Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?

[Gjestemedlem]

All subsidievirksomhet er problematisk fordi det kan føre til perverse incentiver og feilallokering av ressurser. Jeg vet ikke hva som er det optimale, men en av foreleserene mine sa en gang at CAP (Common Agrigultural Policy) i EU var så idiotisk at ann faktisk ville hatt problemer med å komme opp med noe dummere om man aktivt hadde gått inn for det Slike ting blir alltid resultater av politiske hestehandler og det er sjelden fornuften eller hva som er det beste for samfunnet som helhet som gjelder.

Ideelt sett ja. Men fri konkurranse forutsetter at det man importerer heller ikke er subsidiert. Slik er det jo ikke, så det er rimelig å legge seg på et likt nivå med konkurrentene. Det koster litt, men det kommer faktisk forbrukerne til gode også. Så jeg er ikke total motstander av subsidier, men å pålegge straffetoll og drive med importvern er en uhyrlighet som er direkte skadelig for forbrukerne. For det stenger ute en hel verden av gode varer som ellers kunne funnet veien til oss.

 

[Gubra]

Nå har jeg fulgt med denne tråden i lengre tid. Konstaterer at det males opp igjen og opp igjen
på de samme argumentene: "-Det er for dyrt" "-Det er for dårlig utvalg" "-Kartellvirksomhet"
Og den underforståtte: "-Bøndene har skylda"

Jeg kjenner selv en småbruker fra der jeg vokste opp. Han angrer dypt og inderlig på at han var så dum å
overta gården etter sin far. 365 dager med arbeid i året og 0 igjen for strevet. Kan bare konstatere at gårdsbruk
i den grenda der har gått fra å være noenlunde lønnsomt på 80-tallet, til å være rene tapsprosjekt i dag.
Tror nok de mest ihuga landbruksmotstanderne her inne snart vil ha fått det som de vil uansett. Det er snart slutt
på den norske bonde. For å illustrere det med et annet eksempel, kan jeg ta min svoger. Middels stor korngård på
det sentrale Østland. Her burde ting ligge til rette for å gå i pluss, ettersom det til alt overmål kommer i tillegg til
100% stilling utenom. Niks. Han sår korn og høster, mest av gammel vane, og at han kan skrive av brøyteutstyret
på firmaet tror jeg..

Ble vel et lite konstruktivt innlegg dette, mest et hjertesukk fordi det snart er dødt og gjengrodd på bygdene.

Hva kan vi gjøre? Kan vi bare konstatere at kostnads- og lønnsnivået i Norge nå er blitt så høyt at vi snart ikke
kan drive med noe som helst her som krever manuelt arbeid?

På en korngård er det vel liten grunn til å klage.
1 uke våronn, sommerferie, 1 uke innhøsting, ferie i 7 måneder og så på'n igjen.
Jada,jada litt sleivete men det er gode muligheter til jobb utenom på en korngård (også).

Dessuten, det er forskjellige meninger om bondens dårlige inntekt:

http://www.nationen.no/2010/08/26/l..._landbruksokonomisk_forskning/bonder/6123521/

http://www.nrk.no/nyheter/okonomi/1.7609959

Grunn til å klage nei? Har ikke hørt han karen der klage heller. Men når en av en årlig inntekt på tilsammen 600k
har over 500k fra "bi-jobben" burde det vel ringe en bjelle?

Totale inntekter eller ei her. Et faktum er ihvertfall at landbruk i Norge dør ut.

!00.000 for et par-tre ukers jobb er da ikke så dårlig.........

 

[vredensgnag]

Totale inntekter eller ei her. Et faktum er ihvertfall at landbruk i Norge dør ut.

Dessverre, og en sterkt medvirkende årsak er den kolkhos-mentaliteten som landbruksbyråkratene regjerer etter.

Den norske wikien var meget ordknapp, så jeg linker til den engelske:

http://en.wikipedia.org/wiki/Kolkhoz

 

[Gjestemedlem]

Grunn til å klage nei? Har ikke hørt han karen der klage heller. Men når en av en årlig inntekt på tilsammen 600k
har over 500k fra "bi-jobben" burde det vel ringe en bjelle?

Totale inntekter eller ei her. Et faktum er ihvertfall at landbruk i Norge dør ut.

Det er en naturlig utvikling å gå bort fra tidligere generasjoners småbruk. Det er også uproblematisk at endel av hobbyproduksjonen forsvinner, for mye av den eksisterer kun for å sikre statsstøtte og subsidier.

Vi kan i alle fall ikke fortsette med et system som stenger ute alle alternative produkter kun for å holde dette gående på respiratornivå.

