Klassisk; historisk idag!

[kibsgard]

Beethovens symfoni nr. 1 (m/WP), nr. 5 (m/Paris Conservatory Orchestra) og Mendelssohns overtürer The Hebrides og Calm Sea and Prosperous Voyage (m/WP). Alt innspillinger fra 1949-1955. Schurichts Beethoven 1 er en av de mer sprudlende og friske jeg har hørt på lenge. Tilhører absolutt topp-sjiktet. Skjebnesymfonien har en forholdsvis "straight", hurtig fremførelse og den er absolutt ikke dum. Det finnes samtidig noen alternativer jeg foretrekker.

 

[erato]

Det blir ikke særlig mer historisk enn dette folkens:

http://www.musicweb-international.com/classrev/2009/Mar09/Dawn_of_Recording_53011.htm

 

[Vidar P]

Beethoven's Pastoral + Skjebensymfonien fra dette Erich Kleiber settet. Begge innspillingene er fra 1953 og med Concertgebouw. 5'ern til Erich går jo for å være en av de legendariske innspillingene av denne symfonien, og selv setter jeg den over blant annet over versjonen til hans sønn. Fremførelsen er meget presis, tight og med Concertgebouw i kjempeslag. Erich og Concertgebouw hadde et meget fruktbart samarbeide. For meg er dette en toppversjon av 5'ern sammen med Giulini/LAPO og kanskje Karajan'63. Pastoral'en er også ypperlig.

En grusom erkjennelse har rammet. Et hull i OM-samlinga som jeg ikke har tettet før nå; denne Kleiber-boksen er jo svinedyr rundtom (de som er billige kan ikke sendes til Norge). Heldigvis fant jeg en på ebay, og kjøpte den. For $40 forresten. Men du kjøpte vel i tide du antakelig?

Denne er vel i jewelcase den? Har du skjønt hvilke som er det og hvilke som ikke er det, og hvorfor? Kan det være tilfeldigheter? Eller for forskjellige markeder? Er det slik at et og samme sett kan komme enten som jewelcase eller boxset? Hmmm.

Mvh Vidar P

Det skrikende hullet i OM-samlinga er behørig tettet, og nå snurrer det Mozart symfoni #39 her, fornøyelig nok innspilt i Køln med Køln RSO i '56. Ikke ofte man ramler borti eldre innspillinger med de der egentlig.. iallefall ikke som jeg har lagt merke til.

Jeg har et sett med Guldas Beethoven-sonater (11CD) fra serien som er på vei også, tross noen små problemer underveis; og nå har jeg jaggu gått gjennom begge hjemmesidene (se linker under!) boks for boks, og NÅ skal alle hull være helt tettet! En tilstand av helt unik sinnsro, kun kjent for den lidenskapelige samler og komplettist, har senket seg.

http://www2.deutschegrammophon.com/webseries/?ID=originalmasters

http://www.deccaclassics.com/music/originalmasters/index.asp

Jeg har sikkert vært såvidt inne på temaet før, men disse utgivelsene er jo de flotteste seriene av historiske innspillinger jeg har kommet over noen gang; og jeg vil råde alle til å scanne igjennom listene, sjekke de opp mot amazon, mdt, ebay og ymse; og kjøpe alle de kunne ha tenkt seg uten den minste frykt for innholdets musikalske eller tekniske kvalitet. Det er litt fornøyelig at boksene ofte inneholder versjoner og innspillinger som selv de rikholdigste klassisk-samlinger gjerne ikke inneholder, selv om den mangeårige samler kanskje må regne med en og annen dublettversjon. Siden kan man jo trøste seg med at OM-remasteringene gjerne er bedre og mer vellydende enn de man har fra tidligere da.

Mvh Vidar P

 

[kibsgard]

Et lekkert knippe CD'er du har anskaffet deg der . Har du fått hørt noe på Walcha sine Bach orgel-verker (mono-innspillingene)? Det er et sett jeg har på radaren en periode. Men ettersom jeg har stereo-settet burde jeg vel kanskje søke alternative utøvere først og fremst. Orgel er det tangent-instrumentet jeg liker Bach aller best på.

