn de måler så selv om målinger gir en god pekepinn er det ikke sikkert det er lurt å henge seg så mye opp i de i alle tilfeller.

Og selv om en har målt, hva er fasiten? Helt jevn frekvensrespons over hele frekvensområdet inkludert bass er det nok svært få som liker og det høres ikke troverdig ut.

Har vært på en del lyttebesøk for det er noe jeg ser på som viktig men vet ikke helt hvor jeg står med tanke på f. eks. etterklangstid i lytterom eller hvilken høyttalertype jeg foretrekker.

Hvis man rent subjektivt er fornøyd spiller det ikke noen rolle med målinger.

 

[TAS]

Hvor ofte leser du på ett hififorum: "Har kjøpt meg ny dyr forsterker og den var skikkelig dårlig" ?

Men etter noen måneder er det likevel på bruktbørsen..........

-Tim

Det argumentet er og blir en myte… folk flest har komponentene sine over en lengre periode. Som regel når enn bytter komponenter uavhengig av pris ligger det andre årsaker til grunn: system match, estetikk/design, oppgradering, økonomi, bytte av lydsignatur osv… Komponentbytte grunnet ”kun” dårlig lyd heller mer mot unntaket en regel, selv om det også forekommer.

Mvh,
TAS

 

[HCS]

Det handler vel i stor grad om kildemateriale ayaboah. Er det bra, så kan en god illusjon skapes.

Jeg har selv begrenset kunnskap om målinger og det tekniske, men er ikke tvil om viktigheten av det for å få til et virkelig bra resultat.
Det gir blant annet kontroll på hva man driver med. Brukes det sammen med menneskets persepsjon og foretrukket lyd, så vil det gi et resutalt som har vanskelig for å se skal kunne etterapes med utelukkende lytting.

Årsaken til at mange audiofile skyr målinger, ja for det gjør mange, tror jeg i stor grad skyldes mangel på forståelse og at man ikke har skjønt at det henger sammen med lyttetester. Man tror ting foregår på et laboratorium av folk med tykke briller og som ikke bruker ørene. En annen årsak tror jeg skyldes mangel på referanser. Få har hørt anlegg der målinger er vektlagt i stor grad. Og per dags dato, så har ikke de i denne delen av bransjen vært flinke nok til å promotere sine løsninger/produkter.
Hvor mange her inne har f.eks hørt flere anlegg hvor det har blitt jobbet mye med jevn frekvensrespons? Hvor mange har vært i et virkelig bra lytterom?

Og hvordan vet man at det man har likt veldig godt egentlig målte så veldig dårlig? Kan det hende det man har likt best, er også det som faktisk har målt blant det bedre? Og det man antar målte bra men som ikke falt i smak, vet man egentlig at det målte så bra i forhold til psykoakustikken (jmf. tolkning av målinger)?

Stereophile har ved flere tilfeller konkludert med at produkter låter bedre enn de måler så selv om målinger gir en god pekepinn er det ikke sikkert det er lurt å henge seg så mye opp i de i alle tilfeller.

Og selv om en har målt, hva er fasiten? Helt jevn frekvensrespons over hele frekvensområdet inkludert bass er det nok svært få som liker og det høres heller troverdig ut.

Har vært på en del lyttebesøk for det er noe jeg ser på som viktig men vet ikke helt hvor jeg står med tanke på f. eks. etterklangstid i lytterom eller hvilken høyttalertype jeg foretrekker.

Hvis man rent subjektivt er fornøyd spiller det ikke noen rolle med målinger.

Gode poeng der Anonym!.. Headingen på topic er polariserende og fordummende i min bok. Jeg skyr ikke målinger, målinger er verktøy jeg gjerne anvender og leser med stor interesse. Når jeg så ønsker å ta en avgjørelse vil jeg idellt sett ha komponeneten hjemme hos meg for å lytte til den i det rommet den skal anvendes, lese mer om den og lytte til den i sammenheng med det andre jeg har.

Hva skal en frykte? Som sagt en tåpelig heading som ikke har rot i virkeligheten. Jeg er meget sikker på at de fleste her inne søker kunnskap utifra de forutsetninger de har teknisk sett såvel som den subjektive opplevelsen.

 

[Snickers-is]

and you’re on a quest for truly, verifiably high fidelity to the source signal, then understanding measurements is key to your completion of that quest

han har masse gode poenger men:

noen er ute etter å reprodusere det originale signalet
andre er ute etter å gjengi noe som er troverdig ifht virkeligheten og gjenskape det i sitt eget lyttemiljø

målinger er bare en liten del av denne søken og ofte bare et godt utgangspunkt for å jobbe videre etter hørselen

mvh
Leif

Jeg er enig i den forskjellen, men at målinger ikke er den absolutt største delen av dette er regelrett feil. Om man over hodet skal kunne komme til punktet der man kan lytte til noe som ligger nær nok til at man kan tweake seg i mål har man på forhånd lagt så mange målinger til grunn at selve lyttingen er en myggfis i forhold.

 

[Snickers-is]

Forfatteren liker tydeligvis ikke thd-målinger .
Det hadde vært litt greit om han fortalte HVILKE
målinger han mener er interessante .
Og det gjelder mange andre av den såkalte "målemafiaen".

THD er summen av alle harmoniske forvrengningskomponenter, eller rettere sagt, det er summen av dem man har valgt å inkludere. Man kan fint ha 1% 3. harmonisk uten at det er spesielt hørbart, men om man får 0,01% 11., 13., 17. og 19. harmoniske kan lydbildet være så forvrengt at vi sliter med å identifisere ord, instrumenter osv.

