R
Rojoh
Gjest
Ingen tvil om hva som er spurv og kanon i anlegget nå. 8)
Mvh. Johan
Mvh. Johan
|
OMF's anlegg!
- Trådstarter OMF
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Det ble "bare" 3 stykker......
Ble muligens litt overivrig, så det er godt mulig at jeg ikke brokobler til 12 tommern....det er jo faktisk bare en tolvtommer.....også er det jo det visuelle noe helt annet enn hva det var....
Minner meg i grunn litt om en situasjonen jeg var i for et par-tre år siden....Men det gikk jo bra det også...
Har fått koblet opp alt nå...det er faktisk ikke lite arbeid.....og det spiller!
Skal ikke si noe om lyden ennå....det er åpenbart ikke samme gain i alt, så jeg må justere litt i morgen, Men alt spiller og ingenting eksploderte når jeg slo det på!
Jeg tror ikke det finnes flere versjoner av disse forsterkerne. De jeg har kan brukes på all spenninger. Foreløpig har de vært helt tyst, men nå har jeg bare såvidt slått de på.
Nettkabelen er en tjukk jævel - på amerikansk spenning er sikringen på 30A. Var ikke klar over at kablene var så jævla feite - så terminering av norske støpsler ble en heller midlertidig affære!
Mvh
OMF
Og da har jeg spilt litt og dannet meg et lite inntrykk.
Var nesten litt merkelig å lytte når jeg fikk koblet opp alt sammen i går og satte meg i sweetspot for en «first fire». Da hadde jeg ikke hørt musikk på den måten på nesten 1 måned. Joda alt var der, klangbalansen, oppløsningen, dynamikken osv....men jeg greide vel ikke i noen særlig grad å sammenligne dette opp i mot hvordan det spilte tidligere, og ikke rakk jeg å lytte noe særlig før jeg fikk lyttebesøk heller. Men jeg lyttet jo også litt under besøket (Selv om munndiaren tok fullstendig overhånd med en del øl ombord), og har fortsatt litt i dag!
Så hvordan spiller det...vel det spiller egentlig veldig likt det det gjorde før. På den ene siden er jeg vel egentlig litt skuffet over akkurat det jeg hadde jo blåst opp ballongen litt på forhånd. Og hadde håpet på mer hardslående bass, enda mer luft og uanstrengthet. På den annen side så var det jo ikke akkurat lite krefter fra før. 750W pr kanal i 8 Ohm er ikke snaut på en høytaler som er relativt lettdreven og uten passivt delefilter.
Og når man har skiftet til billigere forsterkere og det spiller like godt så bør man kanskje være godt fornøyd...? Jeg skal være litt forsiktig med å komme med fasiten allerde var veldig sliten i går og litt lyttetrett også....måtte jo teste hvor høyt det gikk an å spille før gjestene kom! Og det er faktisk ganske høyt....den enedelige konklusjonen avventes litt, men avskriver allerde nå natt/dag og dramatiske endringer....her er det små knepp...og jeg kanskje de er i riktig retning!
Likefullt synes jeg vel ikke at alt «satt helt som det skulle i går». Så i dag har jeg «begynt fra scratch» med en snorr-rett target fra +3dB ved 30Hz til 0 ved 20kHz, jeg har brukt «default» filtering som gir noe kortere tidsvindu enn det jeg har brukt. Jeg synes vel kanskje at dette spiller litt lettere og mer naturlig. Og det er vel dette som kommer til å bli brukt når Bergen Lydlaug kommer senere i dag.
Ellers har ikke viftene plaget meg ennå....nå har jeg ikke gjort noe store forsøk på at høre etter de heller.....
Mvh
OMFOg så er innvielsen av de nye kro(w)n -juvelene i det OMF'ske hjem foretatt!
Takker hjerteligst for i går kveld. Opplevde igjen gjestfrihet og engasjement for både lyd og politikk Til stede var også Totte, mag og Orso...
Lenge siden jeg har hørt anlegget nå, og det har vært noen endringer siden den gang. Bl.a. DEQX ala Overkill er byttet ut med Audiolense, DP A1S til bass erstattet av de nye Crown'ene og sikkert mere til. Fikk også en leksjon i hvordan Audiolense settes opp, virker, målinger, funksjoner etc. Tydelig at OMF har satt seg inn i materien.
