Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?

[BT]

Jeg faster faktisk flere ganger hver dag. Det fungerer utmerket...

 

[vredensgnag]

En tankevekkende artikkelserie om hvordan det fuskes med fisk - riktignok i USA, men det er gjort tilsvarende studier i Europa, med like nedslående resultat.

Veldig lite av det som serveres i sushi-barer er det man påstår det er.

http://www.boston.com/business/articles/2011/10/23/on_the_menu_but_not_on_your_plate/?page=1

 

[Voff]

Gir politikerne skylden for dyr mat.

Dyr mat? Ribba koster 29,90 pr kilo på Rema. Surkålen 2.90! Poteten blir du vel heller ikke ruinert av. Selv de fattigste har råd til mat som var ren luksus for noen år tilbake.
I et samfunn der svært mye er altfor dyrt, og hvor mange lever fett nettopp derfor, er matprisene det minste av våre problemer....

 

[nb]

Dyr mat? Ribba koster 29,90 pr kilo på Rema. Surkålen 2.90! Poteten blir du vel heller ikke ruinert av. Selv de fattigste har råd til mat som var ren luksus for noen år tilbake.
I et samfunn der svært mye er altfor dyrt, og hvor mange lever fett nettopp derfor, er matprisene det minste av våre problemer....

AKA lokkevarer.

Norge er forresten det landet i verden hvor bleier er billigst, selvsagt for å få barnefamilene som gjør storinnkjøp innenfor døren så rasker de med seg alt det andre de trenger for en ukes familiedrift i samme slengen.

Ikke så ofte jeg er enig med REMA 1000, men det er faktisk sluttsummen på kassalappen som teller.

 

[Odd J]

Den billigste maten er den du ikke kjøper. Kjøp basisvarer og lag maten selv. Grønnsaker og poteter koster 5-10 kr pr kg, lapskausblanding 30 kr/Kg! God betaling for skrelling og kutting selv. Brødet likeså. Du betaler dyrt for all bearbeiding som er gjort før du kjøper varen.

Ikke kjøp mer enn det du trenger, vi kaster nesten halvparten av all maten i Norge. Spis opp restene, ikke kast dem. Ikke få panikk om datoen er gått ut, mesteparten kan du likevel spise. Og er du i tvil, spør bestemor, hun kan det der. Kutt ned på dill-dall og junk. Det er både dyrt og usunt.

Garanterer at matbudsjettet går ned. Det er til og med mulig å gå opp i kvalitet og råvarepris og likevel komme bedre ut. Når mange klager over dyr mat glemmer de at de betaler for en langt høyere bearbeidelsesgrad enn før. Industrien satser knallhardt på å få folk til å kjøpe mer og mer ferdigmat ved å satse på folks tiltakende tidsklemme/ matlagingsinkompetanse/god økonomi/latmarksgener. Det er der marginene er, ikke på basisvarer.

 

[nb]

Den billigste maten er den du ikke kjøper. Kjøp basisvarer og lag maten selv. Grønnsaker og poteter koster 5-10 kr pr kg, lapskausblanding 30 kr/Kg! God betaling for skrelling og kutting selv. Brødet likeså. Du betaler dyrt for all bearbeiding som er gjort før du kjøper varen.

Ikke kjøp mer enn det du trenger, vi kaster nesten halvparten av all maten i Norge. Spis opp restene, ikke kast dem. Ikke få panikk om datoen er gått ut, mesteparten kan du likevel spise. Og er du i tvil, spør bestemor, hun kan det der. Kutt ned på dill-dall og junk. Det er både dyrt og usunt.

Garanterer at matbudsjettet går ned. Det er til og med mulig å gå opp i kvalitet og råvarepris og likevel komme bedre ut. Når mange klager over dyr mat glemmer de at de betaler for en langt høyere bearbeidelsesgrad enn før. Industrien satser knallhardt på å få folk til å kjøpe mer og mer ferdigmat ved å satse på folks tiltakende tidsklemme/ matlagingsinkompetanse/god økonomi/latmarksgener. Det er der marginene er, ikke på basisvarer.

Svært enig i dette. Det er et problem at svært mange åpenbart ikke er i stand til (eller mener å ha tid til) å lage ordentlig mat, samt mangle ferdigheter til å kunne vurdere om en matvare kan spises til tross for at kalenderen viser en dag etter datostemplingen på emballasjen.

