Bang & Olufsen Beoplay A9. Alt annet enn portabel og ganske stor. Estetisk sett en pen "trådløs" høyttaler (man må jo hente strømmen ett eller annet sted). Denne stod utstilt og spilte på den lokale Elkjøp Megaultrasuperstore.
Lyden var kraftig og hadde godt med bass. Kanskje ikke så rart for bak trekket og gitteret skjuler det seg en 8" bass, to 3" mellomtoner og to 3/4" diskanter. Den har også fem Kl. D forsterkere som i følge spesifikasjonene totalt har 480 watt.
Innebygd støtte bla. for Spotify og Google Cast, men det er ingen info om Tidal. Vekta skal visstnok være 14,7 Kg. Skal kunne henges på vegg også, og ut fra bilder jeg har sett, ser det ikke verst ut.
Ting skal kunne styres via Bang & Olufsen sin app for systemet, men jeg har ikke funnet ut om man sette opp to slike i et stereo-oppsett. Hvis det er mulig å sette opp et stereo par i stua bestående av to slike, har det tradisjonelle stereo-anlegget noe å frykte -i alle fall basert på det jeg hørte. Mange vil nok være fornøyd slik A9 markedsføres, der man kan ved hjelp av appen stille inn om høyttaleren henger på veggen, står på gulvet eller i et hjørne.
Ja det gjør det. Men jeg skjønner det sånn at noe er det innebygget støtte for i B&O A9. Faktisk litt fristende å ha med seg på hjemlån. Madammen mente at de var for "store" i stua her, men som veggpynt kan det hende at det ikke er så dumt.
B&O skal ha kudos for å bidra til å løfte opp status til lyd-produkter igjen, selv om det ikke er tradisjonelle oppsett vi snakker om her. Vi har jo en B&O Beoplay A1 her, og den gir mye bra lyd fra seg og varer opp mot et døgn på det innebygde batteriet. Og man kan koble to slike sammen i stereo.
B&O er ikke flinke til å kommunisere at dette er et integrert stereo system med subwoofer. Denne videoen er både underholdende og informativ uten den vanlige sødmen som serveres.
Fra det ene til det andre: Seafood Norway sitt nye opphavsmerke bruker et bilde fra min hjemkommune Storfjord som bakgrunn i deres markedsføring. Lyngen er nabokommunen som kanskje er mest kjent for Lyngsalpene, men de ligger også i Storfjord som man se til høyre i bildet.
– Jeg vil si at høyttalerne står for omtrent 70 prosent av lydkvaliteten, mens 30 prosent kommer fra platespilleren.
Ikke for å være vanskelig, men jeg lurer på om det ikke er en RIAA/pickup-forforsterker og en forforsterker/forsterker inne i bildet her også..? Og la oss nå ikke rote oss bort i debattene om kabler når vi først er i gang her... Det prosentanslaget der kan kanskje i verste fall være uttrykk for at realfagskompetansen i samfunnet bør bedres?
Kjære Erik Berthling Olsen i Komplett. I dag har dere en annonsørartikkel på VG.no om platespillere. Der uttaler du deg om noe du helt åpenbart ikke har peiling på, nemlig platespillere og hifi.
Roy Ervin Solstad gir Erik Berthling Olsen, produktsjef for lydprodukter i Komplett så hatten passer. Det er tydelig at Komplett prøver seg på noe de åpenbart egentlig ikke har noen lidenskap for -å skaffe seg markedsandeler. Slikt blir det bråk av, når man både viser manglende innsikt i hvordan lyd, eller musikk reproduseres og mangelfulle matte kunnskaper. Noen skryter av å ha gode praktiske matte kunnskaper, men gjelder nok ikke i dette tilfellet.
Dette er ho noe mann må ha.
Trenger bare 6 sett, dette gjør helt sikkert underverker med lyden.
Men vent litt, har ikke den lokale rørleggeren noen rør liggende?
Dette blir jo det perfekte diy prosjektet jeg har ventet på.
Mulig jeg kan bli rik på en eller annen tulling, nei Fana heller liker ikke å lure folk.