En annen side ved dette er at om man begynner å øke motkoblingen i en forsterker så vil THD synke, men man vil flytte de harmoniske forvrengningskomponentene oppover. Ergo, et lavt tall for THD kan i mange tilfeller være synonymt med et lite ørevennlig forvrengningsmønster, men det behøver ikke være slik.

Om man plukker fra hverandre THD-målingene slik at man kan se hvordan de fordeler seg i frekvens så blir det hele langt mere interessant og kan faktisk brukes til å vurdere korrelasjon med det vi hører.

 

[Snickers-is]

Hvilke typer kilder, forsterkere og høyttalere er så mest tro mot opptaket?

Det er ikke så lett å svare godt på et så generelt spørsmål. Om vi plukker ut en enkelt parameter så vil den komponenten som måler best på akkurat den parameteren være mest tro mot kilden betraktet ut fra den bestemte parameteren. Hadde komponentene vært feilfrie på alle andre områder kunne vi sagt at den ene målte bedre enn den andre.

Utfordringen ligger i å vurdere hvor stor feil man kan akseptere på en parameter for å få en annen parameter best mulig.

 

[TAS]

Årsaken til at mange audiofile skyr målinger, ja for det gjør mange, tror jeg i stor grad skyldes mangel på forståelse og at man ikke har skjønt at det henger sammen med lyttetester.

Har den oppfatning vedrørende bruk av målinger så gjelder dette primært plassering av høytalere og ikke elektronikk/kilde. Hovedproblemet er som regel resonans i bass området og integrering i rommet(justering av bass med EQ er et godt verktøy for de som har egne basstårn eller sub). Fintuning av lydbilde er som regel kurant å utføre med målebånd, plassering og vinkling av høyttalere, eksempels vis benytter Wilson Audio det prinsippet ved kunde installasjoner, uten bruk av avansert elektronisk måleutstyr(forskjellige målinger/rom oppsett har de utført på fabrikken).

Målinger er viktig og må sees i korrelasjon med lytting, men å tro mange skyr målinger grunnet mangel av forståelse er sterkt overdrevet. Det heller mer mot komplikasjoner ved implementering av tiltak som evt. må benyttes som å kle stua si inn med ”Marsmallows” og justere komponentenes egen lyd med EQ, men for de som ønsker nettopp en slik løsning er det jo greit og tillegg ikke trenger og tenkte på WAF. Alle står fritt til å bruke litt tid på å finne høyttaler som ”passer” rommet, ut i fra målinger men det er jo ikke gitt enn kommer til å like lyden!

Mvh,
TAS

 

[timc]

Hvor ofte leser du på ett hififorum: "Har kjøpt meg ny dyr forsterker og den var skikkelig dårlig" ?

Men etter noen måneder er det likevel på bruktbørsen..........

-Tim

Det argumentet er og blir en myte… folk flest har komponentene sine over en lengre periode. Som regel når enn bytter komponenter uavhengig av pris ligger det andre årsaker til grunn: system match, estetikk/design, oppgradering, økonomi, bytte av lydsignatur osv… Komponentbytte grunnet ”kun” dårlig lyd heller mer mot unntaket en regel, selv om det også forekommer.

Mvh,
TAS

Nei det er ikke en myte. Det er da bare å følge med på bruktbørsen her på HFS.

Alle sier det er lyden som teller, men jammen selger man ikke den nye komponenten, som man skrøt slik av når man kjøpte den, etter bare noen få måneder.

 

[nb]

Alle sier det er lyden som teller, men jammen selger man ikke den nye komponenten, som man skrøt slik av når man kjøpte den, etter bare noen få måneder.

En eller annen sa ett eller annet sted at ønsker du å vite hva noen egentlig synest om en komponent, så må man lese hva vedkommende sier om den gamle når noe nytt kommer i hus.

 

[HCS]

Hvor ofte leser du på ett hififorum: "Har kjøpt meg ny dyr forsterker og den var skikkelig dårlig" ?

Men etter noen måneder er det likevel på bruktbørsen..........

-Tim

Det argumentet er og blir en myte… folk flest har komponentene sine over en lengre periode. Som regel når enn bytter komponenter uavhengig av pris ligger det andre årsaker til grunn: system match, estetikk/design, oppgradering, økonomi, bytte av lydsignatur osv… Komponentbytte grunnet ”kun” dårlig lyd heller mer mot unntaket en regel, selv om det også forekommer.

Mvh,
TAS

Nei det er ikke en myte. Det er da bare å følge med på bruktbørsen her på HFS.

Alle sier det er lyden som teller, men jammen selger man ikke den nye komponenten, som man skrøt slik av når man kjøpte den, etter bare noen få måneder.

Finnes det noe statistisk måling på på at dette skjer ? At folk bytter komponenter etter kort tid som en før skrøt av eller handler det bare om at folk har god råd ? Synes din forklaring er noget tynn timc... 8)... Er det du sier at hvis folk måler mer så bytter de mindre...? Isåfall er det et statment som er enda tynnere ..

 

[Anonym]

Hvor ofte leser du på ett hififorum: "Har kjøpt meg ny dyr forsterker og den var skikkelig dårlig" ?

Men etter noen måneder er det likevel på bruktbørsen..........