Min favoritt er kylling. Om man ser på prisen på en kylling i "reservedeler", dvs to lår og to filleter pakket i gul depresjonspakning med skinnet fjernet slik at man kan være sikker på at det ikke smaker noen ting kontra en hel kylling så er timelønnen på de få minuttene det tar å partere den selv rimelig høy. Og dessuten kan det kokes suppe eller kraft på skroget.

 

[Gjestemedlem]

Den billigste maten er den du ikke kjøper. Kjøp basisvarer og lag maten selv. Grønnsaker og poteter koster 5-10 kr pr kg, lapskausblanding 30 kr/Kg! God betaling for skrelling og kutting selv. Brødet likeså. Du betaler dyrt for all bearbeiding som er gjort før du kjøper varen.

Jeg går ut i fra at det ikke er du som foretar innkjøpene i din husholdning, for virkeligheten er nok en helt annen enn den du prøver å tegne. Prisnivået ligger nok jevnt over i alle fall 400% over dette.

Det eneste av grønnsaker du får til den prisen er kålrabi på lokketilbud før jul og ditto hvitkål i pinnekjøttssesongen.

Ellers er vel disse eksemplene mer riktige hvis man ser bort i fra spesielle tidsavgrensede tilbud.

Poteter 13-50 kr kg
Tomater 40-150kr+/Kg
Purre 40kr kg
Gulrot 30kr kg
Paprika 50-80kr kg
Selerirot 40-60kr kg
Pastinakk 40-70 kr kg
Rosenkål 40-50kr/kg
Erter, bønner, belgfrukter umulig å oppdrive annet enn tørket eller som frossenmat (eneste unntak er et par uker med sukkererter)

Dette er gjengs priser hvis du går inn i en tilfeldig butikk i Norge og kjøper en kilo og det ikke er tilbud på varen. Jeg bommer nok ikke så voldsomt hvis jeg antar at disse prisene er de høyeste i verden.

Men det går an å leve som en fattig polsk gjestearbeider med sterk hjemlengsel, leve på sekkepoteter, kål og frosne sommerkoteletter.

 

[nb]

Dette er gjengs priser hvis du går inn i en tilfeldig butikk i Norge og kjøper en kilo og det ikke er tilbud på varen. Jeg bommer nok ikke så voldsomt hvis jeg antar at disse prisene er de høyeste i verden.

Men det går an å leve som en fattig polsk gjestearbeider med sterk hjemlengsel, leve på sekkepoteter, kål og frosne sommerkoteletter.

Med en diett bestående av den typen poteter som ligger i kassen, løk i løsvekt og koteletter på tilbud så blir det ganske rimelig.

Men Odd J har forsåvidt et poeng i at folk som klager over prisen kunne sluppet unna med mye lavere regning om de faktisk hadde spist opp alt de kjøpte og ikke kastet 1/4 (som vel er tallet i Norge) i søpla, samt basert seg på ting som ikke er preprosseserte og pakket i porsjonspakker.

Skal du ha gul løk kan du velge om du vil betale ca 5, 20 eller 200 pr. kilo alt ettersom du vil putte den i plastpose selv, få den i en sånn fin strømpe eller ha den ferdig skrelt og oppskåret.

 

[vredensgnag]

Den billigste maten er den du ikke kjøper. Kjøp basisvarer og lag maten selv. Grønnsaker og poteter koster 5-10 kr pr kg, lapskausblanding 30 kr/Kg! God betaling for skrelling og kutting selv. Brødet likeså. Du betaler dyrt for all bearbeiding som er gjort før du kjøper varen.

Ikke kjøp mer enn det du trenger, vi kaster nesten halvparten av all maten i Norge. Spis opp restene, ikke kast dem. Ikke få panikk om datoen er gått ut, mesteparten kan du likevel spise. Og er du i tvil, spør bestemor, hun kan det der. Kutt ned på dill-dall og junk. Det er både dyrt og usunt.

Garanterer at matbudsjettet går ned. Det er til og med mulig å gå opp i kvalitet og råvarepris og likevel komme bedre ut. Når mange klager over dyr mat glemmer de at de betaler for en langt høyere bearbeidelsesgrad enn før. Industrien satser knallhardt på å få folk til å kjøpe mer og mer ferdigmat ved å satse på folks tiltakende tidsklemme/ matlagingsinkompetanse/god økonomi/latmarksgener. Det er der marginene er, ikke på basisvarer.

