Multikanal knuser stereo

[Espen R]

Synd at det ble stereo (2.0) den gangen på 50-tallet og ikke 3.0. Høyre og venste + en senterkanal hvor denne ble brukt på en diskret måte. Dette ville da gitt et fjellstøtt stereoperspektiv med enda bedre dybdefølelse + mere "rom" for dynamikken å vokse i.

5.1 fungerer på kormusikk og sånt som 2L driver med når bakkanalene blir brukt diskret. For pop/rock funker det heller dårlig.

 

[Multikanal]

Om det fungerer kommer vel an på den som hører på. Jeg hører kun på musikk i multikanal på musikkrommet.Spesielt prog og annen kompleks rock/pop i 5.1 er gull.Steven Wilson sine mikser bl.a er blant favorittene,nå senest med Tangerine Dream.
Også gamle Quad opptak som det er kommet en del på SACD fra bl.a DV synest jeg er bra.Har ingenting i mot Billy Cobham i venstre bakhøyttaler.
Klassisk hører jeg ikke på lenger.

 

[Polka]

2 essensielle ting for at multikanal ikke skal låte imponator-pling-plong: At alle høyttalerne har så lik frekvensgang i rommet som mulig og at lyden fra dem treffer deg noenlunde på samme tidspunkt.

 

[TrompeteN]

Det er vanskelig å ha helt like høyttalere rund baut, men med dagens kalibreringsmuligheter er min opplevelse at ulike høyttalere i dag spiller likere etter kalibrering enn to like høyttalere spiller uten kalibrering.

Spesielt rominformasjon og bass gir stor forbedring etter kalibrering.

Når det gjelder musikkopptak hvor musikkens scene kommer forfra så liker jeg generelt ikke hvis jeg hører at lyden kommer fra høyttalere. I kinoer synes bak og sidekanaler lett blir for tydelige og identifiserbare. Tror det er dette puristene får utslett av. For egen del jobber jeg mye med nivå på mine tilleggskanaler og velger heller for lite nivå enn for mye nivå 10 av 10 ganger. Førsterefleksjoner har ganske mye nivå, men vi klarer vanligvis ikke identifisere disse. Hvis bak og sidekanalene ligger på nivå med førsterefleksjonene blir det mest troverdig resultat synes jeg.

 

[The Shy]

Det er vanskelig å ha helt like høyttalere rund baut, men med dagens kalibreringsmuligheter er min opplevelse at ulike høyttalere i dag spiller likere etter kalibrering enn to like høyttalere spiller uten kalibrering.

Spesielt rominformasjon og bass gir stor forbedring etter kalibrering.

Når det gjelder musikkopptak hvor musikkens scene kommer forfra så liker jeg generelt ikke hvis jeg hører at lyden kommer fra høyttalere. I kinoer synes bak og sidekanaler lett blir for tydelige og identifiserbare. Tror det er dette puristene får utslett av. For egen del jobber jeg mye med nivå på mine tilleggskanaler og velger heller for lite nivå enn for mye nivå 10 av 10 ganger. Førsterefleksjoner har ganske mye nivå, men vi klarer vanligvis ikke identifisere disse. Hvis bak og sidekanalene ligger på nivå med førsterefleksjonene blir det mest troverdig resultat synes jeg.

Veldig fornuftig og kort oppsummert.
Får prøve å ta meg en tur å høre det nye påskuddet på høyttalersiden.
Du er den ene jeg vet om som klare å bruke multikanal anlegg på musikk uten at det er forstyrrende elementer.

 

[Audiophile-Arve]

1. Synd at det ble stereo (2.0) den gangen på 50-tallet og ikke 3.0. Høyre og venste + en senterkanal hvor denne ble brukt på en diskret måte. Dette ville da gitt et fjellstøtt stereoperspektiv med enda bedre dybdefølelse + mere "rom" for dynamikken å vokse i.

2. 5.1 fungerer på kormusikk og sånt som 2L driver med når bakkanalene blir brukt diskret. For pop/rock funker det heller dårlig.

1.Sikkert eit godt poeng, men då hadde nok vinylplata ikkje vorte oppfunnen anna enn som mono. Og det kunne ført oss ein heilt annan stad enn der vi er i dag..

2.Funkar veldig bra, ja. Ein burde elles utvikle musikk i nye, multikanalistiske retningar, der ein skapte ting a la perspektivinnhald a la Kraftwerk: Autobahn, og Pink Floyd/Roger Waters, berre endå meir avansert. Eg skulle ønske eg fekk spele inn ei plate på 2L studio, men er nok alt for lettvektar (?) til å bli invitert....

 

[Bjørn ("Orso")]

Synd at det ble stereo (2.0) den gangen på 50-tallet og ikke 3.0. Høyre og venste + en senterkanal hvor denne ble brukt på en diskret måte. Dette ville da gitt et fjellstøtt stereoperspektiv med enda bedre dybdefølelse + mere "rom" for dynamikken å vokse i.

Men det kan man jo oppleve med stereo. Enten i form av høyttalere med smal og uniform spredning, akustiske tiltak eller en kombinasjon av disse.

 

[alphamale]

Synd at det ble stereo (2.0) den gangen på 50-tallet og ikke 3.0. Høyre og venste + en senterkanal hvor denne ble brukt på en diskret måte. Dette ville da gitt et fjellstøtt stereoperspektiv med enda bedre dybdefølelse + mere "rom" for dynamikken å vokse i.

Men det kan man jo oppleve med stereo. Enten i form av høyttalere med smal og uniform spredning, akustiske tiltak eller en kombinasjon av disse.

Og fase korrigerte drivere som er remappa for å gi lytter den ultimate opplevelsen.

 

[alphamale]

Det er vanskelig å ha helt like høyttalere rund baut, men med dagens kalibreringsmuligheter er min opplevelse at ulike høyttalere i dag spiller likere etter kalibrering enn to like høyttalere spiller uten kalibrering.

Spesielt rominformasjon og bass gir stor forbedring etter kalibrering.

Når det gjelder musikkopptak hvor musikkens scene kommer forfra så liker jeg generelt ikke hvis jeg hører at lyden kommer fra høyttalere. I kinoer synes bak og sidekanaler lett blir for tydelige og identifiserbare. Tror det er dette puristene får utslett av. For egen del jobber jeg mye med nivå på mine tilleggskanaler og velger heller for lite nivå enn for mye nivå 10 av 10 ganger. Førsterefleksjoner har ganske mye nivå, men vi klarer vanligvis ikke identifisere disse. Hvis bak og sidekanalene ligger på nivå med førsterefleksjonene blir det mest troverdig resultat synes jeg.

