Odd
Lite moro og mye opptatthet i det siste gjorde at Slusken og jeg tok oss en velfortjent tidlig ettermiddagtur til et av de bedre stroka i Oslo. Med oss hadde vi et ønske om en hyggelig kveld sammen med en lang, tynn og forfrossen stælk med stålfast feste i gammel-gammel amerikansk audiofilia.
Uhyggelig hyggelig er det å sitte sammen med gode venner med skuldrene helt nede i hoftehøyde og drikke god ovnsstekt and og spise den beste vinen og snakke om dager som har gått. Bare sitte sånn og mimre om hist og hint og baksnakke de man er mest misunnelige på, det burde være et fast innslag i alle lydsamlinger fordi dette alene overskygger selv den heftigste lytteseanse. At undertegned ikke forstod at han satt og spiste andelår og ikke kjempegod kyllinglår, skal forbigås i stillhet.
Aquariusene som Heldige Anton er så stolt av, og som han har lagt blod svette og tårer i for å få til å framstå som nye og som er nesten fullstendig originale, har fått hedersplassen helt eller delvis bak spisebordet og –stolene og helt inntil en betongbrystningsvegg. Når i tillegg de bakutrettede diskantene befinner seg to centimeter fra betongen, må dette være nærmest den ideelle plasseringen, både mtp spredning og upåvirket bassgjengivelse!!!
Likevel så kommer det lyd utav disse rundtstrålende slanke boksene og man kan få en fornemmelse av at de er istand til å overraske gitt bedre arbeisbetingelser – i alle fall er dette et et sterkt ønske.
JBL har også en liten WiFi-forsterker på 50 Watt jeg ikke har sett før og denne får lov til å drive Aquariusene med trådløsmusikk. Det ble kun en kort seanse med denne komboen som ikke sa meg så mye, men ved en anledning i nær framtid skal jeg få eieren trua på trua til å flytte de ut i stua og gi de arbeidsro.
Aquariusene hører så absolutt til den designorgieperioden JBL var i på seksti/syttitallet og sammen med L100 og Paragon fronter de så absolutt denne epoken. Jeg kan ennå huske at jeg satt og siklet i den smale JBL-brosjyrene over bildene av disse.
Odd hadde godsaker i ovnen på langtidssteking. Han er en ordentlig gourmet med lang fartstid inni de mest bortgjemte avkroker i både Frankrike og Spania. Om jeg hadde reist rundt med ham, hadde jeg nok ikke sett meg råd til å slafse i meg det som har gått inn det gapet. Men om jeg hadde fått lov til å fornemme dolokta etter noen av hans Michelin-besøk, så hadde det nok gjort selv meg til en bedre kokk.
Mange timer gikk sittende ved spisebordet og en hardt presset Farrisdrikkende rush-trafikk-hater fikk noen små kunstpauser med hodet på skakke. Men når den gamle vintagepornoen av SAE og diverse ble pakket ut av plastomslagene, var det nesten ikke et vettugt ord å få ut av noen av de to relikviene. En gneldrende og siklende side ved den halvsovende mannen kom også til syne – litt skremmende igrunnen, hvor forandret mennesker kan bli av noen papirbiter og noen sort/hvitt-bilder.
Men duverden så artig det er å sitte litt på utsiden og høre de to snakke om de gamle heltene fra oldtida – Børja, Abrahamsen og Terje. Mens jeg satt og leste øyer stort og vått på Senja for over førti år siden, labbet altså disse to rundt blant De Store Gutta!
Odd er en perfeksjonist som har kjennskap og mot nok til å snakke med de største vintagegudene i Amerika og med den hangen han har til gammelsaker bydes det nesten bare på retro. Riktignok står det en Pass-varmeovn under en lenestol og en Studer CD-maskin og til slutt en Phase Linear som utgir seg for å være noe annet enn det den er – en sikkerhetsmessig åtgjerd – Odd er en forsiktig mann.
Mørk mahogny og gullfarget retro er ikke ufint og når det er så plettfritt som dingsene til Odd er.
Inni reolen har han gjort plass til to flotte blåfargede JBL-monitor-kopier der all bestykning er korrekt.
Ikke spør hva nummeret på disse er – navnet starter på fire, så da er det bare å gjette igang.
Delefilteret er moddet etter anvisning fra en JBL-guru (navn?) og er nok betydelig bedre enn originalen. I tillegg er bakkammeret til 2123-mellomtonen stuffet hardere med det resultatet at atakket er kraftig forbedret.
Når kassene og stofframmene er tro kopi av originalen og fargen garantert er hundre prosent korrekt, klarer jeg ikke å tenke noe annet enn at disse tøffe jævlene, er to ekte, forbedrede JBL-er.
Så mye impoerte disse boksene at jeg med en gang begynte å regne etter hva som måtte handles inn for å få seg et par sånne, jeg også. Når status at jeg kun mangler et par basser, to horntuter til 2450 og påmonterte linser, svir det skikkelig i skallen for tida.
For dette er tøffe saker – JBL er slemt og jeg kan helt klart skjønne at dette merket på den tida fikk et dosugerfast feste i studiobransjen.
Første pianotrudelutten synes jeg ble alt for hard i anslagene på disse kassene men når Odd spilte seg utover i biblioteket sitt forsvant dette inntrykket totalt. Det ble bare deiiiili med masse attakk hele veien fra mellomtonen og opp til topps.
Litt synd er det at kassene ikke er 25 cm høyere slik at kassene kunne ha stått på gulvet med bassene nede ved gulvet og diskantene i den høyden de er i nå. Systemet mister noen dB lavest iom at han har måttet heve kassene så høyt at toppen ikke forsvinner i møblene.
Litt synd er det også at det på høyre side er en vegg som må gi noen rare refleksjoner.
Vi skal enellerannengang bytte om høyre og venstre side for å endre diskantplassering og da har jeg en skummel plan om å overtale eieren til å flytte noen møbler tilside og la kassene få stå fritt framme ute på gulvet for å få hørt hva dette paret virkelig kan prestere - men ikke si det til ham.
Gamle greier på dette nivået ikke å kimse av og iblant burde man sette seg ned og tenke over hva man driver med. Luringene som henger seg opp i det ene etter det andre og glemmer at det er musikken det til slutt koker ned til, burde absolutt få en tjangs til å legge øret til denne sorts porno. Dette er fargemusikk hele veien - ikke kolorert sort/hvitt.
Jeg er overlykkelig over at mannen ikke spilte hardingfelemusikk i går, for da hadde ikke jeg greid å bøye meg ned og knyte skoene etterpå. Sluket bruker strikk- og borrelåssko, men han hadde fått problemer med å komme seg inn i bilen så stor som han skryter av at han er midtlivs, så da hadde vi begge måttet overnatte i hagen!
Vi er glad i deg, Odd - og det gjelder definitivt fra oss begge.
BB
PS Jeg har bedt om noen bilder, men mannen har ikke sendt - sikkert uvillig - men om det kommer dalende noe, redeigerer jeg disse inn etterhvert.
DS