Svært enig i dette. Det er et problem at svært mange åpenbart ikke er i stand til (eller mener å ha tid til) å lage ordentlig mat, samt mangle ferdigheter til å kunne vurdere om en matvare kan spises til tross for at kalenderen viser en dag etter datostemplingen på emballasjen.

Min favoritt er kylling. Om man ser på prisen på en kylling i "reservedeler", dvs to lår og to filleter pakket i gul depresjonspakning med skinnet fjernet slik at man kan være sikker på at det ikke smaker noen ting kontra en hel kylling så er timelønnen på de få minuttene det tar å partere den selv rimelig høy. Og dessuten kan det kokes suppe eller kraft på skroget.

Jeg syns ikke Odds poeng faller på at han bruker innsalgspris og ikke utsalgspris på produktene. Det er mye å vinne i både kvalitet og reduserte utlegg på å gjøre enkel bearbeidelse selv - smaksopplevelsene blir garantert bedre.

Det å servere fisk som har vært dratt opp av sjøen gud vet hvor, blitt frosset ned, sendt med båt til Kina, tint opp, bearbeidet, frosset ned påny, for så å dukke opp i en frysedisk i et supermarked i Norge, pent innpakket i papp, burde være forbundet med en skamfølelse så høy at man smeltet foran sin familie idet man serverte skiten.

Spesielt når man kan kjøpe fersk fisk, utbene den på tre minutter, vende stykkene i egg, mel og brødsmuler, steke den selv, og få noe som er mye bedre og mye sunnere.

Og det prinsippet gjelder på mange områder.

 

[Gjestemedlem]

Dette er gjengs priser hvis du går inn i en tilfeldig butikk i Norge og kjøper en kilo og det ikke er tilbud på varen. Jeg bommer nok ikke så voldsomt hvis jeg antar at disse prisene er de høyeste i verden.

Men det går an å leve som en fattig polsk gjestearbeider med sterk hjemlengsel, leve på sekkepoteter, kål og frosne sommerkoteletter.

Med en diett bestående av den typen poteter som ligger i kassen, løk i løsvekt og koteletter på tilbud så blir det ganske rimelig.

Men Odd J har forsåvidt et poeng i at folk som klager over prisen kunne sluppet unna med mye lavere regning om de faktisk hadde spist opp alt de kjøpte og ikke kastet 1/4 (som vel er tallet i Norge) i søpla, samt basert seg på ting som ikke er preprosseserte og pakket i porsjonspakker.

Skal du ha gul løk kan du velge om du vil betale ca 5, 20 eller 200 pr. kilo alt ettersom du vil putte den i plastpose selv, få den i en sånn fin strømpe eller ha den ferdig skrelt og oppskåret.

Klart det er et poeng og det er ingen som tar til orde for å kjøpe ferdig oppskjærte grønnsaker . Det lønner seg å kjøpe store forpakninger og spise opp alt, men dette er jo også mye lettere hvis man er en stor husholdning og ikke en person i husholdningen. Jeg tar utgangspunkt i løsvekt, men det er ikke alle varer som man får kjøpe i løsvekt en gang. Mange grønnsaker kommer utelukkende ferdigporsjonert på plastpakket isopor, og butikkene fører ikke noe annet. Pastinakk, små tomater med smak, persille, vårløk og mye mye annet selges ikke i løsvekt en gang, ofte ikke engang paprika. Ikke med mindre man oppsøker innvandrerbutikker i alle fall.

Men det er også en viktig sammenheng mellom det å ikke kaste mat og det å ikke kjøpe for store pakninger. Igjen er det enklere for store familier å bruke opp alt før det blir dårlig enn for enslige.

 

[Pink_Panther]

Handler man i "billigbutikkene" Rema/Rimi/Kiwi... så er man prisgitt butikken hvor mye man må handle. Du får eksempelvis ikke kjøpt tre koteletter, de er pakket fire og fire. Litt bedre butikker har en ferskvaredisk hvor man kan bestemme mengde/antall selv.
Min lokalbutikk (Eurospar) har poteter, fisk, kjøttdeig m.m. i løsvekt. Brødet er bakt i et bakeri i nabobygget, endel kjøtt kommer fra en gård i nabolaget, til samme pris som Gilde.

