Genelec (og sikkert andre) har lagd «flate» høyttalere siden 1970-tallet. De trenger ikke Toole eller Harman til det.
Det Toole har gjort, er å lage et «bevis» for noe man visste på forhånd basert på teori og sunn fornuft. Og så blir Toole omtalt som gullstandarden.
Hørt om ornitologen som forsøkte å lære fugler å fly?
Håper du tok innlegget i good-spirit da det var ment med et lite vink
Joda, det er nok sunn fornuft å tenke seg frem til at flat frekvensrespons er første bud for å bevare signalet som det var ment. Men husk nå på at Toole startet denne forskningen sin i 1966, en god stund før det var common knowledge at off-axis responsen kunne knyttes så sterkt til lytteopplevelsen som den kan. Harman kom først på banen 25 år senere når de ansatte Toole for å benytte seg av hans kompetanse.
Jeg tror du gir for mye kredit til Genelec på 70-tallet, men du kan alltids poste on-axis og off-axis respons som ikke er 1/3 oct smoothed fra den perioden om du ønsker å få frem at Genelec visste alt dette før alle andre.
Det er vel uansett ikke en viktig greie, det viktige er at resultatene, enten kunnskapen kom fra eller bare ble bekreftet av forskningen fra Toole og co, er både bedre høyttalere
og en bedre forståelse av hva som hovedsaklig utgjør gode høyttalere for forbrukere.
Jeg har sagt det før, men sier det gjerne igjen; Toole sin bok er et sammendrag av mye av det mest relevante vitenskap innen audio de siste 50-60 år og omfavner nærmere 300 forskjellige studier om alt mulig, så ikke alt Toole sier/tar opp er han selv som står bak. Det kan være verdt å vite spesielt for de av leserne som ikke har lest boken til Toole.
Ellers er jeg jo enig med deg om at frekvensrespons ikke er det eneste kriteriet, men det er som Toole sier,
"I have said, and I repeat: Frequency response is the most important parameter in any audio component. If it is wrong, nothing else matters. The meaning translates perfectly into simple input-to-output electronics - all (normally) minimum-phase, so the time domain is also intact. Obviously this is a good start. With loudspeakers we encounter the complications of a three-dimensional sound field; both radiated by the loudspeaker and in a much, much more complicated form, auditioned by listeners in rooms. So, "Toole" gets misused frequently when people think simplistically that a loudspeaker is describable with a single "frequency response" curve. It isn't, and the ways in which it isn't constitute a large part of my papers and book.
But, as you, and countless others in different forums, have commented: But, what about . . .? Non-linear distortion is a common one - sorry but we have only a few laboratory measurements of complex metrics that show signs of agreeing with what we hear. Conventional HD and IMD metrics are not reliable - only zero is confidence inspiring. Then come power handling/sensitivity/power output - i.e. how loud will it play before complaining or dying? At present these are not totally reliable specs, many are from the marketing departments, not the engineers. "Headroom" is a meaningless factor - if a device can play loud enough without audible degradation how much "headroom" does one need - and never use? The psyche is consoled no doubt, but that has nothing to do with science.
Bandwidth is a big factor. Low bass extension clearly correlates with elevated sound quality ratings. In loudspeakers there is a strong cost and size correlation with this factor, so one can have a timbrally very neutral small blue-tooth loudspeaker for listening at low levels and close distances that absolutely fails at the higher sound outputs required for distance listening. Is this a failed design? Of course not, it is just a well engineered, purpose built product, the sound quality merits of which are well described by frequency response - not a single curve, though Does it play loud enough for any person or situation - try it and see, is the only reliable test at the moment."
@TrompeteN , jeg lovet å utbrodere om kritikken av Toole (dvs. Tooles epistemologi og ikke personen Toole).
Jeg skal forsøke å gjøre det så kort som mulig, etter innspill om færre ord. Og kritikken vil gå langs to akser: Metodologien eller epistemologien i Toole og bruken av Toole. De to innfallsvinklene er forskjellige, og man bør ha dette i bakhodet.
