Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?

[leifen]

Nå har jeg fulgt med denne tråden i lengre tid. Konstaterer at det males opp igjen og opp igjen
på de samme argumentene: "-Det er for dyrt" "-Det er for dårlig utvalg" "-Kartellvirksomhet"
Og den underforståtte: "-Bøndene har skylda"

Jeg kjenner selv en småbruker fra der jeg vokste opp. Han angrer dypt og inderlig på at han var så dum å
overta gården etter sin far. 365 dager med arbeid i året og 0 igjen for strevet. Kan bare konstatere at gårdsbruk
i den grenda der har gått fra å være noenlunde lønnsomt på 80-tallet, til å være rene tapsprosjekt i dag.
Tror nok de mest ihuga landbruksmotstanderne her inne snart vil ha fått det som de vil uansett. Det er snart slutt
på den norske bonde. For å illustrere det med et annet eksempel, kan jeg ta min svoger. Middels stor korngård på
det sentrale Østland. Her burde ting ligge til rette for å gå i pluss, ettersom det til alt overmål kommer i tillegg til
100% stilling utenom. Niks. Han sår korn og høster, mest av gammel vane, og at han kan skrive av brøyteutstyret
på firmaet tror jeg..

Ble vel et lite konstruktivt innlegg dette, mest et hjertesukk fordi det snart er dødt og gjengrodd på bygdene.

Hva kan vi gjøre? Kan vi bare konstatere at kostnads- og lønnsnivået i Norge nå er blitt så høyt at vi snart ikke
kan drive med noe som helst her som krever manuelt arbeid?

 

[Odd J]

Og der fant ikke Odd J noe bedre argument enn å kalle dem han diskuterer med "franske adelsdamer".

Da kan jeg avskrive Odd J som debattant. Han er ute av stand til å bruke annet enn propagandafloskler når han skal forsøke å forsvare det som ikke kan forsvares.

Og disse tusenvis av menneskene som arbeider for å fø nasjonen kunne selvsagt gjort akkurat det samme arbeidet, men med utgangspunkt i regionale særtrekk og opprinnelsesprodukter.
Tenk at vi har stelt oss så dumt at det lages lik ost og lik melk over hele landet. Og når det passer kan man også legge ned produksjonen av en ost i ett område og flytte den til et annet. (Som med forslaget om å flytte brunostproduksjonen ut av Gudbrandsdalen.)
Slikt kan Tine gjøre fordi de egentlig ikke har noe forhold til matkvalitet - de driver med standardisering og logistikk, og har først etter seig motstand begynt å åpne for å bistå gårdsprodusenter, men det er mange i Tine-systemet som er mot denne utviklingen.

Tine, Nortura, Prior og landbruksbyråkratiet er et mangehodet troll, og det er på tide å bruke litt skarpt sollys på dette trollet.

Jeg argumenterer ikke med dere, jeg prøver å sette det dere sier i det grelle lyset det fortjener. Å demonisere en hel næring for så å sette seg sjøl inn i en offerrolle er patetisk.

Men greit; du skal få denne: når det gjelder Saken med at Tine legger ned produksjonen av Gudbrandsdalsost er det utelukkende økonomisk begrunnet. Det er hele tiden en løpende vurdering av økonomien både rundt de enkelte meierianlegg, total meieristruktur i de ulike landsdeler, logistikkostnader etc. Tine er smertelig klar over det dårlige signalet det er å flytte produksjonen av stedstilknyttede merkevarer ut av sitt opprinnelige opphavsområde. Misværosten er flyttet ut forlenge siden og det lokale meieriet lagt ned. Det legges ned 7-8 gardsbruk hver dag i dette landet, til dels store bruk. Dette skjer ujevnt fordelt slik at råvaretilgangen også må være med i vurderingen. Husk at Tine er markedsregulator og dermed både har henteplikt uansett geografisk plassering og størrelse samtidig som de har leveringsplikt til konkurrenter. Dette fordrer en mer eller mindre løpende helhetsvurdering. Både Tine og Nortura legger hvert år ned en rekke meieri og slakteri som isolert sett både går med overskudd og er veldrevne. Og bøndene selv har stått i fremste rekke og protestert mot denne utviklingen. Ikke minst på grunn av økt inntransporttid på slaktedyr. Men det er de harde økonomiske realiteter som rår. Det er derfor snodig å lese hvordan dere på den ene siden raser mot dyr mat og ikke får det billig nok, samtidig som dere etterspør mer variasjon og spesialiteter osv. Det er innkjøpssjefene i REMA, Coop, Ica og Norgesgruppen som bestemmer hva dere møter i hyllene. De alene! Det er utrykkelig påpekt i matmaktsutvalgets rapport at kjedenes dørvaktfunksjon mellom produsenter og forbrukere er en kilde til betydelig maktutøvelse og redselen for å bli kastet ut av hyllene er høyst reell, selv for store aktører som TINE, Nortura og andre. Det er bare et fåtall produsenter som har reell makt i disse forhandlingene. Av alle ting gjelder det tobakksvarer, særlig snus. Samt bleier. Dette er varer som alle butikker må være fullassortert på for å unngå at kundene handler andre steder. Stort sett alt annet tar de ikke fem øre for å pælme ut av hyllene hvis de finner det for godt, om ikke annet for å statuere et eksempel overfor andre leverandører.

Tine lanserer rundt 200 nye produkter og pakningsstørrelser hvert år. Det er faktisk ikke så verst. Tine har støttet etableringen av Synnøve Finden og Q-meieriene for også de ønsker at forbrukerne skal ha valgmuligheter.

Så dere forsiden på VG i går, søndag? Importerte reddiker med en innkjøpspris på 13-14 kroner kiloen selges for 130 kr ut. Avanse på ca 850%. Er det ikke vidunderlig når markedskapitalismen fungerer, dere??

Nå blander du i kortstokken.
Samme problem vi har i butikkartellet sliter vi med i landbrukskorporativene. De utnytter sine posisjoner til egen fordel, på bekostning av forbrukerne. Nei - dette er ikke markedskapitalisme, fordi det ikke er fri konkurranse. Det er utbytting, på begge sider av produsent- og salgsledd i kjeden til forbruker.

Synnøve Finden og Q har ligget i konflikt, rettssak og krangel med Tine fra dag 1. Tenk at det var Q som måtte tenke tanken med "melk fra gårder i nærheten av ett meieri, laget kort etter melking," i stedet for skvipet Tine lager. Og for en jævla motstand Q har fått, og kjepper i hjulene for ekspansjon.
Og jeg kan fortelle deg i detalj om hvordan Tines folk ødela et meieri man var blitt pålagt å overlate til Finden. De regelrett ødela røropplegg og maskineri, slo det i filler.

Så ikke kom med tull.

Man pålegges ikke å overlate et fiks ferdig meieri til konkurrentene. Er dette vanlig i næringsliv forøvrig? Synnøve Finden og Q har dels egne produsenter dels får de levert melk fra Tine. Det har vært tvist om prising av denne melken, det er vel bare naturlig.
Det er ikke tvil om at konkurrentene sliter med Tine som har måttet effektivisere hardt uavhengig av konkurrentene de siste årene. Det er faktisk begrenset hvor mye mer det er å hente! Artig observasjon at den melken Tine tapper på egen kartonger og lager egen ost av er skvip og møkkamat, mens den samme melken levert til andre blir de reneste delikatesser.

 

[Gjestemedlem]

Nå har jeg fulgt med denne tråden i lengre tid. Konstaterer at det males opp igjen og opp igjen
på de samme argumentene: "-Det er for dyrt" "-Det er for dårlig utvalg" "-Kartellvirksomhet"
Og den underforståtte: "-Bøndene har skylda"

Jeg kjenner selv en småbruker fra der jeg vokste opp. Han angrer dypt og inderlig på at han var så dum å
overta gården etter sin far. 365 dager med arbeid i året og 0 igjen for strevet. Kan bare konstatere at gårdsbruk
i den grenda der har gått fra å være noenlunde lønnsomt på 80-tallet, til å være rene tapsprosjekt i dag.
Tror nok de mest ihuga landbruksmotstanderne her inne snart vil ha fått det som de vil uansett. Det er snart slutt
på den norske bonde. For å illustrere det med et annet eksempel, kan jeg ta min svoger. Middels stor korngård på
det sentrale Østland. Her burde ting ligge til rette for å gå i pluss, ettersom det til alt overmål kommer i tillegg til
100% stilling utenom. Niks. Han sår korn og høster, mest av gammel vane, og at han kan skrive av brøyteutstyret
på firmaet tror jeg..

