|
Politikk, religion og samfunn Klimaforskerne regnet rett Hva nå?
- Trådstarter Hardingfele
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Vi får håpe det. Omtrent det eneste Norge kan gjøre som monner litt i global sammenheng er å stenge ned produksjonen av fossil energi. Andre vil sikkert ta markedsandelene, men på marginen bør det drive drivstoffprisene litt opp og gjøre det litt mer attraktivt med fornybar energi i stedet. Jeg tror det sitter veldig langt inne, så man gjør symbolske ting som å elektrifisere plattformer og LNG-kompressorer i stedet for å kunne eksportere enda fler av molekylene. Da blir de brent et annet sted i stedet for her, men de globale utslippene blir de samme. Men man har «gjort noe».Sist redigert:
Det er vanskelig å gjennomføre tiltak som monner, men jeg er overbevist om at gode politikere hadde greid å gjennomføre langt mer enn det som gjøres.
Å sette miljø, klima, natur og dyrevelferd høyere opp på dagsorden er ikke umulig, Det er ikke nødvendig med pisk, gulrot går fint.
Med dagens politikk skaper man apati og politikerforakt. Noe som passer de som vil oss vondt veldig bra.
En god politiker forstår at man er valgt for å styre et land etter beste evne, ikke snu kappa etter vinden og representere små særinteresser som går ut over landet som helhet.
Jeg ser mange lurer på hvorfor man ikke gjør noe som monner.
Hvis globale utslipp skal ned - så må gjennomsnittlig ressursbruk ned - per i dag er globalt BNP ca 150 000,-/innbygger, og om vi ser litt enkelt på det, antar at halvparten forbrukes privat - så må ditt forbruk (og alle andre i Norge sitt) komme under 75 000,-/år. Skal vi kutte 50% - så må du komme deg under 40 000,-/året.
Hvor mange av de som "roper om handling" er villig til å redusere sitt forbruk til et bærekraftig nivå?
Men for all del - vi kan installere solceller på hytta, kjøpe Tesla og handle svineribbe, pinnekjøtt og økologiske poteter på en gård i nabolaget, handle danske designmøbler med lang holbarhet og late som at vi da lever bærekraftig samtidig som vi klager over at veiene ikke er brøytet noen timer etter snøfall, at sosialhjelpssatsene er for små, at det er kø på passkontoret osv.
Om høsten går man i tog for klimaet. I mai går man i tog for å opprettholde egen kjøpekraft.
Vi kan bidra betydelig på teknologiutvikling (som jeg tror er eneste mulige løsning for å få ned globale utslipp - ref innlegget over).
For min egen del, 106ppm siden.
Ikke mange er villige til å redusere forbruket sitt nå, men vi lever i forskjellige bobler. F. eks, er det ingen jeg kjenner som har hytte eller Tesla. Og flere av oss kjøper brukte møbler på Finn. Forbruket er på vei bort fra ting og mer over til gode opplevelser.
Nåja.. mon det. De store kjøpesentrene rapporterer vel fortsatt om omsetningsøkning, så det virker ikke akkurat som om folk flest reduserer forbruket nevneverdig..
renten (pisken) demper forbruket litt, ellers er det lite som tyder på at nordmenn flest er villig til å senke forbruket av miljøhensyn (gulrot) Forbruket må ned til 1970 tallsnivå skal VI bidra skikkeligOm forbruket veksles over på opplevelser vil vel marka bli utslitt. Det er vel ikke så mye annet man kan gjøre som ikke generer utslipp.
Dvs opplevelser innenfor en radius på hva som er mulig å nå til fots.
Å kjøre kollektivt eller tesla generer utslipp og må forbys.
Hvis vi skal ned på rundt 40k pr person pr år bør vi være fornøyd om vi klarer å holde oss mette og varme egentlig
Det er jo ikke tvil om at vi har et for høyt forbruk av f.eks. klær og elektronikk. Mange kjøper jo av ren kjedsomhet.......
Nei, og det vil jeg vel anta at du heller ikke er.