Dette er en skikkelig klassisk innspilling, og hører hjemme blant de aller beste Beethoven 9. Alle de mest attråverdige egenskapene til Klemperer er tilstede; det grandiose, den stødige fremdriften (gjerne med ekstra vekt på timpani), kraften og hans evne til å forme verket til å nesten fremstå som et fjell. Soloistene er ypperlige og hele pakka kommer med fin, varm lyd for sin tidsalder. Nå må jeg få somlet meg til å få hørt på den legendariske Fürtwangler-innspillingen fra Lucerne.

 

[Vidar P]

Et lekkert knippe CD'er du har anskaffet deg der . Har du fått hørt noe på Walcha sine Bach orgel-verker (mono-innspillingene)? Det er et sett jeg har på radaren en periode. Men ettersom jeg har stereo-settet burde jeg vel kanskje søke alternative utøvere først og fremst...

Jeg har fått hørt kun litt på Walcha, som ble blind i en alder av 16; senest idag; men synes det er fascinerende å høre disse pulserende rytmedrevne fremførelsene som satte standarden for disse verkene i årtier; de har også en nærmest mysterisk undertone og et historisk sus ved seg, i den forstand at de jo var nokså... eh, insisterende på en ny giv innen bachisme da de kom; nettopp dette med å være tro mot komponistens skrevne instruksjoner. Litt artig er også de forskjellige demonstrasjonene av orgler, med kvinnelig taler/narratør. Litt morsomt er det også at Archivs 3 aller første plateutgivelser, fra 1947, er inkludert.

Hva angår om du bør velge denne Walcha'en, som av noen er sett på som mer ekspressiv og bedre, eller en annen artist (eller ingen flere for den del) skal jeg ikke ha noen mening om. Jeg synes nok også at det virker så langt som om dette Walcha-settet virker mer levende og megetsigende enn de jeg har på (stereo) Archiv-LP'er, mer inspirert så å si. For meg er det tungen på vektskålen for hvorvidt jeg gidder å bruke mye tid på denne orgelmusikken eller ei (noe jeg ikke egentlig klarer å fokusere så lenge på med de senere innspillingene).

Jeg gleder meg iallefall til å bli nærmere kjent med dette monosettet, mer så enn med mine stereo lp'er, så det er nok for meg. Andre kan gjerne ha helt andre oppfatninger av de, og orgel-afficinados vil nok helt sikkert ha begge settene, og mange flere i tillegg!

Mvh Vidar P

 

[kibsgard]

Flotte fremførelser av Beethoven's tredje og syvende med Concertgebouw. Imidlertid finnes denne Eroicaen i enda bedre lyd på Decca Legends (mer bunn og varme, og dette gjelder også hans femte med samme orkester). For Eroicaen er uansett (etter min mening) Erich Kleibers beste innspilling med WP fra dette settet - kanskje min favoritt Eroica!

 

[Vidar P]

Samme innspillinger i bedre remasteringer? Det er ytterst overraskende i så fall; jeg har til gode å høre bedre CD-remasteringer av noen av innspillingene som fins i OM-serien.

Mvh Vidar P

 

[kibsgard]

Jeg måtte sammenlikne disse igjen. Spørs om inntrykket forrige gang var noe forskjellig. Eroicaen høres annerledes mixet ut, og jeg kan vel egentlig ikke si at den er bedre. For den femte er Decca Legends remastringen mer basstung som jeg av og til kan like, mens OM er noe lysere. Men utrolig nok la jeg ikke merke til noe støy på Decca Legends etter ca. 25 sek (samt flere ganger). Dette kan jeg ikke høre på OM remastringen. Denne gangen ble det litt villedende .

