...
Når jeg støter på uttrykk som "Du hører ikke det du hører, bare det du tror du hører", ramler jeg liksom litt av.
...
Lurer på om jeg er skyld i denne
Poenget som I_L har vært innom et par ganger i tråden, er at opplevelser helt fundamentalt er noe som foregår i hodet til hver enkelt. Det vi opplever (tror) at vi hører er intet unntak. Det vi opplever at vi hører er resultatet av en kompleks blanding mange faktorer som bl.a. kan bestå av andre sanseinntrykk, fordommer/overbevisninger/tro/«verdensbildet», dagsform, sinnstemning, selvbildet, «erfaring»/historie, «nuet»/situasjon, forventinger, det du hører på vs hører etter, hvordan du «kobler» til musikken vs lydkvaliteten + «en million» andre ting. Det er ikke trivielt å konkludere at en endring i opplevelsen skyldes en bestemt faktor, for ikke å si de lydlige egenskapene til en bestemt bestanddel i husalteret.
Det samme med synsinntrykk, smak og andre sanser + at alle opplevelsene fra sansene har gjensidige vekselvirkninger.
Opplevelser i nuet er også noe helt annet enn retrospektive opplevelser av tidligere erfaringer.
Det er mange lag med abstraksjon, assosiasjon, filtrering etc etc etc fra trommehinna til en bevissthet/opplevelse av å høre noe.
For egen regning synes jeg det er mye vanskeligere å bedømme lydkvalitet med musikk som jeg liker godt, sammenliknet med å bruke musikk som ikke interesserer meg. Jeg blir litt for fort revet med når jeg bruker musikk som jeg liker.
mvh
KJ