Ble vel et lite konstruktivt innlegg dette, mest et hjertesukk fordi det snart er dødt og gjengrodd på bygdene.

Hva kan vi gjøre? Kan vi bare konstatere at kostnads- og lønnsnivået i Norge nå er blitt så høyt at vi snart ikke
kan drive med noe som helst her som krever manuelt arbeid?

Det er rom for mange produsenter. Som du har vært inne på er betalingsviljen stor. Den som har kvalitetsprodukter som kan stå på egne ben vil få selge dem. Det er mange virkelig bra produkter i Norge i dag, men vi har et system som på alle måter undertrykker denne utviklingen. Og i stedet for å konkurrere med lokalmat, kvalitetsmat og bruke det beste av vår lokalitet så dreier alt seg som å produsere fôr til massekonsumet.

Vi er låst i den situasjonen vi har nå, og alle er med på leken.

Bøndene leverer kun til kooperativene og et par andre store mottak, grossistene og kooperativene har full kontroll i neste ledd, og vi har 4 giganter som kontrollere hele detaljvarehandelen.

Det er ikke en god situasjon.

En fjerning av importvernet vil medføre en omstrukturering i landbruket, men jeg er overbevist om at det er en fordel på sikt.

Mangler man volum på kvalitet her hjemme så kan man satse på eksport. Det er et stort voksende marked for kvalitetsvarer rundt om i verden i de nye store økonomiene. Man kan gjene gi produksjons- og eksportstøtte eller bruke andre distrikspolitiske virkemidler hvis det er ønskelig. Men er det er bedre måter å holde liv i bygdene på enn å verne de norske monopolistene.

 

[vredensgnag]

Det er da overhodet ikke umulig, Honkey. Sverige begynner lenger syd enn Norge og går helt opp i Røysa. De får det fint til, og har et levende "lantbruk", stor variasjon i utvalg og langt lavere priser.

Levende landbruk? Tuller du? Har du ikke hørt om Glesbygden? Sverige er jo viden kjent for å ha lagt ned hele landsdeler.

Glesbygden i Sverige er hverken mer eller mindre gles enn den i Norge. At ungdom flytter ut, at spesielt jenter forlater bygda, og at gårder fraflyttes skjer overalt, som en konsekvens av at vi har flyttet arbeidskraft fra primærnæringene over i andre aktiviteter. I tillegg har landbruksmafiaen konsekvent truet vekk det som måtte være av folk med initiativ og lyst til å kjøre alternative linjer.

Nå kjører du propaganda igjen. At norske bondeorganisasjoner har fått det for seg at felleskassen skal brukes for å subsidiere norsk vertikalt landbruk oppetter fjellskrenter er en ting; men vi har mer flatt land her i Norge enn hva danskene har, og der er jordbrukseksport en formidabel inntektskilde. Danske bønder står for 11% av Danmarks eksportinntekter, og produserer tre ganger mer mat enn de trenger selv, uten å skulle subsidieres opp etter veggene.
Land som avviker fra en fornuftig horisontal i Norge kan vi bruke til sauer og kyr, om så skulle være.

Man skremte med Glesbygd før valget i 1972, og alt som ville skje om Norge gikk inn i EF (nå EU) har skjedd likevel.
Her kan jeg minne deg om argumentene fra dengang. På tide med litt skolefjernsyn i denne tråden, skjønner jeg:

http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/507188

 

[vredensgnag]

Man pålegges ikke å overlate et fiks ferdig meieri til konkurrentene. Er dette vanlig i næringsliv forøvrig?

Så dette kjente du til, og forsvaret ditt på det at Tines folk gikk løs på et meieris produksjonsutstyr med slegger og jernstenger og avbitertenger er at "man pålegges ikke å overlate et fiks ferdig meieri til konkurrentene."

Du har nettopp levert det tydeligste bevis som tenkes kan på hva slags mafiavirksomhet dette er.

Og ja - det er vanlig at man overdrar produksjonsutstyr og annet intakt, når slikt er del av en overenskomst i næringslivet. Og siden det meieret ble bygd og drevet med generøse overføringer fra felleskassen, skulle jeg likt å vite med hvilken berettigelse Tines folk mente man kunne ødelegge det produksjonsutstyret.

 

[Odd J]

Det som gjør meg trist er at de små kvalitetsprodusentene presses ut av butikkene av de store.

Ta f.eks disse Minde "det er lov å la seg friste"-sjokoladeposene. For noen år siden var Minde nær sagt enerådende på disse posesjokaladene. Men så bestemte Orkla (Nidar) og Kraft Foods (Freia) seg for at her skulle de entre dette markedet. I dag er Minde presset ned på nederste hylle, mens Nidar og Freia sine poser står stablet i esker midt på gulvet.
Om noen få år vil Minde være borte. De har flyttet fra Bergen til fredrikstad og resultatet er begredelig.

Det er ikke fordi forbrukerne bevisst velger Orkla og Kraft produkter fremfor Minde, men det er fordi de store aktørene bruker rå markedsmakt for å få sine produkter profilert.
Men myndighetene har jo tidligere tilkjennegitt at de ønsker et sterkt Orkla som kan kjempe mot de europeiske matgigantene.
Dessuten skal Orkla nå satse pengene sine på mat fremfor sol og metallindustri, så presset blir ikke mindre mot de mindre aktørene.

Jeg tipper at de store aktørene ute i matbutikkene i europa bruker sin markedsmakt på akkurat samme måte; nemlig å skvise ut de små!

Ja det er et alvorlig problem, men de har mange flere alternative leverandører å velge i. Det er såpass mange forskjellige kjeder, små og store som kan ha sine egne sortiment at ingen giganter som Orkla kan monopolisere og skvise ut de små. I dag er det slik at Orklas sjefer kan gå til de fire store og bli enige med deres innkjøpsansvarlige om at deres produkter skal inn i alle butikker i hele Norge, og på de beste plassene, mest profilerte og hvis man våger å ha noe fra konkurrentene så skal det være så lite og forsiktig at det ikke på noen måte kan gå ut over volumet.

Slikt kan de gjøre i Norge.

For det er i praksis ingen konkurranse, og kontrollerer man de 4 store kjeden så har man all makt.

Fjerner vi derimot importvernet og åpner for konkurranse slik at andre kjeder med egne leverandører, grossister og sortiment så bryter man ned Orklas makt over oss. Når vi blir vant med at det finnes alternativer og at vi ikke er nødt til å nøye oss med mat fra De Store, så får vi etterhvert en helt annen situasjon. Da vil det bli rom for små produsenter og ikke minst, små importører og vi vil få et rikt vareutvalg som vi bare kan drømme om i dag.

I dag er det slik at Orklas sjefer i praksis sitter å bestemmer hva vi skal spise til enhver tid, og manipulerer utvalget kun etter kalkulatoren og hvor mye de kan slippe unna med.

Det er trist at det er blitt slik.

Og bøndene er med på leken. De aller fleste av dem er medlem av kooperativene og leverer kun til de store monopolistene. Ingen omsetningskanaler er åpne utover det. Alt skal gjennom dette systemet, og som belønning ser de seg selv som statsansatte som skal forhandle om sin lønn med dem. Ikke selvstendig næringsdrivende som lever av å produsere kvalitetsvarer.

Det er fire matkjeder i Norge, de har delt 99,5 % av markedet mellom seg. I Frankrike er det 9 kjeder. Dette regnes som ytterst problematisk der. Storbrittanina like så.