CETERIS PARIBUS: I
innlegg #180skrev jeg om begrepet ceteris paribus. Det er et uhyre viktig begrep enhver bruker av statistiske og matematiske verktøy må ta stilling til. Problemet med (blind)tester av høyttalere er at man ikke endrer én parameter av gangen. Når man skifter ut en høyttaler med en annen i testen, endres mange parametre samtidig: Kabinettvolum, drivere og mye annet. Å isolere hva som teller for lytterens preferanser når man ikke praktiserer ceteris paribus, betyr at man går inn i matematikk- og statistikkjungelen. Blant annet øker kravet til antall testdeltakere, antall tester osv. For noen år siden advarte American Statistical Association mot overdreven bruk av statistikk og såkalte p-verdier. Det var en advarsel mot fake science pakket inn i en vitenskapelig drakt. Min erfaring med sofistikerte matematisk-statistiske modeller, basert på langt større datamengder og regnekraft enn den bak Toole/Olive/Harman, er at de lider av såkalt parameterdrift. Det viser seg at slike modeller forklarte best de historiske dataene, mens de ikke takler nye. Det er nøyaktig det vi ser på ASR for tiden: Testeren, Amir, liker ikke de høyttalerne som skårer best ifølge Toole/Olive/Harman. Og da er man allerede i gang med å diskutere hvordan parametrene i modellen bør justeres i stedet for å ta diskusjonen om det er modellen og metodologien som bør diskuteres og forstås bedre.
Takk for enkelt innlegg å lese! Kan jeg dele mine tanker?
Skal jeg tolke det dit at du antyder at Toole drev med falsk vitenskap?
Jeg er uenig med din konklusjon i slutten her. Diskusjonen går på om det bør utarbeides en mer avansert modell for vekting som tar hensyn til finere detaljer, som feks
hvilke frekvensområder som avviker fra perfekt, ikke bare helhetlig fravik. Dette er diskusjon blant nerder som forsøker å gi tallfestet betydning av individuelle teoretiske avvik fra det perfekte for å kunne skille to gode høyttalere (i Olive sin preferanse-score modell) fra hverandre slik at man oppnår en bedre matematisk modell for spådom av preferanse i fremtidige situasjoner når langt mer data er opparbeidet.
Slik modellen er i dag er det, slik jeg har forstått, ingen forskjell på om en høyttaler har litt ekstra puff i bassen (som Revel M16) eller en dip i presens-regionen (Harbeth) og dermed en mulighet for at de scorer like høyt, men med voldsomme forskjeller i opplevd tonalitet.
Derfor er det smarte mennesker som ønsker å vekte dette annerledes på en måte som kan bidra til enda bedre treffsikkerhet på prediksjon (heter det det?) enn i dag med Olive sin formel.
Du bruker noen nerders ivrighet som indikasjon på at Toole sin forskning har grunnleggende svakheter, men de to tingene har ingenting med hverandre å gjøre. Det som
kan være en statistisk svakhet er Olive sin preferanse-modell som er basert på ganske få (noen få hundre høyttalere/blindtester) høyttalere og kontrollerte tester hvor det kanskje ikke var nok høyttalere av god nok kvalitet til å kunne gi veldig eksakt prediksjon på subjektiv rangering når to gode høyttalere med ulik egenart scorer for likt.
Formelen til Olive har forøvrig blitt revidert minst tre ganger etterhvert som mer data har akkumulert, men han driver nå stort sett med hodetelefoner og legger nok ikke mer vekt på å tilpasse formelen før det begynner å bli et behov for det via konkrete/uventede resultater i nye preferanse-tester.
Før man begynner med systematisk testing av høyttalere i regi av ASR gir det absolutt ingen mening å tillegge et forum og dets medlemmers meninger og tanke-eksperimenter noen verdi som grunnlag for kritikk av Tooles metoder.
Vær spesifikk hvis du skal angripe metodikken, dette er smått pinlig føler jeg.
FALSIFISERT: Karl Popper (1902-1994) foreslo at en teori må kunne hypotesetestes slik at teorien eventuelt kan falsifiseres. Poppers tanker om falsifisering har stor utbredelse i vitenskapen. Denne tankegangen leder oss inn i en svart-hvitt-verden. Teorien er enten gyldig eller falsifisert. Hvis man observerer noe som ikke skal skje ifølge teorien, er teorien falsifisert. Toole sier at preferanser er universelle og faste. Likevel har det vært observert at lydprodusenter på miksesiden foretrekker smal spredning av lyden, mens folk på mastering-siden foretrekker mer spredning av lyden. Det kan virke som om konsumenter foretrekker mest spredning av lyden. Observasjoner som rimer med sunn fornuft. Dette skal ikke skje, ifølge Tooles teori om universelle og faste preferanser. Hvis folk har ulike preferanser mht. direktivitet, er Toole falsifisert. Vitenskapen har spilleregler. Når en teori er falsifisert, kan man ikke late som ingenting. Man må vel i alle fall få ha en diskusjon?
Du må nesten sitere dette fra Toole i en eksakt kontekst, for det han prater om handler i kontekst om ranking av høyttalere som universelle og faste uavhengig av folk, fe, rom, alder, lytteerfaring osv. Det begrunnes med hundrevis av lyttetester over 50 år over hele verden.
Hvilke studier har du sett som antyder noe annet?