-Tim

Det argumentet er og blir en myte… folk flest har komponentene sine over en lengre periode. Som regel når enn bytter komponenter uavhengig av pris ligger det andre årsaker til grunn: system match, estetikk/design, oppgradering, økonomi, bytte av lydsignatur osv… Komponentbytte grunnet ”kun” dårlig lyd heller mer mot unntaket en regel, selv om det også forekommer.

Mvh,
TAS

Nei det er ikke en myte. Det er da bare å følge med på bruktbørsen her på HFS.

Alle sier det er lyden som teller, men jammen selger man ikke den nye komponenten, som man skrøt slik av når man kjøpte den, etter bare noen få måneder.

Finnes det noe statistisk måling på på at dette skjer ? At folk bytter komponenter etter kort tid som en før skrøt av eller handler det bare om at folk har god råd ? Synes din forklaring er noget tynn timc... 8)... Er det du sier at hvis folk måler mer så bytter de mindre...? Isåfall er det et statment som er enda tynnere ..

Har lagt merke til enkelte forumbrukere som konsekvent snakker meget varmt om sine nye produkter for å selge de igjen etter få måneder så jeg kan si meg enig i Timc sine observasjoner.

 

[HCS]

Hvor ofte leser du på ett hififorum: "Har kjøpt meg ny dyr forsterker og den var skikkelig dårlig" ?

Men etter noen måneder er det likevel på bruktbørsen..........

-Tim

Det argumentet er og blir en myte… folk flest har komponentene sine over en lengre periode. Som regel når enn bytter komponenter uavhengig av pris ligger det andre årsaker til grunn: system match, estetikk/design, oppgradering, økonomi, bytte av lydsignatur osv… Komponentbytte grunnet ”kun” dårlig lyd heller mer mot unntaket en regel, selv om det også forekommer.

Mvh,
TAS

Nei det er ikke en myte. Det er da bare å følge med på bruktbørsen her på HFS.

Alle sier det er lyden som teller, men jammen selger man ikke den nye komponenten, som man skrøt slik av når man kjøpte den, etter bare noen få måneder.

Finnes det noe statistisk måling på på at dette skjer ? At folk bytter komponenter etter kort tid som en før skrøt av eller handler det bare om at folk har god råd ? Synes din forklaring er noget tynn timc... 8)... Er det du sier at hvis folk måler mer så bytter de mindre...? Isåfall er det et statment som er enda tynnere ..

Har lagt merke til enkelte forumbrukere som konsekvent snakker meget varmt om sine nye produkter for å selge de igjen etter få måneder så jeg kan si meg enig i Timc sine observasjoner.

Vet en da hvilke årsaker som ligger til grunn for salget eller er dette bare subjektiv synsing ??

 

[Anonym]

Det er kun basert på observasjon.

 

[HCS]

Det er kun basert på observasjon.

Som tolkes subjektivt ja... Og derav ikke noe empriri akkurat 8)... Jeg TROR det handler mer om at folk har god råd. Samt at det dessverre forekomer feilkjøp basert på manglende kunnskap uten at dette nødvendigvis er relatert til målinger...

 

[Snickers-is]

Det er helt greit med "perfekt" måling i anlegget osv. men til syvende og sist så handler det om hva en selv vil høre. Skal en "tvinges" til å kose seg med lyden bare p.g.a det ser bra ut på papiret, selv så velger jeg å høre meg frem til hvordan det låter - noe som så klart er subjektivt, men hvis alt skulle vært "perfekt" da hadde det ikke vært gøy å besøkt hverandre for å ta en lytt. Mener nå jeg.

Leste du trådstarters link?

 

[vredensgnag]

Det er helt greit med "perfekt" måling i anlegget osv. men til syvende og sist så handler det om hva en selv vil høre. Skal en "tvinges" til å kose seg med lyden bare p.g.a det ser bra ut på papiret, selv så velger jeg å høre meg frem til hvordan det låter - noe som så klart er subjektivt, men hvis alt skulle vært "perfekt" da hadde det ikke vært gøy å besøkt hverandre for å ta en lytt. Mener nå jeg.

Leste du trådstarters link?

Tror ikke det.

Merkelig holdning "skal en tvinges til å kose seg med lyden bare pga det ser bra ut på papiret."

Skjønner virkelig ikke alle disse rare stråmennene som settes opp i disse diskusjonene. Det er da ingen som tvinger noen til noe som helst. Hvordan man lytter, hva man lytter til, hvordan dette er gjengitt er da komplett opp til den enkelte. HoJ synes å ha misforstått -- at det finnes en referanse som anses som rett, og som man ev. kan kalibrere i henhold til, er bare av det gode. Hva man så selv velger å gjøre er helt opp til den enkelte. "Color Bars" i forkant av et videobånd som skal kringkastes av NRK, gir senderommet en presis referanse å kalibrere mot, inklusive lydnivå. Setting på millioner av fjernsyn landet rundt er helt opp til den enkelte seer.

MEN - mange synes å ikke ville akseptere eller ønske å vite at deres preferanse ikke er den eneste rette, og vil helst ikke vite at det finnes referansenivåer, tydeligvis. Og det er egentlig dette diskusjonen burde handle om.

Slik mange lukker øynene for dette, er det også andre som syns det er helt i orden å bruke det som utgangspunkt - for å sikre at man har referanseavspilling FØR man ev. gjør en justering i henhold til personlige preferanser.