Det dere ikke ser er at bønder og forbrukere egentlig har felles interesser. Hvilken bonde er det som vil lage mat ingen vil ha? Hva slags yrkesstolthet ser dere for dere at vedkommende sitter igjen med når dere fratar ei hardtarbeidende næring alle ære og yrkesstolthet og tjuvkjenner alle som kriminelle?? Vi har faktisk ikke et landbruk av hensyn til bøndene, men for å produsere ordentlig mat og levende kulturlandskap. Dette får dere faktisk for en lavere pris, relativt sett, enn de aller aller fleste land ellers.
Det foregår en nedbygging i stor stil av norsk landbruk. Folk gir seg når alder/helse krever sitt, rekrutteringen er katastrofalt dårlig. Det er svært enkelt å få seg annet og bedre betalt arbeid. Jeg kjenner flere eksbønder som arbeider offshore, 12 timers dager i skiftordning. De karakteriserer det det hele som vannvittig godt betalt ferie.

Den uavhengige osteprodusenten Den blinde ku var nevnt tidligere i tråden. En suksesshistorie de første årene. I motsetning til det som ble hevdet har ikke Tine ødelagt for Rosenfeld. Hun samarbeidet med Synnøve Finden om distribusjon i de store kjedene. Det gikk ikke bra i det hele tatt: http://www.nationen.no/2010/09/01/norsk_mat/den_blinde_ku/inger_rosenfeld/konkurs/ost/6134641/

Idag går det bedre, men vil ikke ha distribusjon i kjeder igjen: http://www.bondebladet.no/naeringsutvikling/2011/04/07/den-blinde-ku-ser-lys-i-tunnelen.aspx

 

[Kaare G. Opsahl]

Det som gjør meg trist er at de små kvalitetsprodusentene presses ut av butikkene av de store.

Ta f.eks disse Minde "det er lov å la seg friste"-sjokoladeposene. For noen år siden var Minde nær sagt enerådende på disse posesjokaladene. Men så bestemte Orkla (Nidar) og Kraft Foods (Freia) seg for at her skulle de entre dette markedet. I dag er Minde presset ned på nederste hylle, mens Nidar og Freia sine poser står stablet i esker midt på gulvet.
Om noen få år vil Minde være borte. De har flyttet fra Bergen til fredrikstad og resultatet er begredelig.

Det er ikke fordi forbrukerne bevisst velger Orkla og Kraft produkter fremfor Minde, men det er fordi de store aktørene bruker rå markedsmakt for å få sine produkter profilert.
Men myndighetene har jo tidligere tilkjennegitt at de ønsker et sterkt Orkla som kan kjempe mot de europeiske matgigantene.
Dessuten skal Orkla nå satse pengene sine på mat fremfor sol og metallindustri, så presset blir ikke mindre mot de mindre aktørene.

Jeg tipper at de store aktørene ute i matbutikkene i europa bruker sin markedsmakt på akkurat samme måte; nemlig å skvise ut de små!

Ja det er et alvorlig problem, men de har mange flere alternative leverandører å velge i. Det er såpass mange forskjellige kjeder, små og store som kan ha sine egne sortiment at ingen giganter som Orkla kan monopolisere og skvise ut de små. I dag er det slik at Orklas sjefer kan gå til de fire store og bli enige med deres innkjøpsansvarlige om at deres produkter skal inn i alle butikker i hele Norge, og på de beste plassene, mest profilerte og hvis man våger å ha noe fra konkurrentene så skal det være så lite og forsiktig at det ikke på noen måte kan gå ut over volumet.

Slikt kan de gjøre i Norge.

For det er i praksis ingen konkurranse, og kontrollerer man de 4 store kjeden så har man all makt.

Fjerner vi derimot importvernet og åpner for konkurranse slik at andre kjeder med egne leverandører, grossister og sortiment så bryter man ned Orklas makt over oss. Når vi blir vant med at det finnes alternativer og at vi ikke er nødt til å nøye oss med mat fra De Store, så får vi etterhvert en helt annen situasjon. Da vil det bli rom for små produsenter og ikke minst, små importører og vi vil få et rikt vareutvalg som vi bare kan drømme om i dag.

I dag er det slik at Orklas sjefer i praksis sitter å bestemmer hva vi skal spise til enhver tid, og manipulerer utvalget kun etter kalkulatoren og hvor mye de kan slippe unna med.

Det er trist at det er blitt slik.

Og bøndene er med på leken. De aller fleste av dem er medlem av kooperativene og leverer kun til de store monopolistene. Ingen omsetningskanaler er åpne utover det. Alt skal gjennom dette systemet, og som belønning ser de seg selv som statsansatte som skal forhandle om sin lønn med dem. Ikke selvstendig næringsdrivende som lever av å produsere kvalitetsvarer.

Det er fire matkjeder i Norge, de har delt 99,5 % av markedet mellom seg. I Frankrike er det 9 kjeder. Dette regnes som ytterst problematisk der. Storbrittanina like så.

Det dere ikke ser er at bønder og forbrukere egentlig har felles interesser. Hvilken bonde er det som vil lage mat ingen vil ha? Hva slags yrkesstolthet ser dere for dere at vedkommende sitter igjen med når dere fratar ei hardtarbeidende næring alle ære og yrkesstolthet og tjuvkjenner alle som kriminelle?? Vi har faktisk ikke et landbruk av hensyn til bøndene, men for å produsere ordentlig mat og levende kulturlandskap. Dette får dere faktisk for en lavere pris, relativt sett, enn de aller aller fleste land ellers.
Det foregår en nedbygging i stor stil av norsk landbruk. Folk gir seg når alder/helse krever sitt, rekrutteringen er katastrofalt dårlig. Det er svært enkelt å få seg annet og bedre betalt arbeid. Jeg kjenner flere eksbønder som arbeider offshore, 12 timers dager i skiftordning. De karakteriserer det det hele som vannvittig godt betalt ferie.

Den uavhengige osteprodusenten Den blinde ku var nevnt tidligere i tråden. En suksesshistorie de første årene. I motsetning til det som ble hevdet har ikke Tine ødelagt for Rosenfeld. Hun samarbeidet med Synnøve Finden om distribusjon i de store kjedene. Det gikk ikke bra i det hele tatt: http://www.nationen.no/2010/09/01/norsk_mat/den_blinde_ku/inger_rosenfeld/konkurs/ost/6134641/

Idag går det bedre, men vil ikke ha distribusjon i kjeder igjen: http://www.bondebladet.no/naeringsutvikling/2011/04/07/den-blinde-ku-ser-lys-i-tunnelen.aspx

I følge deg koster det dobbelt så mye å produsere en kg ost i Norge som generelt i Europa. Hva er poenget med å produsere ost i Norge når Norske bønder er så ineffektive?

 

[Odd J]

Man pålegges ikke å overlate et fiks ferdig meieri til konkurrentene. Er dette vanlig i næringsliv forøvrig?

Så dette kjente du til, og forsvaret ditt på det at Tines folk gikk løs på et meieris produksjonsutstyr med slegger og jernstenger og avbitertenger er at "man pålegges ikke å overlate et fiks ferdig meieri til konkurrentene."

Du har nettopp levert det tydeligste bevis som tenkes kan på hva slags mafiavirksomhet dette er.

Og ja - det er vanlig at man overdrar produksjonsutstyr og annet intakt, når slikt er del av en overenskomst i næringslivet. Og siden det meieret ble bygd og drevet med generøse overføringer fra felleskassen, skulle jeg likt å vite med hvilken berettigelse Tines folk mente man kunne ødelegge det produksjonsutstyret.

Nei jeg kjenner ikke til saken på den måten du tydeligvis gjør. Har lett men finner ikke noe på nett, du får linke. Hvis det er ødelagt utstyr og lokaler gjennom kriminelle handlinger må det ha vært en stor sak i media.

 

[vredensgnag]

Egentlig produksjonskost pr. kilo, når vi legger til subsidier, overføringer og skattefordeler, har vi ikke en gang lyst til å tenke på, 65finger.