 

[nb]

Det er en naturlig utvikling å gå bort fra tidligere generasjoners småbruk.

Det skjer en ganske omfattende de facto sammenslåing av småbruk som medfører at antall sysselsatte i jordbruket går ned mens det ikke går nevneverdig ut over dyrket areal. I dalen på Sunnmøre pappa kommer fra (og selv tidligere var småbruker) er det nå så vidt jeg husker 4 bruk i drift. Det var 16(?) da jeg var liten for litt over 20 år siden. Areal som brukes til jordbruksvirksomhet er så langt jeg kan se uendret til tross for at 75% av driftsenhetene er borte. Husk også på at disse småbrukene opprinnelig er skilt ut fra foreldregårder for mange herrens år siden slik at barna skulle ha noe å brøfø seg og familen av.

Dette er selvsagt kun anekdotisk fra dalen jeg tilfeldigvis kjenner ganske godt, men jeg ville bli overrasket om ikke man ser lignende utvikling rundtomrkring i Norge.

Fant denne på SSBs sider - som man kan se er ikke den store folkevandringen ut av jordbruk reflektert i areal i drift.



Mer statistikk her
http://www.ssb.no/minifakta/main_10.html

 

[leifen]

Grunn til å klage nei? Har ikke hørt han karen der klage heller. Men når en av en årlig inntekt på tilsammen 600k
har over 500k fra "bi-jobben" burde det vel ringe en bjelle?

Totale inntekter eller ei her. Et faktum er ihvertfall at landbruk i Norge dør ut.

Det er en naturlig utvikling å gå bort fra tidligere generasjoners småbruk. Det er også uproblematisk at endel av hobbyproduksjonen forsvinner, for mye av den eksisterer kun for å sikre statsstøtte og subsidier.

Vi kan i alle fall ikke fortsette med et system som stenger ute alle alternative produkter kun for å holde dette gående på respiratornivå.

Tidligere generasjoners småbruk? Ja i mitt første eksempel brukte jeg vel et slikt.
Men han siste jeg tenkte på her i det eksemplet det linkes til finnes i det sentrale østland.
Det er langt i fra noe småbruk i seg selv og i tillegg drives det jord for allerede nedlagte gårder.
Jeg skjønner ikke hvorfor det ikke skal gå an å få til en anstendig inntekt av dette her.

Nå høres jeg vel ut som en subsidieforkjemper av rang, noe jeg altså ikke er.
Jeg vil gjerne tilbake til et spørsmål jeg stilte tidligere; hvor blir det egentlig av alle pengene
som pøses inn i landbruket??

 

[Odd J]

Der fleste bønder idag har jo tredoblet produksjonen de siste årene. Myten om det statiske bakoverskuende landbruket er nettopp det; en myte. De aller fleste bønder har i mange år økt produksjonen drastisk, ofte ut over det som er naturlig i forhold til areal, driftsbygninger, arbeidskraftressurser etc. Dette for å prøve å tjene litt ekstra. Det at det ser ut som om alt er OK gjennom fulle butikkhyller og samme areal i drift skjuler det faktum at mange steder er det nå bare en eller to bønder igjen som driver hele bygda der det før var langt flere i et faglig og sosialt fellesskap. til tross for at de driver mer areal og bruker enda mer tid på stadig større besetninger opplever ingen at dette gir seg utslag i bedre inntekt. All effektivisering og ekstra innsats spises opp av leddene før (økte vare - og tjenestekostnader) og av leddene etter (varemottakere som ikke vil betale mer på tross av kostnadsvekst) Når de siste slutter er det store arealer som brått blir liggende ubrukt. Vi bygger ned den aller beste jorda i stort omfang ( se hva som skjer i Sandnes, Rogaland). Det arealet som blir igjen er av dårligere kvalitet. Dette fanger ikke statistikken ikke opp. Dessuten drives jorda dårligere og dårligere mange steder da det er kostbart å pløye opp og så. For å få tilskudd som fulldyrka jord og med det komme med i stastikken er det ikke spesielt høyt krav til avling. Det er nå 1,65 daa (=1650 kvm) dyrkamark pr innbygger i Norge. Ei god hustomt pr pers med andre ord.

Et moderne gårdsbruk trenger idag ca dobbelt så mye i innsatsfaktorer (gjødsel, diesel, etc) som det som kommer ut i andre enden i form av mat. Er det ikke tilgang på dette faller produksjonen dramatisk. HVor sikre er dere på at det ikke vil bli manko på disse tingene i framtida? Google litt på fosfatreserver og les.