 

[Vidar P]

Det jeg har pleid å like med OM-remasteringene er kanskje et resultat av at de er nøye remasteret på en tilsynelatende veldig nøytral måte fra originalmasteren, dette at de har en crispere, mer organisk, åpnere og mer oppløst tone enn tidligere remasteringer gjerne hadde. Det blir en varme og og naturlighet som minner mer om de gode LP-pressingene av innspillingene. Men balanse/EQ kan godt være annerledes på andre remasteringer, noe som vil forskyve klangbalansen i den ene eller andre (eller tredje for den del) retning; men jeg har aldri hørt like naturlige og veloppløste cd-utgaver av innspillingene. For min del iallefall.

Jeg har en god del av innspillingene på originale LP'er også (bl.a noen E Kleiber/Decca), og OM-remasteringene ligger nær opptil i klangbalanse synes jeg.. og overgår de over 50 år gamle vinylskivene på naturlighet i klangen rett som det er (avhengig av den gamle mastertapens tilstand pr idag sikkert).

Mvh Vidar P

 

[kibsgard]

Jeg har en god del av innspillingene på originale LP'er også (bl.a noen E Kleiber/Decca), og OM-remasteringene ligger nær opptil i klangbalanse synes jeg.. og overgår de over 50 år gamle vinylskivene på naturlighet i klangen rett som det er (avhengig av den gamle mastertapens tilstand pr idag sikkert).

Mvh Vidar P

Dette høres meget betryggende ut, Vidar.

 

[kibsgard]

Dette er en intens Bruckner 9 fra Furtwängler/BPO (7/10-1944), og jeg skulle bare ønske at lyden kunne være på tilnærmet samme nivå som hans Bruckner 5 fra krigsårene. Men jeg vil anta at man har fått maks ut av det man har hatt å jobbe med av master tape. Av lydmessige grunner kan den ikke nå opp mot favoritter som Giulini/WP og Wand/Cologne RSO, men dette er et meget interessant dokument.

Dernest Klemperer i flotte live-innspillinger fra 1957 av disse to Beethoven-symfoniene. Jeg har ikke fått hørt hans studio-versjon av nr. 2, men den syvende overgår etter min mening innspillingen på EMI GROtC. Tolkningsmessig er den ganske lik, men den har en varme og atmosfære som bare trekker deg inn. Fabelaktig.

 

[Vidar P]

Til de som har interesse av de historiske musikk-katalogene fra Music & Arts Programs of America inc. så oppdaget jeg idag at dette (15/4) er siste dagen for deres 1/2-prissalg på noen titler. Ved en tilfeldighet satt jeg akkurat og hørte på Furtwängler dirigerer Mozart fra M&A, og satt og surfet på hjemmesidene deres da jeg fikk se dette.

http://www.musicandarts.com/

Jeg bestilte den velomtalte 4CD boksen "FURTWÄNGLER AT THE LUCERNE FESTIVAL: 1947-1953 RECORDINGS AND BROADCASTS", til $22.43, en boks som ellers ligger på mellom $45 og $50.

.. men jeg skal visst snoke gjennom resten av tilbudene også. Noen flere som har et godt forhold til M&A sine utgivelser?

Må jo erkjenne at Knappertbusch's Wagner-ring til $45 frister fælt.

Mvh Vidar P

 

[Valentino]

En vennlig sjel har gitt meg en kopi av Mengelberg/Concertgebouw i alle Beethovensymfoniene. Liveopptak fra 1940. Foreløpig finner jeg det jeg har hørt på interessant.

Edit: WF hadde stil. Fabelaktig coverfoto på den Lucerneplata.

 

[berxter]

Ingen erfaring med M&A, men den der Milsteingreia og Michelangeli fristet så mye at jeg snart vil ha det (erfaring, altså).

B

 

[Vidar P]

Som man skjønner så er jo de soniske kvalitetene iboende i disse innspillingene engang slik de er; men det er svær(!) forskjell på hvordan innspillingene, platene som sluttprodukt, låter hjemme hos den enkelte av oss.
Disse forskjellene på en og samme innspilling skyldes naturligvis valg av bånd eller kilder, og påfølgende valg av remasteringsteknikker og liknende.

