|
Kanskje de kan kjøres dobbelt så fort etter innspilling?
Nei, sier du det? Så beleilig. Det er litt påfallende når alle slike myter av en eller annen grunn er umulige å verifisere, og går utenpå den fysiske virkelighet som resten av verden lever under.
Hvis du har interesse av å få verifisert dette vitenskapelig, sett i gang. Det er litt påfallende at de som skriker etter verifikasjon er de som er minst interessert i å forsøke å finne en plausibel forklaring på dette.
Det er vel de som faktisk fremsetter en påstand som bør avkreves en plausibel forklaring på den?
ABX-test - the solution to and cause of all problems :-D
Her er du på den igjen: Det lyser forutinntatthet lang vei. Du ville ikke ha innspill, du ville bare vise at du har rett...
Min påstand er derfor at solid-state elektronikk ikke målbart endrer karakter ved innspilling, eller svært liten målbar endring.
Der kommer vi til kjernen. Slik jeg forholder meg til lyd, behøver jeg ikke elektronfysikk for å anerkjenne noe jeg gjentatte ganger opplever. Selv om du fra ditt perspektiv ønsker en formell forklaring, har du ingen anledning til å kreve dette av meg, nettopp fordi jeg ikke deler ditt perspektiv.
Det er da tåkete nok det Løkken har kommet med, en innsigelse i form av at datamaskiner ikke ser ut til å være påvirket av effekten - slett ikke noe motbevis - og en trussel om å slenge masse likninger på bordet, hvilket heller ikke beviser noen ting.
Det eneste du får frem ved denne tråden er en polarisering mellom de som KAN høre forskjell ved innspilling, og de som IKKE KAN høre forskjell ved innspilling.
Det er greit nok det. For meg personlig er innspilling et ikke-problem, følgelig ser jeg liten grunn til å bruke tid og krefter på å forfølge en vitenskapelig forklaring. Det jeg opprinnelig skrev, og som såvidt jeg kan se fortsatt står ved lag, er at det ikke finnes noen plausibel forklaring på at solid-state elektronikk lar seg påvirke av innspilling. For meg er dette ikke noe problem, men det var nå engang nettopp en slik [les: plausibel forklaring] trådstarter etterspurte. Det han får, er selvsagt uplausible forklaringer en masse, som kanskje ikke alltid er like enkle å skille fra de plausible for en ikke-faglært, men det er nå engang slik hifi-diskursen er.
Det er i hvertfall lite hensiktmessig, derfor lar jeg stort sett være. De eneste gangene jeg kan huske å ha lagt frem ligninger her på HFS er i diskusjon med, eventuelt som utspill til, andre faglærte.
Vel, hifi dreier seg jo om endel penger for mange. Når man avviser vitenskap og også avviser kontrollerte lytteforsøk [les: blindtesting som Knut henviser til], står man igjen med rent subjektive betraktninger som eneste sannhetsbærer. I en slik markedssituasjon ville i hvert fall ikke jeg viftet for ukritisk med tusenlappene. Nå koster ikke innspilling noe i seg selv, men dersom en selger som respons på min misnøye med en nyervervelse svarer "den må bare spilles inn et halvårs tid", så ville jeg nok ikke latt det argumentet veie for tungt.Dessuten - når ble hifi så pompøst at man skal legge fram elektronfysikalske forklaringer på det man hører med øra?
Dette må i så fall være myntet på de helt ferskeste blant oss hifi entusiaster. Og her burde hifi selgeren vise god moral og ikke utnytte sin posisjon og sitt kunnskapsnivå ovenfor "førstegangskjøperen" bare for å få solgt produkter. Men vi har good guys og bad guys overalt..
Det er ingen tvil om at dette kan misbrukes, nettopp derfor er det så viktig å tilegne seg egen erfaring. For øvrig kan man vel si at mer objektive beskrivelser også misbrukes i salgsøyemed.
Hva er verdien når han "av diverse grunner ikke kan vise målingene"?