Siden det er så lenge siden jeg har hørt anlegget, er det vanskelig å pinpointe forskjeller. Men som førsteinntrykk var at det spilte mindre imponerende nå. Og det tror jeg skyldes den flate korreksjonskurven han brukte. Det var ikke noe som stakk seg ut. Før var det imponerende bass, litt mer skinn oppover? Nøytralt og korrekt er det jeg vil bruke for å karakterisere hvordan det lyder nå. Kjedelig ved første ørekast, men etter kort tid vokser lyden på deg. Holografien er i orden for å si det slik. Å få orden på faser har noe for seg... Og det er utrolig lett å følge instrumenter, stemmer etc. Alt i lydbildet fremstår rent og krystallklart når du fokuserer på det. Klangmessig får du det som er på kilden.
Det verste med dette anlegget er fraværet av forvrengning og kompresjon. Det er så utrolig lett å guffe på slik at det spilles UFATTELIG HØYT. Og det ble det gjort i går. I fem timer. Uten å bli lyttetrett!!! Det skal dog sies at tid i sweetspot ble rullert på, og de ventende lyttende stod på kjøkkenet for i det hele tatt å ha mulighet til å konversere...
Er det noe negativt å trekke frem i lyset? Ærlig skal man være, men siden jeg har vært på avvenning det siste året for Audiophilis Nevrosis, føler jeg at litt opptrening av øremuskelen og lytting på flere anlegg må til for komme med offentlige uttalelser som kan vektlegges. Men Manger-elementet fremsto ikke som det "perfekte" elementet som jeg tidligere har trodd. Det kom frem et problemområde hvor det tydelig ikke var komfortabelt lengre. Mot nedre delefrekvens? Men som tidligere nevnt, det ble spilt UFATTELIG HØYT, og på vanlige volum merkes dette ikke!
I tillegg var det mekanisk støy i den ene bassen, noe som ble forklart med at noe dempestoff inni kassen hadde løsnet, slik at elementet kom i kontakt med dette ved ekstreme utslag (som skyldtes tidligere nevnte volum, ikke noe problem til hverdags...)
Jeg hørte også at HT består av flere elementer - i 2 forskjellige konstruksjonsprinsipper. Manger-elementet og bass i lukket kasse(?) og midbass i dipol. Ved de ekstreme lydnivåene jeg spilte på, merket jeg dipolens refleksjoner. Men igjen, på normale volum var det ikke noe problem.
Hva jeg ville endret? En mer basstung korreksjonskurve. Jeg er mer bassfreak en OMF, og savnet litt i bunnen. Men det er det som er så genialt med Audiolense - det er raskt å sette opp en ny targetkurve som treffer dine preferanser! Ellers er fremstår dette anlegget som noe av det bedre jeg har hørt - og det er understatement!!! Ufattelig dynamisk, forvrengningsfri og ren lyd, hvor det er utrolig lett å følge de enkelte musikerne. Og dette er vanedannende. Min Nevrosis bygger seg opp, og jeg må bare begynne å planlegge en fremtid som er audiolensed...
Jeg vil igjen takke OMF for invitasjonen, og også mag, Totte og Orso for hyggelig selskap. Alltid hyggelig å treffe nye "idioter" som er interessert og engasjert i det samme tullet som deg!
I beste mening,
P
Mens jeg river meg i håret her av data problemer med broderens gamle PC, så er det på tide å skrive noen ord fra besøket på fredag. Det var ikke bare hyggelig i høflighetens navn, men det er virkelig kjekt å prate med andre likesinnede. Skulle gjerne ha vært mer tid til det.
Jeg var veldig spent på OMF sitt anlegg denne gangen. Først og fremst med tanke å hvordan han hadde fått til Audiolense. Oppgradering av elektronikk er sånt jeg ikke har så stor tro gir de store forskjellene..... Det er det fjerde Audiolense oppsettet jeg har lyttet til. Som sikkert noen har fått med seg, så har jeg hatt noen innvendinger både mot Audiolense i eget anlegg og hos andre. Jeg kan med en gang si at OMF er det beste anlegget med Audiolense jeg har hørt. Det er også riktig nok det desidert dyreste.