 

[BT]

Denne saken viser hvor mye makt de store butikkjedene faktisk har.

http://www.aftenposten.no/okonomi/innland/Kjedene-stopper-sunn-mat-6684195.html

 

[Espen R]

Dyr mat? Ribba koster 29,90 pr kilo på Rema. Surkålen 2.90! Poteten blir du vel heller ikke ruinert av. Selv de fattigste har råd til mat som var ren luksus for noen år tilbake.
I et samfunn der svært mye er altfor dyrt, og hvor mange lever fett nettopp derfor, er matprisene det minste av våre problemer....

AKA lokkevarer.

Bunnpris kjører hver uke, hver dag kampanje på kjøttvarer (og laks)

Kylling, ferdig grillet 33,- pr/kg
kyllinglår, grillet, pr kg 38,-
Nykvernet kjøttdeig, pr kg 48,-
Laks, pr kg 72,-

Er ikke dette billige priser?
Hvis man liker kylling, som du gjør, er det bare å dra på torsdag og hamstre opp så mye grillede kyllinglår man klarer å bære med seg, til en pris som ligger langt under lungemos og fiskekaker.

 

[Gjestemedlem]

Jeg synes det er litt skummet at dette regnes som menneskemat. Laks er greit nok men kald dvask ferdiggrillet kylling og billigste sort kjøttdeig egner seg bedre for de firbente.

 

[Sleiven]

Billig mat i Norge hvor da? Var i delikatessbutikken i går og fant en kjøttbit til 776 kr pr kilo..og reker til 160 kr pr kilo... lungemosen og torskerognen var heller ikke billig for å si det sånn..
Snart må jeg begynne å spise kaker fordi brøet er blitt for dyrt

 

[pedal]

Alt for dårlig utvalg i Norge. Kundene blir ikke tilfredsstilt. Her har vi mye å lære av svenskene.

 

[Gjestemedlem]

Mye svindel og lureri med emballasje for tiden. Tine selger f.eks. Kvitseidsmør i halvkilospakninger som med alt annet smør... men størrelsen har de sneket ned til 450g. Samme svindelen kjøres for tiden med kaffe. Flere store merker selger kvartkilosposene med 225g i for å lure kunden.

Jeg styrer i alle fall langt unna slike produkter der produsenten forsøker seg med en spansk en.

 

[Gjestemedlem]

Alt for dårlig utvalg i Norge. Kundene blir ikke tilfredsstilt. Her har vi mye å lære av svenskene.

Ja, superpriser betyr jo egentlig overpriser. Latterlig å annonsere noe med noe slik til annet enn språkfattige svensker.

 

[Audiophile-Arve]

Mye svindel og lureri med emballasje for tiden. Tine selger f.eks. Kvitseidsmør i halvkilospakninger som med alt annet smør... men størrelsen har de sneket ned til 450g. Samme svindelen kjøres for tiden med kaffe. Flere store merker selger kvartkilosposene med 225g i for å lure kunden.

Jeg styrer i alle fall langt unna slike produkter der produsenten forsøker seg med en spansk en.

Det er då lenge sidan at eit halvkilo kjøtdeig vart 400 gram. Det nye er at det no ser ut til å verte redusert til 300. Altså går det tre halvkilo på ein kilo. Matematikkvanskar årsak-verknad?

 

[bambadoo]

Det neste blir vel at halvliteren på utesteder krymper også

 

[vredensgnag]

I tillegg til at de fusker med vekten, så reduserer de også størrelsen på pakkene, over tid. En grei måte å skjule prisøkninger på.

"With unemployment still high, companies in recent months have tried to camouflage price increases by selling their products in tiny and tinier packages. So far, the changes are most visible at the grocery store, where shoppers are paying the same amount, but getting less."



March 28, 2011
Food Inflation Kept Hidden in Tinier Bags
By STEPHANIE CLIFFORD and CATHERINE RAMPELL
Chips are disappearing from bags, candy from boxes and vegetables from cans.

As an expected increase in the cost of raw materials looms for late summer, consumers are beginning to encounter shrinking food packages.

With unemployment still high, companies in recent months have tried to camouflage price increases by selling their products in tiny and tinier packages. So far, the changes are most visible at the grocery store, where shoppers are paying the same amount, but getting less.

For Lisa Stauber, stretching her budget to feed her nine children in Houston often requires careful monitoring at the store. Recently, when she cooked her usual three boxes of pasta for a big family dinner, she was surprised by a smaller yield, and she began to suspect something was up.