I AURO 3D/atmos er nivået tilpasset/kan tilpasses kanalene som er involvert slik at Ambiente kanaler gir lavere output fra front og bakover (scene og bakover på arena) Dette gir en svært identisk opplevelse med å være "tilstede" og størrelsen på arenaen går langt over rommets beskaffenhet. Som et nytt rom i rommet du er i.
Men det viktigste sammen med det du skriver her TrompeteN er at lydens opprinnelse må være usynlig, og ikke detekterbar for å kunne gjengi illusjonen riktig. Når lyden slipper helt, og hele riggen forsvinner som dugg for solen smaker det fugl.

 

[TrompeteN]

Det er vanskelig å ha helt like høyttalere rund baut, men med dagens kalibreringsmuligheter er min opplevelse at ulike høyttalere i dag spiller likere etter kalibrering enn to like høyttalere spiller uten kalibrering.

Spesielt rominformasjon og bass gir stor forbedring etter kalibrering.

Når det gjelder musikkopptak hvor musikkens scene kommer forfra så liker jeg generelt ikke hvis jeg hører at lyden kommer fra høyttalere. I kinoer synes bak og sidekanaler lett blir for tydelige og identifiserbare. Tror det er dette puristene får utslett av. For egen del jobber jeg mye med nivå på mine tilleggskanaler og velger heller for lite nivå enn for mye nivå 10 av 10 ganger. Førsterefleksjoner har ganske mye nivå, men vi klarer vanligvis ikke identifisere disse. Hvis bak og sidekanalene ligger på nivå med førsterefleksjonene blir det mest troverdig resultat synes jeg.

I AURO 3D/atmos er nivået tilpasset/kan tilpasses kanalene som er involvert slik at Ambiente kanaler gir lavere output fra front og bakover (scene og bakover på arena) Dette gir en svært identisk opplevelse med å være "tilstede" og størrelsen på arenaen går langt over rommets beskaffenhet. Som et nytt rom i rommet du er i.
Men det viktigste sammen med det du skriver her TrompeteN er at lydens opprinnelse må være usynlig, og ikke detekterbar for å kunne gjengi illusjonen riktig. Når lyden slipper helt, og hele riggen forsvinner som dugg for solen smaker det fugl.

Ja, jeg har tro på fleksible løsninger så man kan skreddersy til rom og oppsett etter behov. Dette høres bra ut.

 

[Midas]

Det er vanskelig å ha helt like høyttalere rund baut, men med dagens kalibreringsmuligheter er min opplevelse at ulike høyttalere i dag spiller likere etter kalibrering enn to like høyttalere spiller uten kalibrering.

Spesielt rominformasjon og bass gir stor forbedring etter kalibrering.

Når det gjelder musikkopptak hvor musikkens scene kommer forfra så liker jeg generelt ikke hvis jeg hører at lyden kommer fra høyttalere. I kinoer synes bak og sidekanaler lett blir for tydelige og identifiserbare. Tror det er dette puristene får utslett av. For egen del jobber jeg mye med nivå på mine tilleggskanaler og velger heller for lite nivå enn for mye nivå 10 av 10 ganger. Førsterefleksjoner har ganske mye nivå, men vi klarer vanligvis ikke identifisere disse. Hvis bak og sidekanalene ligger på nivå med førsterefleksjonene blir det mest troverdig resultat synes jeg.

I AURO 3D/atmos er nivået tilpasset/kan tilpasses kanalene som er involvert slik at Ambiente kanaler gir lavere output fra front og bakover (scene og bakover på arena) Dette gir en svært identisk opplevelse med å være "tilstede" og størrelsen på arenaen går langt over rommets beskaffenhet. Som et nytt rom i rommet du er i.
Men det viktigste sammen med det du skriver her TrompeteN er at lydens opprinnelse må være usynlig, og ikke detekterbar for å kunne gjengi illusjonen riktig. Når lyden slipper helt, og hele riggen forsvinner som dugg for solen smaker det fugl.

I filmbransjen er det to distinkte skoler når det gjelder hvordan surround kanaler skal håndteres. Dolby med sin Atmos, legger helt tydelig opp for direktefyrende surrounder. At man skal ha et klart, distinkt lydbilde som gir eksakt posisjonering. DTS synes å holde på den mer klassiske holdningen at ambientene høyttalere skal være mer diffuse. Jeg tror motivasjonen for førstnevnte nok er at det er mer effektskapende, og kanskje nødvendig for å gi forbrukeren argumenter for å ville investere i 9.2.4 høyttalere. Når det er sagt, er det mulig med disse systemene å mikse en ambient miks for surroundkanalene uten å avkle surroundhøyttalerene.

 

[Polka]

Det er vanskelig å ha helt like høyttalere rund baut, men med dagens kalibreringsmuligheter er min opplevelse at ulike høyttalere i dag spiller likere etter kalibrering enn to like høyttalere spiller uten kalibrering.

Spesielt rominformasjon og bass gir stor forbedring etter kalibrering.

Når det gjelder musikkopptak hvor musikkens scene kommer forfra så liker jeg generelt ikke hvis jeg hører at lyden kommer fra høyttalere. I kinoer synes bak og sidekanaler lett blir for tydelige og identifiserbare. Tror det er dette puristene får utslett av. For egen del jobber jeg mye med nivå på mine tilleggskanaler og velger heller for lite nivå enn for mye nivå 10 av 10 ganger. Førsterefleksjoner har ganske mye nivå, men vi klarer vanligvis ikke identifisere disse. Hvis bak og sidekanalene ligger på nivå med førsterefleksjonene blir det mest troverdig resultat synes jeg.

En fin test på dette med en fornuftig balanse mellom alle kanaler og om man har frekvensgang, fase, timing og akustikk på stell; Velg en god 5.1 innspilling med lydinformasjon i alle kanaler, slå av frontene og så sette seg i sweetspot. På et bra multikanalsystem smelter senter og side/bak høyttalere sammen og skaper et stort rom ute på sidene men også forfra, nesten som om frontene har blitt flyttet halvannen meter lengre ut. Fantastisk følelse når man får til dette, og når man så slår på frontene igjen er det bare å glise og nyte. Da er lyden akkurat passe utfyllende og man føler seg omsluttet uten å være omringet. Vanskelig å forklare, men... bra er det!

Og Orso, dette er det umulig å få til i stereo.

 

[The Shy]

Det er vanskelig å ha helt like høyttalere rund baut, men med dagens kalibreringsmuligheter er min opplevelse at ulike høyttalere i dag spiller likere etter kalibrering enn to like høyttalere spiller uten kalibrering.

Spesielt rominformasjon og bass gir stor forbedring etter kalibrering.

Når det gjelder musikkopptak hvor musikkens scene kommer forfra så liker jeg generelt ikke hvis jeg hører at lyden kommer fra høyttalere. I kinoer synes bak og sidekanaler lett blir for tydelige og identifiserbare. Tror det er dette puristene får utslett av. For egen del jobber jeg mye med nivå på mine tilleggskanaler og velger heller for lite nivå enn for mye nivå 10 av 10 ganger. Førsterefleksjoner har ganske mye nivå, men vi klarer vanligvis ikke identifisere disse. Hvis bak og sidekanalene ligger på nivå med førsterefleksjonene blir det mest troverdig resultat synes jeg.

