Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?

[vredensgnag]

Ikke ville bli bonde i Norge? Hva er det for galskap? Finnes det noe bedre?

Tilskuddsordninger til absolutt alt mulig - mengder av subsidier, skatteordninger, fradrag, særtillegg, overføringer. Man får subsidiert drivstoff til gårdsmaskineri, utlegg til reparasjon av låver o.a. dekkes - og inntektsanslaget er - i beste fall - veiledende og egentlig villedende, siden alle fradragene kan brukes for å kjøre ned inntektsnivået.
Selv Innovasjon Norge bruker store deler av sine ressurser på å støtte tiltak rettet mot landbruk.

Vil man satse på pingvinoppdrett så finnes det sikkert stønadsordninger herfra til Antarktis og tilbake.

Hva har jeg misforstått her?

 

[oddgeir]

Framtidas matmarked vil bli klassedelt. Gourmet til eliten, søppel til folket. Men kvifor ikkje? Det er jo det folk vil ha.

Passer meg utmerket. For slik er det i dag også.

Man kaster da ikke perler for svin?

 

[vredensgnag]

Framtidas matmarked vil bli klassedelt. Gourmet til eliten, søppel til folket. Men kvifor ikkje? Det er jo det folk vil ha.

Passer meg utmerket. For slik er det i dag også.

Man kaster da ikke perler for svin?

Eliten har vel aldri spist så mye søppelmat som det man spiser nå. Verdt å huske at man gjerne holdt seg med egne tjenere som tok seg av foredling av matvarer, noe få har råd til i dag (kanskje med unntak av Petter Olsen, som i tillegg kjører full økologisk, men som subsidierer ved å drive kafé på gården).
Man hadde egen melk, fløte, smør, rømme, oster; slaktevarer, syltetøy, grønnsaker, poteter, rakfisk, osv.

At wienerpølsene kommer fra Leif Vidars er vel ikke nødvendigvis en oppgradering ...

 

[oddgeir]

Framtidas matmarked vil bli klassedelt. Gourmet til eliten, søppel til folket. Men kvifor ikkje? Det er jo det folk vil ha.

Passer meg utmerket. For slik er det i dag også.

Man kaster da ikke perler for svin?

Eliten har vel aldri spist så mye søppelmat som det man spiser nå. Verdt å huske at man gjerne holdt seg med egne tjenere som tok seg av foredling av matvarer, noe få har råd til i dag (kanskje med unntak av Petter Olsen, som i tillegg kjører full økologisk, men som subsidierer ved å drive kafé på gården).
Man hadde egen melk, fløte, smør, rømme, oster; slaktevarer, syltetøy, grønnsaker, poteter, rakfisk, osv.

At wienerpølsene kommer fra Leif Vidars er vel ikke nødvendigvis en oppgradering ...

Nemlig.
;D

 

[Trane]

Var i Cognac, Frankrike, forrige helg. Den lokale super'n, 5 min unna residensen, hadde et utvalg og kvalitet man bare finner i en håndfull butikker i hele Norge. Denne ukens handleturer til Maxi og Meny har vært traurige, fylt av frustrert lengsel tilbake dit hvor folk, vanlige folk, setter pris på de små viktige tingene i livet...som god mat og drikke.

 

[Gjestemedlem]

Var i Cognac, Frankrike, forrige helg. Den lokale super'n, 5 min unna residensen, hadde et utvalg og kvalitet man bare finner i en håndfull butikker i hele Norge. Denne ukens handleturer til Maxi og Meny har vært traurige, fylt av frustrert lengsel tilbake dit hvor folk, vanlige folk, setter pris på de små viktige tingene i livet...som god mat og drikke.

Ja dette røver fra oss, og det gjør oss små. Noen tjener milliarder på å holde oss nede.

De stjeler livskvalitet.

 

[Audiophile-Arve]

Ikke ville bli bonde i Norge? Hva er det for galskap? Finnes det noe bedre?