M&A har et svært godt rykte hva angår å få det beste ut av innspillinger, og de få platene jeg har fra M&A overbeviser sonisk... men man må jo selvsagt forholde seg til hvordan denne musikken i utgangspunktet ble innspilt; gjerne med omnipolar monomic, som gjør at man også hører salen godt på live-innspillinger, etc. Imidlertid er repertoiret deres av innspillinger et produkt av åpenbart svært god innsikt i historiske innspillinger; og det er ikke få erkegullkorn i katalogen deres. Ja så og si enhver utgivelse fra de er i aller høyeste grad historisk signifikant. Ikke verst til amerikanere å være!

(skisse fra 1930)

Furtwängler hadde stil ja Valentino. En snus på bildene i billedgalleriene hos Societe Wilhelm Furtwängler er jo fabelaktig underholdning for en helaften og vel så det!

http://www.furtwangler.net/

Mvh Vidar P

 

[berxter]

Jeg kunne ikke motstå M&As Milstein:

og ble slett ikke skuffet.

Bernt K

 

[Grace]

Music & Arts har hatt endel spennede i katalogen. Selskapet var relativt tidlig ute med interessante historiske innspillinger;- husker jeg slet litt med å få tak noen av disse for endel år siden;- distribusjonen her hjemme var nokså tilfeldig;- det ble hevdet at M&A ikke var et uproblematisk label å forholde seg til. Nå,- det var den gang;- situasjonen er vel en annen i dag:- tenker på net-handel,- ikke sant. Det er jo etterhvert kommet til en hel mengde aktører i dette segmentet;- det er blitt nesten umulig å henge med på alt sammen;- derfor godt at man slik her blir holdt orientert.


Kibsgard;- alt hva Furtwängler foretok seg i Bruckner er relevant og opplysende;- hvorvidt, og i hvilken grad vi blir influert av det rent lydmessige får vel bli underordnet her. Du nevner ovenfor et par favoritter i niende;- begge helt greie,- om enn tradisjonelle. Selv har vansker med å skulle holde frem og forsvare en absolutt anbefaling;- det blir lett veldig personlig og følsomt. Skulle jeg satt meg ned med no 9 akurrat nå i kveld,- ville jeg kanskje funnet frem Bernstein på DG;- ikke noe forsøk på å være fryktelig original altså;- det er noe med denne innspillingen;- en av de siste Bernstein gjorde;- mulig det er derfor man opplever den som så rørende.




Grace

 

[erato]

EU parlamentet har nå velsignet en utvidelse av copyrighten for lydopptak fra 50 til 70 år. I løpet av 2-3 år skal dette bli lov i medlemslandene. Fra rundt 2012 må vi derfor regne med at det blir slutt på at "hvem som helst" - feks Naxos Historical - kan remastre historiske opptak nyere enn 1942 og gjenutgi de igjen. Så KJØP, KJØP, KJØP mens dere kan.

 

[ottone]

EU parlamentet har nå velsignet en utvidelse av copyrighten for lydopptak fra 50 til 70 år. I løpet av 2-3 år skal dette bli lov i medlemslandene. Fra rundt 2012 må vi derfor regne med at det blir slutt på at "hvem som helst" - feks Naxos Historical - kan remastre historiske opptak nyere enn 1942 og gjenutgi de igjen. Så KJØP, KJØP, KJØP mens dere kan.

Hvis det er 50 år copyright idag, da gjelder altså anbefalingen innspillinger mellom 1942 og 1959, eller?

 

[Grace]

Vi kan fortsatt håpe på at femtiårsregelen blir opprettholdt;- det er imidlertid grunn til å frykte det motsatte;- for her er det sterke bransjeinteresser involvert;- husk at dagens regime nå har lagt den såkaldt gullalder åpen for eksploatering,- hvilket naturligvis utfordrer de store aktørene. Så langt har Naxos og en rekke mindre labels,- flere av dem rene énmanns entusiast foretak,- gjort en fremragende innsats på dette feltet;- det ville være fryktelig trist om denne så viktige virksomheten skulle bli lidende.