En fin test på dette med en fornuftig balanse mellom alle kanaler og om man har frekvensgang, fase, timing og akustikk på stell; Velg en god 5.1 innspilling med lydinformasjon i alle kanaler, slå av frontene og så sette seg i sweetspot. På et bra multikanalsystem smelter senter og side/bak høyttalere sammen og skaper et stort rom ute på sidene men også forfra, nesten som om frontene har blitt flyttet halvannen meter lengre ut. Fantastisk følelse når man får til dette, og når man så slår på frontene igjen er det bare å glise og nyte. Da er lyden akkurat passe utfyllende og man føler seg omsluttet uten å være omringet. Vanskelig å forklare, men... bra er det!

Og Orso, dette er det umulig å få til i stereo.

Er det hjemme hos deg du opplever dette? skulle gjerne hørt det. Min erfaring med vanlige multikanal oppsett på musikk, er at troverdigheten på det som er framme i lydbildet lider med denne omsluttende lyden tilstede. I de kinoene jeg har vært i, er det mer tøft enn riktig i mine ører. På film er jeg ikke så nøye på om det skjer ting, litt over alt.
Ja da, har hørt en del 2L, også i deres eget studio - ingen høydare.

 

[Polka]

Det er vanskelig å ha helt like høyttalere rund baut, men med dagens kalibreringsmuligheter er min opplevelse at ulike høyttalere i dag spiller likere etter kalibrering enn to like høyttalere spiller uten kalibrering.

Spesielt rominformasjon og bass gir stor forbedring etter kalibrering.

Når det gjelder musikkopptak hvor musikkens scene kommer forfra så liker jeg generelt ikke hvis jeg hører at lyden kommer fra høyttalere. I kinoer synes bak og sidekanaler lett blir for tydelige og identifiserbare. Tror det er dette puristene får utslett av. For egen del jobber jeg mye med nivå på mine tilleggskanaler og velger heller for lite nivå enn for mye nivå 10 av 10 ganger. Førsterefleksjoner har ganske mye nivå, men vi klarer vanligvis ikke identifisere disse. Hvis bak og sidekanalene ligger på nivå med førsterefleksjonene blir det mest troverdig resultat synes jeg.

En fin test på dette med en fornuftig balanse mellom alle kanaler og om man har frekvensgang, fase, timing og akustikk på stell; Velg en god 5.1 innspilling med lydinformasjon i alle kanaler, slå av frontene og så sette seg i sweetspot. På et bra multikanalsystem smelter senter og side/bak høyttalere sammen og skaper et stort rom ute på sidene men også forfra, nesten som om frontene har blitt flyttet halvannen meter lengre ut. Fantastisk følelse når man får til dette, og når man så slår på frontene igjen er det bare å glise og nyte. Da er lyden akkurat passe utfyllende og man føler seg omsluttet uten å være omringet. Vanskelig å forklare, men... bra er det!

Og Orso, dette er det umulig å få til i stereo.

Er det hjemme hos deg du opplever dette? skulle gjerne hørt det. Min erfaring med vanlige multikanal oppsett på musikk, er at troverdigheten på det som er framme i lydbildet lider med denne omsluttende lyden tilstede. I de kinoene jeg har vært i, er det mer tøft enn riktig i mine ører. På film er jeg ikke så nøye på om det skjer ting, litt over alt.
Ja da, har hørt en del 2L, også i deres eget studio - ingen høydare.

Ja, jeg opplever dette hjemme. Men ikke på alle innspillinger. En downside er at et multikanalsystem på musikk, slik jeg har opplevd og erfart, er enda mer låst til en smal sweetspot enn stereo. F.eks. om jeg vender hodet rett til siden, faller det litt sammen og jeg kan høre mer direkte lyd fra bakhøyttalerne. I mitt rom og oppsett bør man sitte pent. Du nevner 2L, og om man ikke liker instrumenter som kommer litt fra sida eller bak så skjønner jeg skepsisen. Deres innspillinger er jo tatt opp med mikrofoner plassert midt i orkesteret, og det er intensjonen at det skal være en annerledes opplevelse enn stereo. Men det finnes en del andre utgivelser som bruker senter og side/bak på en mer diskrè måte og det er her jeg opplever denne "større enn stereo-omsluttende" lyden, som for meg personlig er mer underholdende og involverende. Og klart, skal det være høyttalere bak eller på siden er det jo ingen vits at de ikke høres. Men i sweetspot, den rette innspillingen, et fornuftig og godt injustert system; da er multikanal for MEG utrolig gøy.

Er du i nærheten av Ytre Enebakk en eller annen gang så er det sikkert bare å komme innom

 

[WayAhead]

Mht trådens tittel = en vitz. Da har man aldri opplevet et ekte stereoanlegg. mv...

 

[Polka]

Mht trådens tittel = en vitz. Da har man aldri opplevet et ekte stereoanlegg. mv...

Akkurat som andre aldri har opplevd et skikkelig bra multikanaloppsett. Utrolig arrogant og WayBehind innlegg. Når man omtaler noe sånt som multikanal, som altså har nærmest ubegrensede muligheter for implementering i alle verdens forskjellige rom og systemer..som et "vitz". Da betyr det at du har førstehånds erfaring med veldig mange surround anlegg, har prøvd det selv, har vært på besøk hos mange entusiaster som har spilt musikk i flere kanaler for deg? Eller?

 

[WayAhead]

Goitta B Kiddi´n. Multikanalsystemer støyer som et helvete og låter dritt fordi prosessorene ikke er kapable til oppgaven. Get Ur self a new set of earZ.... Låter dritt men ammatøra lever greit med det. Når stod senest noen å banket på vinduet bak deg og kjeftet som et helvete med et stereosyem? = HQ BBC stereoopttak fra 60 tallet. Go figure...

Rent leketøy 4 D Wannabees...

 

[Audiophile-Arve]

Det er vanskelig å ha helt like høyttalere rund baut, men med dagens kalibreringsmuligheter er min opplevelse at ulike høyttalere i dag spiller likere etter kalibrering enn to like høyttalere spiller uten kalibrering.

Spesielt rominformasjon og bass gir stor forbedring etter kalibrering.

Når det gjelder musikkopptak hvor musikkens scene kommer forfra så liker jeg generelt ikke hvis jeg hører at lyden kommer fra høyttalere. I kinoer synes bak og sidekanaler lett blir for tydelige og identifiserbare. Tror det er dette puristene får utslett av. For egen del jobber jeg mye med nivå på mine tilleggskanaler og velger heller for lite nivå enn for mye nivå 10 av 10 ganger. Førsterefleksjoner har ganske mye nivå, men vi klarer vanligvis ikke identifisere disse. Hvis bak og sidekanalene ligger på nivå med førsterefleksjonene blir det mest troverdig resultat synes jeg.