 

[Snickers-is]

Det er de persepsjonelle målingene som er interessante. Altså hva vi opplever/hører og foretrekker. Så ørene de brukes de. Som det skrives under er det f.eks ikke all forvrengning fra en forsterker vi opplever som negativt.

Så, i kontekst av dette; hvorfor kan du diskvalifisere andres persepsjon av reprodusert musikk? Noe du har gjort i hele den tiden jeg har vært inne på HFS, og som faktisk også har bidratt til at jeg har blitt en leser her og ikke har blitt en bidrager...
Hårde ord, javisst. Men ikke uten et smil, vil jeg påpeke
Min visshet om at DU ikke kan måle deg fram til MIN hifi/musikknytelse/oppfattelse er en ubeskrivelig glede ;D
Jeg håper for din del at du en gang kommer til det punktet at du setter deg ned og HØRER på MUSIKKEN, for musikkens egen del. Lær av Vidar P og Impulse i så måte, la deg bevege av musikken, ikke av akustikk og målerunkepellerier 8)

Og @ Høvdingen; Moderér og slett alt du ønsker, jeg kunne ærlig talt ikke brydd meg mindre om akkurat dét. Men, og det er et stort MEN i min bok; tenk over hvorvidt HFS skal være en skueplass kun for teknologi og målinger, eller om fokuset burde være på den reproduksjonen av musikk som bringer fram de gode følelsene av tilstedeværelse og glede...
I beste mening
donnerwetter

Anbefaler Stormfører Donnerwetter å lese og tenke igjennom innlegg 14 i denne tråden:

http://www.hifisentralen.no/forum/index.php/topic,51688.msg973976.html#msg973976

Det gjelder jo flere…

Gud hvor lei en kan bli av all denne akoefilien i enhver sammenheng.

Lest og gjennomtenkt over en Laphroaig QC, ærede Parelius.
For å forklare en smule: triggerfingrene ble overmåte stimulert når jeg ved mitt første besøk her på hfs på 6 mnd fikk opp som første post den jeg besvarte. At jeg ikke har vært oppdatert og pålest på det samlede forums gjøren og laden i denne tiden beklages herved.
Det er oversittermentaliteten og den ensidige misjoneringen fra forumdeltagere som antagelig aldri har hatt gleden av å overvære ekte, levende, umikset musikk jeg vil til livs

Orsos innlegg er jo ikke mer i strid med din oppfatning enn du selv gjør det til.

 

[HCS]

Det er helt greit med "perfekt" måling i anlegget osv. men til syvende og sist så handler det om hva en selv vil høre. Skal en "tvinges" til å kose seg med lyden bare p.g.a det ser bra ut på papiret, selv så velger jeg å høre meg frem til hvordan det låter - noe som så klart er subjektivt, men hvis alt skulle vært "perfekt" da hadde det ikke vært gøy å besøkt hverandre for å ta en lytt. Mener nå jeg.

Leste du trådstarters link?

Tror ikke det.

Merkelig holdning "skal en tvinges til å kose seg med lyden bare pga det ser bra ut på papiret."

Skjønner virkelig ikke alle disse rare stråmennene som settes opp i disse diskusjonene. Det er da ingen som tvinger noen til noe som helst. Hvordan man lytter, hva man lytter til, hvordan dette er gjengitt er da komplett opp til den enkelte. HoJ synes å ha misforstått -- at det finnes en referanse som anses som rett, og som man ev. kan kalibrere i henhold til, er bare av det gode. Hva man så selv velger å gjøre er helt opp til den enkelte. "Color Bars" i forkant av et videobånd som skal kringkastes av NRK, gir senderommet en presis referanse å kalibrere mot, inklusive lydnivå. Setting på millioner av fjernsyn landet rundt er helt opp til den enkelte seer.

MEN - mange synes å ikke ville akseptere eller ønske å vite at deres preferanse ikke er den eneste rette, og vil helst ikke vite at det finnes referansenivåer, tydeligvis. Og det er egentlig dette diskusjonen burde handle om.

Slik mange lukker øynene for dette, er det også andre som syns det er helt i orden å bruke det som utgangspunkt - for å sikre at man har referanseavspilling FØR man ev. gjør en justering i henhold til personlige preferanser.

Mange kloke ord her vreden. Det som alikevel puzzels my mind er "referanser". Hvor skal disse isåfall implementeres i ens anlegg og når ? Sier du at det er innspillingen som er referansen eller er det komponetene som er/blir dette ? Litt på siden kan en jo spørre om sannsyneligheten for at alle kompometer ville lyde likt om de var produsert kun utifra "referanser.." ?

 

[Snickers-is]

Personlig blir jeg ganske fornærmet og "pisst off" av den gjengen på HFS som til stadighet gnurer på at vi audiofile liker forvrengning og misliker målinger. Hva f.. vet dere egentlig om det?

Nå har jo tråden fokus på dem som frykter målinger. Om du ikke frykter målinger, hvorfor skal du fremstille det som om noen har gått til angrep på deg?

 

[BT]

Når folk på grunnlag av måliger påstår at vinyl og rør spiller shait så kan man naturligvis ikke ta slikt på alvor.

 

[vredensgnag]

Det er helt greit med "perfekt" måling i anlegget osv. men til syvende og sist så handler det om hva en selv vil høre. Skal en "tvinges" til å kose seg med lyden bare p.g.a det ser bra ut på papiret, selv så velger jeg å høre meg frem til hvordan det låter - noe som så klart er subjektivt, men hvis alt skulle vært "perfekt" da hadde det ikke vært gøy å besøkt hverandre for å ta en lytt. Mener nå jeg.