Her har vi hva det handler om, fra en artikkel i Aftenposten:
http://oslopuls.aftenposten.no/restaurant_uteliv/article379027.ece

Da Norge og EU-kommisjonen forrige søndag ble enige om nye og utvidede tollfrie kvoter på ost, la TINEs talsmann ansiktet i alvorlige folder og gråt for sin syke mor (samtidig som han antagelig på innsiden boblet av fryd ved tanken på gevinstmulighetene TINE får når myndighetene samtidig tilrettelegger for økt eksport).

Jeg skjønner ham godt. Fylles Oslos supermarkeder opp med rimelige kvalitetsoster fra kontinentet, kan resultatet fort bli at folk finner ut hvordan god ost skal smake, og da er det slutt på moroa for proteksjonistene. Jeg hilser invasjonen velkommen, og håper at en illeluktende franskmann snart er folkets favoritt. I en tøff hverdag – med tøff ost.

 

[vredensgnag]

Man pålegges ikke å overlate et fiks ferdig meieri til konkurrentene. Er dette vanlig i næringsliv forøvrig?

Så dette kjente du til, og forsvaret ditt på det at Tines folk gikk løs på et meieris produksjonsutstyr med slegger og jernstenger og avbitertenger er at "man pålegges ikke å overlate et fiks ferdig meieri til konkurrentene."

Du har nettopp levert det tydeligste bevis som tenkes kan på hva slags mafiavirksomhet dette er.

Og ja - det er vanlig at man overdrar produksjonsutstyr og annet intakt, når slikt er del av en overenskomst i næringslivet. Og siden det meieret ble bygd og drevet med generøse overføringer fra felleskassen, skulle jeg likt å vite med hvilken berettigelse Tines folk mente man kunne ødelegge det produksjonsutstyret.

Nei jeg kjenner ikke til saken på den måten du tydeligvis gjør. Har lett men finner ikke noe på nett, du får linke. Hvis det er ødelagt utstyr og lokaler gjennom kriminelle handlinger må det ha vært en stor sak i media.

Du kan ringe til Dag Swanstrøm, tidligere sjef for Synnøve Finden. Da han fortalte meg dette sa han ingenting om at det skulle holdes hemmelig, men Finden ønsket ikke å lage bølger pga den utsatte situasjonen vis a vis TINE og dept.

Og en journalist som følger tråden kan jo få tipset gratis.

 

[Gjestemedlem]

Det dere ikke ser er at bønder og forbrukere egentlig har felles interesser. Hvilken bonde er det som vil lage mat ingen vil ha? Hva slags yrkesstolthet ser dere for dere at vedkommende sitter igjen med når dere fratar ei hardtarbeidende næring alle ære og yrkesstolthet og tjuvkjenner alle som kriminelle?? Vi har faktisk ikke et landbruk av hensyn til bøndene, men for å produsere ordentlig mat og levende kulturlandskap.

Hvilken yrkesstolthet kan de påberope seg når men er nødt til å forby konkurrerende produkter for å få folk til å "velge" dem?

Hvis det ligger en norsk ramsalt seig spekeskinke til pris a og en importert ordentlig skinke til tredobbel pris (grunnet importvern) ved siden av, så er er det liten grunn for produsenten å føle annet enn skam når forbrukeren ser seg tvunget til å velge det første alternativet.

Min interesse er å få et best mulig produkt og kunne få kjøpe det uten at staten har ilagt så mye straffetoll at jeg ikke har råd til det. Bondens interesse er at jeg ikke skal få anledning til å velge og være nødt til å nøye med med det han presenterer, uansett hvor dårlig produktet måtte være. Så nei.. jeg kan ikke se at vi har samme interesse overhodet.

 

[vredensgnag]

Leifen forteller om en mann som angrer på at han overtok farens gård, Odd J mener at bønder og forbrukere burde stå sammen.

Begge ser ikke det egentlige problemet - mafiaen som har satt seg på produksjon og distribusjon av landbruksvarer, og som i tillegg har et eget politisk parti som sørger for å bruke landbruket som trumf i alle politiske saker, for å bevare sin makt.
Og dette handler ikke kun om landbruket, fiskerinæringen er også sydd inn i underlige avtaler og tankesett.

90% av danske gårder er familieeid, en del av de øvrige ligger hos kooperativ og noen hos private firma. Dansk landbruk produserer med stort overskudd og bidrar til nasjonalregnskapet i betydelig grad.

Norsk landbruk er sydd inn i tungrodde regelverk, proteksjonisme, homogenisering av produktsortimentet og rene diktaturet overfor bøndene, som er overlatt til hva landbruksmafiaen som styrer finner på. Og felleskassen holder det i gang som et underskuddsforetagende, av beredskapshensyn, selv om vi har kvittet oss med beredskapslagrene.

Det rare er at det er veldig lite som skal til for å endre på dette - sannsynligvis ikke mer enn høyst tusen slasker som må finne seg noe annet å gjøre, mens man slipper til folk med initiativ og vilje til å tenke annerledes.
Og da kan det være at bonden Leifen forteller om finner det motiverende å holde på med landbruk igjen.

 

[Odd J]

Ang kostpris på ost i Norge; Ja den er høyere enn mye av den osten en kan få i utlandet. Det er ikke fordi norske bønder er ineffektive, Det skyldes et høyrere kostnadsnivå på alle varer og tjenester i dette landet, se tidliger innlegg.

Tinne og Nortura eies av norske bønder. Organisert som samvirker. Dette er gjort for å kunne ha en viss trygghet for avsetning av produkter og sikre en stabil pris det går an å leve av, samt sikre bonden fortjeneste på førsteleddet. Sånn litt grovt sett. Det å drive med landbruk er en langsiktig aktivitet. En kan ikke hoppe av og på fra den ene dagen til den andre. Fra kalven blir født går det 1,5 til 2 år før den slaktes. I den tiden skal den ha stell og mat flere ganger om dagen og er altså en ren utgiftspost hele denne tiden. Da er det tvingende nødvendig å ha hvertfall en viss formening om hva den vil oppnå i slaktepris den dagen den slaktes. Slik er det hele veien, det går ikke an å investere tid og krefter i landbruk hvis alt skal være overlatt til et fullstendig uforutsigbart marked. Den skulle vel være lett og forstå. De markedsreguleringsmekanismene som er bygd opp er for å skape nødvendig forutsigbarhet i produksjons- og foredlingsleddet. Det gir også relativt forutsigbarhet i resten av kjeden. Som tidligere sagt merket ikke norske forbrukere det aller minste til matvarekrisene og de kraftige prishoppene på basisvarer verden rundt for et par år siden.

Det er ikke vanskelig å se svakheter med dagens system rundt landbruksbyråkratiet, blant annet er det ganske så kostbart, og alt finansieres over det budsjettet som dere tror tilfaller bøndene alene. Ordet subsidier virker som en rød klut, selv om det aller meste i dette landet er støttet offentlig i mer eller mindre grad, men man vokter seg vel for å bruke s-ordet, det er reservert landbruket. Da Hegnar blånektet for at de 5,4 milliardene han får for å kjøre turister i båt var subsidier ble han satt på plass av en økonomiprofessor tvert; Subsidier er akkurat det det er.

Det aller beste var om alle varer ble betalt fullt ut slik at bønder slapp å bli møtt med det hånet vi ser i denne tråden. Det er allerede vill vest på råvaremarkedene verden rundt, og de landene som har kuttet ut egen matproduksjon (de finnes) er fortvilet i skvisen mellom manglende tilgang på mat (så dere hvor lynkjapt alle korneksporterende land nedla eksportrestriksjoner/forbud ved siste krise?) og galopperende priser på det som finnes (oppkjøp og spekulasjon på mat/gjødsel er nå det mest attraktive blant internasjonal finansfolk)

Der vil dere altså at vi skal legge oss. Velbekomme.

 

[Odd J]

Man pålegges ikke å overlate et fiks ferdig meieri til konkurrentene. Er dette vanlig i næringsliv forøvrig?

Så dette kjente du til, og forsvaret ditt på det at Tines folk gikk løs på et meieris produksjonsutstyr med slegger og jernstenger og avbitertenger er at "man pålegges ikke å overlate et fiks ferdig meieri til konkurrentene."