Toole har ikke forsket på hvilken spredning som er foretrukket, han har forsket på hvilke målinger som kan brukes for å bestemme hva som utgjør en god høyttaler. Spredning er ikke avgjørende for om høyttaleren scorer høyt (statistisk sett), men frekvensresponsen er. Han noterer at noen personer virker å score begrenset spredning lavere/høyere relativt til andre, men ikke nok til at det endrer høyttalerens relative plassering uavhengig av rom.
Ergo er det ingen teori ang spredning, kun spekulasjoner da det er utenfor hans studier.
Jeg tror spredning er oppskrytt og får ufortjent mye oppmerksomhet fordi det testes i mono. Toole viser jo selv grafer som antyder at store forskjeller i mono forsvinner nesten helt i stereo. Men siden det ikke endrer høyttalerens relative score brukes mono fordi det er enklere å høre resonanser i høyttalerne da.
BRUK ELLER MISBRUK AV BENADE?
Jeg forsøkte i
innlegg #266 å skape forståelse for at det er forskjell mellom det å utvikle høyttalere for konsum (her er preferanser og smak den endelige dommeren) og profesjonell produksjon (her er presisjon og transparens den førende idéen). Toole skiller ikke mellom de to behovene selv om det kan argumenteres for at to ulike behov gir oppgav til ulike preferanser og veier til beste høyttaler.
Intuitivt høres dette fornuftig ut, men det er da ingenting som tyder på at god lyd for meg (som fiktiv studio-mann) på jobb er dårlig lyd for meg hjemme?
Du forsøker å oppkonstruere en motsetning når all forskning tyder på at du tar feil, men det er noe nytt du kom med etter du røk uklar med Toole og hele ASR.
Logisk sett er det ikke noen grunn til å anta at vi mennesker generelt liker unaturlig lyd som i høyttalere med sær egenklang, men det er det du indirekte antyder når du sier at det burde være en motsetning mellom nøyaktig verktøy til produksjon av lyd og høyttalere til reproduksjon av lyd.
Tidligere var du først i køen for å belære oss om ulempene med "circle of confusion", men nå synes du det altså er helt greit?
: I en diskusjon med Toole viste han til referanser for å støtte sin egen posisjon. Av 15 referanser han oppga, var 15 fra egen produksjon (enten alene eller med Olive/Harman). Å bruke seg selv som eneste referanse i diskusjoner om epistemologi, er oppsiktsvekkende.
Link? Disse setningene sier ingenting uten noen kontekst.
VOX POPULI SOM UNDERSØKELSESMETODE:
Å bruke spørreundersøkelser i vitenskapelig arbeid kan by på problemer. Disse problemene er åpenbare for alle som kjenner til markeder (med tusener av deltakere) og hvordan disse virker. Har markedet rett, alltid? Hva må være på plass for at folks preferanser skal gjenspeiles gjennom markedsprosessen? Har vi eksempler på at markeder bryter sammen? Å erstatte tradisjonell vitenskap med vox populi (eg. «folkets røst») er fristende. Da kan du erstatte dyr og tidkrevende forskning med spørreundersøkelser. Ved hjelp av matematisk-statistiske verktøy kan man bruke disse spørreundersøkelsene til å finne ideelle produktegenskaper. Billig og effektivt. Minner det om Kinas strategi? Copycat? Problemet med denne forskningsmetoden er at den ikke avdekker noe nytt. Den undersøker kun eksisterende teknologi. Da blir man hengende etter state-of-the-art. Hvis denne forskningsmetoden vinner terreng og brukes av selskaper med en stor markedsføringsavdeling, kan forskningsmetoden virke undertrykkende på små utviklingsmijøer og bli konserverende for utviklingen. Et relatert og interessant eksempel er Wikipedia. Ifølge Wikipedias egne tall er de aller færreste av artiklene på Wikipedia av god kvalitet. Wikipedia advarer selv mot å bruke Wikipedia som troverdig kilde. Det viser seg gang på gang at Wikipedia stadig endrer innhold og definisjoner. En dag er sannheten slik, en annen dag har sannheten blitt annerledes. Wikipedi er vox populi i praksis. Vox populi-metoden har sine åpenbare begrensninger for den som ikke forelsker seg i den lettvinte tilgangen til «kunnskap» og «sannhet».
Dette er kritikk av metodikken i en undersøkelse om subjektiv preferanse. Hva burde vært gjort annerledes? Skulle man ikke spurt folkene hva de likte og ikke likte?
Hva er poenget ditt?
Det vises ofte til at Toole jobbet i statlige National Research Council fra 1965 til 1991. Henvisningen brukes gjerne i diskusjoner om Tooles uavhengighet. Men kan ikke de stadige henvisningene til NRC indikere at en sentral del av forskningen begynner å bli utdatert og mindre viktig for å forstå høyttalerutviklingen i dag? Sier Toole oss noe i dag om veien videre fra høyttalere som siden 1970-tallet har vært flate og «korrekte»?
