Jeg forsto det, men har ikke fått noe grep om hva som faktisk er fundamentet i denne metodikken, og hvorfor den med så stor sikkerhet regnes for å gi disse svarene som "objektivisten" fester slik lit til.
Fundamentet i metodikken er som sagt igjen og igjen akkurat den samme som et stereoanlegg eller en opptakskjede opererer etter; man registrerer elektrisk eller akustisk aktivitet og transformerer den til en egnet form for fortolkning.
Måling og gjengivelse er akkurat den samme prosessen. Kan det være så vanskelig å forstå?
Som jeg sa et eller annet sted, hvis det finnes instrumenter / måleutstyr / metodikk som kan fange opp kompleksitet og subtilitet som vårt sanseapparat er i stand til, så er jeg veldig interessert i å høre om det.
Kompleksitet? Det er rart at ingenting av det jeg skriver later til å synke inn: Hvis man er ute etter å finne ut hvorvidt det a) har skjedd en endring eller b) ikke, som for mange hifi-remedier er det plan problemstillingen befinner seg på, så fordrer ikke det noen kompleksitet. Alt man trenger å gjøre er å sammenligne "før" og "etter" og se om det er likt eller ei. Først når forskjeller eventuelt er påvist gir det noen mening å fortolke dem i et sanselig perspektiv. Det er vel femte ganger eller så at jeg skriver dette, jeg håper du i det minste kan registrere denne problemstillingen i forhold til din argumentasjon.
Hva angår subtilitet har mange elektroniske kretser større dynamisk område enn øret vårt, mens andre har mindre. En akustisk måling, eller om du vil, - et opptak, er normalt begrenset av kvaliteten på mikrofonen.
Det at vi lettlurte tullinger faktisk diskuterer med de steinharde realistene som har alle svarene, betyr jo at vi ønsker å forstå og er åpne for ny viten.
Jeg får mer følelsen av "abortdebatt med Ludvig Nessa" enn pragmatisk dialog her.
Bare det at du bruker de retoriske grepene ovenfor; "vi lettlurte tullinger" og "realistene som har alle svarene", viser at du hverken ønsker å forstå eller ta inn over deg ny viten. Når har jeg omtalt audiofile som "lettlurte tullinger"? Det er du og dine som bruker slike uttrykk, for å polemisere debatten og derfor slippe å forholde dere til argumentene som faktisk fremlegges.
Vi har en liknende problemstilling på trompet. Bach har i årevis laget den beste trompeten. Yamaha, som har de største økonomiske ressursene har i årevis prøvd å kopiere og passere Bach uten å lykkes.
Yamaha skal i følge målinger være bedre. Hvorfor er ikke verdens trompetister enige!?
Dette er, som nevnt over, en fundamentalt annen problemstilling enn den vi står ovenfor i tilfellet hifi-myter.
Alle er enige om at det
er forskjell på trompetene; det kan høres, det kan måles; de klinger forskjellig. Det man her tydeligvis ikke har greid, er å parametrisere forskjellene, eller belyse dem kvalitativt, slik at den som teoretisk sett er "best" også oppleves som "best". Man har ikke utviklet et tilstrekkelig kvalitativt mål på forskjellene som foreligger.
Og det er en ærlig sak. Men i tilfellet hifi-myter dreier ikke problemstillingen seg om å finne kvalitative mål på forskjeller. Det foreligger
ingen forskjeller;
ingenting kan registreres elektrisk og/eller akustisk og
ingenting kan høres i kontrollerte lytteforsøk. Her skal man ikke rangere noe kvalitativt eller parametrisere en forskjell, det finnes ingen registrerbar forskjell å bedømme.
Det er derfor en problemstilling som overhodet ikke er relatert til den med trompetene.
Det at vi lettlurte tullinger faktisk diskuterer med de steinharde realistene som har alle svarene, betyr jo at vi ønsker å forstå og er åpne for ny viten.