Der falt alt i grus for å bli styrtrik i en fei
Lukten, lyden og du kan opp annen musikk hvis du ikke liker den som ligger på båndet. Og hvem husker ikke når man merket kassetter og cover gjennom å skrive og pynte på dem. Har faktisk lurt på når den gode gamle kassetten ville få sin vekkelse igjen, og det kan se ut som noe er i emning. Og jeg har ikke hørt om at kassetter blir solgt ferdig-innspilt her i landet på en stund. En journalist fra NRK har tydeligvis fått tak i en og liker formatet:
"Forrige lørdag kjøpte jeg en kassett. Den var helt ny, gitt ut på et norsk kassettselskap og kostet 50 kroner. Det var rett og slett deilig. Jeg elsker kassetter."
Spilleren "Elbow" er ikke helt det jeg forbinder med mekanisk avspilling av kassetten -men kan hende det er noe som vekker interesse for formatet. USA økte kassettsalget med 74 prosent i 2016. I disse "vintage tider" så virker det som at 70- og 80-tallet er på vei i full fart. Ikke for det, jeg har noen liggende jeg også, og det kunne vært skøy å begynt å spille av disse igjen, i et kassett-deck med litt Hi-Fi takter over seg.
Hva skal man si? Når man skulle ha nye uinnspilte kassetter, skulle de helst være av typen Chrome for å kunne bruke Dolby støyreduksjon med godt resultat. Kassettene burde ha Dolby S, men de fleste kassettene var Dolby A eller B.
Jeg har da sett mer "anerkjente" varemerker enn dette på el-retur (eller før: fyllinga). Men til slutt ser det ut til at det er i slike kasser slikt ender. En gang i framtiden.
Men nå som kassettspilleren kanskje er på vei tilbake..!
Owners of AudioQuest DragonFly Black and DragonFly Red USB DACs can now update their devices to firmware version 1.06 which includes support for MQA rendering and optimizations for use with Android devices.
Oppdatering til DragonFly Red/Black finner du her: Desktop Manager
6. generasjon Silver-serie fra Monitor Audio. SILVER 200 kommer til å avvike litt fra den tradisjonelle 2-1/2-veis konfigurasjonen med diskant og 2 x 6" elementer, ettersom den vil bruke 2 x 5-1/4" elementer i bass og mellomtone.
De gamle Denon ørepluggene mune tok kvelden i høyre kanal sist joggetur. Noe som irriterte meg litt resten av den jævla turen... Uansett erstatning for den ble funnet i dag, i form av Sony MDR-EX650AP jeg fant for 479,- hos Elkjøp. Visstnok en testvinner.
Lyden er bedre og mer dynamisk enn de gamle Denon øretelefonene jeg har glemt modellnummeret på, men jeg mener de var over 15 år gamle, og må ha vært kjøpt før 2005 en gang... og de kostet nok minst like mye, og nærmere 700,- om jeg ikke husker feil. Nå er ikke akkurat Sony'ene de eneste jeg har, fra før har jeg B&W C5 S2 som jeg ikke har veldig lyst å mishandle under idrettslige forhold, og Supra Nitro (som låter mer møsrkt enn både B&W C5 S2 og Sony MDR-EX650AP).
Men til prisen er Sony'ene en no-brainer, og den var dyrere for et par år siden enn nå, rundt 700,- så til 500,- er de gitt for pengene og kanskje noe jeg hadde foretrukket framfor Supra Nitro også..! Bra dynamikk, bra kontroll over bassen som virker å være dyp og godt definert samt en tydelig definert mellomtone. Litt mer lukket i oppover kanskje enn B&W, og en smule skarpere i toppen. Passformen i mine ører er svært god. Alt i alt et knallkjøp.
En liten tur innom Soundgarden i dag for å kikke på Devialet Phantom sammen med madammen åpenbarte denne saken. Dette er nok noe i gata til Stereofix tror jeg.
Madammen fikk sånn "sudden interest" så vi tok turen innom. Denne gangen var Phantomene litt keitete plassert veldig nært sideveggene og omtrentlig 70-80 cm fra bakvegg slik at det "ideelle" trianglet på 2,5 meter mellomrom og 3 meter senteraksen var fullstendig fraværende:
Den plasseringen tok mer eller mindre livet av mesteparten av bassen. Phantom er ikke akkurat kjent for å være bassfattige. Man kan si at "hjemmearkitekten" ikke ble avskrekket tross prisen. Hun syntes lyd og design var god. Jeg for min del, hadde klart meg meget godt med Gold 200 fra Monitor Audio og dagens øvrige oppsett. En annen sak er at hun lurte på hvordan vi skulle videreføre hjemmekinoen med Phantom i stua..!
