Gunzi skrev:
Etter å ha lest enda en av Vidar P's entusiastiske og kompetente anbefalinger, ble Schumanns symfonier hentet frem....
Jeg har hatt vansker med å få hull på mange av de store symfonikerne, både Bruckner og Mahler er innkjøpt i mange versjoner, men har ikke helt kommet igjennom hos meg.
Etter å ha pløyd igjennom flere vinylversjoner av Schumanns symf.No4 ble denne boksen hentet frem fra hylla: Mahlers re-orkestreringer av alle Schumanns symfonier.
Som sagt, fartstiden min i symfonikerland er begrenset - dermed skal jeg ikke gi meg ut på de store analyser av de endringer Mahler her har gjort - men må bare si meg enig i det som står i booklet'en, at Mahler til en vis grad slanket og tydeliggjorde Schumanns melodiske ideer og gjorde sitt til at arbeidene stod frem i ett litt annerledes lys.
Det gjenstår å se om jeg har tålmod til å lytte meg gjennom alle symfoniene nok antall ganger, samt å sammenligne med originalverkene...
Kan noen fortelle om Mahlers versjoner til tider blir fremført live, eller om dette mest sannsynlig er rene kuriosa....?
De blir da spilt inn en sjelden gang iallefall
Mahler beundret jo Schumanns symfonier, men dirigerte de først fra slutten av 1890-tallet og utover. For sine fremførelser reorkestrerte Mahler disse symfoniene med nennsom hånd. De fleste revisjonene gjelder orkesterets dynamiske uttrykk, noe som vil få konsekvenser for flere aspekter, herunder klangfarger og melodiføring. I førstesymfonien gjorde han hele 830 revisjoner, omtrent det halve i de tre neste symfoniene.
Myten om at Schumann ikke var spesielt talentfull som orkestrator er det delte meninger om, men Mahler mente at orkestreringen var noe "tykk" her og der, og han forsøkte følgelig å slanke teksturene for å gjøre orkesteret mer transparent, ved f.eks å utelate enkelte doblinger, altså hvor f.eks førstefiolin og treblåsere spilte samme melodi.
Den generelle ideen var som du sa å la melodiføringer og harmonier komme klarere frem. Jeg synes han klarer det veldig fint, stort sett uten å mahlerifisere eller modernisere symfoniene. Dette er fortsatt Schumanns symfonier. De bare klinger litt annerledes.
Disse tykke teksturene og mindre fokus på dynamiske kontraster som ligger i Schumanns orkestreringer er virkelig det rette element for en mesterdirigent som Furtwängler, og det er ikke til å undres over at hans ultimate Schumann 4 fikk en hedersplass som første historiske innspilling i Aus der Reihe Sesong 2.
Min mest spilte Mahler/Schumann er forresten med det gjenfødte (så og si) Gewandhaus under Chailly, innspilt 2006-2007 i Leipzig; den er også glimrende;
http://www.mdt.co.uk/MDTSite/product//4780037.htm
Mvh Vidar P