Tilskuddsordninger til absolutt alt mulig - mengder av subsidier, skatteordninger, fradrag, særtillegg, overføringer. Man får subsidiert drivstoff til gårdsmaskineri, utlegg til reparasjon av låver o.a. dekkes - og inntektsanslaget er - i beste fall - veiledende og egentlig villedende, siden alle fradragene kan brukes for å kjøre ned inntektsnivået.
Selv Innovasjon Norge bruker store deler av sine ressurser på å støtte tiltak rettet mot landbruk.

Vil man satse på pingvinoppdrett så finnes det sikkert stønadsordninger herfra til Antarktis og tilbake.

Hva har jeg misforstått her?

Ja det kan verke som det er nokon som er skikkeleg dumme, når det visstnok leggjast ned ca 3 gardsbruk kvar dag her i landet.

Ja, vi må få vekk desse 47 000 bøndene som endå får subsidiar her i landet. Problemet er at med noverande regjering leggjast det berre ned 800 gardsbruk i året. Tidlegare var det 3000. Med ei borgarleg regjering burde vi vere kvitt bøndene på 15 år, men med desse blågrøne risikerer vi at det framleis vil vere norske bønder i heile vår levetid.
Ein skotpremie hadde vel vore på sin plass?

 

[vredensgnag]

Ikke ville bli bonde i Norge? Hva er det for galskap? Finnes det noe bedre?

Tilskuddsordninger til absolutt alt mulig - mengder av subsidier, skatteordninger, fradrag, særtillegg, overføringer. Man får subsidiert drivstoff til gårdsmaskineri, utlegg til reparasjon av låver o.a. dekkes - og inntektsanslaget er - i beste fall - veiledende og egentlig villedende, siden alle fradragene kan brukes for å kjøre ned inntektsnivået.
Selv Innovasjon Norge bruker store deler av sine ressurser på å støtte tiltak rettet mot landbruk.

Vil man satse på pingvinoppdrett så finnes det sikkert stønadsordninger herfra til Antarktis og tilbake.

Hva har jeg misforstått her?

Ja det kan verke som det er nokon som er skikkeleg dumme, når det visstnok leggjast ned ca 3 gardsbruk kvar dag her i landet.

Ja, vi må få vekk desse 47 000 bøndene som endå får subsidiar her i landet. Problemet er at med noverande regjering leggjast det berre ned 800 gardsbruk i året. Tidlegare var det 3000. Med ei borgarleg regjering burde vi vere kvitt bøndene på 15 år, men med desse blågrøne risikerer vi at det framleis vil vere norske bønder i heile vår levetid.
Ein skotpremie hadde vel vore på sin plass?

Men her er det mange ting som spiller inn, Arve. Enkelte foretrekker å ikke arbeide under landbruksdiktaturet som forteller bønder hva de skal gjøre, eller ikke gjøre; andre skaffer seg utdannelse på andre områder.
Og atter andre erkjenner at man ikke nødvendigvis er bonde selv om man har en bitteliten jordlapp som er definert som et bruk, og dermed velger man å gjøre annet, uten å forlate bygda.
Men for den som ønsker å juge med statistikk kan man påpeke hvor ille det er med alle brukene som legges ned - og gjerne ikke vise til at mange av disses smålapper er slått sammen til større uttaksområder lagt under en eller et par gårder, i stedet for 20, slik at man får rasjonell drift.

Just sayin'

 

[vredensgnag]

Var i Cognac, Frankrike, forrige helg. Den lokale super'n, 5 min unna residensen, hadde et utvalg og kvalitet man bare finner i en håndfull butikker i hele Norge. Denne ukens handleturer til Maxi og Meny har vært traurige, fylt av frustrert lengsel tilbake dit hvor folk, vanlige folk, setter pris på de små viktige tingene i livet...som god mat og drikke.

Ja dette røver fra oss, og det gjør oss små. Noen tjener milliarder på å holde oss nede.

De stjeler livskvalitet.

Nettopp - og livsglede.

 

[Audiophile-Arve]

Trur det kan bli langt å gå for å skaffe poteter og biff etterkvart....