Det faktum at matforsyningen under krigen gikk relativt smertefritt (det var lite mat, men ingen sultet ihel) var at krigen kom da den kom; i 1940-årene, før elektrisiteten og før landbruket var mekanisert med dieseldrevne maskiner. Hesten gjorde jobben og hver gård var en selvdreven enhet forholdsvis uavhengig av innsatsfaktorer selv om kunstgjødsel var i bruk til en viss grad (Sam Eyde, Norsk Hydro, dere kjenner den)

Har dere tenkt på hvor uhyre sårbart dette er i dag? Kravet til produktivitet er enormt mye høyere, envher svikt i tilgangen på og logistikk av innsatsfaktorer inn i moderne landbruk kan gi voldsomt fall i produksjon. PÅ et gårdsbruk i dag er det ikke vits å stå opp hvis strømmen går, ingenting virker. Får man ikke de nødvendige tonn diesel og kunstgjødsel blir det ingen våronn og heller ikke noe mat.

Les hva Willoch skriver i sårbarhetsutvalgets rapport.

Så en liten gla'nyhet for enkelte av dere: Bønder i Nord-Norge har i vinter slaktet ned store deler av buskapene sine pga fôrmangel som igjen skyldes værødeleggelser. Det er verken penger å kjøpe fôr for, og ikke er det noe å få tak i. Transport fra Sør-Norge er for dyrt. Mange kaster kortene og gir opp drifta.

 

[vredensgnag]

Så en liten gla'nyhet for enkelte av dere: Bønder i Nord-Norge har i vinter slaktet ned store deler av buskapene sine pga fôrmangel som igjen skyldes værødeleggelser.

Vanskelig å forholde seg til en person som hopper fra å kalle sine motdebattanter for "franske adelsdamer" i en melding, før man skal få insinuasjon om at denslags er gla'nyhet for noen.

Men du ligger godt an til "skudd i egen fot" prisen for din måte å argumentere på.

 

[nb]

@Odd J (svarer delvis på et innlegg du hadde for en stund siden nå)

Stadig økende krav til produktivitet og det å måtte ta store investeringsbeslutninger uten å kjenne til prisen på forhånd (eller om det i det hele er etterspørsel etter produktet om fem-ti år) er den hverdagen store deler av næringslivet - små som store enheter - lever i. Du finner ikke mange bransjer der produsentene vet i dag hvilken pris de får på produktene sine om noen år. Det er f.eks. ingen fremtidig oljepris vedtatt av staten, EU, OPEC, FN eller lignende, de titusenvis av direkte og indirekte sysselsatte i norsk olje- og oljeserviceindustri har å forholde seg til når de skal investere og bygge for hundrevis av millioner av kroner.

Hva er den prinsipielle forksjellen?

 

[Pink_Panther]

Så en liten gla'nyhet for enkelte av dere: Bønder i Nord-Norge har i vinter slaktet ned store deler av buskapene sine pga fôrmangel som igjen skyldes værødeleggelser.

Vanskelig å forholde seg til en person som hopper fra å kalle sine motdebattanter for "franske adelsdamer"

Ouch, fornærmet? ;D ;D ;D Jeg syntes det var en fantastisk beskrivelse.

 

[vredensgnag]

Så en liten gla'nyhet for enkelte av dere: Bønder i Nord-Norge har i vinter slaktet ned store deler av buskapene sine pga fôrmangel som igjen skyldes værødeleggelser.

Vanskelig å forholde seg til en person som hopper fra å kalle sine motdebattanter for "franske adelsdamer"

Ouch, fornærmet? ;D ;D ;D Jeg syntes det var en fantastisk beskrivelse.

Mulig det, Mr. pink. Men det forteller bare at man har sluppet opp for argumenter. Skal nok mer til for min del. Bare underlig at det ikke finnes bedre argumenter å komme med for å forsvare norsk landbruk enn disse rare og totalt irrelevante innspillene om krig og uår.

 

[vredensgnag]

.

Hva er den prinsipielle forksjellen?

At bøndene innbiller seg de har balletak på folket. En dag åpner de neven og ser den er tom, og da blir omstillingen langt tyngre enn den hadde behøvd å være om man tok en liten virkelighetssjekk.

 

[Kaare G. Opsahl]

Hvorfor skal vi produsere mat i Norge? Hvilken del av matproduksjonen har nasjonal betydning sett i forhold til krise? hvilken evne har vi til å produsere mat i en krisesituasjon?

 

[Pink_Panther]

Hvorfor skal vi produsere mat i Norge? Hvilken del av matproduksjonen har nasjonal betydning sett i forhold til krise? hvilken evne har vi til å produsere mat i en krisesituasjon?

