OMF skrev:
Det er mulig jeg har oversett det vreden..., men har du i det hele tatt skrevet noe om hva du mener er løsningen på problemet.....Du blåser jo til stadighet opp konsekvensene av hva som skjer hvis vi ikke handler...vel hvordan skal vi handle...?
Det synes på meg som det er viktigere for deg å finne syndebukker enn løsninger, at det er viktigere å kritisere andre sine synspunkter enn å fremme dine egne og at mannen til tider er viktigere enn ballen....
Mvh
OMF
Fint spørsmål.
Jeg er dessverre ikke i "vi kommer til å finne på noe som løser problemet" skolen. Jeg tror vi er nødt til å ta tak i våre livsstilsforventninger, og klare å finne en måte å bruke ressursene på der vi bedre utnytter både bruks- og energipotensialer.
Noen eksempler:
Dagens forbrenningsmotorer fører til at kun ca. 9% av energien i drivstoffet brukes til forflytning - resten kastes bort, pga dårlig motordesign. I tillegg kommer økt vekt pga sikkerhetskrav, fordi det skal kjøres veldig fort. Vi kunne betydelig forlenget tidsrommet der vi hadde fossilt brennstoff tilgjengelig om vi hadde vært mer bevisste dette.
Her handler det om å både innse at vi må bli teknologisk mer effektive, en bevissthet som heldigvis er voksende; og at vi som brukere av teknologien må akseptere å legge bånd på oss, det blir vanskeligere, siden folk helst vil gjøre som de vil.
Som aktører er vi mennesker ekstremt kortsynte, og egenrådige, og vi har simpelthen ikke trening i å se konsekvensene av våre handlinger i større perspektiv. Den intellektuelle eksplosjonen har gitt oss verktøy vi knappest aner virkningene av.
Vi må bli flinkere til å forstå konsekvensene, og forebygge mot disse. Vi er i ferd med å få sosiale verktøy vha internett og mobile tjenester som vil forenkle dette.
Ressursknapphet vil gjøre at vi slutter å sløse. Det er sløseri med energi å dyrke granskog for å forvandle denne til papirmasse, lage avispapir, kjøre dette til trykkerier, trykke aviser, distribuere disse til lesere, for så å la leserne slenge skiten eller bruke ytterligere energi på på gjenvinne papiret. 365 dager i året.
Når den samme teksten og de samme opplysningene kan formidles elektronisk.
Slike "verdikjeder" vil forsvinne
Vi kommer også til å skape frivillige og pålagte kollektive løsninger når det gjelder ting som det er helt unødvendig for hver husholdning å sitte med én eller flere av. Noe jeg innså da jeg tok opptelling over antallet forbrenningsmotorer i min villa, for et par år siden - jeg hadde 11. Jeg spurte naboen hvor mange han hadde. Han hadde også 11, og vi fant ut at vi fint kunne byttet på 7 av dem, innbyrdes (gressklipper, trimmere, jordfreser, motorsag, osv.)
Og hva med biler? Hadde jeg ikke hatt hund nå, ville jeg vært med i denne bilordningen:
http://www.oslobilpool.no/
De har flere oppstillingsplasser innen enkel spaseravstand fra hvor jeg bor. Jeg har prøvd dette i utlandet, og det fungerer utmerket.
Her er du og jeg enige - alle disse nye måtene å løse problemer på representerer forretningsmuligheter, og det er forretningsfolk og entreprenører som blir forretningsfolk som kommer til å levere morgendagens løsninger. Ikke politikere eller byråkrater - vi trenger ikke grensesettere, men grensesprengere. Men de som sprenger grenser må gjøre dette under ansvar - et etisk ansvar.
Og her er det jeg steiler - for jeg ser, både i Exxons handlinger og i mange andre (hvor jeg har vært med på enkelte) - at forretningslivet er tilbøyelig til en "whatever we can get away with" holdning til disse spørsmålene.
Det er ikke en farbar vei.
Det burde for eksempel være en selvfølge å bygge null-energi nybygg, men kortsiktige kostanalyser forhindrer dette, og bortser fra den langsiktige gevinsten. Jeg tror forretningslivet ville ha mye å tjene på å utvikle langsiktighet i sine kalkyler.
Hvilket bringer meg over på de absolutt obscøne kalkylene som forretningsfolk leverer til egen fordel, med totalt fravær av hensyn til arbeidsstokk og samfunnene som disse opererer i. Da renspikket uforfalsket grådighet kjørte verdensøkonomien i grøfta for to år siden, så slapp de ansvarlige unna på en måte som har skapt grobunn for noen solide samfunnsomveltninger rundt omkring i den såkalt "industrialiserte" verden. (Avindustrialisert pga outsourcing.)
Det ekstreme hatet mot banker, bankfolk, forretningsfolk, meglere, finansfolk o.a. som man merker i store deler av befolkningen er så innett, så glødende, at jeg godt kan forstå at disse forsøker å gjemme seg vekk i private communities og enklaver. At det er blitt slik er fullstendig selvforskyldt - grådigheten i disse kretsene kjente simpelthen ikke anstendige grenser, og enkeltindivider begynte å belønne seg selv på nivåer som er fullstendig hinsides.
I 1958 fikk en "top excec" i USA 7 ganger årslønnen til en industriarbeider.
I 1978 fikk han (gjerne en mann) 30 ganger årslønnen.
Og i 2008 tok han hjem 319 ganger årslønnen til en industriarbeider.
Denne formen for ekstrem urettferdighet kan kun fortsette om man skaper de underligste rasjonaler for hvorfor det er bra at det er slik - men jeg må si at jeg har vanskelig for å forstå hvorfor man har lyst til å gjenta feilene til det franske aristokratiet, noen hundre år etter. ;D
Poenget her er at moderne forretningsliv med stor tydelighet demonsterer at det gir faen i andre mennesker, i omgivelsene forretningsvirksomheten berører, og i konsekvensene av dens virke - "whatever we can get away with."
Det vil ha sin pris.