Nu kender jeg lige en anden anmelder. Ser han rejser flere gange i ugen. By the way så spørger han om jeg kan lave ham en ny pre. Lidt mystisk synes jeg. Han må da have penge nok. Han arbejder konstant.Fordi jeg reiste så mye i min jobb at jeg så å si aldri var hjemme. Det passet meg ikke så godt, jeg savnet kone og barn. Men det har lite og ikkeno' med trådens innhold å gjøre.Heldigvis hvorfor det?
Jeg har aldri levd av å skrive om hifi, mitt beste skribent-år ga meg ca. 40 000,- i inntekter, hvorav jeg betalte nær 50% i skatt.Nu kender jeg lige en anden anmelder. Ser han rejser flere gange i ugen. By the way så spørger han om jeg kan lave ham en ny pre. Lidt mystisk synes jeg. Han må da have penge nok. Han arbejder konstant.Fordi jeg reiste så mye i min jobb at jeg så å si aldri var hjemme. Det passet meg ikke så godt, jeg savnet kone og barn. Men det har lite og ikkeno' med trådens innhold å gjøre.Heldigvis hvorfor det?
Det låt ihvertfall høyt. Men din kommentar er interessant. «Live at Leeds» går for å være et av tidenes beste live rocke-album. Bandet står på en liten scene i kantinen på University of Leeds, er kjent som «the loudest band in the world» og skal gi ut live-album. Hos meg, avspilt på ca 100 dB snittvolum, låter det som et elektrisk rockeband står i stua. Det er nokså likt lydsjokket av det lokale punkebandet, ja. På hvilken måte mener du dette albumet låter «drit»?Håper da ikke det låt like drit med bandet i stua som The Who "Live at Leeds". Fysj og fy!Spill deretter av The Who "Live at Leeds" med samme volum på anlegget. Låter det omtrent likt, eller ikke?
Skal en holde tritt med alle innleggene + bruddstykkene dine Snickers-is må man neste ansette egen sekretær så vi tar kortversjonen isteden...Det er ikke noen vinkling, det handler kort og godt om hvorvidt en komponent tilfører en endring som er hørbar eller ikke. Hvis for eksempel en forforsterker satt til 0dB gain kan erstattes av en kabel uten at noen klarer å høre forskjellen betyr det at den er transparent under de rådende omstendigheter. Er du uenig i definisjonen på transparent? I såfall, hva er din alternative definisjon på transparent?
svart-hvit bør jo absolutt bytte nick til "Mr Google"Stråmennene til svart-hvitt.Hvem er i mot det nøytrale, av prinsipp?
Interessant med hifi historikk, mye som fort går i glemmebokaMainstream har egentlig ikke endret seg så mye etter det. Fra mitt ståsted er kanskje de viktigste utviklingene etter det klasse D-teknologien og bruk av nøstede feedback-sløyfer for astronomisk lave forvrengningsnivåer, begge stort sett på denne siden av år 2000.
Klasse D er et gammelt prinsipp, men det var først når tilstrekkelig raske MOSFET-transistorer ble kommersielt tilgjengelig at dette ble et realistisk alternativ for audio. Den største fordelen er energieffektivitet, men også fravær av crossover-forvrengning som gjør at en god klasse D-forsterker låter glassklart på lave nivåer, omtrent som en klasse A. En Hypex UcD-forsterker har forvrengningsnivåer rundt 0,01 % uavhengig av frekvens og lastimpedans, så den låter forholdsvis "nøytralt", men er kanskje ikke helt transparent.
Etter at stabilitetskriteriene for en "vanlig" feedback-krets ble generelt forstått i audio er det også noen som har anvendt kontrollteori fra andre områder på audio-kretser. Tross alt, en audio-forsterker med 20 kHz båndbredde er en nokså enkel sak sammenlignet med mye annet man holder på med om dagen. Den første "super-forsterkeren" som demonstrerte dette var Halcro DM58 med hittil uoppnåelige 0,0004 % THD+N. Da er det enklere å snakke om dB, f eks bedre enn -114 dB IMD, bedre enn -128 dB THD @ 1 kHz, osv. En slik forsterker er med ganske stor sikkerhet transparent, dvs at den ikke farger signalet i noen hørbar grad.
Vis vedlegget 539258
Senere har det vist seg mulig å oppnå tilsvarende ytelser på flere forskjellige måter. Benchmark AHB2 (SNR > 130 dB, THD+N <-118 dB) er en klasse AB med en feedforward-løsning, mens NCore400 (THD+N ~ 0,0007 % eller -103 dB) er en klasse D-forsterker med 53 dB NFB rundt. Neurochrome Modulus-86 (-124 dB THD) er en kompositt av en LME49710 og en LM3886 chipamp med mengder av NFB i to nøstede feedbacksløyfer rundt. Og, som Armand og jeg i all beskjedenhet har vist, det er fullt mulig for et par amatører å matche dette ytelsesnivået i en DIY-konstruksjon også.