 

[J.J]

På midten av 80 tallet .. 90 tallet så hold svenskene på endel forsøk med at bøndene slo seg lokalt isammen og lagde slakteri isammen - noen et lite meieri ... noen som vet hvordan dem har det idag ?

Jeg bor landlig til - jeg ville gjerne reist bort til en bonde som jeg kjenner og sagt at jeg skulle ha så og så mye kjøtt.
fordi at jeg da vet at han gjør noen spesielle grep for å få godt kjøtt.
Samme med melk og andre produkter.
Ikke er jeg "rik" , men jeg ville allikevel gladelig betalt mer for det om så er - for å få lokal kvalitet.

 

[nb]

Jeg bor landlig til - jeg ville gjerne reist bort til en bonde som jeg kjenner og sagt at jeg skulle ha så og så mye kjøtt.
fordi at jeg da vet at han gjør noen spesielle grep for å få godt kjøtt.
Samme med melk og andre produkter.
Ikke er jeg "rik" , men jeg ville allikevel gladelig betalt mer for det om så er - for å få lokal kvalitet.

Men han har jo ikke lov til å selge deg kjøtt med mindre han har et godkjent slakteri. Alt skal i samme kverna.

 

[J.J]

Jeg bor landlig til - jeg ville gjerne reist bort til en bonde som jeg kjenner og sagt at jeg skulle ha så og så mye kjøtt.
fordi at jeg da vet at han gjør noen spesielle grep for å få godt kjøtt.
Samme med melk og andre produkter.
Ikke er jeg "rik" , men jeg ville allikevel gladelig betalt mer for det om så er - for å få lokal kvalitet.

Men han har jo ikke lov til å selge deg kjøtt med mindre han har et godkjent slakteri. Alt skal i samme kverna.

Vet : : :

Det er det som er så trist - rett og slett.
For en som liker å lage mat så er det mange ganger umulig å finne den kvaliteten en er ute etter. Eller smaken.

 

[Vermin]

Ikke ville bli bonde i Norge? Hva er det for galskap? Finnes det noe bedre?

Tilskuddsordninger til absolutt alt mulig - mengder av subsidier, skatteordninger, fradrag, særtillegg, overføringer. Man får subsidiert drivstoff til gårdsmaskineri, utlegg til reparasjon av låver o.a. dekkes - og inntektsanslaget er - i beste fall - veiledende og egentlig villedende, siden alle fradragene kan brukes for å kjøre ned inntektsnivået.
Selv Innovasjon Norge bruker store deler av sine ressurser på å støtte tiltak rettet mot landbruk.

Vil man satse på pingvinoppdrett så finnes det sikkert stønadsordninger herfra til Antarktis og tilbake.

Hva har jeg misforstått her?

;D;D;D

 

[Audiophile-Arve]

Jeg bor landlig til - jeg ville gjerne reist bort til en bonde som jeg kjenner og sagt at jeg skulle ha så og så mye kjøtt.
fordi at jeg da vet at han gjør noen spesielle grep for å få godt kjøtt.
Samme med melk og andre produkter.
Ikke er jeg "rik" , men jeg ville allikevel gladelig betalt mer for det om så er - for å få lokal kvalitet.

Men han har jo ikke lov til å selge deg kjøtt med mindre han har et godkjent slakteri. Alt skal i samme kverna.

Det finnest måtar å ordne dette på formelt. Her er ein måte:
1. Kjøp dyret.
2. Betal
3. Be bonden om å slakte dyret for deg.

Dette er visstnok ikkje ulovleg, då du sjølv eig dyret som vert slakta. Du berre hentar inn hjelp til slaktinga, med mindre du greier dette sjølv..

 

[Audiophile-Arve]

Men for den som ønsker å juge med statistikk kan man påpeke hvor ille det er med alle brukene som legges ned - og gjerne ikke vise til at mange av disses smålapper er slått sammen til større uttaksområder lagt under en eller et par gårder, i stedet for 20, slik at man får rasjonell drift.