Om du er godt voksen - så kommer jo store deler av ditt "forbruk" de neste 20 årene til å være offentlige helsetjenester som fastlegetimer, vaksiner, medisiner, behandling på sykehus, sykehjemsplass - er du villig til å kutte? Eller vil du gjerne ha disse tjenestene som du har betalt skatt for og forventer i verdens beste land.
Har du barn så hjelper du kanskje de litt også - noe som resulterer i høyere forbruk hos de. Er du villig til å kutte det - og heller betale pengene inn til et eller annet klimaformål.
Eller er det flerbruksnett, litt mindre kjøtt og å krysse av for CO2 koter på den ene flyturen du unner deg?
Gode opplevelser er så mangt, å ta en øl med naboene er hyggelig og fornuftig. En sykkeltur er bra, en tur på den lokale puben er fint.
Du tuller selvfølgelig når du vil forby kollektivtrafikk, det er forskjell på å ha et forbruk og et utslipp som om det ikke kommer en dag i morgen og det å redusere det ned til noe som både natur og lommebok trives med.
Men vi er med på en reise med store endringer rundt oss så det er bare å "buckle up"
Forbruket skal ikke til null og det vet du godt. Se forøvrig mitt svar i forrige innlegg.Nullutslipp vil nødvendigvis bety null bruk av feks kollektiv transport, med mindre man klarer å lage materiell og infrastruktur uten utslipp.
Jeg sliter med å se hvordan man skal klare dette utslippsfritt.
Det å produsere betong, drive gruvedrift m.m er vel ikke så lett uten å slippe ut noe.
Og dersom man skal bygge teknologi og infrastruktur rundt dette så vil det generere utslipp. Isåfall må dette gjøres asap da vi kun har få år igjen før kuttene kommer og knappe 26år igjen før det ikke skal slippes ut et gram co2, nox, metan etc
- Ble medlem
- 05.11.2009
- Innlegg
- 1.913
- Antall liker
- 1.196
Jeg fornemmer apati og likegladhet i folket i forhold til grønt skifte og klimakrise. Veldig få som bryr seg og desto mer de får høre om fenomenet jo mer likegyldig blir de, bare trekker på skuldrene og planlegger neste dieselbil. Hvorfor det er slik er ikke helt enkelt å si, men mulig det ligger noe i trusselen å få sin levestandard redusert.?
(og så kommer det fra politisk hold at fosil-industrien skal ikkje avvikles men utvikles. Det er ikke noe skremmeskudd det heller)
(lysende fremtid for betong industri, skal brukes like mye de neste 30 år som brukt inntil nå)
(rekordbestillinger for nye fly, og forventet sterk økning i reiseaktivitet over hele kloden)
Det grønne skiftet går ikke som kniv i varmt smør, så langt.
Nei, men globalt utslipp er ca 4,6 tonn CO2/år per innbygger. I Norge er det 7,7 tonn.
Hvis utslippene skal reduseres med feks 50% - så må per capita utslipp ned til 2,3.
Det er heller ikke rom for at vi "vestlige land slipper ut noe mer" fordi det er jo noen milliarder mennesker som knapt nok slipper ut noe - og de må jo få lov til å øke levestandarden.
Så hvordan har du tenkt å redusere dine utslipp med 70% - det er jo det som skal til.Første man burde gjøre er jo å bevisstgjøre.
Co2 utslipp pr tjeneste og produkt man kjøper.
Jeg har ikke en god oversikt over mitt eget utslipp utover forbruk av bensin.
Hvor mye utslipp er det forbundet med kjøttdeigen du kjøper på kiwi, eller eplene fra Spania feks
Eller hva med den nye trusa lagd i India
Hvor mye utslipp får du når du bruker 4kwh for å lage middagen eller surfer forumet eller ser en film.- Ble medlem
- 06.04.2019
- Innlegg
- 7.412
- Antall liker
- 11.347
Nemlig. Og dette er vanskelig, den hvite mann kan jo ikke si høyt at milliarder av mennesker i siv og jordhytter, i blikkskur og telt ikke skal få øke levestandaren sin da de da vil ødelegge for klimaet. Så da diskuterer vi heller kjøttfrie barnehager og annet vas.