Nå er vi på forvrengningsnivåer 70-80 dB lavere enn «måler bedre, men låter verre»-generasjonen av transistorforsterkere fra 1960-tallet og ca 60 dB lavere enn 1970-tallets «godt nok». Denne generasjonen av forsterkere bygger på mer detaljert forståelse av kontrollteori og langt bedre simuleringsverktøy enn hva 1960- og 1970-tallets forsterkerkonstruktører hadde. Overflatemonterte komponenter og miniatyriserte kretser muliggjør også langt raskere feedback-kretsløp enn tidligere, så man kan legge på langt mer NFB uten å få stabilitetsproblemer. Her får audio drahjelp fra andre deler av elektronikkfaget, og det er ikke helt feil å si at dette tilsvarer rakettforskning. Det er faktisk der det kommer fra.
Med forvrengningsnivåer på -120 dB og deromkring er det ikke en sjanse for at dette blir hørbart, og det vil heller ikke være hørbart om forvrengningsspektrumet skulle være forskjellig mellom disse forsterkertopologiene. Disse forsterkerne er med stor grad av sikkerhet transparente i normal bruk. Dessuten kan vi vise (som jeg gjorde i et annet innlegg) at slike forsterkere faktisk får et langt enklere og mer "ørevennlig" spektrum enn man skulle tro, f eks med bare andre- og tredjeharmoniske uten spor av noen høyereordens komponenter. Hvis det hadde vært mulig å høre den signaturen, ville disse vært mer ørevennlige enn hvilken som helst rørforsterker.
Her er det jo bøttevis med feil. Hva er kilden din til denne listen?Skal en holde tritt med alle innleggene + bruddstykkene dine Snickers-is må man neste ansette egen sekretær så vi tar kortversjonen isteden...Det er ikke noen vinkling, det handler kort og godt om hvorvidt en komponent tilfører en endring som er hørbar eller ikke. Hvis for eksempel en forforsterker satt til 0dB gain kan erstattes av en kabel uten at noen klarer å høre forskjellen betyr det at den er transparent under de rådende omstendigheter. Er du uenig i definisjonen på transparent? I såfall, hva er din alternative definisjon på transparent?
Et godt utgangspunkt på transparent produkt(gjennomsiktig, klar)...når man hører forskjeller på en eller flere forsterkere eller dac'er, da har man relativt en transparent høyttaler konstruksjon. Hvilken grad av endring(transparens) man hører avhenger naturligvis av flere faktorer og som Asbjørn skriver er det en subjektiv opplevelse. Bare fro å ha det nevnt, har ingen agenda mot klasse D, teknologien er absolutt godkjent på linje med de andre topologiene.
Her er hva IEEE (Institute of Electrical and Electronics Engineers) and the AES (Audio Engineering Society) beskriver pros og cons for rør vs transistor:
Fordeler rør...
- Highly linear without negative feedback, specially some small-signal types
- Clipping is smooth, which is widely considered more musical than transistors
- Tolerant of overloads and voltage spikes
- Characteristics highly independent of temperature, greatly simplifies biasing
- Wider dynamic range than typical transistor circuits, thanks to higher operating voltages
- Device capacitances vary only slightly with signal voltages
- Capacitive coupling can be done with low-value, high-quality film capacitors
- Circuit designs tend to be simpler than semiconductor equivalents
- Operation is usually in Class A or AB, which minimizes crossover distortion
- Output transformer in power amp protects speaker from tube failure
- Maintenance tends to be easier because user can replace tubes
Bakdel med transistor....
- Tendency toward higher distortion than equivalent tubes
- Complex circuits and considerable negative feedback required for low distortion
- Sharp clipping, in a manner widely considered non-musical, due to considerable negative feedback commonly used
- Device capacitances tend to vary with applied voltages
- Large unit-to-unit variations in key parameters, such as gain and threshold voltage
- Stored-charge effects add signal delay, which complicates high-frequency and feedback amplifier design
- Device parameters vary considerably with temperature, complicating biasing and raising the possibility of thermal runaway
- Cooling is less efficient than with tubes, because lower operating temperature is required for reliability
- Power MOSFETs have high input capacitances that very with voltage
- Class B totem-pole circuits are common, which can result in crossover distortion
- Less tolerant of overloads and voltage spikes than tubes
- Nearly all transistor power amplifiers have directly-coupled outputs and can damage speakers, even with active protection
- Capacitive coupling usually requires high-value electrolytic capacitors, which give inferior performance at audio-frequency extremes
- Greater tendency to pick up radio frequency interference, due to rectification by low-voltage diode junctions or slew-rate effects
- Maintenance more difficult; devices are not easily replaced by user
- Older transistors and ICs often unavailable after 20 years, making replacement difficult or impossible
Når det gjelder hurtighet på rør kommer det selvfølgelig an på topografi, implementering og hvilke design parameter som er tenkt.
NASA’s Ames forskningssenter har utviklet ny nanometer prototype rør som klarer 460GHz...altså høvelig jevnt med kommende monolitiske grafen transistorer så rør er ingen slugger selv om det på mange måter er old tech.