Just sayin'

Statistikk er ein ting. Men attgroinga av kulturlandskapet signaliserer ganske tydeleg korleis det går med beiteområda. I staden for å produsere kjøt via dei store beiteområda som vart brukt tidlegare, går ein tydelegvis over til kraftfor eller avviklar. For lite lønsemd å sjå etter sauane....

 

[J.J]

Jeg bor landlig til - jeg ville gjerne reist bort til en bonde som jeg kjenner og sagt at jeg skulle ha så og så mye kjøtt.
fordi at jeg da vet at han gjør noen spesielle grep for å få godt kjøtt.
Samme med melk og andre produkter.
Ikke er jeg "rik" , men jeg ville allikevel gladelig betalt mer for det om så er - for å få lokal kvalitet.

Men han har jo ikke lov til å selge deg kjøtt med mindre han har et godkjent slakteri. Alt skal i samme kverna.

Det finnest måtar å ordne dette på formelt. Her er ein måte:
1. Kjøp dyret.
2. Betal
3. Be bonden om å slakte dyret for deg.

Dette er visstnok ikkje ulovleg, då du sjølv eig dyret som vert slakta. Du berre hentar inn hjelp til slaktinga, med mindre du greier dette sjølv..

Hm -
Skal sjekkes ut engang - takk Arve

Jan Robert

 

[vredensgnag]

Men for den som ønsker å juge med statistikk kan man påpeke hvor ille det er med alle brukene som legges ned - og gjerne ikke vise til at mange av disses smålapper er slått sammen til større uttaksområder lagt under en eller et par gårder, i stedet for 20, slik at man får rasjonell drift.

Just sayin'

Statistikk er ein ting. Men attgroinga av kulturlandskapet signaliserer ganske tydeleg korleis det går med beiteområda. I staden for å produsere kjøt via dei store beiteområda som vart brukt tidlegare, går ein tydelegvis over til kraftfor eller avviklar. For lite lønsemd å sjå etter sauane....

Når innsats belønnes med minstepris og avsetning til fellesslakteriet; når forsøk på å gå egne veier saboteres, både lokalt og på byråkratplan; eller når konservative holdninger gjør at man ikke er forbrukerinnstilt i sin produksjon -- så går det dårlig med landbruket.

Hvilken jævla motivasjon kan det egentlig ligge i å skulle lage de samme produktene som alle andre lager? Til samme pris?
Som du skriver har man satset på kraftfor. Vet du hvorfor?
Fordi man da er sikret samme kvalitet på melk og annet fra dyrene, slik at det ikke blir avvik på landsbasis. Dyrene holdes inne mer enn egentlig nødvendig. Ja, kulturlandskapet gror igjen, og det er landbruksorganisasjonene som ligger bak, fordi de har fjernet motivasjon, innovasjon og lyst fra det å drive med landbruk.

Heldigvis er det blitt bedre de siste få årene - ihvertfall for de få gårdene som er villige til å satse annerledes. Men det er kun på det aller siste at slike har opplevd å få støtte - og regelverket er slik at det er meget vanskelig å slå inn på egne veier.

Bøndene er er altså sure og fortvilte; forbrukerne er innelåste. Vi får håpe det i det minste er noen lykkelige landbruksbyråkrater oppi denne smørja.

 

[leifen]

De fornekter seg ikke:
http://www.adressa.no/nyheter/okonomi/article1639446.ece
Her er jo til og med bransjen selv imot, men hva hjelper det når byråkratene
har fått en "god" idê?

 

[baluba]

De fornekter seg ikke:
http://www.adressa.no/nyheter/okonomi/article1639446.ece
Her er jo til og med bransjen selv imot, men hva hjelper det når byråkratene
har fått en "god" idê?

Ja ja, brus blir jo stadig billigere så vi får skifte drikkevaner. Bort med naturlige juicer, inn med syntetisk nam nam. ;D
1,5 L appelsinbrus fra First Price koster rundt 7 kroner, hvis jeg ikke husker feil. Og den er helt ok imo.