Grace

 

[ottone]

Historisk må vel dette sies å være

Fra Chandos Historical.
Borodin-kvartetten spiller Tsjaikovkijs strykekvartetter, og de gjør det godt.
Heftet oppgir ikke tidspunkt eller andre detaljer for innspillingene, men det høres ut som 50-tall.

 

[Anonym]

Ikke ukjent på disse sidene; jeg har stor sans for Hermann Scherchen. Som innleggene mine idag på "høre-på"-tråden viser så har jeg attpåtil litt kick på Haydns mellomste symfonier for tiden; ikke minst #49 La Passione; og tror du jaggu ikke det rikholdige audiotek avstedkom en Scherchen-innspilling av dette nydelige verket også.

Plukket ut denne blant klassiske LP plater jeg aldri spiller i dag, egentlig ikke så ille musikk til frokosten.

 

[emotikon]

Mozart - Don Giovanni - Schwarzkopf, Gobbi, Kuntz, Dermoda, etc - Furtwangler - Vienna Phil. Orch.
Live fra 1950

Ahhh...det er noe eget med slike innspillinger. Både på godt og vondt. Mest det første
(ikke sant Vidar P?)

 

[berxter]

Dette må vel også være historisk; pre-stereo, ihvertfall: Oistrakh spiller Brahma og Tsjaikovsky så vakkert, så vakkert.

Forresten er dette en dobbel-cd som er vel verd å få med seg; på den andre discen spilles det Bach og Beethoven-romanser (konserter av Bach, må vite, ikke romanser...).

Bernt K

 

[Gunzi]

Berxter, hvis du snakker om Beethoven-romansene som Oistrakh spiller med Royal Philharmonic Orchestra og Sir Eugene Goossens så er de for min del absolutt referanse.

 

[berxter]

Berxter, hvis du snakker om Beethoven-romansene som Oistrakh spiller med Royal Philharmonic Orchestra og Sir Eugene Goossens så er de for min del absolutt referanse.

Jepp, det er Goossens, ja. Det er også RPO/Goossens i de 3 Bach-konsertene.


Bernt

 

[Valentino]

Heh. Jeg har de romansene på singel.

 

[Gunzi]

How much?
I give you offer you cant refuse!!!

 

[Valentino]

Dipolene dine? ;D

 

[Gunzi]

Ouch... :-\

 

[Vidar P]

Jeg utgår ifra at d'herrer har fått med seg at EMI Icon-boksene er på salg her og der?

Selv ser jeg for egen del at jeg (nogenlunde ubevisst tror jeg) drifter stadig mer over mot å høre mer og mer på historiske innspillinger for hvert år, og har egentlig i mange tilfeller større glede av historiske innspillinger enn av nyheter. Kanskje ikke så rart fra et musikkfremførelsesperspektiv; de historiske innspillingene har ved sin fortsatte tilgjengelighet gjerne vist sin musikalske verdi i et halvt århundre og ofte mye mer; nyhetene har i en overbevisende høy prosentandel en tendens til å markedsføres med brask-og-bram men være glemt ved neste artist-/verklansering. Kun et forsvinnende lite fåtall blir værende tilbake som bautaer i innspillingshistorien.

PS; la merke til at amazon.co.uk hadde svært god pris på Kreisler-boksen fra EMI Icon (frakt medregnet i "svært"). Tror jeg betalte rundt £15 for denne 10CD boksen inkl frakt (VAT blir fratrukket i kassa).

http://www.amazon.co.uk/Fritz-Kreis...=sr_1_1?ie=UTF8&s=music&qid=1251828725&sr=8-1

Videre kan jeg tilføye at europadisc.co.uk har svært god pris på vol.23 av Valentino's mye anbefalte Wagner-2CD i Edition Staatskapelle Dresden-serien; de tror visst fortsatt at dette er en 1CD, mens mye konklusivt objektivt bevismateriale tyder på at det faktisk er en 2CD.

http://www.europadisc.co.uk/classical/72620/Edition_Staatskapelle_Dresden_Vol.23.htm

Mvh Vidar P

 

[berxter]

Vælkømmin tebars, Vidar!
Jepp, jeg betalte også rundt £15 for Kreislerboksen. Oistrakhplatene fra EMI ble nok oppimot $40, dog.