Det første som slo meg i sweetspot er dynamikken og mengden av bass. Man blir litt overrasket over at det ikke sitter mer enn en 12" i hver høyttaler. Det høres ut som om det mer. Foruten et kvalitets element og den aktive delingen som gir stålkontroll, så tror jeg det også handler mye om bruken av lydkorreksjon som løfter bassen. Det er nok langt mer potensiell bass i høyttalere enn hva vi er klar over. Og på det området gir lydkorreksjon alá Audiolense en enorm fordel kontra systemer hvor man ikke får gjort noe med dipene og peakene. Det blir ikke helt det samme å lytte til små stativhøyttalere etter at man har hørt OMF sitt anlegg for å si det slik.
Foruten denne slagkraftigheten som imponerer ved første lytt, så er jeg enig med Peters kommentar. Det er ikke noe imponator faktor, men den gode lyden glir sakte inn på deg. Det er i grunnen ikke så ofte jeg føler for å bli sittende i sweetspot, men det gjorde jeg her. Det låt absolutt bra.
Klangmessig tror jeg det stemte brukbart med mine preferanser, men sånt trenger jeg strengt tatt mer tid på å bedømme. På veldig høyt nivå følte jeg det var litt for mye nivå enten i øvre mellomtone eller diskanten med damestemmer, men det var snakk om lite. Sentreringen i lydbildet virket til å lide litt av at venstre høyttaleren har åpning på den ene siden. Virket som lydbildet lå litt mot venstre for midten og at det var litt mer dempet på høyre side. En utfordring jeg kjenner godt igjen fra eget anlegg. Hvis ikke det er ørene mine da.
Selv om det totalt sett låt bra, så var det en del jeg savnet og hadde noen ankepunkter. Det var en del «brumming» i bassen. Vet ikke om det skyldes at dempemateriale hadde løsnet eller om det hovedsakelig skyldes romproblemer hvor kort etterklangstid blander seg med direkte lyden. Så savnet jeg mer presisjon, mikrodynamikk, pinpointing og tørrere lyd som man får med demping. Det ble litt for mye rombidrag for min del. Mer direkte lyd gjør at jeg kommer tettere på musikken og høyttalerne forsvinner i større grad. Jeg følte det bedret seg noe ved å lene hodet noen centimeter fremover, men her hadde jeg nok selv valgt og ha høyttalerne tettere sammen og sittet nærmere for å få mindre bidrag fra rommet. OMF sin stue er ikke spesielt mye møblert og det er nok ganske livlig etterklang vil jeg tro. WAF hensynet hindrer vel OMF for å dempe mer. Større avstand til frontvegg som hadde gitt mer dybde hadde heller ikke vært å forakte, men de færreste har vel mulighet til å plassere høyttalerne langt ute på gulvet.
I de andre Audiolense oppsettene så har jeg reagert på at det låter ganske matt, innesluttet og unaturlig. Eller kanskje det har med tap av dynamikk å gjøre. Veldig vanskelig å sette ord på, men jeg ser ikke bort ifra at det f.eks var dette Endre A. ikke likte da han nevnte dette med klang. I OMF sitt anlegg opplevde jeg klart mindre av dette. Tenker at det enten skyldes at han bruker egendefinerte innstillinger eller at han har truffet bedre med target kurven. Men det var fortsatt noe av det og det gjør at i mine ører mangler det noe veldig vesentlig for at anlegget virkelig skal skinne. Hvis ikke DEQXen allerede er solgt, ville jeg ha gjort en AB sammenligning.
Det ble litt negativt her på slutten, men til tross for ankepunktene låt det totalt sett bra. Og det er i grunnen ikke så ofte jeg synes. Listen min ligger nok litt høyt. Jeg koste meg i sweetspot og hadde ønsket meg enda mer tid. Og det er et godt tegn.
Takk for besøket ja!
Det at det er noe dempemateriell som kommer i kontakt med elementet på venstre sub merker man ikke til vanlig. Du må opp på over 80 på volumen vil jeg tror. Men når du hører det så er du ikke i tvil for å si det slik!