1 For å ikke sulte i hjel.
2 All matproduksjon.
3 Mindre og mindre grunnet manglende basiskunnskap hos store deler av befolkningen. Godt beskrevet i en av de siste scenene i Wall-E

 

[KJ]

...
Fin tanke det der, men hvilke butikker skal selge disse varene? Kjedebutikkene får ikke lov til å ha andre varer enn de som kjedene har avtaler med, og leverandørene får ikke lov av kjedene å levere varer til andre, frittstående butikker.

Litt kontra anti-kooperativ-tanken men enkelte co-op-butikker er veldig flinke til å ta inn lokale leverandører og spesialiteter.

mvh
KJ

 

[Kaare G. Opsahl]

Hvorfor skal vi produsere mat i Norge? Hvilken del av matproduksjonen har nasjonal betydning sett i forhold til krise? hvilken evne har vi til å produsere mat i en krisesituasjon?

1 For å ikke sulte i hjel.
2 All matproduksjon.
3 Mindre og mindre grunnet manglende basiskunnskap hos store deler av befolkningen. Godt beskrevet i en av de siste scenene i Wall-E

Sulte ihjel er rent tøv. Vi har avviklet alle beredskapslagre av mat i løpet av 90 tallet, noe som tyder på at myndighetene ikke anser den type beredskap som nødvendig. Ingen annen grunn til å opprette matproduksjon annet enn som et sysselsettingstiltak imo. I dagens form

 

[Pink_Panther]

Hvorfor skal vi produsere mat i Norge? Hvilken del av matproduksjonen har nasjonal betydning sett i forhold til krise? hvilken evne har vi til å produsere mat i en krisesituasjon?

1 For å ikke sulte i hjel.
2 All matproduksjon.
3 Mindre og mindre grunnet manglende basiskunnskap hos store deler av befolkningen. Godt beskrevet i en av de siste scenene i Wall-E

Sulte ihjel er rent tøv. Vi har avviklet alle beredskapslagre av mat i løpet av 90 tallet, noe som tyder på at myndighetene ikke anser den type beredskap som nødvendig. Ingen annen grunn til å opprette matproduksjon annet enn som et sysselsettingstiltak imo. I dagens form

Ett tenkt eksempel; du holder på å sulte i hjel, har ikke mat, men mye penger. Jeg og noen andre har mat og sånn passe med penger. Hvem tror du har best forhandlingsgrunnlag ang. pris?

 

[vredensgnag]

Hvorfor skal vi produsere mat i Norge? Hvilken del av matproduksjonen har nasjonal betydning sett i forhold til krise? hvilken evne har vi til å produsere mat i en krisesituasjon?

1 For å ikke sulte i hjel.
2 All matproduksjon.
3 Mindre og mindre grunnet manglende basiskunnskap hos store deler av befolkningen. Godt beskrevet i en av de siste scenene i Wall-E

Sulte ihjel er rent tøv. Vi har avviklet alle beredskapslagre av mat i løpet av 90 tallet, noe som tyder på at myndighetene ikke anser den type beredskap som nødvendig. Ingen annen grunn til å opprette matproduksjon annet enn som et sysselsettingstiltak imo. I dagens form

Ett tenkt eksempel; du holder på å sulte i hjel, har ikke mat, men mye penger. Jeg og noen andre har mat og sånn passe med penger. Hvem tror du har best forhandlingsgrunnlag ang. pris?

Den som har skytevåpen.

 

[Gjestemedlem]

Ett tenkt eksempel; du holder på å sulte i hjel, har ikke mat, men mye penger. Jeg og noen andre har mat og sånn passe med penger. Hvem tror du har best forhandlingsgrunnlag ang. pris?

Det er jo dette som er selve grunntanken i norsk landbruksvelde. Sørg for at man er de eneste i praksis som kan tilby en vare, og så kan man begynne å forhandle om pris med dem. Alt som truer monopolet er forferdelig og vil ende i sult, krig og katastrofe i følge dem selv.

Tror folk begynner å gjennomskue dette melodramatiske narrespillet etterhvert.

Importvernet må bort.

 

[Odd J]

Så en liten gla'nyhet for enkelte av dere: Bønder i Nord-Norge har i vinter slaktet ned store deler av buskapene sine pga fôrmangel som igjen skyldes værødeleggelser.

Vanskelig å forholde seg til en person som hopper fra å kalle sine motdebattanter for "franske adelsdamer"

Ouch, fornærmet? ;D ;D ;D Jeg syntes det var en fantastisk beskrivelse.