Bernt K

 

[Vidar P]

Takker for tebarsvelkommende; jeg har jo aldri logget ut, men vil være langt mer betenkt og tilbakelent på hva/hvem jeg vil vise interesse for å bruke diskusjonstid på. Utover det, same-same.
Jeg pleier alltid å sjekke disse; amazon uk/fr, mdt, europadisc, presto, jpc, broinc og cduniverse før evt kjøp; en av de er stort sett alltid billigst på markedet i min erfaring. Men de kan på et gitt punkt i tid ha endel forskjeller i pris innbyrdes; som kan snu omvendt på neste punkt i tid... det gjelder å legge de inn i topsites eller favoritter kanskje.

 

[Bach_Man]

de historiske innspillingene har ved sin fortsatte tilgjengelighet gjerne vist sin musikalske verdi i et halvt århundre og ofte mye mer; nyhetene har i en overbevisende høy prosentandel en tendens til å markedsføres med brask-og-bram men være glemt ved neste artist-/verklansering. Kun et forsvinnende lite fåtall blir værende tilbake som bautaer i innspillingshistorien.

Kloke ord det der.

 

[otare]

På den annen side er utvalget av gode f.eks. pianister langt bedre i dag, og man lager plateinnspillinger som man skal høre mange ganger. Dermed blir alt pusset på slik at det blir litt "glatt", men man finner ikke de store feilene. Jeg hørte Percy Grainger spille Griegs klaverkonsert (2 innspillinger) på radio igår, og også Grieg spille egne verk. Spennende å ha hørt, men ikke egnet til mange gangers gjenhør. Gamle innspillinger blir mer som dagens liveopptredener. Spennende å høre i øyeblikket, men ikke nødvendigvis noe man vil høre igjen spilt på akkurat den samme måten. Det fanger på mange måter øyeblikket, og en stemning i konsertsalen akkurat da, men det er ikke sikkert det er det man vil høre mange ganger.
Slik sett er moderne innspillinger mer kommersielle, men det behøver ikke nødvendigvis være noe galt i det.

 

[awe]

I praksis uendelig mye bra å finne av både gammelt og nytt. Nok til å fylle et livsløp. Jeg satser på begge deler. Dessuten er det i seg selv interessant å følge et verks tolkningshistorie.

At noen nærer sterk lidenskap for historiske innspillinger, som storsamleren Vidar P, representerer en ressurs for klassisk-avdelingen.

 

[Vidar P]

Til glede for de som liker Oistrakh, og som gleder seg over historiske innspillinger, så lanserte DGG i august nå en ny 2CD i Original Masters-serien;

Detaljer finnes på seriens hjemmeside.

http://www2.deutschegrammophon.com/webseries/index.htms?ID=originalmasters

Jeg legger den iallefall i handlevogna mi, har ellers hele serien komplett også (med unntak av denne nye da) og den er blant de mest verdsatte serier i platesamlinga. PS; billigste jeg fant var på europadisc.co.uk som har tilbudspris £6.74 + frakt £1.50 på den.

 

[Vidar P]

Masse flotte bilder i EMI Icon-galleriet forresten.

http://www.emi-icons.com/gallery.php

Løft-og-slipp på iMac med MightyMouse er så enkelt at jeg kunne ha vært fristet til å løfte inn alle bildene i en sleng, men se heller på linken over!

 

[Valentino]

'Cuz every girl's crazy 'bout a sharp dressed man...

 

[awe]

Etterhvert ble det sagt at Michelangeli bare eide to antrekk, hvorav det ene var kjole og hvitt for konsertene. Uansett hadde han en antagelig medfødt eleganse og stil også i det ytre.