Joda, hvis nyere forskning avdekker at noe har forandret seg eller man finner andre metoder som gir resultater som krasjer med tidligere forskning, så blir den jo utdatert.
Ingen slik forskning foreligger, iallefall ikke meg bekjent. Du har ikke vist eksempler på det selv, så jeg regner med at du ikke kjenner til noe heller.
Eller mener du kanskje at vi mennesker har forandret oss på 50 år?
Dette her ligner på en spin-around fra et standpunkt der du kritiserer Toole sin forskning for å være Pro-Harman til å si at forskningen hans ikke lenger betyr noe siden den kom
før Harman når du blir konfrontert med at forskningen stammer fra perioden før. Denne type argumentasjon ser jeg ekstremt ofte blant konspirasjonsteoretikere. Jeg kan ikke si at det kler deg.
: Mens Toole ofte får æren av å ha bevist at «flate» høyttalere er best, som er en teoretisk innsikt som kom før Toole, har Harman i alle de årene Toole jobbet der aldri publisert forskning som virkelig ville ha gjort livet til den jevne forbruker bedre. Harman har aldri vist at aktive høyttalere er en teknologi som er overlegen den passive teknologien. Dermed kan Harman fortsette med å selge dyre og store forsterkere til sine passive høyttalere. Harman produserer ikke forskning som ville ha ført til tap av profitt.
Er dette sant? Virkelig? Eller finner du både AES-artikler, bøker, foredrag, blogger, foruminnlegg osv fra alle i og rundt forskningsprosjektet i Harman i denne perioden?
Konsepter som boken til Toole, multi-sub fra Todd Welti, studier på rom-EQ og referanse-kurver for hodetelefoner fra Sean Olive er ting jeg personlig har lest og lært av fra denne "hemmelige" perioden med mystisk forskning som ingen har fått noe bruk for...
Jeg må ha vært heldig som fant all denne infoen fritt på nett.
SANNHET OG SANNHETSKRIGERNE:
Toole har flere ganger brukt «sannhet» for å beskrive sitt eget forskningsprosjekt. Han oppfordrer folk til å lese boken som sannhetsvitne i lydspørsmålet, men stopper ikke helt der. «You should read my book, and then you can do your own policing of truths», skrev han for ikke så lenge siden. Dette var nok ment humoristisk, men noen på Internett tar det helt bokstavelig. For et par dager siden ble jeg gjort kjent med at Amir på ASR leser innleggene mine her på Hifisentralen, og han liker ikke det jeg skriver; enten bedriver han selv en form for «policing of truths», eller så er det andre som praktiserer «policing of truths» og tipser Amir. Og jeg som trodde vi bedrev harmløs diskusjon på Internett. Her skal man presses til taushet.
Amir har ingenting med Toole å gjøre. Du har noe med begge å gjøre siden du bruker helt ville mengder tid på å snakke ned både den ene og den andre, og som vi ser i dette innlegget, med en ganske drøy gjengivelse av realiteten.
Du leser Amir/ASR og poster i andre forum jevnlig ting som du finner verdt å kritisere der, så det er noget spesielt å kritisere denne oppførselen fra andre. Eller?
: Jeg har forsøkt å kritisk nyansere Toole med hensikt å illustrere at det kan være iboende svakheter i epistemologien forskningsprogrammet hans. Det er mye å lære av Toole, men det må da være lov til å reise spørsmålet hvor mye vekt man skal legge på én mann, én bok?
Til tider vekker du mye tanker, og hos noen også mye følelser, og jeg har lært mye fornuftig av deg i årene du har vært aktiv. Også når det kommer til Toole, forskningen og interessante diskusjoner om alt mulig mer eller mindre relevant.
Men jeg synes det har tatt voldsomt av og opplever at du har kvernet deg inn i en slags følelsesmessig karusell som farger dine syn slik at du ikke lenger evner å være så nøytral som du ønsker å være. Det er i mine øyne et voldsomt kraftig bias her, og selv om du kanskje opplever meg som det samme bare motsatt vei, så tror jeg likevel at jeg ikke er den eneste som synes at du har tatt litt på vei, for å si det slik.
Jeg beklager på det sterkeste dersom mine innlegg oppleves som skarpe, jeg er klar over at min litt direkte skrivestil ikke får frem den riktige tonen som jeg har i mitt hode når jeg skriver, men alt er i beste mening.
Dette vil bli mitt siste innlegg om noe som har med ASR og Toole å gjøre slik at din tråd får være din tråd slik den var ment til å være - i en positiv retning.