Alt dette er jo skrevet før i denne tråden. Politikere som vil fortsatt være politikere kan ikke gjøre noe med dette. Bare flytte stoler.
Og hva hvermannsen skal pusle med spiller ingen rolle. Tilltak som skal monne må pålegges, men fra hvem?
Lite vil skje før folk flest merker at noe er i ferd med å skje og da er i seneste laget tror jeg.
Ja, og det er vel nettopp det de meget utskjelte politikerne innser når de stort sett lar det bli med rearrangering av dekksstoler. De vet hva de politiske konsekvensene blir om man gjør mer enn symbolpolitikk. Og da blir det med symbolpolitikk.
Det blir repetitivt, så tilgi, men jeg må vise til Roy Scrantons tørre oppsummering, igjen.
"Any politician who honestly and frankly worked to detach her nation's economy from oil and coal would not survive in any kind of democratic or oligarchic government, because the rigorous austerity necessary to such an effort would mean either economic depression and poverty for most of her constituency, a massive redistribution of wealth, or both."
Sånt går vi kun med på i krigstid, og selv da kun fordi straffen for å ikke akseptere restriksjoner er brutal. I "fredstid", med nært forestående valg i horisonten? Nope.
Derfor: beredskap og omstilling, utfra hva man selv vurderer som klokt, i forhold til egne forventninger og hva man eventuelt ønsker å overlevere av muligheter til dem som kommer etter en selv.
Ja, og det er vel nettopp det de meget utskjelte politikerne innser når de stort sett lar det bli med rearrangering av dekksstoler. De vet hva de politiske konsekvensene blir om man gjør mer enn symbolpolitikk. Og da blir det med symbolpolitikk.
Og folk som slår seg selv på brystet med symbolkalkulatorer og symbolske CO2-utslipp som har ekstremt lite relevans i den virkelige verden. Alt forbruk medfører utslipp, og om du kjøper en Arne Jacobsen-stol fra 1955 til 150.000kr i stedet for en ny stol fra Ikea, så narrer du bare deg selv om du påstår at det er mer miljøvennlig å handle brukt. Fordi den finansierer et luksuslokale med fire møbler per 100m2 oppvarmet butikkareal og sysselsetter luksusselgere som selv bruker pengene de tjener på Porscher og fritidsbåter. Og Petter Stordalen kan kjøpe klimakvoter til krampa tar ham, men det er fortsatt sånne som ham som gjør at privatfly bygges og selges.
"There is no such thing as a low-energy rich country" er vel det mest innsiktsfulle som har blitt postet de siste sidene, og vi kan legge til "no such thing as a low-energy rich person". Hvis vi skal få utslippene ned er teknologisk innovasjon og redusert levestandard de eneste to tingene som fungerer. Hvis du har høy levestandard så er du en del av problemet, og det inkluderer også meg selv. Skal politikerne overleve må levestandarden opp og skal kloden overleve må levestandarden ned, det er den gordiske knuten. Men en mulig (og usannsynlig) vei fremover er kanskje at politikerne erkjenner at for samfunnsstabilitet er absolutt levestandard underordnet den deriverte av ulikhet.
Ta også med kunnskapen om at vi har et stort oljedrevet naboland som ikke engang innretter seg etter FN-paktens forbud mot angrepskrig og folkemord, som dessuten både konstant lyver om det og bryter inngåtte avtaler når det passer dem, og sannsynligheten for global etterlevelse av et reelt forpliktende internasjonalt samarbeid om dekarbonisering er vel sådär.
Beredskapsideen til MDG er nevnt og kan være en nøkkel hvis den lykkes i å mobilisere flere sektorer i samfunnet enn de som tradisjonelt oppfattes å ha med beredskap og sikkerhet å gjøre. Kultur- og skolesektoren er opplagte kandidater. Begge har å gjøre med dannelse (i betydningen skape et grunnlag for meningsfylte liv), det ironiske er jo at det som gir lykkelige og tilfredse menneskeindivider er sykliske aktiviteter som ikke krever forbruk eller luksusvarer.
I samme ånd bør skoleverket underkastes et nytt pensum basert på forskningen om fremtiden, klimaendringer og historievitenskapene.
Som flere har påpekt er politikerne maktesløse som endringsagenter, og ingen vil gå foran som den dumme som gir avkall på goder som selv miljøforkjemper Lippert unner seg. Fukuyama bruker eksempelet om å være den eneste som betaler skatt i den italienske landsbyen, det skjer bare ikke.