(Ikke at vanlig juice er så mye sunnere med alt sitt sukkerinnhold, men det er jo faktisk mulig å lage juice uten alt sukkeret også)

 

[Trane]

De fornekter seg ikke:
http://www.adressa.no/nyheter/okonomi/article1639446.ece
Her er jo til og med bransjen selv imot, men hva hjelper det når byråkratene
har fått en "god" idê?

Ja ja, brus blir jo stadig billigere så vi får skifte drikkevaner. Bort med naturlige juicer, inn med syntetisk nam nam. ;D
1,5 L appelsinbrus fra First Price koster rundt 7 kroner, hvis jeg ikke husker feil. Og den er helt ok imo.

Så kjøp heller Fanta...ikkno kunstige tilsetningsstoffer.

 

[baluba]

De fornekter seg ikke:
http://www.adressa.no/nyheter/okonomi/article1639446.ece
Her er jo til og med bransjen selv imot, men hva hjelper det når byråkratene
har fått en "god" idê?

Ja ja, brus blir jo stadig billigere så vi får skifte drikkevaner. Bort med naturlige juicer, inn med syntetisk nam nam. ;D
1,5 L appelsinbrus fra First Price koster rundt 7 kroner, hvis jeg ikke husker feil. Og den er helt ok imo.

Så kjøp heller Fanta...ikkno kunstige tilsetningsstoffer.

Hmmm. Det blir vel omtrent som når jeg foretrekker tobakker som er ubehandlet, slik som Manitou, Tidemanns Naturgrønn (utgått) og diverse sigarett-varianter. Uten at det annonseres direkte så hintes det som at det er mer naturlig = sunt. Selv liker jeg dem utelukkende på grunn av smaken, men humrer også litt over "helse-effekten".

Litt av mitt poeng var vel at det er veldig billig å drikke usunt, slik som kjedenes husmerker for brus. Det koster mindre enn både melk, juice og flaskevann. Det er betenkelig, men kanskje naturlig? Koster jo lite å lage og er ikke belemret med skyhøye lisensutgifter fra merkevareholderne.

 

[Trane]

Om ikke direkte sunt så i det minste mindre usunt enn med tilsetningsstoffer.

Når det gjelder Private Labels, PM, til 7,00 for 1,5 liter kan jeg love deg at det ikke er penger å tjene på det. Det dekker knapt moms og avgifter. Den prisen selger de for av to grunner; Fordi kjedene ikke trenger tjene penger i både produsent, grossist og forhandlerledd. Og fordi de vil legge prispress på merkevareleverandørene.

 

[BT]

Rart politikerne ikke kom på å øke ølavgiften med det samme, så juicen ikke blir dyrere enn øl. Sikkert bare et spørsmål om tid. Best å drikke masse øl før de kommer på det.

 

[Espen R]

Det er helt fortvilende dette.

Jeg skrev for en stund siden om denne gode osten Gauda som er produsert og modnet i nederland og importert av Synnøve Finden. Solgt i store skiver vakumpakket, to varianter; modnet og ekstra modnet.
Den ekstra modnet varianten var bare himmelsk god i smak. Kr 250,- pr kg. Helt grei pris.

Nå er den borte. Solgte for lite. Ikke nok stort volum, var svaret fra Synnøve Finden.

Men det er jo direkte komisk dette. De nye varene får jo ikke tid til å "sette seg" i butikken og i forbrukernes bevissthet, før de fjernes.

Jeg har ikke tall på hvor mange gode matvarer som er blitt borte fra butikkhyllene det siste året.

 

[Gjestemedlem]

250kr kg for gouda er ikke en akseptabel pris, og det er totalt unødvendig at det skal koste så mye all den tid tilsvarende ost selges i Nederland til 1/3 av prisen. Det er jo ikke slike fantastiske fraktkostnader fra Holland til Norge.

 

[vredensgnag]

Noen eksempler på hvordan vi blir XXXX i XXXX av fangevokterne som har stengt inne dette landets befolkning bak disse forXXXXX tollbarrierene.