Mulig det, Mr. pink. Men det forteller bare at man har sluppet opp for argumenter. Skal nok mer til for min del. Bare underlig at det ikke finnes bedre argumenter å komme med for å forsvare norsk landbruk enn disse rare og totalt irrelevante innspillene om krig og uår.

Jeg har ikke sluppet opp for argumenter. Et par av dere argumenterer jeg ikke med, jeg gjør mer eller mindre narr av det dere sier fordi det er så ekstremt negative holdninger til norsk landbruk og norske bønder som ligger bak. Defor får dere en del kommentarer med lav pH.

Når det gjelder de franske adelsdamene så skal jeg spesifisere litt. Det blir feil å skjære alle over en kam, mange av de er sikkert helt OK. Tenkte egentlig på de som levde det bekymringsløse hofflivet like før den franske revolusjonen (....'kan de ikke spise kake istedet da?'-damene). De var vel rimelig i utakt med og uvitende om verden omkring seg, Dog fylt av nedlatende forakt for almuen og de uopplyste.

 

[Gjestemedlem]

Når det gjelder de franske adelsdamene så skal jeg spesifisere litt. Det blir feil å skjære alle over en kam, mange av de er sikkert helt OK. Tenkte egentlig på de som levde det bekymringsløse hofflivet like før den franske revolusjonen (....'kan de ikke spise kake istedet da?'-damene). De var vel rimelig i utakt med og uvitende om verden omkring seg, Dog fylt av nedlatende forakt for almuen og de uopplyste.

Uttrykket er jo morsomt nok det, men det er ikke holdningene som ligger bak. For meg forteller det en nedlatenhet overfor norske forbrukere som er trist:

Hold kjeft og spis det du får servert, og hvis du ønsker deg noe annet enn Norwegia og Jarlsbergf eller smelteost fra Kawli så er du en jævla snobb. Er ikke Grandiosa og middagspølse godt nok for deg så får du pelle seg til spinndyre snobbeforetninger i hovedstaden og betale 1000kr kg for snobberiet ditt.

Og hvis man våger å stille alvorlige spørsmål med dette skal man trues med krig, uår og sultkatastrofer.

Et skittent proteksjonistisk spill som ikke handler om annet enn å svindle norske forbrukere.

Historien om kakene og de franske adelsdamene er forøvrig akkurat like oppdiktet propaganda som mye av det som serveres i dag.

 

[vredensgnag]

"Ka ska' du ha noke anna før? E' de'kje godt nok før de' ditta?"

Norsk "videreforedlings" forbannelse - og årsaken til at dette landet sender fra seg ressurser til bearbeiding andre steder, fremfor å videreutvikle dem selv.

Som Gjestemedlem korrekt påpeker, så har norsk landbruksmafia sørget for å sette seg på en ressurs, og så diktere betingelser til et marked som er stengt inne bak tollbarrierer mafiaen har presset de øvrige politiske aktørene til å akseptere, for å slippe å få kamp med mafiaen.

Men nå begynner forbrukerne å skjønne hvordan de blir rundlurt av "de som bare har landets beste i tankene." Fordi det begynner å brenne under føttene forsøker man å avlede oppmerksomhet ved å peke på kjedene, men både produsenter og distributører har mye å skamme seg over når det gjelder norsk mat og omsetning av samme.
Det politiske partiet som setter dette på dagsorden på et vis som åpner for et friere marked vil få mye støtte - men siden norske valg gjerne står på et par vippemandat, så tør de ikke ta sjansen -- det kunne være man trenger mafiaens politiske arm for å få regjeringsansvar ...

 

[vredensgnag]

Eksempelet med kakene er interessant nok, fordi det også var propaganda, som ble brukt av dem som var motstandere av aristokratiet som et lettfattelig bilde på hvor uengasjert dette var i vanlige folks skjebne.
Marie Antoinette sa aldri "hvorfor spiser de ikke brioche?"

At bøndene ikke hadde brød var et gjengs utsagn i Frankrike fra årene da "solkongen" drev og utarmet folket gjennom forfeilede kriger og sitt Versailles-prosjekt. Rousseau nevner hva en prinsesse skal ha sagt så tidlig som i 1740, da hun ble fortalt at bøndene ikke hadde brød - vel, la dem spise brioche. Dette skrev Rousseau i 1760, og da var Marie Antoinette 10 år gammel.

Men selve innholdet i propagandaen hadde sterk evne til å endre folkemeningen, og ble brukt som et "Har du hørt hva aristokratene sier?"

Tilsvarende propaganda har vi fra norsk landbruksmafia - som truer med uår og krig for å få lov til å fortsette å plyndre felleskassen.