En fin test på dette med en fornuftig balanse mellom alle kanaler og om man har frekvensgang, fase, timing og akustikk på stell; Velg en god 5.1 innspilling med lydinformasjon i alle kanaler, slå av frontene og så sette seg i sweetspot. På et bra multikanalsystem smelter senter og side/bak høyttalere sammen og skaper et stort rom ute på sidene men også forfra, nesten som om frontene har blitt flyttet halvannen meter lengre ut. Fantastisk følelse når man får til dette, og når man så slår på frontene igjen er det bare å glise og nyte. Da er lyden akkurat passe utfyllende og man føler seg omsluttet uten å være omringet. Vanskelig å forklare, men... bra er det!

Og Orso, dette er det umulig å få til i stereo.

Det er ikkje spesielt vanskeleg å oppleve slik 3D med stereo, iallfall ikkje med rundstrålande høgtalarar. Har det slik heile tida, eg, og eg slepp dessutan å leite meg fram til sweetspot.
Men det kunne vore moro å prøvd 5.1. med rundstråling...

 

[coolio]

Kan vel egentlig ikke forstå at det skal være spesielt kontroversielt at potensialet i et surround-konsept er langt høyere enn for et rent stereo-oppsett. Man kan jo bokstavelig talt gjøre akkurat hva man vil med hensyn til effekter og lydbildet generelt mens man er begrenset til rommets beskaffenhet og den ufravikelige direktiviteten til høyttalerne i et stereo-oppsett.

I absolutt beste fall kan stereo gi en illusjon om en slags surround-effekt mens et multikanals-system starter der.
At det er krevende å få til, dyrt og har lite dedikert/dårlig materiale har lite med prinsippets overlegenhet å gjøre.

 

[komfort]

Jeg mener høyttalere utgjør mye i et hifi anlegg. Da er spørsmålet: Hvis budsjettet er 100' feks, vil det bli best lyd med stereo (to ht til 100') eller med 5 kanal (5 ht til 100' ,20' per stk)?

 

[coolio]

5 kanals vil fortsatt har så store fordeler rent prinsipielt at det fort kan overskygge eventuelle forskjeller i absolutt teoretisk lydkvalitet pr høyttaler.

Men pris alene er et ubrukelig kriterie da det enkelt kan oppkonstrueres scenarier hvor resultatet går begge veier, feks med små stativhøyttalere til 100 k i et stort rom vs større kino-oppsett eller et lite Bose-surround skvip til 100 k på Elkjøp vs DIY JBL M2 + to 18" subber.

 

[Bjørn ("Orso")]

Man får mye større grad av lobing og kamfiltereffekt med flere kanaler, men avhenger selvsagt av hvor mange som er i bruk samtidig og nivået vil ha innvirkning på hvor markant det blir.
Lobing er IMO spesielt merkbart i kommersielle kinoer med Atmos hvor kanalbruken blir veldig stor. Da er spredningen totalt kaotisk og det gir neppe mening lenger å bruke høyttalere med god powerrespons da det uansett blir destruert av de andre kanalene. Kamfiltereffekten blir også ekstrem og enda større i små rom.

Så er uenig med at dette er "overlegent". Man vinner noe men taper også helt klart noe, så får det være opp til enhver man man foretrekker. Er derimot veldig enig i at tradisjonelle stereooppsett ofte sliter betydelig med å låte "romslig" og omsluttende, men det finnes det andre løsninger på å forbedre betydelig uten bruk av flere kanaler. En måte er en høyttaler som har bred og uniform spredning og helst i et rom hvor siderefleksjonene ikke ankommer for tidlig. En annen er bruk av spesifikke akustiske tiltak og det kan gjøres på mange måter avhengig av rom og høyttalerspredning.

At høyttalerne "ikke forsvinner" i stereo er slik jeg ser det er et problem i stor grad relatert til en spredning som ikke er konstant, faseproblemer foruten enkelte potensielle akustiske utfordringer. Når disse tingene er løst i høyttalerdesignet og rommet er noenlunde ok, så blir resultatet helt annerledes. Men stor (spatial) lyd krever riktig nok noe i tillegg. Flere veier til Rom.

 

[Polka]

Man får mye større grad av lobing og kamfiltereffekt med flere kanaler, men avhenger selvsagt av hvor mange som er i bruk samtidig og nivået vil ha innvirkning på hvor markant det blir.
Lobing er IMO spesielt merkbart i kommersielle kinoer med Atmos hvor kanalbruken blir veldig stor. Da er spredningen totalt kaotisk og det gir neppe mening lenger å bruke høyttalere med god powerrespons da det uansett blir destruert av de andre kanalene. Kamfiltereffekten blir også ekstrem og enda større i små rom.

Så er uenig med at dette er "overlegent". Man vinner noe men taper også helt klart noe, så får det være opp til enhver man man foretrekker. Er derimot veldig enig i at tradisjonelle stereooppsett ofte sliter betydelig med å låte "romslig" og omsluttende, men det finnes det andre løsninger på å forbedre betydelig uten bruk av flere kanaler. En måte er en høyttaler som har bred og uniform spredning og helst i et rom hvor siderefleksjonene ikke ankommer for tidlig. En annen er bruk av spesifikke akustiske tiltak og det kan gjøres på mange måter avhengig av rom og høyttalerspredning.

At høyttalerne "ikke forsvinner" i stereo er slik jeg ser det er et problem i stor grad relatert til en spredning som ikke er konstant, faseproblemer foruten enkelte potensielle akustiske utfordringer. Når disse tingene er løst i høyttalerdesignet og rommet er noenlunde ok, så blir resultatet helt annerledes. Men stor (spatial) lyd krever riktig nok noe i tillegg. Flere veier til Rom.

Høres fornuftig ut. Men selv om man ikke har problem med at høyttalerne ikke forsvinner i lydbildet, kan man likevel vinne mye om man legger til en senter og side/bakhøyttalere. Jeg er av den oppfatning at 5 høyttalere + LFE er mer enn nok til musikk. Det er fryktelig viktig at klangen er så uniform som mulig i alle høyttalerne. Det kommer ikke automatisk med samme fabrikat eller sågar samme modell rund baut heller, da det selvsagt vil være vidt forskjellig plassering på de 5 høyttalere. En nådeløs test på dette er å kjøre et pink noise testsignal gjennom alle 5 høyttalere, ingenting er mer avslørende. Her kommer man ikke utenom dsp/eq om man vil ha dette så bra som mulig. Klarer man å få til en lyd som avspiller 1/3 oktav pink noise så man nesten ikke kan høre forskjell når den sveipes rundt i rommet, da har man kommet langt.