Vårt eneste håp er å endre pensum og sikre oppvoksende generasjoner kunnskaper til å endre atferd og samfunnssystem. I arbeidet med å lage pensum har vi en anledning til å være «autoritære» fremfor handlingslammede demokrater.
Som flere har påpekt er politikerne maktesløse som endringsagenter, og ingen vil gå foran som den dumme som gir avkall på goder som selv miljøforkjemper Lippert unner seg.
I arbeidet med å lage pensum har vi en anledning til å være «autoritære» fremfor handlingslammede demokrater.
Til den første setningen: Jeg opplevde å aksjonere for klimaet med en som rett etter avsluttet aksjon belønnet seg selv med en flytur til Yucatan, for å delta på en Yoga-retreat. Dette kunngjorde hun på facebook, som en velfortjent energiopphenting etter strabasiøse dager i klimaets navn. Hun var lite lydhør for argumentet om at ting ikke hang på greip.
Til den andre: Det kommer, når alvoret blir forstått, som en tverrpolitisk mobilisering for å forsøke å beskytte det som beskyttes kan.
Og til Asbjørn om nabolandet, som styres av kleptokrater, oligarker og despoter. Putin meldte i flere år at klimaendringene var et gode, de ville det gjøre mulig å ta i bruk de store områdene i nord. Han tok ikke høyde for hva som skjer når permafrosten tiner. Byene i Sibir synker nå ned i jorden. Veinettet er blitt ubrukelig i store deler av året, jernbanenettet slår krøll på seg og utsiktene til å åpne nytt jordbruksland møtte virkeligheten: tynt lag med dårlig matjord som er altfor sur.
Og nå slår også rørledningene krøll på seg:
Melting permafrost has already triggered giant sinkholes, slumping phone lines, damaged highways and airport runways, and industrial pollution from melting containment wells. In May 2020, melting permafrost resulted in a Siberian diesel-waste spill of 20,000 metric tons, contaminating an area the size of Philadelphia.
Scientists warn melting of permafrost is a deadly but under-discussed problems facing humanity. It will destroy environments and energy infrastructure in the Arctic.
Kolossala explosioner skakar i den sibiriska tundran och lämnar efter sig massiva kratrar. I Alaska bryter en enorm sjö ut med bubblor av brännbar gas. Forskare upptäcker nu att dessa fenomen är en tickande bomb - det är tecken på hur permafrosten smälter och släpper ut enorma mängder metan, en...
Jeg regner med at denne kalken ikke tar høyde for utslipp som kommer fra offentlige ytelser - og det utgjør jo også en del.
Så Valentino må nok redusere sine utslipp med 80%, mens Bass ikke trenger å redusere mer enn 60% for at vi skal komme ned på et globalt utslipp som er 50% lavere enn i dag.
Iflg denne kalkulatoren er jeg en stor synder med mine utslipp på 12t i året, men jeg er rimelig sikker på jeg ligger under dette. Men den har jo ikke så mange variabler. Blant annet bilkjøring
Jeg tror den største synden min er at jeg bor i et hus alene, men samtidig har jeg ikke mye oppvarming.
Godt poeng ift offentlige ytelser
En annen ting som bidrar til utslipp som man gjerne ikke tenker så mye på er kjæledyr som hund og katt
Her ser man det imponerende svenskene fikk til, ved Göran Perssons satsing på statssubsidiert energieffektivisering, med bergvarme/jordvarme/varmepumper/fjernvarme/etterisolering, osv.
Sverige er på 80. plass, Norge på 30., i denne oversikten.
I Norge sender folket penger til Enova, slik at de kan gi de til næringslivet..... Sverige er store på fjernvarme, hvor feks bergvarme virkelig monner, hvor fjernvarme er nesten ikke-eksisternde i Norge...
Her ser man det imponerende svenskene fikk til, ved Göran Perssons satsing på statssubsidiert energieffektivisering, med bergvarme/jordvarme/varmepumper/fjernvarme/etterisolering, osv.
Sverige er på 80. plass, Norge på 30., i denne oversikten.