Og her er det viktig å forstå at mafiaen består bare av knapt tusen individer. Norske bønder er like mye ofre i dette skitne spillet som forbrukerne - kapp hodet av trollet, og vi får en helt annen virkelighet i norsk landbruk. Men akkurat nå er det propagandaen som styrer beslutningene.

 

[nb]

Et spørsmål jeg lurer på om noen vet svaret på:

Dersom jeg går i butikken og skulle være så dum å kjøpe "tomater", dvs ting som ser ut som en tomat, bare litt mindre røde og smaker vann. Hva er det som egentlig er grunnen til at slikt forlanges penger for her i landet?

- har de blitt høstet for tidlig?
- er forholdene for dyrking rett og slett for dårlige?
- har de blitt sendt ut for tidlig fra ymse mellomlagringssteder?
- er det butikkene (dvs Rema/Rimi/Kiwi etc) som ikke foretar noensomhelst form for kvalitetskontroll på hva de prøver å selge.

 

[vredensgnag]

Akkurat i år er det ikke sikkert du skal klage over kvaliteten på norske tomater, når de kommer. Med den varmen vi har hatt, og solmengden, så vil det kunne bli innpå spiselig.
Men generelt så høstes grønnsaker og frukt inn før modningsprosessen er i gang, og så varmemodnes det (som med avokadoer og bananer, for eksempel) under transporten frem til forbruker. Man kalkulerer en logistikklinje som er ganske presis, og kan også bryte inn i modningsprosessen ved lagring av frukt og annet i gasser der det ikke er oksygen. Slik kan epler være mer enn året gamle før de ligger "friske og gode" i supermarkedet.

Tomater er spesielt, siden det påstås at man kan dyrke slike i Norge, "med godt resultat." Man tilsetter fargeforsterkende midler i gjødslingen, og ser bort fra at det har konsistens som en frosset vannmelon, med minimal soltilført tomatessens. Når tomatene henger på planten i syden så begår de en væskeutveksling med luften rundt, drevet av solen, og dette blir som når man reduserer en saus i en gryte, for å fokusere smaksstoffene og bli kvitt vannet.
Den prosessen får du sjelden/aldri i Norge - spesielt ikke med drivhustomater. Men siden det dyrkes tomater i Norge er det begrensninger på hva som kan hentes inn, og til og med hvorfra - for man vil da ikke at det skal bli for stor smaksforskjell.

(Og jeg gjentar min historie om min assistent i Milano som mottok en kasse tomater fra Calabria, fra sin mor. Da jeg spurte hvorfor fikk jeg vite "Fordi min mor mener at tomatene som dyrkes her oppe (nord i Italia) er uspiselige." Moren sendte tomater fra Syditalia med DHL til sin datter.)

 

[nb]

Det er i sannhet merkelig at trådens representant for norsk matproduksjon synest det er smøring av egoet å være opptatt av smaken på det man velger å spise.

Da var lunch inntatt (er i pappaperm, så lager den hjemme). I dag ble det brukt følgende (ganske stor siden jeg spiste lite til frokost)

- brød (norsk, surdeigsbrød fra Åpent Bakeri)
- smør (norsk, Kvitseidsmør - et fantastisk produkt)
- olivenolje (spansk)
- epleeddik (spansk)
- plommetomater (spansk)
- frisk basilikum (norsk regner jeg med, har ikke posen planten kom i)
- salami al tartufo (italiensk - takk til vredensgang for tipset, dette er virkelig snadder)
- parmesan (italia)
- brie (frankrike)
- melk (norsk)
- mango- og eplejuice (fra Sunniva, står ikke på pakken hvor eplene og mangoen kommer fra)
- croissant (norsk fra Åpent Bakeri)
- jordbær- og rabarberasyltetøy (norsk - hjemmelaget på norske bær og norsk rabarbra)
- kaffi

Hva på denne listen er det som er kun smøring av ego?et Hvilke alment tilgjengelige (i Oslo) ikke-importerte produkter burde jeg brukt istedenfor?

 

[vredensgnag]

Det er i sannhet merkelig at trådens representant for norsk matproduksjon synest det er smøring av egoet å være opptatt av smaken på det man velger å spise.