Gouda kan jeg kjøpe på nettet, få sendt hjem med posten, og betale latterlig lave priser for. Om jeg vil spise en så kjedelig ost. Men Gruyere Etivaz koster det samme, flysendt hjem til meg.

Luksusgoudaen på bunnen, som er bedre enn noen ost Tine noensinne har laget, koster 111/kilo.

 

[nb]

I følge Rema-sjefen taper Rema 400 millioner kroner i året på rødt kjøtt.

http://e24.no/makro-og-politikk/rema-reitan-vi-taper-400-millioner-paa-roedt-kjoett/20069005

<i>
- På rødt kjøtt taper vi om lag 400 millioner kroner isolert sett, fordi konkurransen er så sterk og innprisen er høyere enn det vi selger den for. Ribbe og kjøttdeig er eksempler på varer vi taper penger på å selge, mens vi tjener mer penger på andre varegrupper, sier Ole Robert Reitan til E24.

Rema-sjefen mener dette eksempelet viser at de som gir dagligvarekjedene skylden for høye norske matpriser tar feil.

- Våre tap kommer i tillegg til at staten subsidierer bøndene med milliarder i tilskudd hvert år og beskytter bøndene med høye tollmurer. Allikevel er maten for dyr i butikkene, og bøndene tjener nesten ikke penger.

<b>- Ingenting fungerer, og det er det jeg ønsker at vi debatterer, sier han. </b>
</i>

 

[Pink_Panther]

I følge Rema-sjefen taper Rema 400 millioner kroner i året på rødt kjøtt.

http://e24.no/makro-og-politikk/rema-reitan-vi-taper-400-millioner-paa-roedt-kjoett/20069005

<i>
- På rødt kjøtt taper vi om lag 400 millioner kroner isolert sett, fordi konkurransen er så sterk og innprisen er høyere enn det vi selger den for. Ribbe og kjøttdeig er eksempler på varer vi taper penger på å selge, mens vi tjener mer penger på andre varegrupper, sier Ole Robert Reitan til E24.

Rema-sjefen mener dette eksempelet viser at de som gir dagligvarekjedene skylden for høye norske matpriser tar feil.

- Våre tap kommer i tillegg til at staten subsidierer bøndene med milliarder i tilskudd hvert år og beskytter bøndene med høye tollmurer. Allikevel er maten for dyr i butikkene, og bøndene tjener nesten ikke penger.

<b>- Ingenting fungerer, og det er det jeg ønsker at vi debatterer, sier han. </b>
</i>

Stakkars Remasjef. Tjener de for lite?

 

[Gjestemedlem]

I følge Rema-sjefen taper Rema 400 millioner kroner i året på rødt kjøtt.

http://e24.no/makro-og-politikk/rema-reitan-vi-taper-400-millioner-paa-roedt-kjoett/20069005

<i>
- På rødt kjøtt taper vi om lag 400 millioner kroner isolert sett, fordi konkurransen er så sterk og innprisen er høyere enn det vi selger den for. Ribbe og kjøttdeig er eksempler på varer vi taper penger på å selge, mens vi tjener mer penger på andre varegrupper, sier Ole Robert Reitan til E24.

Rema-sjefen mener dette eksempelet viser at de som gir dagligvarekjedene skylden for høye norske matpriser tar feil.

- Våre tap kommer i tillegg til at staten subsidierer bøndene med milliarder i tilskudd hvert år og beskytter bøndene med høye tollmurer. Allikevel er maten for dyr i butikkene, og bøndene tjener nesten ikke penger.

<b>- Ingenting fungerer, og det er det jeg ønsker at vi debatterer, sier han. </b>
</i>

Stakkars Remasjef. Tjener de for lite?

Alle butikker har lokkekvarer som de ikke tjener noen penger på. Men de trekker med seg handel på andre varer som mer enn tilsvarer det eventuelle tapet man måtte var samlet på disse produktene. Det er jo uansett begrenset hvor mye svineribbe folk gidder å spise.