Eller man kan redusere sitt forbruk fra 7 til 6 tonn og klage over at ingen gjør noe selv om dommedag kommer.
Også selvsagt skylde på de andre som er egoister og bare tenker på penger.
Bevisstgjøringen har nu pågått i noe tid .. skal vi si ++ 30 år ? Dersom vi skal gjøre store endringer i forbruksmønster over forholdsvis kort tid så må «vi», alle som en, konfronteres med de samfunnsøkonomiske kostnadene ved co2 utslipp i alt vi kjøper og selger.
I dag omsettes CO2 kvoter for ca 900 kr pr tonn:
Kvotemarked: EU og verden – Klimavakten – Energi og Klima
Prisen på CO₂-utslipp i EUs kvotemarked. Oppdatert grafikk og aktuell bakgrunnsartikkel om klimakvoter i EU og utviklingen globalt.www.energiogklima.no
Det er ikke vanskelig å se for seg at de globale langsiktige samfunnsøkonomiske kostnadene ved co2 utslipp kanskje kan være rundtomkring 3000-5000 kr pr tonn:
Anslagene spriker imidlertid en god del, og det er lassevis med metodiske utfordringer.Social cost of carbon - Wikipedia
en.wikipedia.org
Inntil vi konfronteres med de reelle kostnadene, så blir den grønne omstillingen mest en «lek» for posører.
mvh
KJ
- Ble medlem
- 27.03.2003
- Innlegg
- 3.703
- Antall liker
- 6.483
Det er ingen tvil om at folk lever i forskjellige bobler, og flere av klimamisjonærene har ganske ekstravagant forbruk og livsstil om man skal dømme ut i fra diverse andre tråder om mat, drikke, design, hus, interiør, reising, bil osv. Og når Krøsus von der Lippe tar av seg monokkelen og forteller Ronny 240 Haugen at "VI" må redusere forbruket vårt, så bør det ikke komme som en bombe at 240 ikke er spesielt interessert i å høre på det. Dette er samme kommunikasjonsproblemet som gjør at Støre aldri kommer noen vei med sin evige snuoperasjon. Og at han tar på seg jeans og flanellskjorte og stiller seg opp foran pressekorpset ute i skauen, vil i fryktelig liten grad bøte på det.
Og dette er bare innad i et av verdens mest homogene land. Så kan man se for seg hvordan det tar seg ut at vesteuropéere slår seg på brystet over at de kjøper elbiler og jobber internasjonalt for et fossilforbud, for én og en halv milliarder indere som putrer rundt i Suzukier fra forrige årtusen. Så til slutt må man nok erkjenne at misjonering bare kan rekke så lang. Og at demokratiet har noen mekanismer som gjør at det trolig vil komme til kort i en situasjon som denne. Plages du av strømprisen? Sorry, men den bør nok fortsatt tidobles før det virkelig monner.
Co2 kvoter er ikke verdensomspennende og det finnes mange unntak fra kvoteregimet.Bevisstgjøringen har nu pågått i noe tid .. skal vi si ++ 30 år ? Dersom vi skal gjøre store endringer i frorbruksmønster over foirholdsvis kort tid så må «vi», alle som en, konfronteres med de samfunnsøkonomiske kostnadene ved co2 utslipp i alt vi kjøper og selger.
I dag omsettes CO2 kvoter for ca 900 kr pr tonn:
Kvotemarked: EU og verden – Klimavakten – Energi og Klima
Prisen på CO₂-utslipp i EUs kvotemarked. Oppdatert grafikk og aktuell bakgrunnsartikkel om klimakvoter i EU og utviklingen globalt.