Da var lunch inntatt (er i pappaperm, så lager den hjemme). I dag ble det brukt følgende (ganske stor siden jeg spiste lite til frokost)

- brød (norsk, surdeigsbrød fra Åpent Bakeri)
- smør (norsk, Kvitseidsmør - et fantastisk produkt)
- olivenolje (spansk)
- epleeddik (spansk)
- plommetomater (spansk)
- frisk basilikum (norsk regner jeg med, har ikke posen planten kom i)
- salami al tartufo (italiensk - takk til vredensgang for tipset, dette er virkelig snadder)
- parmesan (italia)
- brie (frankrike)
- melk (norsk)
- mango- og eplejuice (fra Sunniva, står ikke på pakken hvor eplene og mangoen kommer fra)
- croissant (norsk fra Åpent Bakeri)
- jordbær- og rabarberasyltetøy (norsk - hjemmelaget på norske bær og norsk rabarbra)
- kaffi

Hva på denne listen er det som er kun smøring av ego?et Hvilke alment tilgjengelige (i Oslo) ikke-importerte produkter burde jeg brukt istedenfor?

Du er meg litt av en "fransk adelsdame," du.
Ja, jeg stusser også over dette behovet for å latterliggjøre at folk bekjenner de setter pris på god smak og vil ha variasjon. "Du skal være takksam for de' du får! No lyt du halde stilt, gut!" (Barndomsminner trenger på her, dere får ha meg unnskyldt.)

Jeg har nettopp fortært en entrecôte, stekt forskriftsmessig i jernpanne med akkurat rett temperatur.
Brunet litt Setesdalsmør. Fikk selskap av litt couscous og en avocado. Helte smøret over couscousen.

Biffen kom fra dette fremragende selskapet, som har måttet slåss med landbruksbyråkratiet, men nå får de holde på uten å anklages for å være forrædere.
Det er mulig i Norge, men som de må slåss, og alt norsk kjøtt kunne holdt denne kvaliteten: http://www.prima.as/

De har Norges eneste master butcher: http://www.prima.as/nyheter/indrefileten_2011_nr1/master_bucher.htm

 

[Boffen]

hvalkjøtt på cc-vest idag,kjøpte alt de hadde. rundt 175,- for kiloen, ikke ille.
fin kvalitet i vakum-poser.
snadder i wok med chili og litt løk. 8)

 

[Odd J]

Det er i sannhet merkelig at trådens representant for norsk matproduksjon synest det er smøring av egoet å være opptatt av smaken på det man velger å spise.

Da var lunch inntatt (er i pappaperm, så lager den hjemme). I dag ble det brukt følgende (ganske stor siden jeg spiste lite til frokost)

- brød (norsk, surdeigsbrød fra Åpent Bakeri)
- smør (norsk, Kvitseidsmør - et fantastisk produkt)
- olivenolje (spansk)
- epleeddik (spansk)
- plommetomater (spansk)
- frisk basilikum (norsk regner jeg med, har ikke posen planten kom i)
- salami al tartufo (italiensk - takk til vredensgang for tipset, dette er virkelig snadder)
- parmesan (italia)
- brie (frankrike)
- melk (norsk)
- mango- og eplejuice (fra Sunniva, står ikke på pakken hvor eplene og mangoen kommer fra)
- croissant (norsk fra Åpent Bakeri)
- jordbær- og rabarberasyltetøy (norsk - hjemmelaget på norske bær og norsk rabarbra)
- kaffi

Hva på denne listen er det som er kun smøring av ego?et Hvilke alment tilgjengelige (i Oslo) ikke-importerte produkter burde jeg brukt istedenfor?

---rene husmannskosten fra steinrøysa det der!!! Neida, ser ut som du ikke har problemer med å finne det du vil ha tak i, både av det ene og det andre. Kos deg med maten, det er det viktigste.

 

[erato]

Ja det ghjelds å spise tomater før de norske kommer på markedet. Større sløsing med verdens kraftressurser finnes ikke og de burde boikottes av alle!

 

[Gjestemedlem]

Ja det ghjelds å spise tomater før de norske kommer på markedet. Større sløsing med verdens kraftressurser finnes ikke og de burde boikottes av alle!

Norske tomater er like begredelige som belgiske jordbær.

Men norske tomater kan også være gode. Men man må dyrke dem selv og ikke sette sin lit til bøndene, for de makter ikke å levere kvalitet. Der handler det utelukkende om volum. Og skulle en og annen av dem slumpe til og lage noe spiselig så blir det pakket i små brett i 200g pakninger og solgt som konfekt for 180kr /kg.

Stikk heller innom det lokale hagesenteret og kjøp et par busktomater og plasser dem i et solvindu, eller som ampler på balkongen hvis den er solrik og fin. Det er ikke vanskelig å få til, og man får mye glede av dem utover sommeren.

