Måten NAIM-DAC'en fungerer på er realisert tidligere, dog på en litt annerledes måte. F.eks har Mark Levinson i DAC'ene deres for mange herrens år siden har kalkulert en ny syntetisk klokke basert på en "fixed" klokke utifra gjennomsnittshastigheten FIFO-bufferet motter data'ene på. Jeg mener å huske at denne nye klokken kunne ha 256 forskjellige verdier. Dette sikrer lavere jitter, men den syntetiske klokken har iogforseg uungåelig litt mere jitter enn en fixed klokke, så det er ikke en helt fullgod løsning. Dette gir faktisk høyere/lavere pitch og kan karakteriseres som digital "wow".
Naim har tatt steget et skritt lengre og har implementert 10 separate "fixed" klokker, og dette er kanskje den beste måten å lage en DAC som er basert på S/Pdif-grensnittet på. Jeg vil tro at fordelene oppveier ulempene, sånn generelt, men den beste lyden vil man nok få når man spiller av via en minnepinne og kan bruke den "riktige" klokken, som selfølgelig er den som er plassert mest optimalt, og ikke minst kan slukke for "switche-logikken". Har Naim vært riktig flinke, kan det selfølgelig hende at denne forskjellen er svært marginal, eller kanskje bare annerledes om DAC'en er nødt til å supplere strøm til USB-enheten.
(Det står faktisk beskrevet at lyd fra IPOD låter bedre når man skrur av lade-funksjonen)
Som med Mark Levinson vil man her også få digital wow, men dette er 99% rent akademisk.