Som Peter så vidt nevner i sitt innlegg så ble det spilt ganske høyt. For å sammenligne litt nivåer så spilte jeg på mellom 15 og 25 på volumkontrollen når jeg spilte for meg selv i går. Da var det helt rolig i huset. På fredag fikk vel Mag første låte på 25, også gikk det ikke lang tid før det meste ble spilt på 40-50, Peter tror jeg spilte enda høyere når han satt i sweetspot litt senere på kvelden også ristet vi jo litt støv på slutten med Pink Floyd på 100. Også på lørdag ble det spilt høyt jeg tviler vel på at det er mange som spiller så høyt hjemme hos seg selv.
Rommet er utenfor min kontroll for tiden, og er heller sparsomt dempet noe man merker (veldig) godt når volumet går opp!
DEQX er ikke solgt ennå, men jeg har nok ingen planer om å gå tilbake til den! Jeg tror ikke at det ligger den helt store forksjellen der. Jeg har vel heller lyst til å invitere deg tilbake til en ny lytt hvor vi har det litt roligere i huset og vi spiller på litt mer folkelige nivåer .jeg tror kanskje en del av dine ankepunkter skyldes volumet vi spilte på ..
Uansett takk for besøket og tilbakemelding .
Mvh
OMFEt lite tillegg til det jeg skrev:
Det må ikke oppfattes at jeg hadde noen store innsigelser på anlegget til OMF. Du skal lete lenge (hvis du ikke drar til tkr - som jeg ikke har besøkt...) for å finne et mer dynamisk oppsett. Dynamikken i hele frekvensspekteret er helt utrolig. Samtidig som det er så nøytralt og riktig som du kan få det.
Når andre savner klang, utklingning etc tror jeg de savner bidraget fra sitt eget lytterom - som de er vant til. Med oppstillingen til OMF og Audiolense fjernes mye av rombidrag, noe som kan være uvant. Det er rart med det du blir vant til...
Uansett er OMF sitt anlegg det beste jeg har hørt, til tross for at det er på langt nær det dyreste. Applaus!
P
Noen ord om lyden og kanskje ..
I løpet av en slik helg med nærmere 15 lyttere innom så får man jo en del tilbakemeldinger. Som i aller høyeste grad blir verdsatt, evaluert, summert og koblet opp imot nye planer for enda bedre lyd! ;D ;D ;D
Men det er også slik at tilbakmeldingene spriker en del noen synes holografien og presisjonen er super, andre ønsker litt mer, noen synes det er for basstungt andre igjen synes det det mangler bass, både superoppløst og sløret er brukt .
Men det er en ting som tilbameldingene er ganske enstemmige på .selv om det kanskje kommer til uttrykk på litt forksjellig måte så savner mange litt klang, utklinging, kropp, organisk lyd osv ..Vel det gjør ikke jeg. ;D ;D
Jeg har hørt en god del gode oppsett de siste 3-4 årene, og jeg tror jeg forstår/vet hva det er man savner. Jeg har hørt denne egenskapen i mange oppsett og jeg synes selv at den kan være fascinerende på mange andre opptak .men så synes jeg også at den ødelegger veldig mye på mange opptak. Og det er kanskje på dette området jeg synes oppsettet mitt briljerer mest (Det høres trolig ut som jeg lider av voldsom villfarelse når jeg snakker om at eget oppsett briljerer mest på det eneste som det finnes unisone negative tilbakemeldinger på, men bær med meg ). Jeg oppfatter mitt eget oppsett som meget presist, nøytralt, oppløst og med lav forvrenging. Det gjør at det spiller veldig nakent og direkte. Men det gjør også at jeg tror mange vil få store problemer med å gi en karakteristikk av lyden av oppsettet (Man hører mer på innspillingene enn på oppsettet). Jeg synes vel selv at mitt oppsett er det mest transparente jeg har hørt. (Da tar jeg forbehold om at det er lenge siden jeg har vært i Mjøstraktene).
Resultatet av at oppsettet er transparent er at alle opptak låter veldig forksjellig, og det er akkurat det jeg er veldig glad i! Tilsvarende hører jeg ofte en farging i andre oppsett som alltid er tilstede uansett hva du mater i spilleren.
Når det er sagt så er det fremdeles mye å gå på! Først og fremst på rommet, men nå skal første spadetak settes om en drøy uke i det som skal bli blant annet nytt lytterom!