Her er det jo bøttevis med feil. Hva er kilden din til denne listen?Skal en holde tritt med alle innleggene + bruddstykkene dine Snickers-is må man neste ansette egen sekretær så vi tar kortversjonen isteden...Det er ikke noen vinkling, det handler kort og godt om hvorvidt en komponent tilfører en endring som er hørbar eller ikke. Hvis for eksempel en forforsterker satt til 0dB gain kan erstattes av en kabel uten at noen klarer å høre forskjellen betyr det at den er transparent under de rådende omstendigheter. Er du uenig i definisjonen på transparent? I såfall, hva er din alternative definisjon på transparent?
Et godt utgangspunkt på transparent produkt(gjennomsiktig, klar)...når man hører forskjeller på en eller flere forsterkere eller dac'er, da har man relativt en transparent høyttaler konstruksjon. Hvilken grad av endring(transparens) man hører avhenger naturligvis av flere faktorer og som Asbjørn skriver er det en subjektiv opplevelse. Bare fro å ha det nevnt, har ingen agenda mot klasse D, teknologien er absolutt godkjent på linje med de andre topologiene.
Her er hva IEEE (Institute of Electrical and Electronics Engineers) and the AES (Audio Engineering Society) beskriver pros og cons for rør vs transistor:
Fordeler rør...
- Highly linear without negative feedback, specially some small-signal types
- Clipping is smooth, which is widely considered more musical than transistors
- Tolerant of overloads and voltage spikes
- Characteristics highly independent of temperature, greatly simplifies biasing
- Wider dynamic range than typical transistor circuits, thanks to higher operating voltages
- Device capacitances vary only slightly with signal voltages
- Capacitive coupling can be done with low-value, high-quality film capacitors
- Circuit designs tend to be simpler than semiconductor equivalents
- Operation is usually in Class A or AB, which minimizes crossover distortion
- Output transformer in power amp protects speaker from tube failure
- Maintenance tends to be easier because user can replace tubes
Bakdel med transistor....
- Tendency toward higher distortion than equivalent tubes
- Complex circuits and considerable negative feedback required for low distortion
- Sharp clipping, in a manner widely considered non-musical, due to considerable negative feedback commonly used
- Device capacitances tend to vary with applied voltages
- Large unit-to-unit variations in key parameters, such as gain and threshold voltage
- Stored-charge effects add signal delay, which complicates high-frequency and feedback amplifier design
- Device parameters vary considerably with temperature, complicating biasing and raising the possibility of thermal runaway
- Cooling is less efficient than with tubes, because lower operating temperature is required for reliability
- Power MOSFETs have high input capacitances that very with voltage
- Class B totem-pole circuits are common, which can result in crossover distortion
- Less tolerant of overloads and voltage spikes than tubes
- Nearly all transistor power amplifiers have directly-coupled outputs and can damage speakers, even with active protection
- Capacitive coupling usually requires high-value electrolytic capacitors, which give inferior performance at audio-frequency extremes
- Greater tendency to pick up radio frequency interference, due to rectification by low-voltage diode junctions or slew-rate effects
- Maintenance more difficult; devices are not easily replaced by user
- Older transistors and ICs often unavailable after 20 years, making replacement difficult or impossible
Når det gjelder hurtighet på rør kommer det selvfølgelig an på topografi, implementering og hvilke design parameter som er tenkt.
NASA’s Ames forskningssenter har utviklet ny nanometer prototype rør som klarer 460GHz...altså høvelig jevnt med kommende monolitiske grafen transistorer så rør er ingen slugger selv om det på mange måter er old tech.
Kva publikasjonar siktar du til? Både AES og IEEE har gitt ut på tusenvis med publikasjonar. Når ein siterer andre publikasjonar er det viktig å vara spesifikk og nøyaktig. Om du ikkje er det har det ingen verdi å syna til AES og IEEE. Gi opp: forfattar(ar). nøyaktig tittel på publikasjonen, Journal, Vol., No., punliseringsår, sidetal. Døme:Her er hva IEEE (Institute of Electrical and Electronics Engineers) and the AES (Audio Engineering Society) beskriver pros og cons for rør vs transistor:
[1] H. Bresch, M. Streitenberger, and W. Mathias, “About the demodulation of PWM-signals with application to audio amplifiers,” in Pric. IEEE International Symposium on Circuits and Systems 1998 ISCAS98, (Monterey, CA, USA), pp. 205–208, May 31st-June 1997.
[2] S. Harris, “The effects of sampling clock jitter on Nyquist sampling analog-to-digital converters, and on oversampled Delta-Sigma ADCs,” J. Audio Eng. Soc., vol. 38, pp. 537–542, July/Aug. 1990.
[3] E. Hogenauer, “An economical class of digital filters for decimation and interpolation”, IEEE Trans. on Acoustics, Speech, and Signal Processing, vol. ASSP-29, pp. 155–162, April 1981.
Den linken peker til en side for et kommersielt foretak som driver med restaurering og formatkonvertering av innspilliger. Du henviste selv til IEEE og AES, så kilden din bør vel nesten henge sammen med minst en av disse?Her er det jo bøttevis med feil. Hva er kilden din til denne listen?
The Audio Archive - Audio Preservation, Restoration, and Remastering
Kan vi ikke for en gangs skyld la stereotypene dine få ligge?Når man blir innprentet med fortreffeligheten til solid state amper vs rør bør vel omtrent ingenting av dette stemme?