 

[coolio]

Orso;

Jeg er usikker på hvor relevant kamfilter-effekter egentlig er når det kommer til multi-kanals musikk designet for nettopp det. En av grunnene er fordi man kan velge å styre nøyaktig hvilke lyder som skal hvor, når og til hvilken spl.
En annen er at kamfilter-effekter ikke er noe som plager oss i særlig grad når det kommer til lokaliseringsevne og rominfo i virkeligheten. Man fokuserer liksom på det ene eller det andre enten bevisst eller ubevisst når det skjer mye rundt oss, så jeg er skeptisk til at spatial info rundt oss skal være ødeleggende for vår oppfattelse av lyden som kommer forfra i en surround-setting, gitt fornuftig miksing.

Jeg ser ingen grunn til at kamfilter-effekter er et større problem i et surround-system enn i virkeligheten, og Toole nevner ofte den "kamfilter-salen" som et eksempel på at vår opplevelse ikke kan sammenlignes med en mikrofons egenskaper.
Om det eksempelet er mer relevant for ditt poeng enn mitt kan dog være...

Utover det er det nok en stor forskjell i referanser som utgjør mye av uenighetene når det kommer til dette spørsmålet. Det er veldig få som har opplevd musikk i stereo i et rom som er spesielt godt behandlet for nettopp det, så du har en klar fordel der.
Likevel klarer jeg ikke å legge fra meg idéen om at et diffust lydfelt er bedre, og lettere å få til, i et veldempet rom med multikanal enn med stereo + demping og diffusering.

Aktiv "diffusering" vs passiv diffusering, kan man kalle det det?

 

[Bjørn ("Orso")]

Orso;

Jeg er usikker på hvor relevant kamfilter-effekter egentlig er når det kommer til multi-kanals musikk designet for nettopp det. En av grunnene er fordi man kan velge å styre nøyaktig hvilke lyder som skal hvor, når og til hvilken spl.
En annen er at kamfilter-effekter ikke er noe som plager oss i særlig grad når det kommer til lokaliseringsevne og rominfo i virkeligheten. Man fokuserer liksom på det ene eller det andre enten bevisst eller ubevisst når det skjer mye rundt oss, så jeg er skeptisk til at spatial info rundt oss skal være ødeleggende for vår oppfattelse av lyden som kommer forfra i en surround-setting, gitt fornuftig miksing.

Jeg ser ingen grunn til at kamfilter-effekter er et større problem i et surround-system enn i virkeligheten, og Toole nevner ofte den "kamfilter-salen" som et eksempel på at vår opplevelse ikke kan sammenlignes med en mikrofons egenskaper.
Om det eksempelet er mer relevant for ditt poeng enn mitt kan dog være...

Utover det er det nok en stor forskjell i referanser som utgjør mye av uenighetene når det kommer til dette spørsmålet. Det er veldig få som har opplevd musikk i stereo i et rom som er spesielt godt behandlet for nettopp det, så du har en klar fordel der.
Likevel klarer jeg ikke å legge fra meg idéen om at et diffust lydfelt er bedre, og lettere å få til, i et veldempet rom med multikanal enn med stereo + demping og diffusering.

Aktiv "diffusering" vs passiv diffusering, kan man kalle det det?

Men tanken med multikanals musikk er nettopp å bruke flere kanaler samtidig selv om ulik prosessering gjør ting forskjellig. Og flere kanaler som spiller samtidig gir langt mer kamfilter, dog den hørbare graden vil være avhengig av nivået. Er nivået f.eks svært lavt fra bakhøyttalerne, så blir også nivået refleksjonene mye lavere og mindre hørbart. Så har du lobing med flere adskilte elementer og den øker med større avstand. Lobing innebærer frekvensmessige avvik. Som framfor en jevn fordeling av lyden, så får man enten lite eller høyt nivå i ulike vinkler. Jeg syntes ikke det er en god ting og er blitt spesielt merkbart for min del i kommersiell kinoer hvor kanalbruken har økt de siste årene.

Må innrømme at jeg veldig lite enig med Toole når det kommer til akustikk og dette med kamfilter. I hans øyne er det ikke særlig hørbart hvis høyttaleren har god powerrespons, men jeg opplever noe helt annet. Slik jeg ser det så tegner han noen av de store linjene for mannen i gaten, men mye har lite relevanse for et mer perfeksjonistisk resultat. Ble også litt forskrekket for en stund siden da han brukte et eksempel i en diskusjon om tiltak vs ingen av noen han kjente som hadde behandlet refleksjoner med ulltepper og ikke fått godt resultat av det og som et argument. Har ikke diskutert akustikk med han etter det.

Det man kan si at man hører ikke diskrete enkelte refleksjoner noe godt lenger hvis man har veldig mye det og der ligger gjerne årsaken til man opplever at lyden forsvinner. Men det gir allikevel et veldig annet lydmessig resultat enn få refleksjoner med høyt nivå.

Selv foretrekker jeg kombinasjonen av korrekt gjengivelse og stort og omsluttende lydbildet med mye energi. Ikke "diffust", men klart, tydelig og ren tonalitet kombinert med spatial informasjon og ikke dødt/tørt som mange behandlete rom gjerne ender opp som. Er derimot ikke alltid mulig å oppnå det i mange rom.

En mer korrekt beskrivelse IMO er aktivt vs passiv bidrag. Bruk av flere kanaler har veldig lite med diffusjon å gjøre, men begge deler gir et bidrag etter lyden fra fronthøyttalerne. Forskjellige måter å gjøre ting på og kan sikkert være flere årsaker til at man prioriterer eller foretrekker ulikt.

 

[Midas]

Men tanken med multikanals musikk er nettopp å bruke flere kanaler samtidig selv om ulik prosessering gjør ting forskjellig. Og flere kanaler som spiller samtidig gir langt mer kamfilter, dog den hørbare graden vil være avhengig av nivået. Er nivået f.eks svært lavt fra bakhøyttalerne, så blir også nivået refleksjonene mye lavere og mindre hørbart. Så har du lobing med flere adskilte elementer og den øker med større avstand. Lobing innebærer frekvensmessige avvik. Som framfor en jevn fordeling av lyden, så får man enten lite eller høyt nivå i ulike vinkler. Jeg syntes ikke det er en god ting og er blitt spesielt merkbart for min del i kommersiell kinoer hvor kanalbruken har økt de siste årene.

Jeg vet ikke helt om jeg forstår hvorfor man får mer kamfiltereffekter av å ha flerkanals oppsett kontra tradisjonell stereo. Er det fordi man antar at man tar samme korrelerte lyden og sprer den utover mer enn to lydkanaler? -- Det kan i den sammenheng være verd å nevne at det er en praksis i lydbransjen å ta hensyn til hvordan lyden plasseres i surroundkanalene for å redusere kamfiltereffekter. Én av dem er å unngå å spre en lyd over for mange høyttalere. En annen er at stereo-lyder i surroundmiksen ofte ikke funker så bra av samme grunn.