Du har nettopp levert det tydeligste bevis som tenkes kan på hva slags mafiavirksomhet dette er.

Og ja - det er vanlig at man overdrar produksjonsutstyr og annet intakt, når slikt er del av en overenskomst i næringslivet. Og siden det meieret ble bygd og drevet med generøse overføringer fra felleskassen, skulle jeg likt å vite med hvilken berettigelse Tines folk mente man kunne ødelegge det produksjonsutstyret.

Nei jeg kjenner ikke til saken på den måten du tydeligvis gjør. Har lett men finner ikke noe på nett, du får linke. Hvis det er ødelagt utstyr og lokaler gjennom kriminelle handlinger må det ha vært en stor sak i media.

Du kan ringe til Dag Swanstrøm, tidligere sjef for Synnøve Finden. Da han fortalte meg dette sa han ingenting om at det skulle holdes hemmelig, men Finden ønsket ikke å lage bølger pga den utsatte situasjonen vis a vis TINE og dept.

Og en journalist som følger tråden kan jo få tipset gratis.

Dette holder ikke. Hvis Dag Swanstrøm og FInden satt på en sak som dette ville det eksplodere i media. Aldri i verden om de ville la en sånn sjanse gå fra seg.

 

[leifen]

Leifen forteller om en mann som angrer på at han overtok farens gård, Odd J mener at bønder og forbrukere burde stå sammen.

Begge ser ikke det egentlige problemet - mafiaen som har satt seg på produksjon og distribusjon av landbruksvarer, og som i tillegg har et eget politisk parti som sørger for å bruke landbruket som trumf i alle politiske saker, for å bevare sin makt.
Og dette handler ikke kun om landbruket, fiskerinæringen er også sydd inn i underlige avtaler og tankesett.

90% av danske gårder er familieeid, en del av de øvrige ligger hos kooperativ og noen hos private firma. Dansk landbruk produserer med stort overskudd og bidrar til nasjonalregnskapet i betydelig grad.

Norsk landbruk er sydd inn i tungrodde regelverk, proteksjonisme, homogenisering av produktsortimentet og rene diktaturet overfor bøndene, som er overlatt til hva landbruksmafiaen som styrer finner på. Og felleskassen holder det i gang som et underskuddsforetagende, av beredskapshensyn, selv om vi har kvittet oss med beredskapslagrene.

Det rare er at det er veldig lite som skal til for å endre på dette - sannsynligvis ikke mer enn høyst tusen slasker som må finne seg noe annet å gjøre, mens man slipper til folk med initiativ og vilje til å tenke annerledes.
Og da kan det være at bonden Leifen forteller om finner det motiverende å holde på med landbruk igjen.

Mange argumenter å ta hensyn til her. Jeg overlater til de skriveglade å krangle om akkurat det.

Men et eksempel på betalingsvilje hos forbrukeren kan dere få, da jeg selv arbeider i primærnæringen
for øyeblikket. Nærmere bestemt maskinsjef på en av de største fabrikktrålerne i landet. Dvs. de dyre fine
filetmaskinene våre står til pynt og venter på bedre tider. Her har vi mulighet til å produsere absolutt
førsteklasses vare, men ingen er villig til å betale for den. I stedet sløyes og hodekappes fisken. Den fryses
i store blokker og sendes utenlands. Gjerne til Kina, hvor den blir tint opp igjen og filetert, helst av små barnehender
vil jeg anta. Her fryses den ned IGJEN og blir sendt tilbake. Kan tenke meg det står "Findus" eller lignende på søppelet
dere finner i frysedisken.

Det jeg gjerne vil frem til er at det ikke finnes marked i Norge for å forsvare kvalitetsprodukt, så lenge
minst 95% av befolkningen tydeligvis er hjernevasket til å tro at det er kvalitetsvarer som ligger i hyllene hos Reitan & co
Om det nå kommer fra havet eller landbruket spiller vel liten rolle vil jeg tro.

 

[Gjestemedlem]

Mange argumenter å ta hensyn til her. Jeg overlater til de skriveglade å krangle om akkurat det.

Men et eksempel på betalingsvilje hos forbrukeren kan dere få, da jeg selv arbeider i primærnæringen
for øyeblikket. Nærmere bestemt maskinsjef på en av de største fabrikktrålerne i landet. Dvs. de dyre fine
filetmaskinene våre står til pynt og venter på bedre tider. Her har vi mulighet til å produsere absolutt
førsteklasses vare, men ingen er villig til å betale for den. I stedet sløyes og hodekappes fisken. Den fryses
i store blokker og sendes utenlands. Gjerne til Kina, hvor den blir tint opp igjen og filetert, helst av små barnehender
vil jeg anta. Her fryses den ned IGJEN og blir sendt tilbake. Kan tenke meg det står "Findus" eller lignende på søppelet
dere finner i frysedisken.

Hvis norsk fisk hadde blitt møtt med de samme tollmurene som kjøtt til Norge ville du vært uten jobb.

 

[Odd J]

Nå har jeg fulgt med denne tråden i lengre tid. Konstaterer at det males opp igjen og opp igjen
på de samme argumentene: "-Det er for dyrt" "-Det er for dårlig utvalg" "-Kartellvirksomhet"
Og den underforståtte: "-Bøndene har skylda"

Jeg kjenner selv en småbruker fra der jeg vokste opp. Han angrer dypt og inderlig på at han var så dum å
overta gården etter sin far. 365 dager med arbeid i året og 0 igjen for strevet. Kan bare konstatere at gårdsbruk
i den grenda der har gått fra å være noenlunde lønnsomt på 80-tallet, til å være rene tapsprosjekt i dag.
Tror nok de mest ihuga landbruksmotstanderne her inne snart vil ha fått det som de vil uansett. Det er snart slutt
på den norske bonde. For å illustrere det med et annet eksempel, kan jeg ta min svoger. Middels stor korngård på
det sentrale Østland. Her burde ting ligge til rette for å gå i pluss, ettersom det til alt overmål kommer i tillegg til
100% stilling utenom. Niks. Han sår korn og høster, mest av gammel vane, og at han kan skrive av brøyteutstyret
på firmaet tror jeg..

Ble vel et lite konstruktivt innlegg dette, mest et hjertesukk fordi det snart er dødt og gjengrodd på bygdene.

Hva kan vi gjøre? Kan vi bare konstatere at kostnads- og lønnsnivået i Norge nå er blitt så høyt at vi snart ikke
kan drive med noe som helst her som krever manuelt arbeid?

Det legges ned 2000 bruk i Norge i dag. Folk gir opp mens de enda er unge nok til å få seg annet arbeid eller så har de arbeidet dobbelt opp og ser at landbruksdelen er absolutt det de tjener minst på. Da ryker kua. Vi snakker om 80 kr timen hvis du står på. Andre investerer minimalt, sliter ned driftsapparatet og driver flatt inn til 67 og minstepensjon.
Ungdommene ler bare rått av tanken på å ta over og drive videre.

Familiebruket som vi kjenner det i Norge er på vei ut. Det blir noe store industrilignende bruk i enkelte områder, I resten av landet går det mot avvikling av produksjon og over på ekstensiv landskapspleie med noen beitedyr etc. Ikke nok til å hindre gjengroing, men litt vil det bli. Se på Nord-Sverige.

Dette vil ikke snu. De årlige jordbruksforhandlingene møtes med et gjesp i næringa selv, det har aldri blitt mer penger igjen og er bare et spill for galleriet. Kostnadsvekst har spist opp all påstått økning i kjøpekraft de siste årene og dette vil også skje i årene som kommer. man merker det når grønn diesel nærmer seg 10 kr literen.

 

[leifen]

Mange argumenter å ta hensyn til her. Jeg overlater til de skriveglade å krangle om akkurat det.