Kva publikasjonar siktar du til? Både AES og IEEE har gitt ut på tusenvis med publikasjonar. Når ein siterer andre publikasjonar er det viktig å vara spesifikk og nøyaktig. Om du ikkje er det har det ingen verdi å syna til AES og IEEE. Gi opp: forfattar(ar). nøyaktig tittel på publikasjonen, Journal, Vol., No., punliseringsår, sidetal. Døme:Her er hva IEEE (Institute of Electrical and Electronics Engineers) and the AES (Audio Engineering Society) beskriver pros og cons for rør vs transistor:
[1] H. Bresch, M. Streitenberger, and W. Mathias, “About the demodulation of PWM-signals with application to audio amplifiers,” in Pric. IEEE International Symposium on Circuits and Systems 1998 ISCAS98, (Monterey, CA, USA), pp. 205–208, May 31st-June 1997.
[2] S. Harris, “The effects of sampling clock jitter on Nyquist sampling analog-to-digital converters, and on oversampled Delta-Sigma ADCs,” J. Audio Eng. Soc., vol. 38, pp. 537–542, July/Aug. 1990.
[3] E. Hogenauer, “An economical class of digital filters for decimation and interpolation”, IEEE Trans. on Acoustics, Speech, and Signal Processing, vol. ASSP-29, pp. 155–162, April 1981.
Kan se her, som de sier en oppsummering...Vacuum Tubes versus Solid-State Transistors
Ihvertfall et kort innlegg, SnickersKan vi ikke for en gangs skyld la stereotypene dine få ligge?Når man blir innprentet med fortreffeligheten til solid state amper vs rør bør vel omtrent ingenting av dette stemme?
Her er det sykt mye feil. For det første er dette konklusjonene til dette selskapet du linket til, ikke til AES eller IEEE. Den nyeste artikkelen er ikke i nærheten av en slik konklusjon som du har listet opp. Videre linker de til ett AES-dokument, fra 1973. Les Asbjørn sin historie-recap, så forstår du sikkert hvorfor dette er feil.Kan se her, som de sier en oppsummering...Vacuum Tubes versus Solid-State Transistors
Så pass overtrøtt...kanskje på tide å ta kvelden?Her er det sykt mye feil. For det første er dette konklusjonene til dette selskapet du linket til, ikke til AES eller IEEE. Den nyeste artikkelen er ikke i nærheten av en slik konklusjon som du har listet opp. Videre linker de til ett AES-dokument, fra 1973. Les Asbjørn sin historie-recap, så forstår du sikkert hvorfor dette er feil.Kan se her, som de sier en oppsummering...Vacuum Tubes versus Solid-State Transistors
Men det som er aller mest feil er at man trekker generiske konklusjoner uten å gjøre rede for hva slags kretstopologi man snakker om. Både transistor og rør kan kobles på mange ulike måter. I noen koblinger er rør klart bedre. I andre er transistor klart bedre.
Enda viktigere er det at man for eksempel snakker om "advangages" og "disadvantages" på denne måten. Et eksempel på dette er forvrengningsmønsteret ved klipping. Et rør klipper mye mer ørevennlig, men det har også et veldig bredt klippeområde. Det betyr at om du bygger samme krets med transistorer får du automatisk et større arbeidsområde. Så er jo spørsmålet hvorvidt det har noen praktisk interesse å bruke en forsterker over klippegrensen. For meg er det helt uaktuelt, og dermed representerer forskjellen her en fordel i favør transistor og en ulempe i favør rør. Tar vi i tillegg til forskjellene i virkningsgrad vil en transistorforsterker automatisk være langt unna klippegrensa når rørforsterkeren klipper signalet til det ugjenkjennelige i ekvivalente konstruksjoner.
De omtaler også størrelsen på konstruksjonen som en bagatell. Litt sånn "har du plass og råd kan du også nyte rørenes fortreffelighet. Imidlertid vil produktets layout lide alvorlig av at en konstruksjon får slike voldsomme proporsjoner som en rørkrets ofte får. For en entusiast bør størrelsen i seg selv være underordnet, men det at man kan designe en langt mer ideell krets burde være viktigere for en som ønsker å høre hva som ligger på innspillingen. Nå skal det være sagt at for å oppnå audio-båndbredde er nok ikke kompromisset ved en forsterker som ikke klarer særlig mye mer enn audio-båndbredde så stor at den veier tyngre enn det meste annet, men skal man fokusere på tekniske forskjeller bør man også vite hva man snakker om, og skal man sitere noen bør man kjenne og forstå bakgrunnen for det man siterer.
Den listen du presenterte er åpenbart en samlig salgsargumenter og det finnes ikke belegg for å hevde at særlig mange av punktene er fremstilt på en måte som gjenspeiler virkeligheten. Det virker heller ikke som om de som har laget listen helt forstår hva de har lest hos IEEE og AES, men man kan vel ikke akkurat klandre dem, de er studiofolk som selger tjenester, og fra en ingeniørs perspektiv er de på mange måter like mye forbrukere som hifientusiastene, dog med en smule mer erfaring.
