JENO er inne på noe - i motsetning til vredensgnag. Skal forsøke å forklare hvorfor med et eksempel;JENO skrev:Det finnes mange typer forvrenging, og den som kommer fra skikkelige hornhøyttalere er ikke jeg følsom for. Et hornhøyttalersystem som kan klare 130 dB ved pådrag svetter ikke mye ved vanlig lyttenivå. En dome diskant derimot, eller en 6,5" liksombass kan bare drømme om nærme seg 110 dB ved lytteposisjon. Da snakker vi forvrenging som er GODT hørbar. Tar vi også med i ligningen at gode hornhøyttalere også minimerer rompåvirkning i mesteparten av frekvensområdet er det i min bok ingen høyttalerprinsipper som har mindre hørbar forvrenging.vredensgnag skrev:For eksempel: Hvordan "minimerer" man den ekstreme forvrengningen som hornhøyttalere produserer?
Den skal ikke minimeres, den er en essensiell del av lydresultanten som når dine ører - den er årsaken til at du valgte denne komponenten.
Moderne hornhøyttalere har ikke hornlyd i tradisjonell forstand. Hva slags forvrenging er det du snakker om? Den som produseres i kompresjonsdrivere? Mulig den er høy, men hvis den ikke er hørbar så ser jeg ikke problemet.
Midt på '80 tallet kjøpte jeg Quad '63 høyttalere. Dengang i hvert fall, målte de fremragende i forhold til de aller fleste konkurrentene, med meget lav forvrengning i tradisjonell forstand (THD) og impulsrespons nesten etter boken om jeg husker riktig.
Og slik hørtes de også ut. Sammenlignet med Quad'ene var mine tidligere NS1000M fulle av forvrengning. Ved sammenligning av f.ex piano musikk var der ingen tvil om at Quad'ene gjenga dette meget mer nøytralt og likt det et piano i levende live hørtes ut som. I hvert fall når det gjaldt klangfarge.
Imidlertid, alle som har prøvd Quad vet at de har sine begrensninger med hensyn på lydstyrke og dypbass. At Quadene kutter ut - blir tyst - ved overstigelse av en viss inngangspenning er også en form for forvrengning - om ikke like lett kvantifiserbar som THD, men likefullt forvrengning, av kanskje det aller verste slaget.
Altså, om et sett høyttalere ikke klarer å gjengi (en type) musikk ved et realistisk lydtrykk, eller med det en subjektivt oppfatter som tilstrekkelig dynamikk, er også dette en form for forvrengning.
Audiofile som f.ex prioriterer fravær av dynamiske begrensninger framfor lavere harmonisk forvrengning gjør ikke dette fordi de liker harmonisk forvrengning, men fordi dynamisk begrensning er en totalt sett, større musikalsk forvrengning enn litt økt THD.
Jeg spiller ikke på Quad'ene lenger.