Men et eksempel på betalingsvilje hos forbrukeren kan dere få, da jeg selv arbeider i primærnæringen
for øyeblikket. Nærmere bestemt maskinsjef på en av de største fabrikktrålerne i landet. Dvs. de dyre fine
filetmaskinene våre står til pynt og venter på bedre tider. Her har vi mulighet til å produsere absolutt
førsteklasses vare, men ingen er villig til å betale for den. I stedet sløyes og hodekappes fisken. Den fryses
i store blokker og sendes utenlands. Gjerne til Kina, hvor den blir tint opp igjen og filetert, helst av små barnehender
vil jeg anta. Her fryses den ned IGJEN og blir sendt tilbake. Kan tenke meg det står "Findus" eller lignende på søppelet
dere finner i frysedisken.

Hvis norsk fisk hadde blitt møtt med de samme tollmurene som kjøtt til Norge ville du vært uten jobb.

Jeg er ikke mer glad i tollmurene enn du er Gjestemedlem. Har også fått sansen for god mat. Det jeg vil frem til er
at majoriteten tydeligvis driter i det iom at vi aksepterer det systemet som fins.
Om det ikke finnes betalingsevne her til lands, hvor skal en ellers finne det??

 

[Odd J]

DU verden for et engasjement det ble da! Men nå jeg jobbe....

 

[Gjestemedlem]

Det er jo noe fundamentalt galt når vi i det hele tatt har landbruksforhandlinger. Bønder er selvstendig næringsdrivende og ikke statsansatte som skal sikres offentlig lønn.

Grei med en viss produksjonsstøtte basert på hva som faktisk produseres. Men utover det bør landbruket innrette seg som alle andre næringsdrivende og leve av sine varer i konkurranse med andre bønder, og ikke fra statlige overføringer.

Mat produserer jo faktisk av bønder andre steder også. Det er jo ikke som om alternative er den store sorte matfabrikken i "utlandet". Så det blir jo en ytterst tåpelig påstand at man har noe i mot bønder, eller kriminaliserer eller noe slikt. Men jeg vil velge hvilke bønder jeg vil kjøpe produkter fra og hva jeg kjøper fra dem. Ikke at bønder skal utelukkes fra markedet og norske butikker kun fordi de bor på feil side av grensen.

Forståelig også at norske bønder ønsker fastlønn, men da har de valgt feil yrke. Det er ikke staten som driver landbruket i Norge.

 

[vredensgnag]

Man pålegges ikke å overlate et fiks ferdig meieri til konkurrentene. Er dette vanlig i næringsliv forøvrig?

Så dette kjente du til, og forsvaret ditt på det at Tines folk gikk løs på et meieris produksjonsutstyr med slegger og jernstenger og avbitertenger er at "man pålegges ikke å overlate et fiks ferdig meieri til konkurrentene."

Du har nettopp levert det tydeligste bevis som tenkes kan på hva slags mafiavirksomhet dette er.

Og ja - det er vanlig at man overdrar produksjonsutstyr og annet intakt, når slikt er del av en overenskomst i næringslivet. Og siden det meieret ble bygd og drevet med generøse overføringer fra felleskassen, skulle jeg likt å vite med hvilken berettigelse Tines folk mente man kunne ødelegge det produksjonsutstyret.

Nei jeg kjenner ikke til saken på den måten du tydeligvis gjør. Har lett men finner ikke noe på nett, du får linke. Hvis det er ødelagt utstyr og lokaler gjennom kriminelle handlinger må det ha vært en stor sak i media.

Du kan ringe til Dag Swanstrøm, tidligere sjef for Synnøve Finden. Da han fortalte meg dette sa han ingenting om at det skulle holdes hemmelig, men Finden ønsket ikke å lage bølger pga den utsatte situasjonen vis a vis TINE og dept.

Og en journalist som følger tråden kan jo få tipset gratis.

Dette holder ikke. Hvis Dag Swanstrøm og FInden satt på en sak som dette ville det eksplodere i media. Aldri i verden om de ville la en sånn sjanse gå fra seg.

Ring. Slikt kan også brukes bak kulissene for å fremtvinge fordeler. Men nå arbeider ikke Swanstrøm i Finden lenger, og kan sikkert snakke med pressen.

 

[KJ]

...
Jeg er ikke mer glad i tollmurene enn du er Gjestemedlem. Har også fått sansen for god mat. Det jeg vil frem til er
at majoriteten tydeligvis driter i det iom at vi aksepterer det systemet som fins.
Om det ikke finnes betalingsevne her til lands, hvor skal en ellers finne det??

Det er ikke så mye betalingevnen som viljen det står på. Det tror jeg delvis henger sammen med at «vi» ikke lengre gjennkjenner matvarekvalitet. Det kan virke som prisdifferensieringen ut til forbruker i liten grad handler om kvalitetsdifferensiering, men mere om innpakking og «branding».

mvh
KJ

 

[Wright]

Da Hegnar blånektet for at de 5,4 milliardene han får for å kjøre turister i båt var subsidier ble han satt på plass av en økonomiprofessor tvert; Subsidier er akkurat det det er.

Hegnar er havets bonde, men at politikken er skakkjørt på ett felt forsvarer neppe lignende idioti på andre områder ... ?

Finner det direkte forstemmende at man blir anklaget for fisefint jåleri bare fordi man vil ha anstendig mat til markedspris. Vi har hatt en fabelaktig økonomisk vekst i Norge de siste tiårene, landbrukskartellet raner til seg en ikke ubetydelig andel av denne hvert eneste år, til stor skade for det norske folks velferd. Dette er ikke annet enn godt organiserte banditter, av for meg helt uforståelige grunner sier et samlet storting seg villig til å betale beskyttelsespenger til mafiaen.

 

[Gjestemedlem]

Jeg er ikke mer glad i tollmurene enn du er Gjestemedlem. Har også fått sansen for god mat. Det jeg vil frem til er
at majoriteten tydeligvis driter i det iom at vi aksepterer det systemet som fins.
Om det ikke finnes betalingsevne her til lands, hvor skal en ellers finne det??

Det finnes stor betalingsevne. Det er jo nettopp derfor proteksjonismen er så total.

Det er jo derfor man kan selge den mest middelmådige maten til premiumpriser og få folk til å tro at det er slik det må være. Man kan pakke småtomater i brett og selge dem for 180kr kg på Rema 1000. Det er jo soleklart at aktørene vil ha dette markedet helt for seg selv og forby alle konkurrenter å etablere seg.

Det vil regulere seg selv når tollmurene faller og folk kan gå i en butikk som er fri for Tine, Toro, Idun og Gilde. Det man får andre produkter å velge i og får se hva den egentlige prisen er på varene, uten straffetoll. Følelsen vil bli den samme som når man står i Tax Free butikken på Gardermoen og ser hva en flaske Gin egentlig koster uten statlig straffegebyr.

 

[Gjestemedlem]

Finner det direkte forstemmende at man blir anklaget for fisefint jåleri bare fordi man vil ha anstendig mat til markedspris. Vi har hatt en fabelaktig økonomisk vekst i Norge de siste tiårene, landbrukskartellet raner til seg en ikke ubetydelig andel av denne hvert eneste år, til stor skade for det norske folks velferd. Dette er ikke annet enn godt organiserte banditter, av for meg helt uforståelige grunner sier et samlet storting seg villig til å betale beskyttelsespenger til mafiaen.

De sitter faktisk å regner på hvor stor prosentandel av folks inntekt det er riktig å pålegge oss i en ekstra udemokratisk ekstraskatt. Man møter argumentet til stadighet... jamen man bruker jo bare så og så stor andel på dagligvarene... her er rom for skatteskjerpelse uten at folk lider.

Næringen og staten sitter å forhandler om hvor mye det er akseptabelt å "ta ut" i øke priser for å finansiere landbruksoppgjøret. Det er helt sykt.

 

[Kaare G. Opsahl]

Det er alt for enkelt for de 4 store kjedeaktørene å skvise nyetableringer ut av markedet fordi tilbudet på grosisstsiden er for lite. Løsningen er å fjerne tollmurene. Det vil gjøre det enklere for nye aktører å etablere seg

 

[Espen R]

Jeg er ikke mer glad i tollmurene enn du er Gjestemedlem. Har også fått sansen for god mat. Det jeg vil frem til er
at majoriteten tydeligvis driter i det iom at vi aksepterer det systemet som fins.
Om det ikke finnes betalingsevne her til lands, hvor skal en ellers finne det??