Leste du trådstarters link?

Tror ikke det.

Merkelig holdning "skal en tvinges til å kose seg med lyden bare pga det ser bra ut på papiret."

Skjønner virkelig ikke alle disse rare stråmennene som settes opp i disse diskusjonene. Det er da ingen som tvinger noen til noe som helst. Hvordan man lytter, hva man lytter til, hvordan dette er gjengitt er da komplett opp til den enkelte. HoJ synes å ha misforstått -- at det finnes en referanse som anses som rett, og som man ev. kan kalibrere i henhold til, er bare av det gode. Hva man så selv velger å gjøre er helt opp til den enkelte. "Color Bars" i forkant av et videobånd som skal kringkastes av NRK, gir senderommet en presis referanse å kalibrere mot, inklusive lydnivå. Setting på millioner av fjernsyn landet rundt er helt opp til den enkelte seer.

MEN - mange synes å ikke ville akseptere eller ønske å vite at deres preferanse ikke er den eneste rette, og vil helst ikke vite at det finnes referansenivåer, tydeligvis. Og det er egentlig dette diskusjonen burde handle om.

Slik mange lukker øynene for dette, er det også andre som syns det er helt i orden å bruke det som utgangspunkt - for å sikre at man har referanseavspilling FØR man ev. gjør en justering i henhold til personlige preferanser.

Mange kloke ord her vreden. Det som alikevel puzzels my mind er "referanser". Hvor skal disse isåfall implementeres i ens anlegg og når ? Sier du at det er innspillingen som er referansen eller er det komponetene som er/blir dette ? Litt på siden kan en jo spørre om sannsyneligheten for at alle kompometer ville lyde likt om de var produsert kun utifra "referanser.." ?

Dersom man vet at musikken man lytter til er mastret utfra det som anses å være målet for komponenter - rett frekvenskurve, ev. med mindre avvik - så kan man lett konstatere hvorvidt man er i nærheten av noen slikt, eller på bærtur - uten å behøve å snakke om "masse ulike former for opptak, osv."

Komponentene (pre/effekt/ht) - utvikles oftest med dette som et ideale.

Så er det opp til den enkelte å respektere dette idealet, i forhold til hva eget lytterom gjør med lyden, eller å gi blanke. I tillegg kan man selvsagt ratte og kose så mye man vil.

Men referansen er der.

Ser at Asbjørn også har gjort live. Jeg har en venninne som spiller cello - hun ble invitert hjem, jeg lyttet til henne spille; og lyttet så til opptak av cello. Ved neste anledning har vi tenkt å gjøre opptak av henne, med mikrofon i lytteposisjon - det blir sikkert fint. Det å høre hennes cello, og å høre andres celloer (celli), var en lærerik opplevelse (samtidig som man må erkjenne at det sannsynligvis ikke finnes to cello-opptak med lik lydsignatur, det er virkelig variasjon der.)
Men man kjenner igjen en virkelighetsgrad - og den var definitivt til stede i opptakene, sammenlignet med det virkelige instrumentet.
Det var all referanse jeg trengte

 

[TAS]

Men man kjenner igjen en virkelighetsgrad - og den var definitivt til stede i opptakene, sammenlignet med det virkelige instrumentet.
Det var all referanse jeg trengte

Og det klarte du seende, uten ABX...og målinger 8)

mvh,
TAS

 

[HCS]

Det er helt greit med "perfekt" måling i anlegget osv. men til syvende og sist så handler det om hva en selv vil høre. Skal en "tvinges" til å kose seg med lyden bare p.g.a det ser bra ut på papiret, selv så velger jeg å høre meg frem til hvordan det låter - noe som så klart er subjektivt, men hvis alt skulle vært "perfekt" da hadde det ikke vært gøy å besøkt hverandre for å ta en lytt. Mener nå jeg.

Leste du trådstarters link?

Tror ikke det.

Merkelig holdning "skal en tvinges til å kose seg med lyden bare pga det ser bra ut på papiret."

Skjønner virkelig ikke alle disse rare stråmennene som settes opp i disse diskusjonene. Det er da ingen som tvinger noen til noe som helst. Hvordan man lytter, hva man lytter til, hvordan dette er gjengitt er da komplett opp til den enkelte. HoJ synes å ha misforstått -- at det finnes en referanse som anses som rett, og som man ev. kan kalibrere i henhold til, er bare av det gode. Hva man så selv velger å gjøre er helt opp til den enkelte. "Color Bars" i forkant av et videobånd som skal kringkastes av NRK, gir senderommet en presis referanse å kalibrere mot, inklusive lydnivå. Setting på millioner av fjernsyn landet rundt er helt opp til den enkelte seer.

MEN - mange synes å ikke ville akseptere eller ønske å vite at deres preferanse ikke er den eneste rette, og vil helst ikke vite at det finnes referansenivåer, tydeligvis. Og det er egentlig dette diskusjonen burde handle om.

Slik mange lukker øynene for dette, er det også andre som syns det er helt i orden å bruke det som utgangspunkt - for å sikre at man har referanseavspilling FØR man ev. gjør en justering i henhold til personlige preferanser.

