Scroller du litt nedover den siden i Adressa så får du en artikkel om Trøndelags rikeste mann. Jepp, det er han som gjør Norge billigere.
For noen år siden måtte de lokale grønnsakbøndene her være med å sponse en Jokerkampanje før jul. Den kålrota de produserte til pinnekjøttsesongen ble solgt for 90 øre pr kilo i butikk. Dette er selvsagt langt under kostpris. Bøndene protesterte, men ble ikke hørt. Istedet ble de forhåndstrukket en viss sum på hver kilo grønnsaker de leverte resten av året slik at de finansierte stuntet for Joker. Kålroten skulle fungere som lokkemat i ordets rette betydning. Kvaliteten var førsteklasses, og 'kampanjen' sikkert en suksess for Joker, men iflg en av bøndene var det man oppnådde:
- kundene stilte spørsmål ved kvaliteten. Selv om den så helt fin ut måtte det vel være noe galt med en kålrot som selges til den prisen?
- Den naturlige prisforståelsen for produktet ble opphevet. HVis det kan selges kålrot til 90 øre kiloen nå må vel 10 kroner kiloen etter jul være ågerpris? Folk ble med rette forvirret, deretter mistenksomme.
- forverret økonomi for produsentene, i og med at de betalte det hele, samtidig som de fikk produktets renommè ødelagt.
-det fungerte som en oppstrammer i forholdet mellom produsentene og kjedemakta. Alternativet hvis produsentene nektet var selvfølgelig å miste salgskontraktene ellers også.
Litt faktaopplysninger: Normalt så produseres grønnsaker som kålrot for en pris på et par tre kroner pr kilo til bonden. Noe av det tyngste og mest slitsomme arbeidet som finnes: All opptaking skjer som regel manuelt; man ligger på kne og drar opp en og en kålrot med en vridende bevegelse, deretter brukes en stor kniv for å skjære av jord og røtter på kålrota før du snur den rundt og kapper av bladverket. Dette krever kraft, det er en veldig grov stilk på kålrot. Så legges den igjen i randa, før man tar neste, den står like foran den forrige. Randa er hundre meter lang. Du har kanskje 20 dekar du skal igjennom i løpet av høsten. Alt foregår vanligvis ved ved en temperatur på rundt fire grader i et helsikes vær. Senebetennelse sa du? Ja gjett....
Men det betinger jo selvsagt at du har fått en avling å høste, det er ikke selvsagt. Åkeren må gjerdes inn, både for hjort/elg/rådyr, men også kles med svære innsektsnett for å fange kålrotfluer og hindre disse i å fly inn i åkeren og legge egg i kålrota. Og så har du faktorene du ikke får gjort noe med, vær og nedbørsmengder, frost...
Ok, deretter er det å plukke opp all kålrota fra åkeren, lagre den i kasser på kjølelager. Så er det å bruke høst og vinter på å ta frem kassene, vaske all kålrota, finpusse hver enkelt, se over og sortere ut alt som er for smått, stort eller har andre feil. Deretter pakkes de etter kjedenes ønsker, enten det er voksing (for å hindre uttørring), på pappbrett eller i gladpack, før de sendes ut. Ofte er ordrene kommet på veldig kort varsel, så det er vanlig å holde på både på helg og natt for å rekke å pakke de fire tonnene som skal ut på mandag.
Alt dette for å sponse kjedene slik at de - uten egne tap - kan selge for 90 øre kiloen. Til verdens mest kjøpesterke kundegruppe. Et produkt som altså er et resultat av arbeid som det er 20 år siden du fikk nordmenn til å gjøre, polakkene nå velger bort og får de mye omtalte bananskrellende svenskene til å framstå som priveligerte.
Av og til er det litt frustrerende å se hvordan man må danse etter matvareadelens pipe når de aldeles henrykt kommer på nye selskapsleker....