Det finnes stor betalingsevne. Det er jo nettopp derfor proteksjonismen er så total.

Det er både betalingsevne og betalingsvilje her i landet. Leste nettopp en artikkel ang at salget av ferdigkuttede grønnsaker eksploderer.
Pris: u-kuttet purreløk kr 6.80 pr kg. Kuttet purreløk kr 266,- pr kg.

 

[leifen]

Det var en høvelig avanse Espen!!

Tilbake til støtte og subsidier: Hvor blir pengene av da? Er det noen som har peiling på det her?
(Ja det var et spørsmål. Ikke et retorisk et. For jeg vet ikke svaret)
Med tanke på bondens inntekt for tiden, så er det vel tydelig at det ikke er her de ender.

 

[Gjestemedlem]

Det er både betalingsevne og betalingsvilje her i landet. Leste nettopp en artikkel ang at salget av ferdigkuttede grønnsaker eksploderer.
Pris: u-kuttet purreløk kr 6.80 pr kg. Kuttet purreløk kr 266,- pr kg.

Jo, men ikke av den grunn tro at dette er representativt for hva folk kjøper. Det beror nok heller på at det finnes noen folk med mer penger enn evne til hoderegning. Jeg tror ikke du greier å selge mye av dette i samvirkelagene rundt om i landet.

Regn kiloprisen på den lille kruspersilledusken eller de 20 stråene med gressløk i plastpakke i grønnsaksdisken neste gang... tipper du runder 1000 kr/kg.

At det finnes et lite ekstremmarked for folk uten hoderegningsevne eller folk som ikke bryr seg om pris blir i alle fall et særdels slett argument for å ville pumpe prisen på vanlige varer ytterligere til himmels. Vi er allerede i verdentoppen når det kommer til pris på dagligvarer.

 

[Espen R]

Det er både betalingsevne og betalingsvilje her i landet. Leste nettopp en artikkel ang at salget av ferdigkuttede grønnsaker eksploderer.
Pris: u-kuttet purreløk kr 6.80 pr kg. Kuttet purreløk kr 266,- pr kg.

Jo, men ikke av den grunn tro at dette er representativt for hva folk kjøper. Det beror nok heller på at det finnes noen folk med mer penger enn evne til hoderegning. Jeg tror ikke du greier å selge mye av dette i samvirkelagene rundt om i landet.

Regn kiloprisen på den lille kruspersilledusken eller de 20 stråene med gressløk i plastpakke i grønnsaksdisken neste gang... tipper du runder 1000 kr/kg.

At det finnes et lite ekstremmarked for folk uten hoderegningsevne eller folk som ikke bryr seg om pris blir i alle fall et særdels slett argument for å ville pumpe prisen på vanlige varer ytterligere til himmels. Vi er allerede i verdentoppen når det kommer til pris på dagligvarer.

Neida, det var ikke sånn ment. Bare et artig lite eksempel.

Jeg er mer opptatt av at maten skal være sunn, smake godt og være etisk produsertr, fremfor lav pris. Leste at Danmark er blitt en versting på kyllingproduksjon, dårlig kvalitet og salmonellainfisert.

Gjestemedlem, husker du hvordan kyllingen smakte her i Norge på 70-tallet og delvis 80-tallet? Da var det smak og fett i kjøttet. I dag smaker det ingenting hvis du ikke har den i grillkrydder og marinade. Ønsker du europeisk og amerikansk industrikylling som er lagd, ikke for å nå opp til en smaksmessig standard, men ned til lavest mulig pris?

 

[nb]

Grei med en viss produksjonsstøtte basert på hva som faktisk produseres.

Høyst diskutabelt. Det er en av de store svakhetene ved EU-systemet, det fører til overproduksjon av ganske så mye.

 

[Gjestemedlem]

Gjestemedlem, husker du hvordan kyllingen smakte her i Norge på 70-tallet og delvis 80-tallet? Da var det smak og fett i kjøttet. I dag smaker det ingenting hvis du ikke har den i grillkrydder og marinade. Ønsker du europeisk og amerikansk industrikylling som er lagd, ikke for å nå opp til en smaksmessig standard, men ned til lavest mulig pris?

Nei det er for lenge siden til at jeg kan huske det. Jeg var nok opptatt med helt andre ting da enn å dissekere kyllinger.

Men hva hvis vi kunne kjøpt Poulet de Bresse da, til samme pris som pappkyllingen fra prior og Den Stolte Hane? Smakfult og godt fettmarmorert kjøtt. Jeg har ikke finregnet på det, men det ville ikke forbause meg stort om ikke det hadde blitt tilfelle om man hadde fjernet importvernet og hatt et fungerende distribusjonsnett slik at man kunne importert med et visst volum.

Litt dyrere hadde det nok blitt, og det er helt greit. Men prisen bør være reell og ikke med importvernets straffepåslag som kun har som mål å drive prisen kunstig til himmels for å holde den unna det indre norske marked.

 

[Gjestemedlem]

Grei med en viss produksjonsstøtte basert på hva som faktisk produseres.

Høyst diskutabelt. Det er en av de store svakhetene ved EU-systemet, det fører til overproduksjon av ganske så mye.

Hm, mulig det har uheldige konsekvenser. Er det mer hensiktsmessig med en ren arealstøtte da? Vil det stimulere til mer produksjon av kvalitet enn masseproduksjon av fôrmat?

 

[Gubra]

Nå har jeg fulgt med denne tråden i lengre tid. Konstaterer at det males opp igjen og opp igjen
på de samme argumentene: "-Det er for dyrt" "-Det er for dårlig utvalg" "-Kartellvirksomhet"
Og den underforståtte: "-Bøndene har skylda"

Jeg kjenner selv en småbruker fra der jeg vokste opp. Han angrer dypt og inderlig på at han var så dum å
overta gården etter sin far. 365 dager med arbeid i året og 0 igjen for strevet. Kan bare konstatere at gårdsbruk
i den grenda der har gått fra å være noenlunde lønnsomt på 80-tallet, til å være rene tapsprosjekt i dag.
Tror nok de mest ihuga landbruksmotstanderne her inne snart vil ha fått det som de vil uansett. Det er snart slutt
på den norske bonde. For å illustrere det med et annet eksempel, kan jeg ta min svoger. Middels stor korngård på
det sentrale Østland. Her burde ting ligge til rette for å gå i pluss, ettersom det til alt overmål kommer i tillegg til
100% stilling utenom. Niks. Han sår korn og høster, mest av gammel vane, og at han kan skrive av brøyteutstyret
på firmaet tror jeg..

Ble vel et lite konstruktivt innlegg dette, mest et hjertesukk fordi det snart er dødt og gjengrodd på bygdene.

Hva kan vi gjøre? Kan vi bare konstatere at kostnads- og lønnsnivået i Norge nå er blitt så høyt at vi snart ikke
kan drive med noe som helst her som krever manuelt arbeid?

På en korngård er det vel liten grunn til å klage.
1 uke våronn, sommerferie, 1 uke innhøsting, ferie i 7 måneder og så på'n igjen.
Jada,jada litt sleivete men det er gode muligheter til jobb utenom på en korngård (også).

Dessuten, det er forskjellige meninger om bondens dårlige inntekt:

http://www.nationen.no/2010/08/26/l..._landbruksokonomisk_forskning/bonder/6123521/

http://www.nrk.no/nyheter/okonomi/1.7609959

 

[Pink_Panther]

Fjerner vi derimot importvernet og åpner for konkurranse slik at andre kjeder med egne leverandører, grossister og sortiment så bryter man ned Orklas makt over oss. Når vi blir vant med at det finnes alternativer og at vi ikke er nødt til å nøye oss med mat fra De Store, så får vi etterhvert en helt annen situasjon. Da vil det bli rom for små produsenter og ikke minst, små importører og vi vil få et rikt vareutvalg som vi bare kan drømme om i dag.