Det er ikke vanskelig å se for seg at de globale langsikte samfunnsøkonomiske kostnadene ved co2 utslipp kanskje kan være rundtomkring 3000-5000 kr pr tonn:
Anslagen spriker imidlertid en god del, og det er lassevis med metodiske utfordringer.Social cost of carbon - Wikipedia
en.wikipedia.org
Inntill vi konfronteres med de reelle kostandene, så blir den grønne omstillingen mest en «lek» for posører.
mvh
KJ
Uansett det var ikke det jeg snakket om, jeg snakket om en tydelig og riktig merking av alt man forbruker slik at man får et forhold til og kan ta bevisste valg for å redusere sitt forbruk.
Som sagt, jeg vet ikke hvor mye utslipp det er forbundet med 400g coop Kjøttdeig vs gilde, eller forskjellen på å surfe dette forumet via en basestasjon og mobilnett vs kablet nett og pc.
Eller forskjellen på 1 time på hifi sentralen vs eBay. Dette henger jo sammen med hvor det hostes fra, hvilken vei datastrømmen går (hvor mange reroutinger etc)
Alt dette må tydeliggjøres, i dag kjøper man seg ny elbil, kutter ut en spaniatur og melder seg inn i blekkulf klubben.
Dersom man hadde hatt god oversikt kunne man feks lett ha funnet sitt forbruk pr år og gjort nødvendige justeringer for å kutte dette med 50% deretter til 0.
Det hadde vært artig å se på mitt utslipp, det tror jeg ikke er spesielt høyt.
Jeg er på ingen måte uenig i at det hadde vært en stor fordel med co2 merking av (og co2 regnskap for netto utslipp for) alle mulige varer og tjenester. Men jeg tor ikke det monner i det store bildet - vi stemmer med lommeboken.
mvh
KJ
Artig, og jeg havnet godt under snittet i Norge noe jeg også regnet med. Uten at vi skal lage en konkurranse om dette.
Jeg mener at myndighetene har en jobb å gjøre her, både å informere om utslipp på de enkelte varer og tjenester og i tillegg gjøre det langt rimeligere å velge det som er best for natur, miljø og klima.
- Ble medlem
- 05.11.2009
- Innlegg
- 1.913
- Antall liker
- 1.196
Jeg havnet på 15, og skjønner ikke det med en gang.På toppen men er jo kaldt da - klippet ifra LinkedIn
Interesting 
Norway stends out producing 91.4% of its #electricity from 
Hydro & 7.5% 
Wind (country renewable electricity production)
Energy & Security will probably emerge as a crucial and highly discussed themes over the next months.
Have in mind that 2024 is going to be the biggest #elections year with more than 60 countries representing half the world's population, around 4 billion people, holding regional, legislative, and presidential elections.
Activate to view larger image,
Endte på 8 tonn, men kalkulatoren er jo ikke akkurat veldig detaljert. Antar jeg hadde endt på rundt 7 tonn, eller marginalt over verdensgjennomsnittet, om det var mulig å være mer presis.
3.5 tonn
Ser det vises til klimamisjonærer med ekstravagant forbruk -- og det er sikkert en trøst for vedkommende å flåse, men veldig unyttig.
For min egen del, siden jeg sikkert regnes som klimamisjonær, kan jeg berolige med at mine klimautslipp er meget beskjedne, mens arbeidet på gården med fangst av karbon er markant. Siden inntekten er meget lav er også forbrukspotensialet ditto. Solcellepaneler, egen brønn, tilgang på egen ved fra den karbonfangende og omfattende skogen og godt isolerte hus er en bonus.
For ordens skyld: se på min klimamisjonering som et godt råd. Viser til noe jeg ofte har skrevet på HFS, eksempel fra 2019.
Det er nettopp hva verden har som mål. Og hva som kommer til å skje. Og en CO2-andel opp mot 800ppm og over er slett ikke usannsynlig. Så hvordan bør du, misjonær eller ei, forholde deg til det?
Da jeg var aktiv i MDG, som medlem i Hilde Opokus strategiråd, spilte jeg inn at partiet burde satse på beredskap, innen matforsyning, sivilforsvar, heimevern, reparasjonsverksteder og infrastruktursikring, m.m. Dette er så lenge siden som 2013 (øyet blir vått). Jeg viste til garanterte, kommende konsekvenser av klimaendringene, og nødvendigheten av å i god tid forberede seg på disse. I tillegg mente jeg det ville være betydelig tverrpolitisk gevinst i fokus på beredskap.