For all del, ta det i morgen du.Så pass overtrøtt...kanskje på tide å ta kvelden?Her er det sykt mye feil. For det første er dette konklusjonene til dette selskapet du linket til, ikke til AES eller IEEE. Den nyeste artikkelen er ikke i nærheten av en slik konklusjon som du har listet opp. Videre linker de til ett AES-dokument, fra 1973. Les Asbjørn sin historie-recap, så forstår du sikkert hvorfor dette er feil.Kan se her, som de sier en oppsummering...Vacuum Tubes versus Solid-State Transistors
Men det som er aller mest feil er at man trekker generiske konklusjoner uten å gjøre rede for hva slags kretstopologi man snakker om. Både transistor og rør kan kobles på mange ulike måter. I noen koblinger er rør klart bedre. I andre er transistor klart bedre.
Enda viktigere er det at man for eksempel snakker om "advangages" og "disadvantages" på denne måten. Et eksempel på dette er forvrengningsmønsteret ved klipping. Et rør klipper mye mer ørevennlig, men det har også et veldig bredt klippeområde. Det betyr at om du bygger samme krets med transistorer får du automatisk et større arbeidsområde. Så er jo spørsmålet hvorvidt det har noen praktisk interesse å bruke en forsterker over klippegrensen. For meg er det helt uaktuelt, og dermed representerer forskjellen her en fordel i favør transistor og en ulempe i favør rør. Tar vi i tillegg til forskjellene i virkningsgrad vil en transistorforsterker automatisk være langt unna klippegrensa når rørforsterkeren klipper signalet til det ugjenkjennelige i ekvivalente konstruksjoner.
De omtaler også størrelsen på konstruksjonen som en bagatell. Litt sånn "har du plass og råd kan du også nyte rørenes fortreffelighet. Imidlertid vil produktets layout lide alvorlig av at en konstruksjon får slike voldsomme proporsjoner som en rørkrets ofte får. For en entusiast bør størrelsen i seg selv være underordnet, men det at man kan designe en langt mer ideell krets burde være viktigere for en som ønsker å høre hva som ligger på innspillingen. Nå skal det være sagt at for å oppnå audio-båndbredde er nok ikke kompromisset ved en forsterker som ikke klarer særlig mye mer enn audio-båndbredde så stor at den veier tyngre enn det meste annet, men skal man fokusere på tekniske forskjeller bør man også vite hva man snakker om, og skal man sitere noen bør man kjenne og forstå bakgrunnen for det man siterer.
Den listen du presenterte er åpenbart en samlig salgsargumenter og det finnes ikke belegg for å hevde at særlig mange av punktene er fremstilt på en måte som gjenspeiler virkeligheten. Det virker heller ikke som om de som har laget listen helt forstår hva de har lest hos IEEE og AES, men man kan vel ikke akkurat klandre dem, de er studiofolk som selger tjenester, og fra en ingeniørs perspektiv er de på mange måter like mye forbrukere som hifientusiastene, dog med en smule mer erfaring.
Kjentmann? Rognlien som kjentmann? Han sier så mye rart (f.eks. at horn betyr kulørt/unøytral lyd) at jeg ville vært forsiktig med å hente råd derfra.Hvis jeg drar på fjellet, så hører jeg heller på en kjentmann enn en som har lest en bok om overlevelse.Håkon rognlien, du bare fortsetter å berette om dine opplevelser fra ferieøya hvor du får maten servert akkurat slik du ønsker den. Og så tror du at din ferieøy og favorittbar er av relevans for andre. Det er egosentrisk.Nei, det kom i en helt annen rekkefølge.EN REFLEKSJON
Det slår meg; man er mot “nøytralitet”, men har aldri gjort et skikkelig forsøk på å teste ut det nøytrale. Så hva er man mot? Kanskje det er bedre å spørre hvorfor man er mot? “Jeg er mot!”, synes mottoet å være. Har vi ikke hørt den før i andre sammenhenger?
Så til det åpenbare: Hvis man har et nøytralt utgangspunkt, et nullpunkt og en referanse, hvor lett er det da å tilføre kulør på en målrettet måte?
Hvis man liker det kulørte, er vel det nøytrale det beste utgangspunkt å starte fra? EQ i ulike former, sågar fordreining, kan tilføres etterpå. Et eksempel: De som liker platespillere, hører jo mest av platespilleren hvis resten av lydkjeden er nøytral?
Men man er mot. Mot noe man ikke har forsøkt selv. Mot noe man ikke vet hva er. Mot noe man ikke har tenkt gjennom grundig.
Man opplever en svært god rørforsterker spille gjennom en dynamisk hornhøyttaler, og det er som å møte selveste Jesus på et hotellrom i Atlanta, med andre ord en form av oppvåkning du sjelden opplever. Det kjennes og høres bare helt riktig, det er som å komme hjem. Så kommer noen og måler på sakene, og kan fortelle deg at det er feil alt sammen. Det er i akkurat det øyeblikket du begynner å lure på hva pokker det er som er feil i verden.
Som tidligere nevnt, psykoakustikken holder denne hobbyen i live. Uten den hadde ikke jeg giddet, i hvertfall.