Jeg kan ikke huske å ha sett data (fakta) for de endringene som skal skje i løpet av en innspillingsperiode. Jeg har aldri sett tall på hva som betegnes med "enorme" forskjeller. Så store endringer i bass, mellomtone, diskant osv. burde la seg måle. Selv små forskjeller lar seg registrere. Enorme forskjeller burde være enkelt. Kan jeg ha oversett noe? Finnes slik dokumentert måling?
Jeg er skeptisk til mye av det som står på tnt-audio sidene. Eller det som er skrevet av de som har innlegg der. Et eksempel:
Nå trodde jeg at det endelige beviset var der. Men av pussige grunner var beviset borte:
:-D Sånn uflaks.... Nå som det enedelig skulle bevises en gang for alle.
Som tidligere nevnt; dersom du er så opptatt av målinger, hvorfor ikke gå ut og måle og undersøke selv? Hva med å utforske litt og ikke bare lene seg tilbake og kreve/kritisere/kverulere?
Fra referansen over:
Vi kan vel også si at det ikke finnes noen plausibel forklaring på hvorfor solid-state elektronikk ikke lar seg påvirke av innspilling.
Jeg kan ikke huske at noen av oss har sagt at vi "synes" eller "tror" at vi hører forskjell, og "fenomen" får det jo til å høres ut som spiritisme. Hva med to høyttalere som måler så og si helt likt, og fremdeles spiller helt forskjellig? Hvor små målemessige forskjeller kan høres?
Det er helt sikkert mulig å spore forfatteren bak THD-målingene. Og hvis du spør pent får du sikkert flere detaljer.
Jovisst, tallenes tale er ganske entydig.
Hvis du hevder noe og ikke kan verifisere dette gjennom kontrollerbare, objektive forsøk, så er det tro i mine øyne. Kunnskap krever, i motsetning til tro, objektiv bevisførsel, det er dette som definerer forskjellen. Står du på en blindtest (eller flere) er den hørte forskjellen bevist, hvis ikke er den det ikke.
Jeg har aldri hørt om to høyttalere som måler så og si helt likt. Selv to eksemplarer av akkurat samme konstruksjon har avvik som er tusenvis ganger større enn de minste forskjeller som gode måleprosedyrer kan avdekke.
Det er en helt feil fremstilling av historien, hvilket jeg har redegjort for før. "Trumfkortet" man stadig drar frem er enten 70-talls-forsterkere eller jitter, men i begge tilfellene kan et raskt søk i publikasjonsarkivene til AES eller IEEE lett vise at tingene ikke var helt slik som hifi-blekkene ynder å påstå. Det var nylig en tilsvarende diskusjon rundt jitter, hvor noen hevdet at det var et ukjent fenomen som man oppdaget på 90-tallet fordi noen hørte at "noe var galt". Det tok omtrent fem minutter å finne frem fullstendige matematiske modeller av jitter, direkte relatert til digital audio, datert så tidlig som mellom 1975 og 1980. Jeg har også lest mangfoldige publikasjoner fra 60- og 70-tallet som viser i klare tall og formler alt om open-loop-linearitet og TIM (hvis det er den evinnelige Otala-klisjéen du tenker på, Otala var forøvrig en akademiker og uttrykte seg fagmessig primært i matematiske beviser og verifiserte sin forskning med blindtesting).
Det du siterer er en elementær sannhet, på linje med feks "bly er tungt", så jeg vet heller ikke helt hva du skal si....jesus... :
Tror du misforstår meg. Jeg sier at folk hørte ting som fremdeles ikke var alment kjent og forankret i tilgjenngelige teorier og målinger. Den gangen ville du også finne mennesker som mente dette var mest overtro ettersom målingene var perfekte. At man i ettertid kan si at det var noen som på den tiden kjente til disse nye teoriene, forandrer ikke på dette.
Men er det ikke interessant at det var teoretisk anlagte og kybernetikere som la grunnlaget for forståelsen, og ikke ufo-kretser?