Ting tar tid. Jeg forlot partiet i 2017, da det kjørte tungt på sludderidéen Hyperloop, men beredskapstanken hadde satt seg. Den ble dessverre ikke et fokuspunkt som sentral i partiets kommunikasjon. Jeg klipper inn partiets nåværende holdning til beredskap, som faktisk er bra (selv om de har tatt ut referanse til Heimevernet og viser til etater/sivilforsvaret. (Sukk). Ellers faktisk bra ...
Og det som til slutt vil skje er selvsagt at alle politiske partier vil flytte beredskap høyt opp på agendaen. Kongen ga jo et fint signal om det i sin tale nylig.
I noen sammenhenger har jeg foreslått at et ev. nytt politisk parti i Norge burde kalle seg Beredskapspartiet, men sjansen til å være tidlig ute med det som bærebjelke (og styre velgeroppslutning til seg) er over. Nå blir dette tverrpolitisk kritisk nødvendig.
MDG om beredskap, punkt 69 i programmet.
Alle samfunn blir, før eller senere, rammet av store, skadelige hendelser som endevender hverdagslivet. Hvor mye skade slike hendelser gjør, avhenger av hvor god beredskap
vi har bygget opp. Både 22. juli og koronapandemien synliggjorde behovet for bedre beredskap. Verden er nå i rask endring, og nye kriser kan ramme fort og bredt. Det er avgjørende med godt samarbeid mellom kritiske sektorer og etater, bedre forsynings- sikkerhet og lagring av medisiner, mat og viktig utstyr, robust infrastruktur og en styrket beredskapskultur i samfunnet.
Samfunnets sårbarhet øker på flere områder. Sikkerhet, velferd og utvikling trues av eska- lerende klimaendringer, naturødeleggelse og pandemier. Terror kan ramme Norge igjen.
Geopolitisk uro kan skape nye utfordringer. Økt digitalisering skjerper kravene til datasik- kerhet. Noen trusler kan gjøre så stor skade at siviliserte samfunn vanskelig kan gjenreises, for eksempel asteroidenedslag eller atomvinter som følge av atomkrig. Den teknologiske utviklingen har også gitt opphav til eksistensielle trusler, som masseødeleggelsesvåpen og transformative teknologier som kan slå feil ut.
De Grønne vil styrke norsk beredskap mot alle slags trusler, forhindre masseutryddelser og gjøre Norge til en pådriver for forskning, kompetanse og internasjonalt samarbeid som reduserer risikoen for nye kriser. Vi vil fasilitere god kontakt mellom forskningsmiljøer innen framtids- og risikoanalyse, politisk ledelse, beredskapsetater, forsvar, etterretning og frivillige aktører.
De Grønne vil:
- Nedsette en beredskapskommisjon som skal evaluere Norges totalberedskap og foreslå tiltak for bedre forebygging og håndtering av kriser, inkludert optimal organisering av aktører og kritisk utstyr.
- Forbedre samarbeidet mellom nødetatene, Forsvaret, Sivilforsvaret og sentrale frivillige aktører ved større ulykker, katastrofer og mulige terrorangrep, blant annet gjennom flere sektorovergripende øvelser.
- Sikre forsvarlig finansiering av alle nød- og beredskapsetater og forvaltningsorga- ner med beredskapsansvar og sette av midler til beredskapsøvelser i kommuner.
- Styrke Sivilforsvarets evne til å respondere i kriser og unntakssituasjoner i Norge.
- Styrke kompetanse, forebygging og beredskap for håndtering av skred, flom og
andre naturfarer. (Likelydende punkt i kap. 9.) - Styrke myndighetenes kapasitet for helseberedskap, blant annet ved å utvide be- redskapsfunksjonen hos Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratets koordinerende rolle.
- Bygge opp Norges kapasitet til å produsere medisiner, medisinsk utstyr og vaksi- ner til sin egen befolkning. (Likelydende punkt i kap. 47.)