Mvh
Håkon Rognlien
Poenget med nøytralitet er å la den reisende starte fra et trygt utgangspunkt, vel vitende om at de fleste bereiste foretrekker å oppholde seg i nærheten av dette utgangspunktet. I tillegg har det erfaringsvis vært verdifullt å tegne reiseforsikring og kjenne den raskeste veien tilbake til utgangspunktet. Du snakker som om det bare er å legge ut på en seilas uten kompass, uten å vite hvordan man kommer seg tilbake igjen i søken etter din ferieøy og din favorittbar. Foretrekker du duk eller bare bord? Skal ketchupen på maten eller skjorta?
Du uttaler deg som om du er bereist, men jeg tror du skrøner mest. For si meg: Hvilke avvik fra det nøytrale er det du verdsetter? Hvis du er så kritisk til nøytralitet, forventer jeg at du klarer å definere hvilke avvik fra nøytralitet som må til før du er i mål på din destinasjon.
Man leser også fort om kjentmannen sine erfaringsbaserte råd stemmer overens med ens egne preferanser, eller ei.
Orso, jeg deler disse oppfatningene, bare for å ha det helt klart. Men det er ikke ensbetydende med at horn generelt måler riktig på alle parametre. I enda større grad enn med "normale" dynamiske høyttalere, er det svært komplekst å sette sammen et måle- og lydmessig godt hornsystem. Og hva angår produkter som jeg virkelig liker, har jeg gjentatte ganger blitt fortalt at de har så feilaktig måte å fremstille musikken på, og måler så ille, at det knapt er verdt å lytte på dem. Jeg aksepterer det, men det endrer ikke min opplevelse av disse produktene, uansett. Dessverre eller heldigvis, jeg vet ikke helt.Håkon_Rognlien
Registrerer at du flere ganger trekker konklusjoner av noe som du tenker måler dårlig låter veldig bra og realistisk. Eller noe som du ikke er begeistrer for og tenker at det måler veldig bra. Men faktumet er har vært det motsatte i flere av tilfellene. En hornhøyttaler kan være målemessig særdeles god og på flere områder er den kanskje aller best. Det er også viktig å påpeke enkelte målemessige avvik ikke trenger å være et stort problem, mens andre områder er vesentlige.
Horn og klasse D fungerer også ypperlig forøvrig Får man til en jevn frekvensrespons og noenlunde kontroll på akustikken, så faller ofte behovet for å farge lyden med forvrengning fra forsterker vekk. Man kan dessuten gjøre mye av det tilsvarende med EQ. F.eks om man vil ha en veldig mellomtonefokusert høyttaler.
Å tilføre forvrengning blir derimot riktig ofte litt annerledes, men det f.eks andre harmonisk forvrengning primært tilfører er litt varme og en mykere gjengivelsen. Og med for mye av det så går det utover detaljer og oppløsning og ting begynner og bli ullent. Men behovet for denne ekstra varmen og mykheten faller som regel vekk hvis de vesentlige områdene er på plass IMO. Kanskje med unntak av enkelte veldig dårlige innspillinger med avspilling med høyt nivå.
Mvh
Håkon Rognlien
Du leser meg fortsatt som fanden leser bibelen, jeg vet ikke hvordan du trekker det du gjør ut av det jeg skriver.Kjentmann? Rognlien som kjentmann? Han sier så mye rart (f.eks. at horn betyr kulørt/unøytral lyd) at jeg ville vært forsiktig med å hente råd derfra.
Enda en stråmann!I og med at du liker horn, kan det virke som om du liker å spille svært høyt og/eller sitte langt fra høyttalerne. Det er nettopp på disse områdene horn har sin styrke.
Lenkja til dokumentet frå 1973 var daud, men det er vel [1]? Ein interessant artikkel forresten, som har vorte mykje sitert. Det er vel ikkje alle som har tilgang til AES sine publikasjonar. Dei kan forresten kjøpast og lastast ned frå [2], men dei kostar nokre kroner. Derimot kan [3] lastast ned gratis frå [4]. Sjølv om [3] er frå 1978 er det òg ein interessant artikkel. Det kunne vera moro å høyra om noko har kommentarar til [3].Videre linker de til ett AES-dokument, fra 1973.
Da må du se til at lette på røven og komme deg avsted til flere hornsystemer.Kender en som har været rundt i hele Europa og hørt forskellige hornsystemer. LMC har noget af det bedste. Derudover er der bare en håndfuld som spiller overbevisende.
Men her ender du egentlig opp med en meget subjektivt konklusjon selv svart-hvitt. Du tar for gitt Genelec produserer nøytrale hornhøyttalere, men basert på hva? Etter min mening har begge de hornhøyttalerne du viser bilder av store avvik fra nøytralitet og korrekt gjengivelse. Målemessig og hvordan det henger sammen med hørselen.Hvordan kan det da ha seg at en høyttalerprodusent sier at «nøytralitet er et sikkert valg» (https://www.genelec.com/blog/neutrality-safe-choice) samtidig som de har to hornhøyttalere i stallen? Den ene er selskapets flaggskipshøyttaler (https://www.genelec.com/studio-monitors/sam-studio-monitors/1236a-sam-studio-monitor), mens den andre er selskapets aller nyeste høyttaler (https://www.genelec.com/studio-monitors/sam-master-studio-monitors/s360-sam-studio-monitor). Se bilder nedenfor av de to høyttalerne.