Løsningen er enkel men allikevel vanskelig.
avvikle all krigs og våpenindustri. Det kriges konstant på kloden med bl.a. 2 større kriger i Ukraina og Gaza. hvis vi ser på hva krigføring tilfører av utslipp og forurensning så er det ikke en gang målbart om hele Norge kjører el-bil og slutter å reise på ferie, etc. etc.
omskoler alle forsvarsfolk worldwide til å jobbe med det grønne skiftet og destruer alt av våpen, fly, ubåter, tanks, etc.
problem løst (nobelpris n3ste?)
Globalt brukes vel ca 2% av verdiskapningen til militær. Så hvis vi avviklet hele sektoren ville vi nok fått et kutt på 2-3% av globale utslipp - forutsatt da selvfølgelig at ikke ressursene brukes til noe annet som også gir utslipp.
Det er vel ikke så enkelt, bomber og granater ødelegger jo ting så man må ta med i beregningen utslipp og energitilførselen når man sprenger noe, samt utslipp og ressursbruk for å bygge opp
Rekordmange farevarsler relatert til vær ble sendt ut i fjor, og mediene fulgte opp. – Jeg kaller det underkjølt regn-industrien, sier psykologiprofessor.
Og for de vitebegjærlige er det lenka til originalartikkelen i tidskriftet Nature. Ikke noe du finner på venteværelset hos tannlegen.....
Jeg har sendt lenka (Nature) til en kjenning som er prototyp klimaskeptiker. Mann 50+, ingen naturvitenskaplig bakgrunn osv. osv .Har bedt ham om å kommentere forsknings artikkelen, gjerne vha sine meningsfeller.
Han har som så mange av denslags ingen begrep om hva forskning er, det hersker en utbredt holdning om at det er en gjeng livsfjerne akademikere som sitter og synser.
Han lo jo godt, siden det var rekordkaldt i Norge. sitat "Der ser du .Hø, hø, hø."
"Klimaforskere har funnet et kritisk vippepunkt Blir vinteren varmere enn minus 8 grader i snitt, er det over og ut for den snørike vinteren, ifølge en ny rapport."
@Elmer - du kan jo be om en Hø-Hø-Hø kommentar til dette, fra din bekjente. Her har Zachary Labe gått enda lenger tilbake, på temperaturmålinger i Arktis. Tidligere har han brukt data fra man begynte med satellittmålinger, nå har han gått helt tilbake til 1940.
Igjen, det vi ser er altså temperaturutviklingen i Arktis. Den er rangert som følger:
1. Årets tolv måneder.
2. Rangert fra kaldest til varmeste måling for måneden. Dypblå er kaldest - hvit er midt på treet - dyprød er varmest.
Dersom kaldt, varmt og middels var likt fordelt her, kunne vi tatt det helt med ro, bedt klimaforskerne dra til helvete og meldt tut og kjør.
Siden vi helt opplagt ser en oppvarming i Arktis, en ekstrem oppvarming i Arktis, bør vi begynne å erkjenne at "værda e' itte som ho va'" lenger, og ta forholdsregler. Det gjør vi ikke, vi velger "tut og kjør" og ber klimaforskerne dra til helvete.
BILDET I STOR OPPLØSNING. KLIKK PÅ BILDET; OG KLIKK IGJEN, ELLER VELG +-SYMBOLET.
Grei artikkel, med flere synspunkt. Det som ikke nevnes er karbonbudsjettet, som er faktoren man egentlig bør forsøke å fastslå. Det som driver utviklingen er mengden drivhusgasser i atmosfæren -- tilførsel fører til økt temperatur. Det har vært mye diskusjon om hvor mye "vi kan brenne" før forskjellige terskler overskrides. Det mange ikke har fått med seg er at man faktisk økte det anslåtte tilgjengelige karbonbudsjettet i forbindelse med at Parisavtalen ble inngått. Dette var ikke en regneøvelse, men akseptabelt innenfor den usikkerheten som ligger i hvordan systemene vil reagere på tilført karbon.
Ankepunktet er sensitiviteten til systemet. Om man hadde holdt seg til det gamle budsjettet ville vi bare hatt noen få år på oss, for å "bend the carbon curve down", som man sa det. Ved å revidere budsjettet og forutsette en lavere sensitivitet, fikk man mer tid. Om ikke, ville den magiske tenkningen som Parisavtalen utgjør stått helt avkledd. Mange klimaforskere reagerte med sinne over at man økte karbonbudsjettet, fordi de mente at man lurte folk til å tro at 1,5ºC var mulig. "Vi må skape håp," var tilbakemeldingen, og i det håpet ligger en mengde magiske trylleformularer om nedtrekk i fremtiden.
