Sakset Stavanger aftenblad og tillatelse er hentet for sitat:
"Hjelp havet blir surt!
Reiser du til Frankrike og bestiller middag, får du med en gang spørsmål om du vil ha vann - med eller uten gass (CO2). De fleste foretrekker med gass. Dette vannet er mettet med CO2 (karbondioksyd) og vi heller det i oss det er jo godt, friskt, sprudlende og helt ufarlig...De grønne plantene på denne jorda lever av stoffet, inkludert algene i havet det er lenge siden de hadde det så godt som nå, når CO2-verdien i lufta øker.
I går kunne Stavanger Aftenblad servere den alarmerende nyheten om at Havet kan bli uten skalldyr. Og at det er blitt 30% surere enn det var før industrielle tid, på grunn av økt tilførsel av CO2 fra atmosfæren. Nå er bruken av pH-verdien, det siktes til i artikkelen en vanskelig måleenhet (enheten måler vannets hydrogen-ion-eksponent, og ble innført av S.P:L. Sørensen, i 1909). For havet, vet vi at pH-verdien varierer i takt med temperatur, saltholdighet og trykk, dvs at den har sterke sesongvariasjoner og at den varierer med hvor du befinner deg i havet, ved overflaten, midt i, eller ved havbunnen. Her skal man huske at vi lever på en vannplanet, med 72 % av vår klodes overflate bestående av sjøvann. Havet har et midlere vanndyp på 3,2 km og et maksimaldyp på over 11 km. Dersom du kommer dypere enn ca 4 km, kan ingen skalldyr som har kalsiumskall (CaCO3) leve, da skallet går i oppløsning. På disse vanndyp er pH-verdien så lav (på grunn av det store trykket og lav temperatur) at kalk løser seg opp. Dette dypet kalles for kompensasjonsdypet for kalsiumkarbonat (den såkalte CCD-grensen). Skalldyr som lever dypere enn dette dypet er utstyrt med skall av kitin (et polysakkarid) eller av silisum (kvarts), som er bestandige mot oppløsning.
Å si, blanko, at havet er blitt 30% surere siden den industrielle revolusjon er derfor ganske meningsløst. I tilfelle dette var sant, skulle vi ikke lenger kunne fiske verken torsk, sild, eller lodde men muligens laks og ørret (som tåler store sprang i pH og saltholdighet). I artikkelen står det ganske riktig at havets gjennomsnittlige pH-verdi nå er 8,1 (i førindustriell tid, var den visstnok 8,2). Imidlertid feiler artikkelen i å opplyse at det er steder der havet i dag også får pH-verdier på over 8,2, fra tid til annen. Det som skjer i slike tilfeller, er at innholdet av kalsium-karbonat blir mettet og man får spontan utfelling av kalk sjøvannet blakkes og fenomenet har fått navnet Whitings. Det ligner på snøbyger nede i havet og kan observeres fra verdensrommet når det skjer. Det er spesielt hyppig på Bahamas bankene og i den Persiske Gulf. Årsaken til at kalk felles spontant ut fra sjøvann (whitings), er ennå ukjent, men man tror det har noe med temperatur og andre lokale forhold å gjøre, kanskje med oppkommer av kalsium- og metan-rikt grunnvann som kommer ut av havbunnen i området.
Forvirringen når det gjelder hva som vil skje i havet ved økt opptak av CO2, er for tiden meget stor, noe som reflekteres i den vitenskapelige litteraturen også. Vi vet at det vil være den øverste delen av havet som først kan bli minimalt surere, men det er altfor tidlig å trykke på alarmknappene allerede nå. Artikkelen i Aftenbladet, kan således sammenlignes med en som sto å lese i Adresseavisen tidlig på 80-tallet, da man diskuterte sur nedbør for alt det var verdt. Man hadde da målt pH-verdien i snøen rundt Trondheim og funnet verdier nede på 5-tallet (noe som ikke er uvanlig for snø og regn). Den artikkelen truet med at når snøen smeltet, så ville all laksen i elvene dø ut, osv. Dette skjedde selvsagt ikke og laksen lever i beste velgående ennå.
Det Odd Pihlstrøm ganske sikkert mener med artikkelen sin, er at deler av grunne hav kanskje kan merke en minimal endring av pH-verdien i løpet av neste hundre år. Det han unnlater å si, er at sjøvannets bufferkapasitet, på grunn av de oppløste saltene (saltholdigheten) og alle de andre oppløste stoffene i sjøvann, er formidabel og enorm. Dette er rikt demonstrert blant annet i Middelhavet (Adriater- og Egeerhavet), der det i alle år har strømmet store mengder CO2 i form av gassbobler ut av havbunnen, fra begravde vulkanske kilder. Er sjøvannet blitt surt av den grunn? Nei, man skal ikke lenger bort fra disse oppkommene enn noen få titalls meter, før havet har en normal pH på 8,1, selv om oppkommene har vært der i hundrevis, kanskje titusenvis av år.
De bildene som illustrer artikkelen til Odd Pihlstrøm inkluderer både krabber og reker, organismer som begge har kitin som skallbyggende substans. Disse er ikke sårbare overfor en liten endring i pH-verdien over hodet. Så det er direkte feil å stemple disse bildene med de røde bokstavene TRUET! Hvorfor gjør han dette? Er det for å skremme vannet av oss?
Til sist er det ett bilde som viser en flott bukett norske koraller. Dette bildet tok jeg i 1993, på Haltenbanken, ved hjelp av en fjernstyrt miniubåt (ROV), på 300 meters dyp. Dette bildet er også blitt pyntet på med de skremmende røde bokstavene: TRUET, noe som jeg vil karakterisere som vandalisme og en blank løgn! Årsaken er at disse korallene som vi inspiserte siste gang, i 2006, lever i beste velgående og trives utmerket i det næringsholdige bunnvannet på Haltenbanken. Det er ganske bemerkelsesverdig at den allmenne norske befolkningen først ble klar over de tusenvis av store korallrevene som finnes på norsk sokkel for bare 10 12 år siden. I stedet for å undersøke disse stort sett ukjente og rike dyresamfunnene, så kappes man i dag med å stemple dem som utryddingstruede. Vi vet jo ikke en gang hvorfor de vokser så villig på vår sokkel. En av teoriene er at de vokser her, nettopp på grunn av næring som kommer nedenfra, fra de såkalte kildebergartene. De kommer i form av oppløste karbon-holdige stoffer, som metan og ikke minst CO2 som lekker opp i vannsøylen, gjennom sjøbunnen!
Dessuten vil jeg gjerne minne om den største vitenskapelige oppdagelsen som ble gjort i forrige århundre den ble gjort i 1977, av geofysikere som dykket med ubåten Alvin ned på East Pacific Rise (EPR), i Stillehavet, på nesten 3000 meters dyp. De oppdaget for første gang de varme oppkommene, som spyr ut surt og varmt vann. De oppdaget også et unikt dyreliv, som helt uavhengig av sollyset lever av de vanligvis giftige stoffene (blant annet svovel) som spys ut fra jordens indre. Siden den gang har man loggført flere hundre nye dyrearter som lever på denne kloden.
Dersom vi skal gjøre noe med klimatrusselen og øket CO2 i atmosfæren, kan vi jo begynne med oss selv vi kan bestille vann uten gass og drikke vin istedenfor øll og cola alle monner drar sa musa og pisset i havet
!
Hilsen Martin Hovland"