“Whole wheat pasta had gone from 16 ounces to 13.25 ounces,” she said. “I bought three boxes and it wasn’t enough — that was a little embarrassing. I bought the same amount I always buy, I just didn’t realize it, because who reads the sizes all the time?”

Ms. Stauber, 33, said she began inspecting her other purchases, aisle by aisle. Many canned vegetables dropped to 13 or 14 ounces from 16; boxes of baby wipes went to 72 from 80; and sugar was stacked in 4-pound, not 5-pound, bags, she said.

Five or so years ago, Ms. Stauber bought 16-ounce cans of corn. Then they were 15.5 ounces, then 14.5 ounces, and the size is still dropping. “The first time I’ve ever seen an 11-ounce can of corn at the store was about three weeks ago, and I was just floored,” she said. “It’s sneaky, because they figure people won’t know.”

In every economic downturn in the last few decades, companies have reduced the size of some products, disguising price increases and avoiding comparisons on same-size packages, before and after an increase. Each time, the marketing campaigns are coy; this time, the smaller versions are “greener” (packages good for the environment) or more “portable” (little carry bags for the takeout lifestyle) or “healthier” (fewer calories).

Where companies cannot change sizes — as in clothing or appliances — they have warned that prices will be going up, as the costs of cotton, energy, grain and other raw materials are rising.

“Consumers are generally more sensitive to changes in prices than to changes in quantity,” John T. Gourville, a marketing professor at Harvard Business School, said. “And companies try to do it in such a way that you don’t notice, maybe keeping the height and width the same, but changing the depth so the silhouette of the package on the shelf looks the same. Or sometimes they add more air to the chips bag or a scoop in the bottom of the peanut butter jar so it looks the same size.”

Thomas J. Alexander, a finance professor at Northwood University, said that businesses had little choice these days when faced with increases in the costs of their raw goods. “Companies only have pricing power when wages are also increasing, and we’re not seeing that right now because of the high unemployment,” he said.

Most companies reduce products quietly, hoping consumers are not reading labels too closely.

But the downsizing keeps occurring. A can of Chicken of the Sea albacore tuna is now packed at 5 ounces, instead of the 6-ounce version still on some shelves, and in some cases, the 5-ounce can costs more than the larger one. Bags of Doritos, Tostitos and Fritos now hold 20 percent fewer chips than in 2009, though a spokesman said those extra chips were just a “limited time” offer.

Trying to keep customers from feeling cheated, some companies are introducing new containers that, they say, have terrific advantages — and just happen to contain less product.

Kraft is introducing “Fresh Stacks” packages for its Nabisco Premium saltines and Honey Maid graham crackers. Each has about 15 percent fewer crackers than the standard boxes, but the price has not changed. Kraft says that because the Fresh Stacks include more sleeves of crackers, they are more portable and “the packaging format offers the benefit of added freshness,” said Basil T. Maglaris, a Kraft spokesman, in an e-mail.

And Procter & Gamble is expanding its “Future Friendly” products, which it promotes as using at least 15 percent less energy, water or packaging than the standard ones.

“They are more environmentally friendly, that’s true — but they’re also smaller,” said Paula Rosenblum, managing partner for retail systems research at Focus.com, an online specialist network. “They announce it as great new packaging, and in fact what it is is smaller packaging, smaller amounts of the product,” she said.

Or marketers design a new shape and size altogether, complicating any effort to comparison shop. The unwrapped Reese’s Minis, which were introduced in February, are smaller than the foil-wrapped Miniatures. They are also more expensive — $0.57 an ounce at FreshDirect, versus $0.37 an ounce for the individually wrapped.

At H. J. Heinz, prices on ketchup, condiments, sauces and Ore-Ida products have already gone up, and the company is selling smaller-than-usual versions of condiments, like 5-ounce bottles of items like Heinz 57 Sauce sold at places like Dollar General.

“I have never regretted raising prices in the face of significant cost pressures, since we can always course-correct if the outcome is not as we expected,” Heinz’s chairman and chief executive, William R. Johnson, said last month.

While companies have long adjusted package sizes to appeal to changing tastes, from supersizes to 100-calorie packs, the recession drove a lot of corporations to think small. The standard size for Edy’s ice cream went from 2 liters to 1.5 in 2008. And Tropicana shifted to a 59-ounce carton rather than a 64-ounce one last year, after the cost of oranges rose.