 

[Pink_Panther]

Ang. utenlandske grønnsaker, tror man virkelig at alle utenlandske grønnsaker er dyrket under åpen himmel og behandlet som spedbarn? Norske drivhus er som lekestuer å regne sammenlignet med de nedover i Europa.

 

[erato]

Ang. utenlandske grønnsaker, tror man virkelig at alle utenlandske grønnsaker er dyrket under åpen himmel og behandlet som spedbarn? Norske drivhus er som lekestuer å regne sammenlignet med de nedover i Europa.

Neida, men det var oljefyringen av drivhusene som var poenget her. Nedover i Europa er drivhusene i langt større grad soloppvarmet.

 

[Spiralis]

hvalkjøtt på cc-vest idag,kjøpte alt de hadde. rundt 175,- for kiloen, ikke ille.
fin kvalitet i vakum-poser.
snadder i wok med chili og litt løk. 8)

Prøv hval på grillen !!

Mariner den i øl eller whisky !!

 

[pedal]

hvalkjøtt på cc-vest idag,kjøpte alt de hadde. rundt 175,- for kiloen, ikke ille.
fin kvalitet i vakum-poser.
snadder i wok med chili og litt løk. 8)

Prøv hval på grillen !!

Mariner den i øl eller whisky !!

Jeg foretrekker hvalkjøttet marinert i Solo. Brusen, altså.

 

[leifen]

Hei!

Hvalkjøtt kan med fordel legges i kefir noen timer. Gjerne ispedd bittelitt eddik. Så får en bort transmaken.

 

[Spiralis]

Hei!

Hvalkjøtt kan med fordel legges i kefir noen timer. Gjerne ispedd bittelitt eddik. Så får en bort transmaken.

Hvalkjøtt skal ikke ha transmak ! Er det riktig behandlet har det heller ikke transmak.
Transmaken var et fenomen i gamle dager før skikkelige frysemuligheter.

 

[Gjestemedlem]

Godt hvalkjøtt er en fantastisk delikatesse. Lett stekt med en helt rå kjerne er en hvalbiff noe av det møreste og mest utsøkte som vi får tak i norske kjøttdisker. Fullstendig unødvendig med noen slags marinering eller melkedypping.

Gjennomsteker man dette kjøttet ødelegger man det.

Hvordan noen kan få dette til å smake tran er en gåte for meg. Da har man i alle fall blitt forsmådd med biter som ikke er egnet som menneskeføde, for de gode bitene er overlegent det meste som labber rundt på fire før de finner veien til slakteren.

 

[_RoDa_]

....også jeg som trodde det var gøy her på OT... :

Resten av forumet er dødt og fylt opp av OT, og her på den virkelige OT er det fylt opp av sinte mennesker som hater dette landet vi bor i og alle dets lover og regler. Jeg får håpe at det ikke blir så mye bedre i landet så det blir mindre å klage på.

Minner meg om en historie fra en flyplass i nærheten jeg jobbet på. Der var det en som klaget på dette forferdelige at folk røyket i lunchrommet når lunchen var ferdig, helt uakseptabelt. Så ble det, naturlig nok, endret på reglene slik at det ikke lenger var mulig å røyke på lunchrommet. Resultatet: Fyren begynte å spise lunchen sin på kontoret istedet.....

At dere bruker begrepet mafia viser også deres avsky for de som styrer og steller her i landet.
Hva med å ta evnene deres over i politikken istedet for å gjøre det lettvinte? Diskutere krig og fred og politikk og sånn på OT-delen av et hififorum. Ja, DET kommer sikkert til å forandre verden vi lever i.....

Så en konsert for en stund siden med en fyr som bygde en vegg, kanskje noe å tenke på?

Jeg kjøper mye av (den billige uspiselige) maten min i Sverige, nyter å spise god mat på restaurant i ny og ne, og synes det er vidunderlig å spise solmodne tomater i Hellas.

Inni oss alle sitter en liten forbannet Leo Getz og skriker, men det er varierende i hvor stor grad han slipper frem....

 

[Kaare G. Opsahl]

Godt hvalkjøtt er en fantastisk delikatesse. Lett stekt med en helt rå kjerne er en hvalbiff noe av det møreste og mest utsøkte som vi får tak i norske kjøttdisker. Fullstendig unødvendig med noen slags marinering eller melkedypping.

Gjennomsteker man dette kjøttet ødelegger man det.

Hvordan noen kan få dette til å smake tran er en gåte for meg. Da har man i alle fall blitt forsmådd med biter som ikke er egnet som menneskeføde, for de gode bitene er overlegent det meste som labber rundt på fire før de finner veien til slakteren.

kjøttet er godt men det labber ikke rundt. I beste fald loffer