 

[Audiophile-Arve]

Kan vel egentlig ikke forstå at det skal være spesielt kontroversielt at potensialet i et surround-konsept er langt høyere enn for et rent stereo-oppsett. Man kan jo bokstavelig talt gjøre akkurat hva man vil med hensyn til effekter og lydbildet generelt mens man er begrenset til rommets beskaffenhet og den ufravikelige direktiviteten til høyttalerne i et stereo-oppsett.

I absolutt beste fall kan stereo gi en illusjon om en slags surround-effekt mens et multikanals-system starter der.
At det er krevende å få til, dyrt og har lite dedikert/dårlig materiale har lite med prinsippets overlegenhet å gjøre.

Kan vel ikkje seie at du tek feil. Potensialet er større dess fleire kanalar ein har, kanskje. Men eg er alt for pragmatisk innstilt til å ta konsekvensen av prinsipielt potensiale. Kostnadar, okkupasjon av rommet, rigging av anlegg, for ikkje å snakke om manglande tilgang på interessante innspelingar, er også faktorar å ta med seg.

 

[coolio]

Men tanken med multikanals musikk er nettopp å bruke flere kanaler samtidig selv om ulik prosessering gjør ting forskjellig. Og flere kanaler som spiller samtidig gir langt mer kamfilter, dog den hørbare graden vil være avhengig av nivået. Er nivået f.eks svært lavt fra bakhøyttalerne, så blir også nivået refleksjonene mye lavere og mindre hørbart. Så har du lobing med flere adskilte elementer og den øker med større avstand. Lobing innebærer frekvensmessige avvik. Som framfor en jevn fordeling av lyden, så får man enten lite eller høyt nivå i ulike vinkler. Jeg syntes ikke det er en god ting og er blitt spesielt merkbart for min del i kommersiell kinoer hvor kanalbruken har økt de siste årene.

Jeg tenker at multi-kanals musikk vil være best ved å la frontene stå for scenen mens surround-talerne står for rominformasjon og lyder fra andre steder i lokalet, som publikum, reverb, sene refleksjoner og ambient noise.
Det er også slik jeg har forstått det er ment til å brukes. Ved å ha muligheter for direktelyd i fra alle retninger vil man også effektivt kunne maskere refleksjoner i eget rom, men tenker også at et best mulig surround-system innebærer et godt dempet rom for å la systemet og ikke tilfeldige refleksjoner stå for spatial informasjon.

Kommersielle kinoer blir muligens altfor store med altfor få kanaler til å kunne få et godt sammensveiset lydbilde? Jeg føler iallefall at man enkelt hører hver individuelle høyttaler uansett materiale når jeg er på kino, så følger deg helt og holdent her.

Må innrømme at jeg veldig lite enig med Toole når det kommer til akustikk og dette med kamfilter. I hans øyne er det ikke særlig hørbart hvis høyttaleren har god powerrespons, men jeg opplever noe helt annet. Slik jeg ser det så tegner han noen av de store linjene for mannen i gaten, men mye har lite relevanse for et mer perfeksjonistisk resultat. Ble også litt forskrekket for en stund siden da han brukte et eksempel i en diskusjon om tiltak vs ingen av noen han kjente som hadde behandlet refleksjoner med ulltepper og ikke fått godt resultat av det og som et argument. Har ikke diskutert akustikk med han etter det.

Hehe, det skjønner jeg godt. På akustikk generelt har han vel lite egenkompetanse å skilte med annet enn kontrollerte forsøk med og uten demping i førsterefleksjon på sidevegg.
Men kamfilter-effekter er det vel ikke noe spesielt stor enighet om i bransjen? Noen mener det betyr mye og andre mener det betyr lite. Hvordan opplever vi det?

Selv foretrekker jeg kombinasjonen av korrekt gjengivelse og stort og omsluttende lydbildet med mye energi. Ikke "diffust", men klart, tydelig og ren tonalitet kombinert med spatial informasjon og ikke dødt/tørt som mange behandlete rom gjerne ender opp som. Er derimot ikke alltid mulig å oppnå det i mange rom.

Med andre ord et rom med minst mulig demping utover sterke førsterefleksjoner og sen diffusjon for større lydbilde? Vanskelig å være uenig i at det høres veldig fornuftig ut

En mer korrekt beskrivelse IMO er aktivt vs passiv bidrag. Bruk av flere kanaler har veldig lite med diffusjon å gjøre, men begge deler gir et bidrag etter lyden fra fronthøyttalerne. Forskjellige måter å gjøre ting på og kan sikkert være flere årsaker til at man prioriterer eller foretrekker ulikt.

Ja, og som sagt tror jeg at våre erfaringer med multi-kanals systemer handler mer om hvordan det blir brukt enn om potensialet som ligger der.

Jeg tenker at man får mye gratis "akustikkhjelp" når man har mange kilder som kan sende direktelyd og dermed maskere refleksjoner. Man har fordelen av at man slipper kreativ fase-manipulasjon i opptaket for å lage en illusjon av rom-effekt da man har direktekilder som kan sende informasjonen fra riktig sted til riktig tid.
Dette medfører en fordel som jeg tenker er vanskelig å hente inn med ren stereo, men det er selvsagt lov å mene at jeg tar feil

 

[TrompeteN]

Trådtittelen gjør denne diskusjonen litt vanskeligere enn den hadde trengt å være, men jeg synes det er en veldig matnyttig diskusjon i 2019 der man har hjelpemidler som Dirac tilgjengelig.

Vi sammenligner epler og pærer og skal man optimalisere ett eple skal det ikke smake pære og omvendt.

Slik jeg ser det har 2 kanalers avspilling har sitt sett med styrker og svakheter vi alle leker med, men likevel ligger begrensningene der med mindre man treffer 100% blink med høyttaler/rom.

Multikanal har et annet sett med styrker og svakheter der man ikke nødvendigvis kommer i mål hvis man behandler det som et stereooppsett.

Det jeg synes multikanal er udiskutabelt bedre på og enklere å få til enn ved stereo er evnen til å få lytteren til å transporteres til et annet rom og atmosfære. Her er potensialet mye større enn ved stereo og er egenskaper man kan få med ganske enkle anlegg.
En annen ting er «tredimensjonal klang» fra for eksempel akustiske instrumenter. Har gang på gang opplevd å jobbe mye med å få dette så bra som mulig i tokanal, men i det man setter på tilleggskanalene blir stereoparet parkert isolert sett. På de store grandiose lydbildene har også multikanal et stort fortrinn. Det finnes stereoanlegg med ekstreme egenskaper som får til disse effekten av disse tingene like bra, men det krever også veldig mye mer av anlegget.