Det er altså ingen motsetning mellom nøytralitet og horn, men det er likevel en liten avveining mellom klasseledende nøytralitet og kapasitet til å spille svært høyt.
Tror ikke vi har testet den i 4 ohm ennå. Det er også en 100-watter, så 435 W i 4 ohm vil den ikke kunne levere. Men innenfor det den er ment å gjøre ser det ikke så verst ut.Hvordan måler din og Armand's prototype tilsvarende i 4 ohm last?
Personligt har jeg bare hørt 4.Da må du se til at lette på røven og komme deg avsted til flere hornsystemer.Kender en som har været rundt i hele Europa og hørt forskellige hornsystemer. LMC har noget af det bedste. Derudover er der bare en håndfuld som spiller overbevisende.
...er nok flere enn en håndfull der spiller overbevisende.
Jeg har lenket til [1] flere ganger, også tidligere i denne tråden, men her er den igjen:Lenkja til dokumentet frå 1973 var daud, men det er vel [1]? Ein interessant artikkel forresten, som har vorte mykje sitert. Det er vel ikkje alle som har tilgang til AES sine publikasjonar. Dei kan forresten kjøpast og lastast ned frå [2], men dei kostar nokre kroner. Derimot kan [3] lastast ned gratis frå [4]. Sjølv om [3] er frå 1978 er det òg ein interessant artikkel. Det kunne vera moro å høyra om noko har kommentarar til [3].Videre linker de til ett AES-dokument, fra 1973.
Referansar
[1] Tubes Versus Transistors--Is There an Audible Difference?, Journal of the Audio Engineering Society, Vol. 21, No. 4, mai 1873, ss. 267-273.
[2] The Audio Engineering Society, AES | Audio Engineering Society
[3] J. Moire, Valves versus transistors, Wireless World, juli 1978, ss. 55-58.
[4] https://www.americanradiohistory.com/Wireless_World_Magazine.htm
Orso, her er frekvensrespons og et annet sett med figurer for S360. Frekvensresponsen, som er den klart viktigste, er fremragende. Se også høyttalerens «power response», som må sies å være fremragende.Men her ender du egentlig opp med en meget subjektivt konklusjon selv svart-hvitt. Du tar for gitt Genelec produserer nøytrale hornhøyttalere, men basert på hva? Etter min mening har begge de hornhøyttalerne du viser bilder av store avvik fra nøytralitet og korrekt gjengivelse. Målemessig og hvordan det henger sammen med hørselen.Hvordan kan det da ha seg at en høyttalerprodusent sier at «nøytralitet er et sikkert valg» (https://www.genelec.com/blog/neutrality-safe-choice) samtidig som de har to hornhøyttalere i stallen? Den ene er selskapets flaggskipshøyttaler (https://www.genelec.com/studio-monitors/sam-studio-monitors/1236a-sam-studio-monitor), mens den andre er selskapets aller nyeste høyttaler (https://www.genelec.com/studio-monitors/sam-master-studio-monitors/s360-sam-studio-monitor). Se bilder nedenfor av de to høyttalerne.
Det er altså ingen motsetning mellom nøytralitet og horn, men det er likevel en liten avveining mellom klasseledende nøytralitet og kapasitet til å spille svært høyt.
En høyttaler som har en kollapsende polarrespons midt i et sensitiv område blir alt annet enn nøytral når du plasserer den inn i et ubehandlet rom. Slike høyttalere krever mye akustiske tiltak for å minimere det problemet, og de vil kun minimere det til en viss grad. Det gjøres riktig nok også i det markedet Genelelec henviser seg primært til. Så sånt sett er det ikke noe krise, men du finner hornhøyttalere med langt bedre målemessige parametre enn dette.
Men dette er nok en diskusjon vi generelt ikke blir enige om hva nøytralt innebærer. Og ikke minst hvor nøyaktig skal grensen egentlig gå? Og det viser en del av utfordringen med dette ved og sette opp objektivt mot subjektivt. På det punktet er jeg enig med flere av kritikerne til nøytralitetsbegrepet her inne.
Det har det. Men det er òg mykje som er likt. Om ein ser bort frå diskrete versjonar har vel operasjonsforsterkarar framleis klasse B utgangstrinn. Det betyr ikkje at dei er ubrukelege, men helt fri for kryssoverforvrengning er dei vel ikkje. Sjølv om ho vert kraftig redusert på grunn av tilbakekoplinga. I alle fall i låfrekvensområdet og ein god bit oppover. Open-sløyfe-bandbreidda er vel framleis rundt 100 Hz på dei fleste operasjonsforsterkarane mynty på audiobruk?Riktig interessant artikkel, men det har altså skjedd et par ting med transistorer, opamper og forståelsen av hvordan de skal brukes siden 1973, ...
Det høyrest fornuftig ut, og er ein ting som vert påpeika av James Moir i [1]. Mikrofonar vert ofte plasserte tett på trommer, så mikrofonforsterkarar treng òg eit stort dynamikkområde. Kan det vera grunnen til at nokre lydteknikarar føretrekkjer rørforsterkarar?Det er derfor jeg dimensjonerer med fire 100-wattere og to 200-wattere på en høyttaler med ca 100 dB følsomhet. Jeg har ikke tenkt å spille ved 120 dB, men vil ha nok headroom til ikke å komme i nærheten av klipping.