Hehe, kjekt når fruene viser interesse. Phantom er definitivt alt annet enn bassfattige, så en mislykket demo hadde neppe bekymret meg noe særlig.
Rent lydmessig er jo Gold 200 i en helt annen kategori enn Phantom, spiller mer balansert og hifi-riktig med alt det innebærer. Synes Phantom er mye i forhold til hva de representerer, men er ikke helt i min gate i forhold til lyden totalt sett selv om den er overraskende mye bedre enn man skulle tro- spesielt Gold-versjonen.
Solgte vel mine Gold 200 i fjor for 18 000, noe som er veldig mye høyttaler for pengene. Tror jeg i 9 av 10 tilfeller ville valgt retningen du tenker på over Phantom, men dersom et plassbesparende og lettbrukt system var kriteriet ville Phantom stått høyt i kurs hos meg. Men om jeg ville valgt Phantom over Kef ls50 wireless er jeg jaggu usikker på... Har du hørt dem?
Nei, jeg har ikke hørt Kef LS50 WL. De skal visstnok være mye for pengene. Jeg har forsåvidt ikke hørt den pasive LS50 heller, men ut fra det jeg leser og kjenner til av Kef fra før virker de ganske interessante. Jeg tror nok at LS50 WL ville vært er mer opplagt valg for meg, og eventuelt koblet på subwoofer.
Jeg har ikke allverdens plass i stua her, noe som også kan være en god ting fordi man tenderer å tenke mer fornuftig på hva og hvordan man velger å gjøre noe. I stua her så er Gold 200 trolig et bedre valg enn storebroren fordi bassen kan bli vel heftig. Inntil jeg får pusset opp her i stua og dempet lokalet, så må jeg gjøre diverse tiltak for å ha kontroll på bassen.
Kanskje eq i form av minidsp/dirac/audiolense ville vært det enkleste og beste svaret for deg i forhold til bassproblemer? Det eneste reelle alternativet er aktive høyttalere som tillater individuell justering av output, og da er det ikke usannsynlig at feks Kef ls50wl vil være en løsning som er bedre. Andre alternativer kan være Genelec sine versjoner med innebygget romkorreksjon.
Med liten plass i stue, som jeg også har, er egentlig ikke bassfeller et reelt alternativ. Tar for mye plass fysisk og/eller visuelt synes jeg.
Det oppstod omfattende og voldelige demonstrasjoner i nabolaget da madammen la ned veto mot at årets feriepenger skulle gå i nye High-End høyttalere fra Monitor Audio. Situasjonen i fellesferien sies å være fullstendig ute av kontroll:
Fra spøk til rekylfri kanon, så har enda et G20 møte utviklet seg til å få mest oppmerksomhet for et mindretalls voldelige pøbler på venstresiden. Man kan jo saktens undre seg om disse pøblene egentlig er spesielt politisk oppegående, eller om det er muligheten for å gå amok som tiltrekker.
Har en minidsp 2x10Hd, innkjøpt til et Lx-mini prosjekt som aldri kom ut av startgropa, liggende på boden. Har og mic du kan låne, om du vil teste med eq/ aktiv deling. Ikke like plug&play som lyngdorf, men dog...
Det har vært litt av en ferie de siste to ukene, med tur til Finland, svipptur innom Sverige og weekend-tur til Oslo, midt i uka. Men, i Oslo fikk man litt tid til å kikke på litt Hi-Fi både i gamle og nye trakter. Først ut var Oslo HFC, der jeg tok en liten titt på bla. Burmester, Kef og diverse platespillere for å nevne noe.
Personalet hadde tid til både noen samtaler og var svært imøtekommende, og samboer og barn fant ut at noen høyttalere i millionklassen faktisk ville passe godt inn i stua vår. Kjekt å vite at alle nødvendige tillatelser en innhentet for fremtiden. Tid til demo var det dårlig med men en liten lytt ble det etter hvert...