Totatt sett tjener de så det griner, og om forbrukerne blir kastet et bein eller to (bokstavelig talt) så blir de flådd når sluttregningen kommer.

 

[Pink_Panther]

Alle bransjer har slike lokkevarer. Billige Lecablokker og dyr mørtel hos byggevareforretningene er et annet eksempel. Det blir komisk når Rema går ut og sutrer over slikt når de er selv som har designet konseptet.

 

[Decoman]

Jeg har har lagt merke til at det er noe i frysedisken som heter Stabburet Pai.
http://www.stabburet.no/eway/defaul...0&Maincontent_4790=4723:0:10,1331:1:0:0:::0:0

Lenge ventet jeg på at merket ble fjerna hehe, men så en dag gadd jeg å kjøpe en pakke til tross for at jeg syntes prisen var litt mye med pris på 30-35 kr pr pai a ca 200 gram. Paien var god etter 4 minutter i mikroen, men synes nok at størrelen var litt liten i forhold til prisen.

De selger også en større versjon a 650gram eller noe, og den skal de ha ca 75,- for hos Rimi. Den store varianten gidder jeg ikke å betale for, akkurat som "Resturant" pizza'ene som selges til ca 90,- kr.

 

[nb]

Alle bransjer har slike lokkevarer. Billige Lecablokker og dyr mørtel hos byggevareforretningene er et annet eksempel. Det blir komisk når Rema går ut og sutrer over slikt når de er selv som har designet konseptet.

Tja, selv når butikkene selger med tap er varene i Norge en god del dyrere enn i utlandet. Dersom det er slik at Rema 1000 totalt sett taper 400 millioner på rødt kjøtt så blir det litt merkelig å skylde på forhandlerleddet fordi kjøtt er dyrt. Da er forklaringen nok å finne et annet sted.

Dagligvarebransjen har for øvrig ganske små marginer (Norgesgruppen sier de har 3%) men fordi markedet er enormt og i praksis delt mellom fire aktører blir det ganske mye i potten til hver av de. Det er ikke mange bransjer som har en margin som er så lav. Det tyder på at priskonkurransen mellom de fungerer sånn noenlunde i alle fall. Hadde den ikke gjort det, ville marginene vært mye større.

Om det samme overskuddet var fordelt på 30 grupperinger istedenfor 4 hadde neppe noen snakket om hvor rike folk blir av å drive dagligvarebutikk selv om det totale overskuddet hadde vært det samme. Det at folk har blitt steinrike på dagligvarer er ikke det samme som at kundene har blitt flådd eller at de tar for høye priser, det kan også være en konsekvens av at et enormt marked er delt mellom fire grupperinger.

 

[nb]

De selger også en større versjon a 650gram eller noe, og den skal de ha ca 75,- for hos Rimi. Den store varianten gidder jeg ikke å betale for, akkurat som "Resturant" pizza'ene som selges til ca 90,- kr.

Gratulerer! Du har latt deg lure av det simpleste trikset i boken: Selg i små enheter, da kan du ta mye høyere kilopris. Du har betalt 35 kroner for 200 gram, eller 175 kroner kiloen. Hadde du kjøpt den på 650g til 75 kroner hadde du betalt 115 kroner kiloen. Den andre siden av dette trikset er selvsagt å selge i så store enheter til en høyere kronepris og så går varen ut på dato, kastes og erstattes med en ny.

Viktigste regel for å holde matbudsjettet nede er å spise opp alt og la minst mulig gå i spøla. En gjennomsnittelig norske husholdning kaster 25% av maten de kjøper. Ergo kunne de kutte utgiftene med 25% ved å la være å kaste ting.

 

[Gjestemedlem]

`
Viktigste regel for å holde matbudsjettet nede er å spise opp alt og la minst mulig gå i spøla. En gjennomsnittelig norske husholdning kaster 25% av maten de kjøper. Ergo kunne de kutte utgiftene med 25% ved å la være å kaste ting.