With prices for energy and for raw materials like corn, cotton and sugar creeping up and expected to surge later this year, companies are barely bothering to cover up the shrinking packs.

“Typically, the product manufacturers are doing this slightly ahead of the perceived inflationary issues,” Ms. Rosenblum said. “Lately, it hasn’t been subtle — I mean, they’ve been shrinking by noticeable amounts.”

That can work to a company’s benefit. In the culture of thinness, smaller may be a selling point. It lets retailers honestly claim, for example, that a snack package contains fewer calories — without having to change the ingredients a smidge.

“For indulgences like ice cream, chocolate and potato chips, consumers may say ‘I don’t mind getting a little bit less because I shouldn’t be consuming so much anyway,’ ” said Professor Gourville. “That’s a harder argument to make with something like diapers or orange juice.”

But even while companies blame the recession for smaller packages, they rarely increase sizes in good times, he said.

He traced the shrinking package trends to the late 1980s, when companies like Chock full o’ Nuts downsized the one-pound tin of ground coffee to 13 ounces. That shocked consumers, for whom a pound of coffee had been as standard a purchase unit as a dozen eggs or a six-pack of beer, he said.

Once the economy rebounds, he said, a new “jumbo” size product typically emerges, at an even higher cost per ounce. Then the gradual shrinking process of all package sizes begins anew, he said.

“It’s a continuous cycle, where at some point the smallest package offered becomes so small that perhaps they’re phased out and replaced by the medium-size package, which has been shrunk down,” he said.

 

[baluba]

Årsaken til at kålrabi blir solgt så billit er utelukkende fordi det får folk til å kjøpe mengde r av andre varer. Det er ingen som spiser dette som et måltid. Vi ser det samme tidligere på høsten med hvitkål til 2kr/kg. Når folk kjøper noen kilo med dette... det er jo så billig, så må de jo ha noen kilo fårekjøtt som tilbehør da.

Så selv om det ser toskete ut isolert sett, så fører det til at man totalt sett handler mer av bondens varer til vanlig pris.

Hvis det er noen trøst for kålrabibøndene så kan man se til Storbritannia. Det er det minimalt som engang blir spist av mennesker, nesten alt går til dyrefor.

Neida, kålrot går til menneskemat også der (den som ikke sorteres vekk).

GB kjenner jeg ikke til, men forsøk å handle kålrabi i Sør-Europa. Nordmenn som bor i Spania tar med seg kålrabi hjemmefra, eller får noen som kommer på besøk til å bringe det for dem, for der nede går all produksjon til dyrefor. Noen bønder har selvsagt skjønt at å selge til de gærne nordmennene er lurt i en kort periode av året, men de rapportene jeg har fått er at den har en søtsmak som ikke harmoniserer helt med den norske. Så kålrabien, uansett sortering, er dyrefor i store, Europeiske land. Jeg kan ikke huske å ha sett rabbi på markedene i Roma heller, men så så jeg heller ikke etter den.

 

[Odd J]

Årsaken til at kålrabi blir solgt så billit er utelukkende fordi det får folk til å kjøpe mengde r av andre varer. Det er ingen som spiser dette som et måltid. Vi ser det samme tidligere på høsten med hvitkål til 2kr/kg. Når folk kjøper noen kilo med dette... det er jo så billig, så må de jo ha noen kilo fårekjøtt som tilbehør da.

Så selv om det ser toskete ut isolert sett, så fører det til at man totalt sett handler mer av bondens varer til vanlig pris.

Hvis det er noen trøst for kålrabibøndene så kan man se til Storbritannia. Det er det minimalt som engang blir spist av mennesker, nesten alt går til dyrefor.

Neida, kålrot går til menneskemat også der (den som ikke sorteres vekk).

GB kjenner jeg ikke til, men forsøk å handle kålrabi i Sør-Europa. Nordmenn som bor i Spania tar med seg kålrabi hjemmefra, eller får noen som kommer på besøk til å bringe det for dem, for der nede går all produksjon til dyrefor. Noen bønder har selvsagt skjønt at å selge til de gærne nordmennene er lurt i en kort periode av året, men de rapportene jeg har fått er at den har en søtsmak som ikke harmoniserer helt med den norske. Så kålrabien, uansett sortering, er dyrefor i store, Europeiske land. Jeg kan ikke huske å ha sett rabbi på markedene i Roma heller, men så så jeg heller ikke etter den.

så det er trasig å få kålrabi i Spania?