LP-spillere er det mange av å velge på i ulike prisklasser. Alltid noe fristende, men LP-samlingen min har ikke akkurat økt de senere år. Det er det nok mange som vil beklage...
Burmester er jo en gammel kjenning fra OHFC gjennom mange år, og er slett ikke dårlig utstyr, og blankt er det gjerne, noe jeg var litt uoppmerksom på i "gjerningsøyeblikket"...
En annen gammel kjenning var en klassiker fra McIntosh, og ser ut til å ha fått nye kabelterminaler siden sist jeg var i kontakt med dem. De frister litt fortsatt.
Kef og Audiovectors siste tilskudd. Hvitt skal det jaggu værra...
Og ikke minst, "The wall of fame" -hodetelefoner av ypperste sort. Her er det mye som frister, og oppgraderingsspøkelset dukket opp.
...men så var det hva som ble demonstrert da, men det skal jeg ta for meg i morgen..!
Siden man bor litt unna "Hi-Fi butikker flest", dvs. vi har jo både Hi-Fi Klubben, og Soundgarden-Spaceworld som hver for seg kan by på litt godsaker (og telefon-deksler i det siste), og eksistensen av Internett gjør jo det veldig lettvint å gå til anskaffelse av ting man har lyst på (hørte forresten fra en en Hi-Fi pusher at det ble solgt et million+ anlegg der kunden måtte i banken for å låne "litt") -så er det alltids kjekt å reise til "gamle jaktmarker" for å lytte og vurdere utstyr. Plutselig var man tilbake der man var for snart 20 år siden igjen...
Uansett, jeg har lenge hatt lyst til å ta en lytt til Kef LS50 etter at den ble framholdt som et svært godt kjøp av Stereophile og havnet i klassen Class A (Restricted Extreme LF) i 2013. I ettertid har Kef oppdatert den, og den kommer i en aktiv utgave kjent som KEF LS50 Wireless, og er både trådløs, har digitale innganger (og analoge) og egen subwoofer utgang for å nevne noe. Denne modellen har også gått sin seiersgang etter at den ble lansert og Oslo HFC kunne fortelle at den selger godt, kanskje på bekostning av andre ting -likefullt, den er populær og er akkurat det mange ser etter.
Jeg tok en prat med personalet på Oslo HFC, og fikk meg en aldri så liten og svært hyggelig demo av LS50 Wireless. Først vil jeg si at at førsteinntrykket av høyttalerne slik de stod på lytterommet til Oslo HFC gjorde et solid inntrykk, og finishen på dem virket å være ganske flott. Uni-Q elementet med den "mandarinformede diskanten" er jo et av Kefs varemerker, og er med på å gjøre det visuelle inntrykket av høyttaleren tiltalende og pent. Det har jo etter hvert blitt flere farger å velge på, og det bør jo kunne være et argument for noen.
Jeg fikk lytte til noen klassiske låter som jeg er godt kjent med fra før slik at det ble lettere å danne seg en oppfatning av lyden i LS50 WL, bla. med Dire Straits og selvfølgelig Kari Bremnes for å nevne noen. Det som umiddelbart slo meg at høyttaleren var dynamisk, oppløst og uten "nykker" i forhold til frekvensgangen. Mellomtonen falt i smak, slik engelske mellomtoner gjerne gjør hos meg. Diskant og mellomtone var detaljert, uten å bikke over til det analytiske eller nærme seg å bli for lyse. Her kommer kommer rommet -bredden og dybden godt fram, og noen av låtenes særegne egenskaper kommer godt frem, særlig i mellomtonen.
Toppen er kanskje litt dempet, noe jeg registrerte bla. på noen av Kari Bremnes sine innspillinger, men så tror jeg ikke høyttaleren er laget for studiobruk heller. Den trekker ikke fram "skarpe" partier på en sånn måte at det blir ubehagelig selv om man spiller relativt høyt. Mellomtonen og øvre bass og midbass ned til rundt 50-60 Hz å være god, uten at den er blir en høyttaler som flytter fjell eller anbefales for diskotek-tilstander. ¨Sub-bass under 60 Hz kan man vel ikke snakke om her, men det finnes jo en løsning med subwoofer som kan gi både bass og lydbilde et løft hvis man ønsker det.