Stereo er et ganske «tørt» format med sine iboende egenskaper og multikanal låter alltid «våtere». Er man glad i den tørre og konsise gjengivelsen vil stereo nok ha mange fortrinn i utgangspunktet. Det samme gjelder mikrodynamikk og presisjon vertikalt i lydbildet opplever jeg at stereo er langt foran multikanal i utgangspunktet. Det virker nærmest umulig å få multikanal til å spille så tørt som nærmest hvilket som helst stereoanlegg får til.

Siden de fleste lytter mest til studioprodusert musikk som ikke har noe «rom» iboende i opptaket forstår jeg at mange foretrekker stereo fordi at «fasiten» ikke nødvendigvis er bedre med multikanal og det derfor handler om preferanser. Ønsker man man derimot å bli plassert midt i konsertsalen på eller blant publikum i et liveopptak blir konklusjonen fort en annen.

Hvis man kun er interessert i musikken og ikke liker å bade i godlyd vil hvertfall jeg si det er enklest å få til et godt musikkanlegg med kun stereo.

 

[Olav2]

Bumper denne tråden: I dag fikk jeg for første gang hørt hvordan et ekte akustisk flerkanals-opptak kan låte på et multikanalsoppsett med høydekanaler. Var på Genelec-demoen i dag, og de spilte noen spor fra 2L/Lindberg, på et Atmos-oppsett (selv om opptaket var gjort for Auro 3D). Altså: dette var i særklasse, uten tvil, bortenfor all tvil, den beste og og mest livaktige reproduksjonen av akustisk musikk jeg har hørt noen gang. Jeg har aldri tidligere opplevd at reproduksjon av lyd gjorde at jeg virkelig ble lurt til å tro at musikerne satt i rommet og spilte, eller at jeg virkelig ble transportert til et annet rom. Men det følte jeg her (snakker her om multikanals-oppsettet og -opptaket altså, ikke om stereo-oppsettet på demoen).

Er det sånn for alle? Tja, nei, antakelig ikke. Det var andre på demoen som jeg ikke tror hadde det på samme måte. Hører man mest på studioprodusert rytmisk musikk blir det en annen greie, på en måte. Men om man virkelig ønsker å få anlegget til å gjengi levende akustisk musikk? Her følte jeg for aller første gang at jeg fant noe som lurte meg til å tro at det var the real thing jeg overvar. For min del opplevde jeg i dag at ja - multikanal knuser faktisk stereo. Og spesielt når vi snakker ting som akustiske opptak for Auro 3D slik 2L gjør, der hver enkelt kanal har sin egen unike mikrofon.

 

[coolio]

Artig å lese, Olav2. Hvordan var stereo-opplevelsen med Genelec da?

 

[Olav2]

Artig å lese, Olav2. Hvordan var stereo-opplevelsen med Genelec da?

Fikk veldig begrenset tid i sweetspot for stereooppsettet, mens jeg heldigvis fikk litt sweetspot-tid i multikanal. Så vanskelig å si noe definitivt. Likte det godt, men ble ikke fullstendig blåst av banen gitt oppsettet i dette rommet (dette var et veldig tørt rom, og jeg liker det litt våtere, og genelecene har jo i tillegg ikke så bred spredning, noe som begrenser refleksjonene enda mer... så kan ha noe med det å gjøre. Men på flerkanal får man uansett en følelse av å bli omsluttet av lyd, selv uten mye refleksjoner).

Men de har laget en ny bass/woofer-boks (W371A) som skal brukes sammen med monitorene deres, som krysses inn fra 500 hz og ned. Den var ekstremt imponerende, får virkelig til jevn og kjellerdyp bass og mye trøkk på forholdsvis beskjeden plass, og med veldig mange muligheter for tilpasning (blant annet er det to bassenheter, en som spiller forover og en bakover, som de tilpasser til hverandre for å utjevne hva rommet gjør med bassen). Den imponerte meg stort. Men så koster det også godt med pæng da, rundt 100000 per stykk, altså 200000 hvis man skal ha to som skal spille i stereo.

 

[vidarje]

Jeg var vel en av de som ikke ble så overbevist av multikanal lyden, men jeg tror helt klart at med litt mindre nivå i takkanalene og min ideal "huskurve" hadde jeg vært rimelig fornøyd til akustisk musikk. Hollywoodfilmlyd blir jeg aldri helt fortrolig med, det er stort sett alltid "bigger than life" lyd.

 

[alphamale]

Bumper denne tråden: I dag fikk jeg for første gang hørt hvordan et ekte akustisk flerkanals-opptak kan låte på et multikanalsoppsett med høydekanaler. Var på Genelec-demoen i dag, og de spilte noen spor fra 2L/Lindberg, på et Atmos-oppsett (selv om opptaket var gjort for Auro 3D). Altså: dette var i særklasse, uten tvil, bortenfor all tvil, den beste og og mest livaktige reproduksjonen av akustisk musikk jeg har hørt noen gang. Jeg har aldri tidligere opplevd at reproduksjon av lyd gjorde at jeg virkelig ble lurt til å tro at musikerne satt i rommet og spilte, eller at jeg virkelig ble transportert til et annet rom. Men det følte jeg her (snakker her om multikanals-oppsettet og -opptaket altså, ikke om stereo-oppsettet på demoen).

Er det sånn for alle? Tja, nei, antakelig ikke. Det var andre på demoen som jeg ikke tror hadde det på samme måte. Hører man mest på studioprodusert rytmisk musikk blir det en annen greie, på en måte. Men om man virkelig ønsker å få anlegget til å gjengi levende akustisk musikk? Her følte jeg for aller første gang at jeg fant noe som lurte meg til å tro at det var the real thing jeg overvar. For min del opplevde jeg i dag at ja - multikanal knuser faktisk stereo. Og spesielt når vi snakker ting som akustiske opptak for Auro 3D slik 2L gjør, der hver enkelt kanal har sin egen unike mikrofon.

Var det MAGNIFICAT med jente/damekoret og Trondheimsolistene dere hørte?
Den er mikset i både Auro 3D og atoms. Og jeg er enig med deg, selv om det låter "bra nok" i stereo. Det er ingenting jeg har hørt før eller siden, som er i nærheten av å låte som akkurat dette albumet. Som du sier er lyden omsluttende, men det er aldri tydelig hvor lyden kommer fra, eller hvilken kanal som gjengir materialet. Spesielt på de Ambiente delene som feks. gjenklangen fra rommet og instrumenter. Apropos rom! En sitter ikke samme rom som man hører hvertfall

 

[alphamale]

Jeg var litt kjapp der!
Det er LUX som er mikset i Atmos ( 7.1.4 ) og Auro 3D ( hele 7.1.4 )
MAGNIFICAT er mikset i 9.1 Auro 3D og 5.1 HD-master. Men Trinnoven mikser det hele opp i 16 kanaler (DTS-X)

 

[The Shy]

Jeg var vel en av de som ikke ble så overbevist av multikanal lyden, men jeg tror helt klart at med litt mindre nivå i takkanalene og min ideal "huskurve" hadde jeg vært rimelig fornøyd til akustisk musikk. Hollywoodfilmlyd blir jeg aldri helt fortrolig med, det er stort sett alltid "bigger than life" lyd.