Sannheten er at verden kommer til å skyte forbi 1,5ºC, og at man da enten klarer å trylle og få ned mengden karbon i atmosfæren igjen, for så å oppleve at den globale snittemperaturen faller. (Dette er f.eks. scenariet i Kim Stanley Robinsons bok "Ministry for the Future", der en slik utvikling blir mulig, men kun etter fullkomment ekstreme tiltak som vi ville stemplet som rabiat miljøterrorisme). Når vi eventuelt overskrider denne trylleterskelen er egentlig uinteressant, atmosfæren er ladet med nok drivhusgasser til at det er gitt at den vil bli passert.
Det som skjer nå har vist at man var altfor optimistisk i forhold til følsomheten i systemet, som nå synes å slå langt hardere ut enn man håpet på, og at øvelsen med å øke tilgjengelig karbonbudsjett var selvbedrag.
Slik så det ut før og etter den øvelsen:
Based on estimates made in the IPCC’s fifth assessment report (AR5), there would be around 120 gigatonnes of CO2 (GtCO2) remaining from the beginning of 2018 – or around three years of current emissions – for a 66% chance of avoiding 1.5C warming. For a 50/50 chance of exceeding 1.5C, the remaining budget was a modestly larger 268GtCO2 – or around seven years of current emissions.
The IPCC’s new SR15 significantly revises these numbers. It raises the budget for a 66% of avoiding 1.5C to 420GtCO2 – or 10 years of current emissions. Similarly, the budget for a 50/50 chance of exceeding 1.5C is increased to 580GtCO2 – 14 years of current emissions.
Merk at talleken også omfatter sannsynligheter. Vi gambler med hele klodens livsbetingelser og det med farlige odds.
Vi gjør vårt. Den norske åljo er jo verdens grønneste.
Slik går det når man har et oljeselskap som har sitt eget land :
Equinor, Vår Energi og Aker BP er blant de 24 selskapene som er tildelt konsesjon i statens årlige tildeling av leteområder på den modne delen av norsk sokkel. Av dem er 16 operatørselskaper.
– I fjor oppfordret jeg selskapene spesielt til å se på mulighetene i Barentshavet, og i år tilbyr vi over dobbelt så mange utvinningstillatelser der som i fjorårets runde, sier energiminister Terje Aasland (Ap) i en pressemelding.
Snøkaoeset .For Klimaskeptikerne er jo dette nok et bevis på "det vi har sagt hele tiden hø,hø,hø disse forskerne". Jo, da jeg traff han i dag på butikken..... .
For noen år siden var det noe usikkerhet angående enkelte isbreers utvikling videre , økt nedbør ville bety mere snø. Om det er -8 eller -2 faller det som snø uansett.
Dette vet man mer om nå, det faller mindre snø, og nedsmeltingen om sommeren har økt utover worst case scenario.
"På sikt venter klimaforskerne at det vil bli mindre snø om vinteren siden temperaturene stadig øker. Men det kan likevel bli flere slike snøkaos-dager i tiden fremover, ifølge klimaforsker Erik Kolstad ved forskningskonsernet Norce og Bjerknessenteret.
– Nedbørsintensiteten har nemlig økt, og det er nettopp intens nedbør som skaper snøkaos disse dagene, sier han til NTB."
snøkaos er vel å ta litt i.
Hvis dette er normalen fremover løses det enkelt ved å ha en suv med 4hjulstrekk, snøfreser og spade.
Ellers gjelder det å ha godt skodde lastebiler og busser, samt en rekkevidde som er tilstrekkelig når kulda setter inn.
snøkaos er vel å ta litt i.
Hvis dette er normalen fremover løses det enkelt ved å ha en suv med 4hjulstrekk, snøfreser og spade.
Ellers gjelder det å ha godt skodde lastebiler og busser, samt en rekkevidde som er tilstrekkelig når kulda setter inn.
Var på årsmøtet til svenske Ekologiska lantbrukarna i går. God orientering om hvordan Lantmännen bygger fabrikker for nedbryting av biomasse til mat- og industrikomponenter, samt lagringsbar CO2.
Enda mer interessant var dette innspillet om hvor man har et karbonlagringspotensiale uten store investeringer i teknologi. På Island har man bygget et "oppsugingsanlegg" som lagrer 4000 tonn CO2/år. Det er mindre enn en dråpe i havet i forhold til utslippene, og kostnaden har vært skyhøy.
