Bare ett nygjerrigt spørsmål kring dette med ultravask! Vad gjør ett U-vask resultat med en plate som i utgangspunktet er Nm/Ex+ som ikke en typ VPI vacum vask gjør?
Alltså en plate som i utgangspunktet er av meget god kvalitet! klart det finnes avarter av disse som har behov for en grundigere rengjøring.
Du har jo for såvidt fått en grei forklaring fra ptb, så jeg vil bare gjøre en liten tilføyelse, utifra egne erfaringer med begge:
Som du vet har jeg jo bygget en VPI-klone, som når det kommer til den mest vitale delen - sugemunstykket, er utstyrt med et originalt komplett VPI-munnstykke.
Dermed vil forutsetningene være noenlunde de samme, hva sug / vacuumering av platen angår.
Vaskeren er i tillegg utstyrt med en antakelig(?) kraftigere motor enn den originale VPI, ved at det sitter en regulerbar motor på 1600watt i vaskeren. Den er såpass kraftig at alt stopper opp, om den kjøres for fullt.
Og uten forkleinelse for VPI, eller klonen for den saks skyld; de gjør en
meget god jobb!
Imidlertid: For at resultatet med VPI-prinsippet skal bli 100% vellykket, betinger dette at støv / skitt NEDE i rillene, sitter såpass løst at dette følger med i vacuumeringsprosessen.
Samtidig et lite "spark" til VPI og den medfølgende vaskebørsten:
Uten å ha sjekket sannheten i denne påstanden, mener jeg å ha lest at børsten skal vaske "to the bottom of the groove".
Dette er selvsagt ruskende galt, og like meningsløst som å klø seg i øret med en tømmerstokk! Børsten består av nylonhår med en tykkelse på 0,1 til 0,15mm.
Den som har studert en platerille litt inngående, vil skjønne at selv et hår med såpass beskjeden stykkelse, aldri vil nå helt ned i bunnen på rillen.
Dermed er man langt på vei prisgitt selve vacuumeringen som renseprosess, under de forutsetningene som nevnt ovenfor.
Ultralydprinsippet går ut på at det gjennom høyfrekvente svingninger i væsken dannes bittesmå luftbobler i denne, som formodentlig når helt ned i bunnen av rillene. Jeg skriver "formodentlig" ved at dette i noen grad betinges av væskens overflatespenning.
Disse luftboblene imploderer like fort som de dannes, og dermed får man straks en "mekanisk" påvirkning av overflaten, og skitt som eventuelt vil sitte såpass fast at den ikke lar seg fjerne med vacuumvask, i de aller fleste tilfelle må gi tapt for ultralydprosessen.
Men ei heller den kan trylle, og man kan godt komme til å oppleve et resultat som man ikke alltid er fornøyd med, selv i den sammenheng.
Ehh, tilføyelsen ble visst ikke så liten allikevel.....