Etter en ganske kort stund vil korreksjonen i OMF sitt eksempel korrigere lyd den selv har generert. Regner med at det er en av utfordringene du sikter til. Så det gjelder å stoppe i tide, og ikke gå for perfekt kansellering.Virker jo fornuftig brutt ned til denne enkle presentasjon, men jeg ser for meg en lang liste med utfordringer som gjør dette til i bestefall en halvgod nødløsning i virkeligheten.Hvis høyttaleren spiller en kort tone først.
Så hører du denne i lytteposisjon ved tid 0, og med styrke 10.
Så har du en refleksjon som ankommer ved tid 2, som har styrke 7.
Dette er jo et problem, men med DSP så kan du gjøre noe med det.
Høyttaleren kan forsinket med 2, spille en negativ puls med styrke minus 7.
Denne negative pulsen, vil ankomme lytteren samtidig med refleksjonen og summerer du +7 fra refleksjonen og minus 7 som er korreksjonspulsen får du 0.
Men, også korreksjonspulsen vil skape en refleksjon, og for å kansellere denne må det spilles en +5 puls forsinket med 4 igjen.
Så må denne igjen kanselleres igjen også videre.
Forklaringen til OMF er også en forenklig. Fungerer bra for å forklare minfase med korreksjon av en refleksjon. Når det blir flere refleksjoner, så blir det mer komplisert. Da trenger man hjelp av matematiske operasjoner som kan håndtere kompleksiteten. Fouriertransformasjonen er vår venn der.
Filtrering og bearbeiding i forkant og etterkant er nødvendig for å unngå korreksjonsfiltre som ender opp med å korrigere lyd de selv har generert. Det er også viktig å begrense korreksjonen til den kombinasjonen av direktelyd og refleksjoner som høres ut som direktelyd. Og så må man vise moderasjon på toppen av det også. Dette gjør at korreksjonen blir ganske langt unna perfekt. Det blir en delvis korreksjon av det vi oppfatter som direktelyd. Det blir mye bedre enn halvbra når det gjøres på en fornuftig måte.