I 2015 lanserte Frankrike 4/1000 initiativet og dette har nå fått mange medlemsland og høy aktivitet. Jeg har nevnt det her inne, en del ganger. Det handler om å bruke prosesser i landbruket for å lagre karbon i jordsmonnet, ved omlegging fra dagens praksis som fører til betydelige utslipp. Nå begynner bønder å våkne til mulighetene, siden de kan bli kompensert for slik omlegging og resulterende lagring.
Og potensialet er enormt, sammenlignet med Klemetsrud, karbonfangstanlegg med luftinnsuging på Island, m.m., fordi kostnadene er minimale i forhold, og lagringen er betydelig og dokumenterbar, samt mer stabil.
Virksomheter som denne kjøper lagret karbon. Så hvor mye kan lagres?
Prinsippet, som også tydeliggjør forskjellen på det å hente opp fossilt karbon og brenne dette, sammenlignet med dyr og planter som er del av en årlig karbonsyklus, gjennom fotosyntesen.
Ulike typer aktiviteter. Mellangröder er planteslag man kan dyrke samtidig med kulturveksten, som raigress og hvitkløver samtidig med havre.
Vall er dyrking av gress, kløver og andre næringsarter beregnet å være fôr.
Tallet for beitemark er lavt, fordi praksis er å beite helt ned. Potensialet her øker sterkt dersom man anvender målrettet beitebruk (også beskrevet her inne tidligere).
Lagringspotensialet for de tre kategoriene, om svensk åkermark legges om til slik praksis, sammenlignet med utslippene til en del svenske virksomheter.
På gården hvor man har eksperimentert med dette har man kostnader på litt over 500 SEK/lagret tonn CO2 for omleggingen, men kan få 1800 SEK/tonn CO2-ekvivalent. (Mengden lagret karbon omregnes til potensielt CO2-utslipp og bygger på gjennomforsket grunnlag og sjablonger for ulik landbrukspraksis). "Troligen något av det mest lönsamma du kan göra på din gård, detta," kom det fra foredragsholderen.
Svenskene ligger sjumilsteg foran Norge når det gjelder slike initiativ og det er gefundenes Fressen for meg å følge utviklingen tett på.
Mer om det franske initiativet og om hvordan det er i ferd med å skape troverdig karbonfangst befridd for teknohype.
De tørster i store deler av Spania ! Vannmagasiner er under 16% i et område med 6mill innbyggere. Nei, det er ikke på slutten av sommeren. Det er starten på februar.
"– Lagrene våre er under 16 prosent. Situasjonen er kritisk i Barcelona og rundt Girona, så vil må iverksette hardere tiltak, sier Laura Vilagrà fra den katalanske regionregjeringen til rikskringkasteren RNE onsdag.
Det bor om lag 6 millioner mennesker i det aktuelle området.
Vannrestriksjonene er ventet å bli innført torsdag. Det betyr at det kun vil være lov å bruke rundt 200 liter per person til boliger og kommunale formål. En vanlig innbygger bruker i snitt 116 liter per dag hjemme hos seg selv. Det er også ventet restriksjoner på vannbruken i jordbruk og industri.
Catalonia har i 40 måneder på rad registrert mindre regn enn normalt. Eksperter knytter tørken til klimaendringene. De venter dessuten at været i hele middelhavsregionen kommer til å oppleve en raskere oppvarming enn mange andre steder i verden de neste årene."
La Baells-reservoaret nord for Barcelona, som kun har en kapasitet på 21 prosent, fotografert i forrige uke (NTB)
Da Meteorologisk Institutt noen år tilbake slapp en video med værmelding for 2050, reagerte FrP med å kreve at instituttets budsjett burde reduseres. Å melde «villere, varmere og våtere klima, med hyppigere tilfeller av uforutsigbart ekstremvær var politisk agitasjon, mente partiet.
Vind Utdypende artikkel: Vind
Middelvind (10 min.) og vindkast (3 sek.) registreres normalt i 10 meters høyde i åpent landskap.
Tidligere ble alle vindobservasjonene foretatt visuelt. Det vil si at observatøren anslo vindhastigheten (middelvind) ved hjelp av en versjon av Beauforts skala. Fra begynnelsen av 1980-tallet ble anemometer mer vanlig på norske værstasjoner. Med anemometer ble det også mulig å registrere vindkast i tillegg til middelvind.