I dag er det slik at Orklas sjefer i praksis sitter å bestemmer hva vi skal spise til enhver tid, og manipulerer utvalget kun etter kalkulatoren og hvor mye de kan slippe unna med.

Det er trist at det er blitt slik.

Fin tanke det der, men hvilke butikker skal selge disse varene? Kjedebutikkene får ikke lov til å ha andre varer enn de som kjedene har avtaler med, og leverandørene får ikke lov av kjedene å levere varer til andre, frittstående butikker.

 

[vredensgnag]

Merkelig hvordan det alltid blir feil å snakke om det som det er helt naturlig å snakke om.

Brekk mente "det ble feil å se på Jarlsberg-regnskapet som et tapsforetakende."

Nå mener en annen at det er feil å se på bondens samlede inntekter, fra link 2 over:

Ifølge SSB var bondens samlede gjennomsnittsinntekter i 2009 449.000 kroner. Det er 30.000 kroner mer enn andre arbeidstakere i full stilling.

Professor ved Norges Handelshøgskole Rolf Jens Brunstad mener bøndenes totale inntekt ofte ikke er tema.

Bondelagets leder, Nils Bjørke, sier det blir feil å snakke om bondens totale inntekter.

 

[nb]

Hm, mulig det har uheldige konsekvenser. Er det mer hensiktsmessig med en ren arealstøtte da? Vil det stimulere til mer produksjon av kvalitet enn masseproduksjon av fôrmat?

All subsidievirksomhet er problematisk fordi det kan føre til perverse incentiver og feilallokering av ressurser. Jeg vet ikke hva som er det optimale, men en av foreleserene mine sa en gang at CAP (Common Agrigultural Policy) i EU var så idiotisk at ann faktisk ville hatt problemer med å komme opp med noe dummere om man aktivt hadde gått inn for det Slike ting blir alltid resultater av politiske hestehandler og det er sjelden fornuften eller hva som er det beste for samfunnet som helhet som gjelder.

 

[Gjestemedlem]

Nå har jeg fulgt med denne tråden i lengre tid. Konstaterer at det males opp igjen og opp igjen
på de samme argumentene: "-Det er for dyrt" "-Det er for dårlig utvalg" "-Kartellvirksomhet"
Og den underforståtte: "-Bøndene har skylda"

Jeg kjenner selv en småbruker fra der jeg vokste opp. Han angrer dypt og inderlig på at han var så dum å
overta gården etter sin far. 365 dager med arbeid i året og 0 igjen for strevet. Kan bare konstatere at gårdsbruk
i den grenda der har gått fra å være noenlunde lønnsomt på 80-tallet, til å være rene tapsprosjekt i dag.
Tror nok de mest ihuga landbruksmotstanderne her inne snart vil ha fått det som de vil uansett. Det er snart slutt
på den norske bonde. For å illustrere det med et annet eksempel, kan jeg ta min svoger. Middels stor korngård på
det sentrale Østland. Her burde ting ligge til rette for å gå i pluss, ettersom det til alt overmål kommer i tillegg til
100% stilling utenom. Niks. Han sår korn og høster, mest av gammel vane, og at han kan skrive av brøyteutstyret
på firmaet tror jeg..

Ble vel et lite konstruktivt innlegg dette, mest et hjertesukk fordi det snart er dødt og gjengrodd på bygdene.

Hva kan vi gjøre? Kan vi bare konstatere at kostnads- og lønnsnivået i Norge nå er blitt så høyt at vi snart ikke
kan drive med noe som helst her som krever manuelt arbeid?

På en korngård er det vel liten grunn til å klage.
1 uke våronn, sommerferie, 1 uke innhøsting, ferie i 7 måneder og så på'n igjen.
Jada,jada litt sleivete men det er gode muligheter til jobb utenom på en korngård (også).

Dessuten, det er forskjellige meninger om bondens dårlige inntekt:

http://www.nationen.no/2010/08/26/l..._landbruksokonomisk_forskning/bonder/6123521/

http://www.nrk.no/nyheter/okonomi/1.7609959

Ser man det ja...

"Ifølge SSB var bondens samlede gjennomsnittsinntekter i 2009 449.000 kroner. Det er 30.000 kroner mer enn andre arbeidstakere i full stilling.

Professor ved Norges Handelshøgskole Rolf Jens Brunstad mener bøndenes totale inntekt ofte ikke er tema.

Bondelagets leder, Nils Bjørke, sier det blir feil å snakke om bondens totale inntekter."


Siste setning taler for seg selv.

Når man så tar i med i beregningen at bolig og gård og kjøretøy regnes som driftsmidler, at man har muligheten til å føre fratrekk som nesten alt man kjøper på firma, at man selv har god tilgang på det meste man trenger av mat, så faller ganske mye av inntrykket om den stakkarslige gårdbrukeren på tunet som sliter med å få endene til å møtes og tygger kavring mens han rydder stein fra marken for å gjør plass til en lite åkerflekk til selvbergingsformål.

 

[Gjestemedlem]

Fin tanke det der, men hvilke butikker skal selge disse varene? Kjedebutikkene får ikke lov til å ha andre varer enn de som kjedene har avtaler med, og leverandørene får ikke lov av kjedene å levere varer til andre, frittstående butikker.

Det er derfor vi trenger nye kjeder og nye aktører i bransjen. Og da må de får ta med seg sitt eget distribusjonsnett, leverandører og grossister. Fjerner vi importvernet er det rom for nye aktører og for import. I dag er det umulig.

Det vil ta tid og motstanden vil nok bli hard, men det vil tvinge seg frem bare vi fjerner importvernet. Det er den ene store saken som er viktigere enn alt annet.

 

[leifen]

Nå har jeg fulgt med denne tråden i lengre tid. Konstaterer at det males opp igjen og opp igjen
på de samme argumentene: "-Det er for dyrt" "-Det er for dårlig utvalg" "-Kartellvirksomhet"
Og den underforståtte: "-Bøndene har skylda"

Jeg kjenner selv en småbruker fra der jeg vokste opp. Han angrer dypt og inderlig på at han var så dum å
overta gården etter sin far. 365 dager med arbeid i året og 0 igjen for strevet. Kan bare konstatere at gårdsbruk
i den grenda der har gått fra å være noenlunde lønnsomt på 80-tallet, til å være rene tapsprosjekt i dag.
Tror nok de mest ihuga landbruksmotstanderne her inne snart vil ha fått det som de vil uansett. Det er snart slutt
på den norske bonde. For å illustrere det med et annet eksempel, kan jeg ta min svoger. Middels stor korngård på
det sentrale Østland. Her burde ting ligge til rette for å gå i pluss, ettersom det til alt overmål kommer i tillegg til
100% stilling utenom. Niks. Han sår korn og høster, mest av gammel vane, og at han kan skrive av brøyteutstyret
på firmaet tror jeg..

Ble vel et lite konstruktivt innlegg dette, mest et hjertesukk fordi det snart er dødt og gjengrodd på bygdene.

Hva kan vi gjøre? Kan vi bare konstatere at kostnads- og lønnsnivået i Norge nå er blitt så høyt at vi snart ikke
kan drive med noe som helst her som krever manuelt arbeid?

På en korngård er det vel liten grunn til å klage.
1 uke våronn, sommerferie, 1 uke innhøsting, ferie i 7 måneder og så på'n igjen.
Jada,jada litt sleivete men det er gode muligheter til jobb utenom på en korngård (også).

Dessuten, det er forskjellige meninger om bondens dårlige inntekt:

http://www.nationen.no/2010/08/26/l..._landbruksokonomisk_forskning/bonder/6123521/

http://www.nrk.no/nyheter/okonomi/1.7609959

Grunn til å klage nei? Har ikke hørt han karen der klage heller. Men når en av en årlig inntekt på tilsammen 600k
har over 500k fra "bi-jobben" burde det vel ringe en bjelle?

Totale inntekter eller ei her. Et faktum er ihvertfall at landbruk i Norge dør ut.