Mange kloke ord her vreden. Det som alikevel puzzels my mind er "referanser". Hvor skal disse isåfall implementeres i ens anlegg og når ? Sier du at det er innspillingen som er referansen eller er det komponetene som er/blir dette ? Litt på siden kan en jo spørre om sannsyneligheten for at alle kompometer ville lyde likt om de var produsert kun utifra "referanser.." ?

Dersom man vet at musikken man lytter til er mastret utfra det som anses å være målet for komponenter - rett frekvenskurve, ev. med mindre avvik - så kan man lett konstatere hvorvidt man er i nærheten av noen slikt, eller på bærtur - uten å behøve å snakke om "masse ulike former for opptak, osv."

Komponentene (pre/effekt/ht) - utvikles oftest med dette som et ideale.

Så er det opp til den enkelte å respektere dette idealet, i forhold til hva eget lytterom gjør med lyden, eller å gi blanke. I tillegg kan man selvsagt ratte og kose så mye man vil.

Men referansen er der.

Ser at Asbjørn også har gjort live. Jeg har en venninne som spiller cello - hun ble invitert hjem, jeg lyttet til henne spille; og lyttet så til opptak av cello. Ved neste anledning har vi tenkt å gjøre opptak av henne, med mikrofon i lytteposisjon - det blir sikkert fint. Det å høre hennes cello, og å høre andres celloer (celli), var en lærerik opplevelse (samtidig som man må erkjenne at det sannsynligvis ikke finnes to cello-opptak med lik lydsignatur, det er virkelig variasjon der.)
Men man kjenner igjen en virkelighetsgrad - og den var definitivt til stede i opptakene, sammenlignet med det virkelige instrumentet.
Det var all referanse jeg trengte

Er det så å forstå at du sier at målinger har sekundær pri ? Først må en altså ha en referanse basert på egne subjektive opplevelser via hørsel for å ha en referanse ?

Dernest, hvordan vet en at musikken er mastret slik du beskriver den ? Har sjelden sett opptak hvor tilhørende målegrafer og forklaring på hvordan det er mastret medfølger. Kom gjerne med konkrete ekesmpler hvor musikken er produsert ifht målinger som gjør at musikken ligger nær referansen slik du hører den vreden. Vil gjerne lære, men her falt jeg litt av ja.. 8)

 

[vredensgnag]

Men man kjenner igjen en virkelighetsgrad - og den var definitivt til stede i opptakene, sammenlignet med det virkelige instrumentet.
Det var all referanse jeg trengte

Og det klarte du seende, uten ABX...og målinger 8)

mvh,
TAS

Tror man skal erkjenne at i mange tilfeller, i en signalkjede, er man ved korsveier der det er betydelige forskjeller, som lett kan skjelnes.

Blindtest - med ABX - anvendes der det påstås forskjeller som i mange tilfeller faktisk ikke kan måles med tradisjonelle instrumenter. Og der man i stedet er nødt til å måle den subjektive lytterens evne til å identifisere de påståtte forskjellene.
Det er noe annet. Som kabelagnostiker slipper jeg f.eks. å bekymre over akkurat den korsveien, og det tror jeg er bra for min lytting.

 

[BT]

Jeg tror ikke det er noen egentlig som frykter målinger.

Det jeg derimot tror er at enkelte er lei av at så mange bruker målinger som hersketeknikk for egne meninger når de diskuterer. Mange av disse har neppe noen gang utført målinger selv, eller gjennomført ABX-tester. Men de har kanskje lest om noen som har gjort det. Disse står gjerne parat på forumet til å arrestere alle som har andre meninger. Og dersom det tar lang tid siden de fant noen å arrestere så starter de gjerne tråder som denne for å få igang den endeløse og meningsløse krangelen.

 

[Asbjørn]

Jeg tror ikke det er noen egentlig som frykter målinger.

Det jeg derimot tror er at enkelte er lei av at så mange bruker målinger som hersketeknikk for egne meninger når de diskuterer. Mange av disse har neppe noen gang utført målinger selv, eller gjennomført ABX-tester. Men de har kanskje lest om noen som har gjort det. Disse står gjerne parat på forumet til å arrestere alle som har andre meninger. Og dersom det tar lang tid siden de fant noen å arrestere så starter de gjerne tråder som denne for å få igang den endeløse og meningsløse krangelen.

Jeg er egentlig litt positivt overrasket over at denne tråden stort sett har foregått i en god tone med konstruktiv erfaringsutveksling og opptil flere kommentarer av typen "egentlig er vi ikke så uenige når det kommer til stykket".

Kanskje det fortsatt finnes håp for oss?

 

[vredensgnag]

Er det så å forstå at du sier at målinger har sekundær pri ? Først må en altså ha en referanse basert på egne subjektive opplevelser via hørsel for å ha en referanse ?

Dernest, hvordan vet en at musikken er mastret slik du beskriver den ? Har sjelden sett opptak hvor tilhørende målegrafer og forklaring på hvordan det er mastret medfølger. Kom gjerne med konkrete ekesmpler hvor musikken er produsert ifht målinger som gjør at musikken ligger nær referansen slik du hører den vreden. Vil gjerne lære, men her falt jeg litt av ja.. 8)

Jeg skal prøve å være kortfattet.

1. Mulig jeg var utydelig. Er man seriøs i forhold til musikk, og interessert i god gjengivelse - så skylder man å i første omgang sjekke om anlegg/rominteraksjon gjengir i henhold til referansen som lydteknikerne arbeider etter. Denne har klare definisjoner for å unngå overstyring, gjengi fullt frekvensspekter, åpne dynamikken, osv. Jeg forutsetter at musikken det gjelder fyller de tekniske mulighetene i mediet den skal distribueres på, og at den ikke er hermetisert møl.
Og de som lager komponentene jobber gjerne utfra kjente og aksepterte rammer for gjengivelse (med unntak for hussignaturer på lyden.)