Det er lite tyrefekting på Dombås også.

Kulturell utveksling går alt for sakte.

 

[Pink_Panther]

Er det noen som forveksler kålrabi og turnips her, mon tro?

 

[baluba]

Er det noen som forveksler kålrabi og turnips her, mon tro?

Ikke vet jeg hvem som er i turnipsåkeren, men jeg vet i alle fall at alle gamlinger som bor på Gran Canaria klager over dette. De som bor på solkysten er som oftest hjemme i gamlelandet rundt juletider, for da er været surt der nede også. Men såvidt jeg skjønner av de få som er der til jul så er problemet akkurat det sammen.

 

[Pink_Panther]

Gamlingene på Grand Canari eter vel hvasomhelst, bare det er billig. Klagingen kommer i etterhånd når de oppdager at utlendingene prøver å lure dem. ;D

 

[baluba]

Gamlingene på Grand Canari eter vel hvasomhelst, bare det er billig. Klagingen kommer i etterhånd når de oppdager at utlendingene prøver å lure dem. ;D

Åkke som så må de ta med rabben hjemmefra.

Ikke noe stort problem, spør du meg. De liker nok neppe den de ville fått likevel.

 

[berxter]

Men amerikanerne har massevis av kårrabi; faktisk en hel idrettsgren bygd opp rundt den:
http://www.rutabagacurl.com/

B

 

[ePi]

I tillegg til at de fusker med vekten, så reduserer de også størrelsen på pakkene, over tid. En grei måte å skjule prisøkninger på.

Var ikke de gamle avlange Delikat salalt-emballasjene på 250g? De nye firkantede lave er ihvertfall på 200...

 

[Audiophile-Arve]

Er det noen som forveksler kålrabi og turnips her, mon tro?

Tydelegvis! Nordens appelsin er ganske hemmeleg utanfor Skandinavia....

 

[Pink_Panther]

Er det noen som forveksler kålrabi og turnips her, mon tro?

Tydelegvis! Nordens appelsin er ganske hemmeleg utanfor Skandinavia....

Ganske ukjent for posemat-generasjonen også kan det se ut til.

 

[berxter]

Er det noen som forveksler kålrabi og turnips her, mon tro?

Tydelegvis! Nordens appelsin er ganske hemmeleg utanfor Skandinavia....

Ganske ukjent for posemat-generasjonen også kan det se ut til.

Brassica napobrassica
Neep (vel, brukes også om turnips); Rutabaga; Swede; Tumshie, Swedish Turnip... Slett ikke ukjent i USA, Irland, England, Wales, Skottland.
http://en.wikipedia.org/wiki/Rutabaga
Det er rettnok bare vi som kaller rota Kålrabi; det som ellers er kjent som Kohlrabi kaller vi i Norge Knutekål.

B

 

[Emigrant]

Er det noen som forveksler kålrabi og turnips her, mon tro?

Tydelegvis! Nordens appelsin er ganske hemmeleg utanfor Skandinavia....

Ganske ukjent for posemat-generasjonen også kan det se ut til.

Brassica napobrassica
Neep (vel, brukes også om turnips); Rutabaga; Swede; Tumshie, Swedish Turnip... Slett ikke ukjent i USA, Irland, England, Wales, Skottland.
http://en.wikipedia.org/wiki/Rutabaga
Det er rettnok bare vi som kaller rota Kålrabi; det som ellers er kjent som Kohlrabi kaller vi i Norge Knutekål.

B

Koolraap på nederlandsk. Sesongbasert tilgjengelig, men ikke så vanlig som hjemme.....

 

[nb]

Nå må vel Tine krype til korset og importere smør eller råstoff til smør. Ikke så lett å være monopolist når tilbuds- og etterspørselssiden i et marked endrer seg fort. Da funker ikke femårsplanen så bra lengre.

 

[Decoman]

I tillegg til at de fusker med vekten, så reduserer de også størrelsen på pakkene, over tid. En grei måte å skjule prisøkninger på.

Var ikke de gamle avlange Delikat salalt-emballasjene på 250g? De nye firkantede lave er ihvertfall på 200...

Jeg synes marsipanpølsene fra Nidar ser slankere ut i år i forhold til tidligere, kanskje med så mye som en hel millimeter. Tja, jeg må innrømme at jeg kikka kun på en pakke da, kan jo tenkes at alle marsipanpølsene som lages kan variere litt i tykkelse.

