Ser ut som at enkelte kabelfornektere har vanskelig for å tro det er særlig kabelforskjeller fordi det er en passiv komponent vi snakker om.
La oss ta en annen passiv komponent: En høyttalermembran. Hvorfor skriker ikke Vreden, erato, KJ, Asbjørn opp om all voodoo`en fra høyttalerfabrikantene her? Selv på de dyreste modellene sverger noen produsenter til plast (Kef bruker vel det på Reference?), noen bruker papir og papp i en viss blanding, noen bruker metallmembraner, Dali bruker vel trefiber i Euphonia, noen skjærer mønstre i elementene, det ene året er det beryllium som er det store, neste året er det diamant, høyttalere i millionklassen som Marten og Avalon sverger til keram..
Hvor er alle påstandene om at Avalon prøver å lure hundre tusen mer ut av den lettlurte kjøperen ved å bruke eksotiske materialer? Lovene for mekanisk energioverføring har jo vært kjent i hundreogtrygve år, så hvorfor forskes det på høyttalermembraner fremdeles?
Svaret er vel at disse folkene har klart å høre forskjell på høyttalere, og derfor har de full tiltro til at produsentene er dønn seriøse. Og hvis produsentene skulle slumpe til å bruke rene materialer i signalveien, er det "selvfølgelig" bare reklame overfor de "teite audiofile" som er opptatt av slikt.