Ble sittende å lytte litt på Kari Bremnes 11 ubesvarte anrop i natt. Den kom i postkassa i dag, fra platekompaniet for 109,- kr. som jeg synes var en grei deal. Coveret slår meg kanskje som det peneste fra Bremnes, med den røde linja over sort-hvitt bildet. Moderne, og litt dempet samtidig som rødt er en sterk farge. stilen fortsetter bak og inne i coveret til albumet. Gjennomført, men det er bare på fremsiden at rødt er øverst som kontrast.
Jeg ble litt grå i trynet da Du skulle vært her starter opp. Hva i huleste? -høres ut som fasen er feil. Er noen motstander eller kondensatorer gått? Noe er feil. Å, stakkars MI Mosfet'en..! må du til doktoren på verkstedet allerede..? Åpningslåta til Kari Bremnes høres helt gorilla-vrengtryne ut her. Men, stemmen høres helt normal ut her... -når trompet og stortromma slår inn så normaliseres alt..!! Puh. Dama lurte meg! Er det ikke typisk? Mosfet'en er i skjønneste orden, heldigvis. Det var gode nyheter, for jeg hadde blitt sur her hvis det ikke funket som det skulle i stua her, nå som endelig har fått fred.
Låta er flott, med godt trøkk her hos meg. Jeg bruker MI 12 nå, og Monitor Audio GS20 jeg har et par av, høres store og flotte ut. Stemmen til Kari blir gjengitt luftig og som om hun egentlig sang her. Gitaren er lettere tilbakelent i bildet. Ikke borte, men Stemmen og tromme styrer lydbildet med den store tyngden. Gitar er der, men ikke veldig frempå, men tilfører sin karakter som er med på å bære låta, slik som trompeten som kommer inn, og "brekker opp" låta elegant når den kobles inn i låtas første del. Jeg liker denne låta veldig godt- Låta er veldig voksen, og har noe "stort" over seg som er en mulig følge av klangen. Mye lengsel i den. En smule sørgmodig. Nesten som om den er den siste på ei plate... Beskyttelse er av en annen karakter. Den er mer direkte. På en måte veldig typisk "Bremnes" -en del prate-synging. Som diktsamlinger som leses opp til akkompagnement. Dama er litt harsk her i hva hun forteller. Vilje er stikkordet her, siden beskyttelse mangler i ens voksne liv, som bare barn kan få så betingelsesløst. Unnskyld, frøken Bremnes; hvem eller hva skulle gi konkret beskyttelse mot eksakt hva..? Naivt..?
Et anna sted er en flott låt, som en slags hyllest til livshistorier man gjerne vil formidle. Flott satt opp rent musikalsk, med en god balanse mellom instrumenter og vokalisten Bremnes. Ingen større imponator-effekter enn den litt tunge stortromma, bassgitaren og gitaren som ikke bare føger stemmen hennes men "fyller ut" de partier der hun har pauser i musikken. Tangenter er diskré men må lyttes litt etter, men kommer inn flere ganger. En låt som er lett å like, for Bremnes-fans. Zarepta er mer som en sånn damejazz-låt, men stemmen motstrider litt på en måte. Bassgitar, og stortromme sammen med piano/tangenter værer låta ganske elegant og lett. Dette er på en måte en slags klassisk "Kari Bremnes låt" med noen "åndelige" dimensjoner som man finner på en del plater fra den dama. Stemningsskapende i alle fall. Flott trompet. Fantastisk allerede er som en tango! Dansbar faktisk, om man kan den dansen. MI 12 og MI Mosfet kan den i alle fall. En litt tung bassgitar er "tungt" til stede, men uten å dominerende fullstendig. Litt for oss som liker oss i den tunge enden av frekvensskalaen. Låta er litt "kjerring-gneldring-på-gubben", som minner meg litt om noen av kompisene mine som har sin egen "takt" i forhold til koner/samboere. De føler seg OK i de fleste situasjoner uten at alt må være strøkent og gli på skinner. Yo woman, I got my own pace..!