Nysgjerrig: Hvilken måling er det som ikke holder mål? Off-axis-respons er vel noe av det bedre som er dokumentert. Også nysgjerrig på hva du mener er SOTA.svart-hvitt
Målingene dine bare bekrefter det jeg hevder. For meg er ikke dette spesielt gode målinger og det er mye de ikke viser også som er godt hørbart. Men alt er relativt. Dette er bedre enn veldig mange kommersielle høyttalere, men samtidig langt fra SOTA. Og som tidligere nevnt, hvor skal grensen egentlig gå? For meg er det slik at dersom den målemessige og hørbare forskjellen er stor, og noe jeg mener den er fra Genelec til noe bedre, så er grensen i alle fall lagt for lavt.
Ja, det er klasse B eller AB som gjelder for opamper. Den LM3886/LM4780 som Armand og jeg leker med er klasse AB og har dessuten et kvasikomplementært utgangstrinn. Legg merke til at det er et Darlington-par av NPN-transistorer på begge sider av utgangen:Det har det. Men det er òg mykje som er likt. Om ein ser bort frå diskrete versjonar har vel operasjonsforsterkarar framleis klasse B utgangstrinn. Det betyr ikkje at dei er ubrukelege, men helt fri for kryssoverforvrengning er dei vel ikkje. Sjølv om ho vert kraftig redusert på grunn av tilbakekoplinga. I alle fall i låfrekvensområdet og ein god bit oppover. Open-sløyfe-bandbreidda er vel framleis rundt 100 Hz på dei fleste operasjonsforsterkarane mynty på audiobruk?Riktig interessant artikkel, men det har altså skjedd et par ting med transistorer, opamper og forståelsen av hvordan de skal brukes siden 1973, ...
Kryssoverforvrengning er forresten noko hersk. I klassisk musikk er det mange svake parti, og da vert tilhøvet mellom amplituden til forvrengninga og amplituden til signalet stor.
Det er nok en grunn, siden mikrofonen og mikrofonforsterkeren er før limiteren i kjeden, så siviliserte egenskaper i klipping kan være en stor fordel. Dessuten er dette fortsatt i skape-stadiet, ikke avspillingsstadiet, så en passe miks av andre- og tredjeordens forvrengning til å "varme opp" lyden er også helt innafor.Det høyrest fornuftig ut, og er ein ting som vert påpeika av James Moir i [1]. Mikrofonar vert ofte plasserte tett på trommer, så mikrofonforsterkarar treng òg eit stort dynamikkområde. Kan det vera grunnen til at nokre lydteknikarar føretrekkjer rørforsterkarar?Det er derfor jeg dimensjonerer med fire 100-wattere og to 200-wattere på en høyttaler med ca 100 dB følsomhet. Jeg har ikke tenkt å spille ved 120 dB, men vil ha nok headroom til ikke å komme i nærheten av klipping.
Hvis du sammenligner med hva Olive & Toole mener er viktig for subjektiv lydkvalitet er vel dette snarere tilnærmet perfekte resultater. Jeg ser ingen problemer i disse kurvene. Jeg blir også litt nysgjerrig på hva du mener er state of the art hvis dette ikke er "spesielt gode målinger".svart-hvitt
Målingene dine bare bekrefter det jeg hevder. For meg er ikke dette spesielt gode målinger og det er mye de ikke viser også som er godt hørbart. Men alt er relativt. Dette er bedre enn veldig mange kommersielle høyttalere, men samtidig langt fra SOTA. Og som tidligere nevnt, hvor skal grensen egentlig gå? For meg er det slik at dersom den målemessige og hørbare forskjellen er stor, og noe jeg mener den er fra Genelec til noe bedre, så er grensen i alle fall lagt for lavt.
Nemlig. Dessuten er det en forskjell i den horisontale direktivitet på den Genelec høyttaleren fra 400 Hz til 1500 Hz på 15-20 grader. Det er ikke ubetydelig. Og for å ikke snakke om superposisjon mellom elementene i et veldig sensitivt området.Høyttalere som måler like bra vertikalt som horisontalt er vel et steg oppover på rangstigen, rent objektivt sett.
Men det er mye man ikke så lett kan se på slike målinger som også har betydning for objektiv nøytralitet.
Step-respons, intermodulasjonsforvrengning, vreng, kapasitet og fornuftig samsvar mellom vreng i de forskjellige elementene (Midrange distortion test) er andre faktorer verdt å se på.
Jeg tenker at flere elementer i samme boks uten separate kamre aldri kan være nøytrale, ei heller systemer uten aktiv deling og separate bass-systemer.
Man kan gjerne peke på én måling og rope ut at "dette er nøytralt!", men det blir ikke mer sant av den grunn.
Det har vært gjort lite forskning som setter de forskjellige faktorene opp mot hverandre, så konklusjoner basert på enkeltfaktorer er lite interessante. Ser man bare på spredning og frekvensrespons, så er JBL 306P like gode høyttalere som det meste annet i verden.