- Bygge opp kriselagre for kritisk viktig medisinsk utstyr som trengs ved pandemier og store ulykker. (Likelydende punkt i kap. 47.)
- Sørge for beredskapslagring av matkorn for minst ett års forbruk, og etablere be- redskapslagre for andre matvarer og samfunnskritisk materiell som kan bli mangel- vare når det oppstår kriser. (Likelydende punkt i kap. 9.)
- Sikre god fleksibilitet og reservekapasitet i sykehusene som gir mulighet for å utvi- de sengetallet ved katastrofer og pandemier. (Likelydende punkt i kap. 47.)
- Sikre at primærnæringer som rammes av endrede klima- og naturforhold kan få krisehjelp gjennom Statens naturskadeordning.
- Arbeide for bedre planleggings-, koordinerings- og gjennomføringsevne ved søk- og redningsoperasjoner til havs i Nordområdene.
- At frivillige ikke skal lide økonomiske tap ved å delta i redningsarbeid.
- Sikre forsvarlige økonomiske rammer til frivillige organisasjoner som deltar i bered- skapsarbeid og dekke deres kostnader for nødnett-terminaler over statsbudsjettet.
- Opprette et risikokompensasjonsfond for å gi lønnspåslag til personer som må jobbe i samfunnskritiske funksjoner og utsetter seg for ekstra risiko i krisetider.
- Øke finansieringen av blodbankene for å sikre bemanning og opplæring som sva- rer på blodberedskapsbehovet, og tilrettelegge for flere ”blodbusser” som senker terskelen for å gi blod.
- Styrke de eksisterende statlige støtteordningene for kartlegging, sikring og klima- tilpasning i kommunene.
- Bygge opp fagmiljøer og tilrettelegge for økt satsning på forskning og utvikling innen digital sikkerhet, også i det sivile domenet, og styrke Norges evne til å av- dekke og håndtere digitale angrep.
- At Norge skal være en pådriver internasjonalt for å redusere risikoen for, og styrke beredskapen mot, konsekvensene av naturkatastrofer, ekstremvær, pandemier, skadelig romvær, bruk av masseødeleggelsesvåpen og kunstig intelligens.
- Kartlegge nye transformative teknologiers mulige konsekvenser for samfunnet og utrede hvordan utvikling og bruk kan reguleres for å sikre mennesker og dyrs interesser.
- Utvide perspektivmeldingen til å inkludere kartlegging av trusler og muligheter for velferden til mennesker og dyr de neste 100 årene.
- Styrke norsk forskning på framtidsscenarioer, ekstrem risiko og reduksjon av risiko- en for bruk av masseødeleggelsesvåpen.
- Styrke og utvide det nordiske beredskapssamarbeidet, blant annet innen Haga-samarbeidet.
Du bor i telt antar jeg?
25 kvm i oslo, moderne bygg. null gjeld, lite kjøtt på menyen
Mye likt meg da, bare at jeg har en del større areal å boltre meg på. Og flyr et par ganger i året. Jaja, ~7 tonn får være greit.
tallet lyver nok, bor halve tiden i danmark i min kjærestes leilighet på 135 kvm. kjører liten bil citroen c1 til Århus
Ikke noe i veien med selvbildet.
Ut i fra det har skrevet her på sentralen om ditt virke og dine barns utdanning/karrierevalg -> Pandionkort, luksusmiddager, utenrikstjeneste, utenlandsstudier. billigbilletter med Ryanair osv - så illustrerer du veldig godt poenget som IL postet tidligere i dag. Du trekker faktisk frem ditt lokale CCS prosjekt også - morsomt!
Om du har et meget beskjedent CO2 utslipp - så behøver ihvertfall ikke jeg å gjøre noe med mitt.
Ja, og det er vel nettopp det de meget utskjelte politikerne innser når de stort sett lar det bli med rearrangering av dekksstoler. De vet hva de politiske konsekvensene blir om man gjør mer enn symbolpolitikk. Og da blir det med symbolpolitikk. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…