Blir nok ikke helt slik. De dyreste og beste matvarene blir nok sikkert først oppspist, i alle fall i større grad, og kålhodet og norwegiaen går i myggel.

Klart penger å spare, men vil tippe at du kan halvere overslaget på hvor mye det utgjør i verdier.

Jo mindre folk er i stand til å lage mat selv jo mer går også i bosset. Dem som lever på halvfabrikata og norsk remameny aner kanskje ikke hva de skal gjøre med paprikaen og tomatene som ligger igjen etter at helgens tacorett er historie?

 

[Pink_Panther]

Alle bransjer har slike lokkevarer. Billige Lecablokker og dyr mørtel hos byggevareforretningene er et annet eksempel. Det blir komisk når Rema går ut og sutrer over slikt når de er selv som har designet konseptet.

Tja, selv når butikkene selger med tap er varene i Norge en god del dyrere enn i utlandet. Dersom det er slik at Rema 1000 totalt sett taper 400 millioner på rødt kjøtt så blir det litt merkelig å skylde på forhandlerleddet fordi kjøtt er dyrt. Da er forklaringen nok å finne et annet sted.

Dagligvarebransjen har for øvrig ganske små marginer (Norgesgruppen sier de har 3%) men fordi markedet er enormt og i praksis delt mellom fire aktører blir det ganske mye i potten til hver av de. Det er ikke mange bransjer som har en margin som er så lav. Det tyder på at priskonkurransen mellom de fungerer sånn noenlunde i alle fall. Hadde den ikke gjort det, ville marginene vært mye større.

Om det samme overskuddet var fordelt på 30 grupperinger istedenfor 4 hadde neppe noen snakket om hvor rike folk blir av å drive dagligvarebutikk selv om det totale overskuddet hadde vært det samme. Det at folk har blitt steinrike på dagligvarer er ikke det samme som at kundene har blitt flådd eller at de tar for høye priser, det kan også være en konsekvens av at et enormt marked er delt mellom fire grupperinger.

Det dagligvarebransjen elegant hopper over her er de ofte eier også produsent og distributør. Der tjener de penger. Hvor tror du differansen på det bonden får og det du betaler havner?

 

[nb]

Blir nok ikke helt slik. De dyreste og beste matvarene blir nok sikkert først oppspist, i alle fall i større grad, og kålhodet og norwegiaen går i myggel.

Klart penger å spare, men vil tippe at du kan halvere overslaget på hvor mye det utgjør i verdier.

Jo mindre folk er i stand til å lage mat selv jo mer går også i bosset. Dem som lever på halvfabrikata og norsk remameny aner kanskje ikke hva de skal gjøre med paprikaen og tomatene som ligger igjen etter at helgens tacorett er historie?

Joda, du har nok rett. Uansett er det galskap å kaste 25% av maten man kjøper inn.

 

[nb]

Det dagligvarebransjen elegant hopper over her er de ofte eier også produsent og distributør. Der tjener de penger. Hvor tror du differansen på det bonden får og det du betaler havner?

Klar over det, men en sentral forutsetning for at det er fordyrende i seg selv er at andre enn kjedene og de kjedeeide kunne produsert og distribuert rimeligere. Noen må uansett produsere og distribuere.

 

[Pink_Panther]

Det er ikke snakk om å produsere rimeligere, det er snakk om å ta ut mest mulig fortjeneste. Ofte så setter kjedene som en forutsetning for å forhandle en vare at de også har distribusjonsleddet, selv om produsenen allerede har et distribusjonsledd. Når så du sist en Freia-merket lastebil?

 

[nb]

Det er ikke snakk om å produsere rimeligere, det er snakk om å ta ut mest mulig fortjeneste. Ofte så setter kjedene som en forutsetning for å forhandle en vare at de også har distribusjonsleddet, selv om produsenen allerede har et distribusjonsledd. Når så du sist en Freia-merket lastebil?

Joda, klar over det også. Men du forklarer bare hvorfor kjedene tjener mye penger, ikke hvorfor maten er dyr.