Noen av dere har jo vært litt nysgjerrige på Naim/Guru-kombinasjonen og etterspurt mine inntrykk, så tenkte jeg kunne lime inn noen ord og bilder jeg postet nylig i en Guru-tråd her på forumet. Bildene ble tatt med tanke på den andre tråden, så Naim-boksene kommer i bakgrunnen - men de vet dere jo uansett godt hvordan ser ut
. Jeg er en elendig fotograf, men dere får et inntrykk av hvordan disse litt eiendommelig utseende høyttalerne framstår i ei stue. Kassa er ikke av minste sorten, men basselementet er kun 10 cm. Jeg vil understreke at jeg ikke har hørt Naim uten Guru (bortsett fra en lite imponerende demo i Dublin på nittitallet), og heller ikke Guru uten Naim.
"Jeg bruker dem med Naim-elektronikk i en stue på 21m2, og er svært fornøyd. Et overbevisende kompromiss mellom ytelse, praktikalitet, estetikk og pris, i mine ører og øyne.
QM10 er, i det minste sammen med mitt Naim-system, temmelig direkte i sin presentasjon - man sitter utvilsomt på de fremre rader. De har skarpt fokus, troverdig tonalitet, overbevisende hurtighet og timing, og gir god analytisk innsikt i ulike innspillinger, uten at det stjeler fokus fra den musikalske helheten. Dessuten har QM10 skala, dynamikk og båndbredde som ingen andre høyttalere jeg har hørt i denne størrelsesklassen. Jeg har riktignok ikke hørt all verdens høyttalere, men de overgår f.eks. klart mine gamle aktive ATC SCM20-2 (20- mot 10-liters kabinett) i så henseende, med en imponerende "fysisk" karakter. Jeg har forøvrig plassert dem temmelig nøyaktig som anbefalt (
http://tomtomaudio.co.uk/Guru/installation.html), men med langt mindre demping av rommet enn Guru skulle ønske (har en markant etterklang i betongstua mi). Nå og da tar jeg meg selv i å tenke at systemet kanskje ikke er det mest raffinerte og oppløste jeg har hatt i hus, men så setter jeg på en annen, bedre eller annerledes innspilt/produsert/mastret skive, og tenker at her mangler intet (selv om det vel ikke er tilfellet).
Flere av dere vil sikkert kunne plukke dem fra hverandre på få minutter, men jeg er altså kjempefornøyd, og legger hifi-kjøret på hylla (sist holdt jeg i to år). Naim/Guru-systemet fungerer mer enn godt nok for meg og mine behov, og enn så lenge har jeg verken lyst eller mulighet til å legge mer tid og penger i et musikkanlegg. Deler man en treroms i Oslo sentrum med kjæreste og toåring, må man jo kompromisse før eller siden, og dette føles rett og slett ikke som et stort kompromiss for meg. Men dette er selvfølgelig ikke høyttalere for alle, verken ift lydmessige eller estetiske idealer. De bør høres før kjøp, og sist jeg sjekka hadde ikke Guru funnet en norsk importør."
Til dette kan jeg legge til at jeg har gjort noen små endringer underveis - hovedsaklig av praktiske grunner. Den eneste jeg vil betegne som vesentlig, er overgangen fra FlatCap 2x til DualTeddyCap MkII. Jeg bør vel være forsiktig med å være bastant her, da jeg ikke har sammenliknet direkte og kablene også er bytta. Men jeg mener uansett å oppleve lydbildet som større, mer gjennomsiktig og detaljert, med bedre fokus og oversikt. Dessuten noe glattere i toppen. DTC gjør at alt passer fint inn i møbelet jeg har, og at jeg slipper å kjøpe en NAPSC til Headline'n jeg erverver til uka. For den interesserte:
http://teddypardo.com/. Men jeg hadde klart meg fint med FC2x, bevares. CD5x/122x/150x uten noen av dem er derimot en overraskende stor nedtur; ullent og inneslutta i forhold. Jeg hadde ikke trodd at forskjellen skulle være så tydelig da jeg sendte av gårde FC2x.
Jeg bruker videre AR Sound Green 2 til 600 kr mellom CD5x og 122x, noe jeg også syns utgjør et (lite) løft ift gjennomsiktighet. Vinduet oppleves noe reinere, om du vil, musikken (litt) mer definert, med en noe mer raffinert topp. Jeg bruker også en Green 4 mellom psu og 150x, da kjøper av FC2x ville ha min Snaic 4, men her har jeg ikke sammenligna.
Ellers gikk jeg over fra NACA5 til 3,5 m Chord Odessey 2, for å få plass i kabelkanalene til stativene mine. Jålete? You bet
. Men også praktisk ift klåfingra barn. Her synes jeg ikke nødvendigvis det utgjorde en oppgradering; jeg mista litt driv og tyngde nedover til fordel til en noe mer oppløst, åpen karakter. Ellers er det bare placebo, da jeg har lest nettopp dét andre steder ... Men prisen var omtrent den samme, så det får være.
Totalt sett er jeg rett og slett jævlig fornøyd med systemet mitt, og benytter en hver anledning til å sette meg ned en time eller seks. Det er et fysisk aspekt ved presentasjonen jeg ikke har opplevd i denne grad tidligere, og i hvert fall ikke fra kabinetter på ti liter. Om det så er David Crosby, Doc Watson eller Jan Johansson som spiller - det er en troverdighet og connection ved det hele. Samspill musikerne i mellom er så mye lettere å følge - ikke minst mellom perk og bass. Det er så direkte, fokusert og enhetlig presentert, og det i et enormt lydbilde. Naim/Guru-synergien virker spot on. Kanskje ikke det mest åpne eller raffinerte jeg har hatt i eie, men antakeligvis det mest tilfredstillende totalt sett. Ikke minst i denne betongleiligheten, som lider av stygg etterklang. Og tar man pris, praktikalitet og estetikk med i likningen, er det ingen tvil.
Når jeg leser disse ordene nå, ser det ut som rein lovprising. Det er det vel også - men det betyr jo ikke at det ikke er ting å sette fingeren på. Dere får spørre meg igjen når forelskelsen gir seg ...
Sven