Er også av samme oppfatning som Vidar og fikk omtrent samme opplevelse her som i studio til 2L. Lyd fra alle kanter gjør instrument og klanger lite troverdig i mine ører. Satt kanskje ikke optimalt, men mener fortsatt flerkanal er moro på film.
Noen kråker som kraet og en bæ-bu bil som kom inn på venstre flanke hørtes ganske så troverdig ut - kult. Nei takke meg til to-kanal og musikere foran meg. På de beste produksjonene der, er det nesten en mulighet for å bli lurt.

Akkurat på dette var framføring litt under forventningene. Litt grunnet musikkvalg

 

[amason]

Flere kanaler er ok til film. Til musikk kun 2 kanaler. Hørt mye heftige multikanal oppsett ? Ja det har jeg!

 

[Olav2]

Bumper denne tråden: I dag fikk jeg for første gang hørt hvordan et ekte akustisk flerkanals-opptak kan låte på et multikanalsoppsett med høydekanaler. Var på Genelec-demoen i dag, og de spilte noen spor fra 2L/Lindberg, på et Atmos-oppsett (selv om opptaket var gjort for Auro 3D). Altså: dette var i særklasse, uten tvil, bortenfor all tvil, den beste og og mest livaktige reproduksjonen av akustisk musikk jeg har hørt noen gang. Jeg har aldri tidligere opplevd at reproduksjon av lyd gjorde at jeg virkelig ble lurt til å tro at musikerne satt i rommet og spilte, eller at jeg virkelig ble transportert til et annet rom. Men det følte jeg her (snakker her om multikanals-oppsettet og -opptaket altså, ikke om stereo-oppsettet på demoen).

Er det sånn for alle? Tja, nei, antakelig ikke. Det var andre på demoen som jeg ikke tror hadde det på samme måte. Hører man mest på studioprodusert rytmisk musikk blir det en annen greie, på en måte. Men om man virkelig ønsker å få anlegget til å gjengi levende akustisk musikk? Her følte jeg for aller første gang at jeg fant noe som lurte meg til å tro at det var the real thing jeg overvar. For min del opplevde jeg i dag at ja - multikanal knuser faktisk stereo. Og spesielt når vi snakker ting som akustiske opptak for Auro 3D slik 2L gjør, der hver enkelt kanal har sin egen unike mikrofon.

Var det MAGNIFICAT med jente/damekoret og Trondheimsolistene dere hørte?
Den er mikset i både Auro 3D og atoms. Og jeg er enig med deg, selv om det låter "bra nok" i stereo. Det er ingenting jeg har hørt før eller siden, som er i nærheten av å låte som akkurat dette albumet. Som du sier er lyden omsluttende, men det er aldri tydelig hvor lyden kommer fra, eller hvilken kanal som gjengir materialet. Spesielt på de Ambiente delene som feks. gjenklangen fra rommet og instrumenter. Apropos rom! En sitter ikke samme rom som man hører hvertfall

Jepp, tror sannelig det var den det var! Fantastisk opptak, ja.

Jeg var vel en av de som ikke ble så overbevist av multikanal lyden, men jeg tror helt klart at med litt mindre nivå i takkanalene og min ideal "huskurve" hadde jeg vært rimelig fornøyd til akustisk musikk. Hollywoodfilmlyd blir jeg aldri helt fortrolig med, det er stort sett alltid "bigger than life" lyd.

Er også av samme oppfatning som Vidar og fikk omtrent samme opplevelse her som i studio til 2L. Lyd fra alle kanter gjør instrument og klanger lite troverdig i mine ører. Satt kanskje ikke optimalt, men mener fortsatt flerkanal er moro på film.
Noen kråker som kraet og en bæ-bu bil som kom inn på venstre flanke hørtes ganske så troverdig ut - kult. Nei takke meg til to-kanal og musikere foran meg. På de beste produksjonene der, er det nesten en mulighet for å bli lurt.

Akkurat på dette var framføring litt under forventningene. Litt grunnet musikkvalg

Interessant. Jeg tror ikke det er noe "riktig" svar når det gjelder multikanal vs stereo. Jeg tror det handler litt om hva man er vant til, litt om musikksmak, og litt om subjektive preferanser... Men må nok lytte en del mer til flerkanal for å kunne si noe mer bestemt om hva jeg oppfatter som styrker og svakheter sammenliknet med stereo.

 

[The Shy]

Jepp, tror sannelig det var den det var! Fantastisk opptak, ja.

Jeg var vel en av de som ikke ble så overbevist av multikanal lyden, men jeg tror helt klart at med litt mindre nivå i takkanalene og min ideal "huskurve" hadde jeg vært rimelig fornøyd til akustisk musikk. Hollywoodfilmlyd blir jeg aldri helt fortrolig med, det er stort sett alltid "bigger than life" lyd.

Er også av samme oppfatning som Vidar og fikk omtrent samme opplevelse her som i studio til 2L. Lyd fra alle kanter gjør instrument og klanger lite troverdig i mine ører. Satt kanskje ikke optimalt, men mener fortsatt flerkanal er moro på film.
Noen kråker som kraet og en bæ-bu bil som kom inn på venstre flanke hørtes ganske så troverdig ut - kult. Nei takke meg til to-kanal og musikere foran meg. På de beste produksjonene der, er det nesten en mulighet for å bli lurt.

Akkurat på dette var framføring litt under forventningene. Litt grunnet musikkvalg

Interessant. Jeg tror ikke det er noe "riktig" svar når det gjelder multikanal vs stereo. Jeg tror det handler litt om hva man er vant til, litt om musikksmak, og litt om subjektive preferanser... Men må nok lytte en del mer til flerkanal for å kunne si noe mer bestemt om hva jeg oppfatter som styrker og svakheter sammenliknet med stereo.

Det har du helt rett i, og som jeg har påpekt før, det er vel klassisk musikk som har den største fordelen med multikanal lyd. Hører ikke så mye av det på anlegget - det meste i den forbindelsen er ekte vare

Men likevel tror jeg du vil blir overrasket av hvor troverdig noe ting kan høres ut foran i lydbildet er her hjemme - Kom å hør, og ikke skal jeg bli sur om det ikke faller i smak.

 

[Odd J]

Olav2, hva slags demo var det du var på?