 

[vredensgnag]

Matvareprodusentene gir seg ikke med sine forgiftningsforsøk.
Jævlig morsomt at Vita Hjertego' margarin kommer fra palmeolje, som klistrer seg til hjertevegger og blodårer.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10016320

FAKTA: Matvarer med palmeolje:
Old El Paso Tortillas
Old El Paso Cheddar Dip mix
Santa Maria Tacoskjell
Diverse Toro-poser (sauser og gryter)
Flere Findus-rettter, bl.a. Fransk fiskegrateng, Chicken Curry, ulike pastaretter, Pytt i panne og Paella
Diverse Fjordlandmiddager, bl.a. kjøttkaker i brun saus
Regal sjokoladekakeblanding
Regal gulrotkakeblanding
Diverse Bakers-brød
Diverse revet ost
Brelett-margarin
Vita hjertegod margarin
Mills margariner (Melange, Soft)
Vestlandslefsa
Mr. Lee-nudler
Nestle babygrøt og barnemat
Diverse Nestle-sjokolader
Nugatti
Tines «Nå pizzadeig» og «Nå paideig»
Twist
Daim
Wienerbrød fra Findus
De fleste typer kjeks
Maaruds peanøtter og Maaruds maissnacks
Kims micropopcorn
Polly peanøtter
OLW Cheese doodles


Alternativer uten palmeolje:
Santa Maria Tortillas
Sørlandschips
Freia melkesjokolade
Start-kjeks (Sætre)
Ostepop
Findus' Pommes Frites
Majones og remulade (Mills, Denja)
Tine revet ost

 

[Decoman]

Jeg ser, eller bare synes å oppfatte at det er mye fett i knekkebrød generelt, er det noen som har en ide om dette kan være en indikasjon på at tja knekkebrød liknende produkt er usunt med tanke på eh fettinnhold?

F.eks har man produktet "Ryvita Multi-Grain, wholegrain rye crispbread", som jeg liker å kjøpe fordi det koster kun 15 kr eller noe sånt (og det tar lang tid før jeg får spist det opp). 7,2 % fett tydeligvis, hvor type fett ikke er spesifisert overhodet. Det er deklarert på pakningen at produktet innholder soya. Er Soya å forstå som fett? Ellers får jeg tro at dette inneholder såkalt vegetabilsk fett når dette ikke er nevnt på pakka.

Edit: Det er nok uvanlig å sammenlikne karbonadedeig med knekkebrød, men det ser da ut som om at det skal være mer fett i knekkebrød enn i karbonadedeigen. Dette synes jeg er litt rart uten at jeg kan si at er jeg spesielt opptatt av å ville gjøre en slik sammenlikning.

 

[Gjestemedlem]

F.eks har man produktet "Ryvita Multi-Grain, wholegrain rye crispbread", som jeg liker å kjøpe fordi det koster kun 15 kr eller noe sånt (og det tar lang tid før jeg får spist det opp). 7,2 % fett tydeligvis, hvor type fett ikke er spesifisert overhodet. Det er deklarert på pakningen at produktet innholder soya. Er Soya å forstå som fett? Ellers får jeg tro at dette inneholder såkalt vegetabilsk fett når dette ikke er nevnt på pakka.

Det er vel ikke så mystisk det. Et lite søk viser denne innholdsfortegnelsen:

Wholegrain Rye Flour (83%), Buckwheat, Linseeds, Kibbled Soya, Sesame Seeds, Kibbled Rye and Salt.

Rug inneholder vel rundt 3% fett, og sesamfrø og linfrø en god del mer.

 

[nb]

Soya (i form av soyaolje) er nesten ren fett. Faktisk er alle planteoljer (soya, oliven, rasp osv) referansen for hvor mye kalorier en gitt mengde matvare kan inneholde - rundt 900kCal pr 100g. Det er ganske mye mer enn i smør f.eks. Så det er lov å trekke på smilebåndet av jenter som teller kalorier og innbiller seg at olivenolje er stas for å holde det tallet nede.

 

[Odd J]

Nå må vel Tine krype til korset og importere smør eller råstoff til smør. Ikke så lett å være monopolist når tilbuds- og etterspørselssiden i et marked endrer seg fort. Da funker ikke femårsplanen så bra lengre.

Du kan kanskje foredra litt rundt dette med femårsplaner, siden du tydeligvis kan dette her?