Kontroll! Ei doplåt fra Bremnes! Låta høres ut når nedturen i rusen er på vei... Det er dopbruk også blant de fine som ikke "kommer fra gata" Teksten er det viktigste her, selv om den kanskje virker litt enkel. Orkesteret er på en måte mindre viktig, eller, som om det det er noe som Bryan Ferry med følge kunne gjort, men her i et litt rolig tempo og med manglende spillopper i lydbildet... Kanskje en refleksjon rundt kola-bruken blant Yap'er og andre med behov for å føle seg på topp. Eller piller og styr. Lys anorakk, en sang akkompagnert av piano. Pianoet høres dempet ut, eller om det er et flygel så står mikrofonen på motsatt side av lokket. Pen låt. Stemmen er luftig og nært. Den er også sånn vi kjenner Kari fra før. Klar er mye mer offensiv, og nesten en brutal overgang fra Lys anorakk. Rockete, men uten det angrepet man forventer der med gitarer, bass og vokalist som følger de tøffe trommene. Trommene setter i stor grad tempoet i selve låta. Dama er klar for nye opplevelser, er vel saken her. Likevel er det litt klagende kanskje, måten stemmen til Bremnes henvender seg her. Vals er en vals, ja. Stemmen til Kari er veldig sterk og klar med instrumenter mer dempet med unntak av bass. Klassisk Kari Bremnes, nærmest. Eller, tilbake til røttene kanskje.
Taktskifte. Finn veien engel setter opp tempoet igjen, og er igjen av det mer rockete slaget. Mer slagferdig og smekker til her. Mat for MI Mosfet, ja. Godt balansert mellom instrumenter og vokalist. Trommer høres veldig flott ut her hos meg. En veldig ryddig og godt organisert og mikset låt. Det er nesten som om teksten til vokalisten blir for enkel i forhold til selve låta. Avslutningslåta Tia det må ta er igjen en veldig typisk "Kari Bremnes låt". Rolig og tung, der gitar er igjen det som fyller pausene i vokal og "overganger". Jeg synes gitaren høres litt "hul" ut, som om den ikke vil åpne seg helt. Når man hører Bremnes synge her så virker gitaren litt "lukket" eller som om de har satt opp dempematerialer bare rundt gitaristen. Litt pussig kontrast, og likner litt på hvordan gitaren starter ut på Du skulle vært her bare at der er det mye verre i åpningen av låta.
Alt i alt mat for Musical Innovation oppsettet her, og i fantastisk kombinasjon med høyttalerne fra Monitor Audio. Plata er bra lydmessig. For de som ikke har den men kan tenke seg litt Bremnes -eller litt mer Bremnes så kan den anbefales. Man får høre hennes flotte stemme, og hun er ganske så spiselig i forhold til noen klassiske Bremnes plater av eldre årganger. Kari har konsert til helga her i byen, men den får jeg dessverre ikke med meg da jeg skal til Harstad en tur. Men heldigvis har jeg platene hennes (ikke alle, men nesten) så jeg er jo heldig som har både MI Mosfet, MI 12 og GS20 her til å holde meg med selskap. Det er veldig synd i dem som ikke har et godt stereoanlegg..! Derfor er jeg ute på en Hi-Fi misjon. Ikke fra gud, men for folk flest..!
Stakkars meg. Hi-Fi er dyrt, musikk piratkopieres og jeg er trøtt og skal i seng -og om noen skarve timer så jager sønnen min på 15 måneder meg på beina og skal i barnehagen. Da må jeg dessverre avslutte, i alle fall i natt mens Kari synger Tia det må ta for meg her. Jeg får sikkert kjeft av kjæresten min i morgen for denne seansen, men jeg har jo hatt det fantastisk allerede...
Mvh. Bjørn