Da Lavigne fikk sitt Nivå-3 lytterom bygd av profesjonelle, så arbeidet de konsekvent i retning av en gjengivelse som skulle tunes opp mot dette referanseidealet - og sluttuningen av rommet (noe han har beskrevet i ulike sammenhenger), søkte å oppnå dette.
Det som så skjer er at ved å ha et referanselikt avspillingsrom vil man oppnå å oppleve variasjonsrikdommen i utgangsmaterialet i større grad. Er avlyttingsrommet sterkt farget, kan det godt være at intendert variasjonsrikdom maskeres, i ulike retninger.

En analogi er i filmproduksjon. En fotograf "setter et lys" for filmen. Dette tar hensyn til kontrastforhold, filtersetting, metning av noen farger på bekostning av andre, osv. Resultatet er et stikk som blir kategorisk for filmen.
Fotografen kan kun ha forhåpninger om at dette stikket overlever ulike avspillingskjeder og blir gjengitt korrekt, dersom de som fremstiller komponenter (enten for kino eller hjem, kringkasting eller DVD) respekterer referansestandard.
Er projeksjonslampen på Klingenberg gammel, og fargetemperaturen har begynt å droppe, så blir filmen gulere/varmere enn fotografen ønsket, f.eks.
Og om tv-titteren hjemme liker et varmt eller kaldt bilde, så vil dette gå ut over alt som vises på det fjernsynet, og intendert stikk vil ikke bli gjengitt.

Dette er grunnen til at vi bør respektere referansestandard, også for musikk. Akkurat slik et filmstikk kan bli maskert (for lyst bilde, og de truende skyggene og mørke partier mister sin effekt), så kan "musikkstikk" bli maskert ved at vi gjengir for lyst eller for mørkt.
Verst av alt er når vi ikke har fullfrekvent gjengivelse, med korrekt vekting.

En del av musikken jeg lytter til nå møtte jeg første gang på slutten av 60-tallet og utover 70-tallet. Det var en fin tid for kvalitets populærmusikk. Men da var jeg også i utdannelse, og mye på flyttefot, så mye kom fra en enkel kassettavspiller.
Jeg har godt musikkminne, og får tidvis sjokk når jeg i dag gjenlytter denne musikken, og sammenligner med hva jeg opplevde på 70-tallet. I enkelte verk oppdager jeg bass jeg ikke var klar over var lagt inn; i andre dukker det opp instrumenteringsdetaljer som jeg ikke hørte dengang (og da hadde jeg bedre hørsel enn jeg har nå, snart førti år etter.)
Anlegget jeg bruker i dag gjengir mer av musikken, og i tillegg er det tunet slik at det skal være variasjonsnøytralt - dvs at det ikke skal farge de ulike kildene det får å avspille - jeg ønsker å høre hva som var intendert, frigjort fra mine preferanser.

Sist helg hadde jeg en venninne innom, hun ville gjerne høre Peaches på anlegget mitt. Det er sjelden jeg lytter til så basstung musikk, så for meg var det en overraskelse at vegger og gulv dirret og bevde - og flammen i en parafinlampe jeg har pulserte som et presist mål (!) på intensiteten i bassdunkene etterhvert som disse blåste ut i rommet. Det var en fin opplevelse, fordi det fortalte meg at anlegget er tunet rett - jeg opplever ikke slikt til vanlig, fordi jeg har andre PREferanser når det gjelder hva jeg lytter til - men om det ligger i kilden, så vil jeg også oppleve det, fordi anlegget er referanserett.

Puh - så ble det langt likevel.

 

[Bjørn ("Orso")]

Stereophile har ved flere tilfeller konkludert med at produkter låter bedre enn de måler så selv om målinger gir en god pekepinn er det ikke sikkert det er lurt å henge seg så mye opp i de i alle tilfeller.

Tenker du på elektronikk eller høyttalere? Og hvilke målinger har det vært snakk om? Harmonisk forvrengning er ikke nødvendigvis negativt. Årsaken kan være at målingene ikke er så representative for vår oppfattelse. En annen grunn kan være at det slåt bra ut i et spesifikt miljø og setting. Som jeg har nevnt tidligere, så blir det neppe spesielt bra lyd å bruke elektronikk med nærmest laboratoriepresisjon i en vanlig stue.

I dette rommet til en skribent, så er det åpenbart at rommet ikke vil egne seg godt til å teste ulike kvaliteter i komponenter. Sansynligvis et værre eksempel enn hva som er vanlig, men illusterer poenget.




Noen vil sikkert si at er det ikke meningen at utstyr skal testes i vanlige stuer som folk har da? Problemet med det er bare at nesten ingen rom ligner på hverandre og vil gi likt resultat.

Så snakker vi her om et hifi blad som lever av reklame. Jeg ser liten grunn til å vektlegge slike lyttetester så veldig mye.

Og selv om en har målt, hva er fasiten? Helt jevn frekvensrespons over hele frekvensområdet inkludert bass er det nok svært få som liker og det høres ikke troverdig ut.