Dynamikken i høyttalerne vil nok tjene på det, ettersom jeg registrerte at, til tross for "svære innebygde forsterkere" at det ble litt begrensinger i musikken dynamikk når det ble spilt litt høyt -men lydbildet klappet ikke sammen på noen måte. Uni-Q elementet er tross alt bare 5,25", eller 130 mm stort og dermed er ikke evnen til å spille bass noe som langt overgår de fysiske lover Det er heller ikke så dumt, ettersom at forvrengningen vil øke dersom et element må flytte på store mengder luft i et forsøk på kompensere for en begrenset størrelse (ja så var det hun jenta som som nevnte noe i den retninga en gang -dere veit det der med at størrelse har litt å si).
Det finnes noen justeringer/innstillinger jeg ikke kan si noe om, og det er hvordan høyttalerne var satt opp, med unntak av hvordan de var oppstilt. Tidal var (nesten) selvfølgelig kilden til LS50 WL, men jeg fikk aldri spurt om hvilke innstillinger som var gjort i programvaren til høyttalerne, dvs. telefon-appen, og dermed tilpasset rommet. Oslo HFC sitt demo-rom kan tenkes ikke nødvendigvis er det mest optimale, men langt fra dårlig. Oppsettet slik det stod fungerte svært godt, men en plassering tettere opp mot bakveggen ville kanskje hjulpet litt på i bassen.
Er dette noe jeg hadde overlevd sammen med? Å ja! jeg synes pakkeløsningen man får her for litt over 20K er svært bra. Det er enkelt, funksjonelt og bør kunne spille bra hjemme hos de fleste, gitt at man ikke forventer at man skal fylle et helt kirkerom med et trøkk tilsvarende stridsvognskytefeltet i Blåtind..! Kef LS50 Wireless er en "no-brainer" jeg kunne ønsket meg i et anlegg nr. to. Skal jeg kåre den til noe, så er jeg fristet til å si at høyttaleren er året 2017 sitt beste kjøp. Så komplett er den, og den gir håp om en fortsatt audiofil framtid for folk flest som verdsetter god lyd men har begrenset plass og ikke eier et fjell av penger.
Om jeg skulle ønsket meg noe, så er det at Kef gjør to ting i neste modell oppdatering: separat subwooferutgang for hver høyttaler og at de slipper en dedikert og modelltilpasset subwoofer til LS50 WL. Det er egentlig ikke mye å be om. Hvis jeg skulle ønsket meg en ting til, så ville det vært en gulvstående, 2,5- eller 3-veis utgave av denne med samme tilkoblingsmuligheter. Da hadde man spart penger på eventuelle høyttalerstativer og fått litt mer bass, litt mer dynamikk og man kunne spilt litt høyere hvis man ville, og mer uanstrengt.
Men, dagen sluttet ikke med det, turen gikk videre og flere spennende demoer ble avholdt andre steder i Oslo, så bare følg med videre..!
#1676... synes du er litt vel villmann når du bruker ordet LP-spiller. Har alltid regnet deg som en moden og erfaren mann, men når du bruker slike ord skjønner jeg hvorfor du har døpt om tråden din.
#1676... synes du er litt vel villmann når du bruker ordet LP-spiller. Har alltid regnet deg som en moden og erfaren mann, men når du bruker slike ord skjønner jeg hvorfor du har døpt om tråden din.
Jah, det er ikke lett å være i skogen har jeg hørt noen si. Vel, jeg har jo vokst opp med ulike begreper for den berømte avspilleren, jeg kan nevne platespiller (som jo er mest brukt), LP-spiller (ettersom det gjerne kom flere slags platesnurrere i hus etter hvert), vinyl-spiller eller vinyl- eller platesnurrer og etter at jeg ble voksen husker jeg i en periode LP'er gå under navnet 12" eller bare tolvtommere...
Mye lekre platespillere er det å se på Oslo HFC, og jeg kunne nesten ha tenkt meg en på hylla bare for å ha noe feiende flott å se på.
Få butikker har vel like stort utvalg som dem. 12" er forresten mest brukt som begrep for 45 rpm singler med lang spilletid i 12"-format, ikke LP. Ellers greit nok, sett bort fra at jeg ikke har hørt begrepet LP-spiller brukt før nå i senere tid.