Du blander jevn frekvenrespons med panneflat kurve og det er to forskjellige ting. Tester som Harman har gjort, har ikke indikert at folk foretrekker en panneflat kurve. Hvilke kurve som er foretrukket, vil være helt avhengig av akustikken, høyttalerne og til dels elektronikk. Det er selvsagt ikke en fasit kurve for alle rom og oppsett.

Har vært på en del lyttebesøk for det er noe jeg ser på som viktig men vet ikke helt hvor jeg står med tanke på f. eks. etterklangstid i lytterom eller hvilken høyttalertype jeg foretrekker.

Hvis man rent subjektivt er fornøyd spiller det ikke noen rolle med målinger.

Etterklangstid og akustikk tror jeg handler en del om preferanser. Jeg har en annen preferanse enn de som taler for veldig tørre og dempete rom. Hadde jeg hatt større rom, ville jeg nok ha dempet mindre i øvre frekvensområdet og brukt mer diffusjon. Men det er bred enighet om at det er viktig å få ned etterklangstiden i bassen og gjøre noe med tidlige refleksjoner.

Målinger spiller en viktig rolle for et oppsett med mål om svært høy ytelse.

 

[Bjørn ("Orso")]

Årsaken til at mange audiofile skyr målinger, ja for det gjør mange, tror jeg i stor grad skyldes mangel på forståelse og at man ikke har skjønt at det henger sammen med lyttetester.

Har den oppfatning vedrørende bruk av målinger så gjelder dette primært plassering av høytalere og ikke elektronikk/kilde. Hovedproblemet er som regel resonans i bass området og integrering i rommet(justering av bass med EQ er et godt verktøy for de som har egne basstårn eller sub). Fintuning av lydbilde er som regel kurant å utføre med målebånd, plassering og vinkling av høyttalere, eksempels vis benytter Wilson Audio det prinsippet ved kunde installasjoner, uten bruk av avansert elektronisk måleutstyr(forskjellige målinger/rom oppsett har de utført på fabrikken).

Målinger er viktig og må sees i korrelasjon med lytting, men å tro mange skyr målinger grunnet mangel av forståelse er sterkt overdrevet. Det heller mer mot komplikasjoner ved implementering av tiltak som evt. må benyttes som å kle stua si inn med ”Marsmallows” og justere komponentenes egen lyd med EQ, men for de som ønsker nettopp en slik løsning er det jo greit og tillegg ikke trenger og tenkte på WAF. Alle står fritt til å bruke litt tid på å finne høyttaler som ”passer” rommet, ut i fra målinger men det er jo ikke gitt enn kommer til å like lyden!

Mvh,
TAS

Enig at man kommer langt med jobbing med plassering. Samtidig så er måleverktøy veldig fiffig der også. Det vil gjøre at man kommmer fortere til målet. Kombinert med lytting.

Det finnes andre veier enn "marsmellows" TAS ;D Både av synlige tiltak og usynlige. De som f.eks bygger egne lytterom eller pusser opp, kan gjøre det meste helt skjult. Bassfeller/resonatorer kan bygges i veggene på ulike måter. Bruk av flere subwoofere som Gedlee predikerer, er en annen måte å få jevn frekvensgang i bassområdet. Jeg vurderer selv den løsningen i et dedikert hjemmekino -og flerkanals anlegg til musikk. Her er det nesten umulig å få en jevn frekvensgang i bassen og ved å bruke flere subwoofere med EQ, så tror jeg at jeg skal få et veldig bra resultat. Spesielt dyrt trenger det heller ikke å være.

Her er en kurve med kun fronter. Ganske vanlig måling for mange egentlig.


Her er det brukt tre subwoofere sammen med de samme fronthøyttalerne. Ingen akustiske tiltak.

 

[HCS]

Takk for et svar vreden. Tror mye av det du sier har mye for seg. Uansett kommer vi ikke utenom rommet hvor anlegget står. Dette bidrar såvidt mye så det kan være vanskelig å få til "referanse-avspillinger". Å etterstrebe en så god interaksjon som mulig er et mål, men anlegget er uansett underlagt husfredens lov for de fleste av oss.Hadde vi alle hatt dedikerte lytterom hadde akksept for måliger hatt en høyere prioritet vil jeg tro. Er det noe en lærer i denne hobbyen er at det er snakk om kompri i alle bauger og retninger. Det vil alltid være ting å forbedre. Derav kan målinger være av intresse og lese om, men ikke relevante å anvende til tider da dette vil medføre tiltak en ikke bør igangsette. Om da ikke vil sitte som ungkar ..Noe tydeligvis noen her inne gjør... 8)

 

[BT]

Jeg tror ikke det er noen egentlig som frykter målinger.

Det jeg derimot tror er at enkelte er lei av at så mange bruker målinger som hersketeknikk for egne meninger når de diskuterer. Mange av disse har neppe noen gang utført målinger selv, eller gjennomført ABX-tester. Men de har kanskje lest om noen som har gjort det. Disse står gjerne parat på forumet til å arrestere alle som har andre meninger. Og dersom det tar lang tid siden de fant noen å arrestere så starter de gjerne tråder som denne for å få igang den endeløse og meningsløse krangelen.

Jeg er egentlig litt positivt overrasket over at denne tråden stort sett har foregått i en god tone med konstruktiv erfaringsutveksling og opptil flere kommentarer av typen "egentlig er vi ikke så uenige når det kommer til stykket".

Kanskje det fortsatt finnes håp for oss?

Den som hisset seg mest opp over "målemafiaen" er jo ikke her lenger.