Mvh
OMF
Litt usikker på om jeg skal si noe mer, men velger å gjøre det. Opplever tross alt OMF som en person som ønsker tilbakemeldinger.
Jeg tror nok ikke at mine ankepunkt hadde med volumet å gjøre. Jeg spilte for det meste ikke høyere enn hva selv lytter til hjemme. Jeg lå mellom 35-50 og for det meste godt under 40. Hjemme begynner jeg vel vanligvis rundt det som tilsvarer 30 hos deg og skrur fort en del opp. Og noen ganger spiller jeg en god del høyere enn tilsvarende 50.
Det kan jo kanskje virke som to motsetninger det jeg sier. På den siden opplevde jeg for mye rombidrag og skulle ønske mer direkte lyd. Og på den andre siden savnet jeg noe naturlighet og ekthet. Sisnevnte kan kanskje virke som savn om mer klang fra rommet, men det tror ikke det er. Da hadde jo ikke det førstnevnte hengt helt i hop. Men jeg sliter med å beskrive dette sistnevnte. Er dog rimelig sikker på at det har med korreksjonen i Audiolense. Og grunnen til at jeg tror det, skyldes at jeg har hørt det samme i alle Audiolense oppsettene. Det er nøyaktig samme greia. Hadde jeg opplevd helt forskjellige ankepunkt i annleggene med Audiolense, så kunne man ikke trukket en slik konklusjon. Riktig nok var det mindre av dette i ditt anlegg, men det var helt klart til stedet.
Jeg tillater meg å sitere noe ivarlo skrev. Jeg føler det stemmer godt med det jeg savnet, og han beskriver det bedre enn meg.
Man kan ikke være sikker, men jeg tror dette ligger hovedsakelig i korreksjonen. Tviler på at det skyldes elektronikken og f.eks mangel på rør. Selv om rør sikkert kan tilføre noe som mange liker og jeg har i grunnen også sansen for rør i preamp delen. Men i og med at jeg følte disse parametrene var på plass med DEQX og Snickers-Is sine justeringen, så går mine tanker til korreksjonen. Anlegget spilte i mine ører mer musikk da. Friskere, mer naturlig og med bedre mikrodynamikk. Selv om det har vært mye tid i mellom, så husker man opplevelsen. Denne gangen syntes jeg det låt bra på mange områder og totalt sett, men fikk ingen hakeslepp opplevelse. Forrige gang, var det lyd i øverste klasse, man ble limt til stolen og jeg gikk hjem enormt imponert. Det var sammen med noen få andre opplevelser det beste jeg hadde hørt med god margin. Selvfølgelig kan dags form og slikt spille inn, men jeg har som sagt hørt det samme med alle anlegg med Audiolense. Om det kan endres på med innstillinger og target kurve eller ikke, vet jeg ikke. Slik jeg har forstått det, så bygger DEQX og Audiolense på ulike korreksjons prinsipper. Mye tyder på at DEQX passer mine preferanser langt bedre.
Uansett, sa handler dette om dine opplevelser og hvordvidt du er fornøyd. Og det virker som om du er. Og da betyr det i grunnen lite og ingenting hva jeg opplever! Hadde uansett lyst til å skrive noen flere ord. Så får vi bare konkludere med at vi har ulike preferanser og opplevelser. Nytt lytterom hvor du i større grad kan boltre det med akustiske tiltak blir veldig spennende.Flotte amper du har skaffet deg nå OMF Hvor mange tapper er det du bruker, og hvor bratte filtere?
Orso: Deqx har vel ettersom jeg husker bare mulighet for 4096 tapper, mens Audiolense har 8192 tapper som minste. Min største ønske er at Audiolense skal komme med færre tapper slik at man ikke behøver å korrigere så mye. Tror ikke Audiolense gjør så mye mer feil enn å korrigere for mye i forhold til hva som er nødvendig. Bruker konstant bare 8096 tapper her hjemme og alle cycles satt til 1, da det er det som gir klart best lyd her hjemme.
Hei!
Takker for tilbakemeldingen den er verdsatt!
Volum kan være en avsporing, selv om jeg kanskje vil hevde at det kan være vanskelig å sammenligne volum.
Jeg tror nok ikke det er så stor forskjell på det tekniske på korreksjon i DEQX og Audiolense det er nok ikke der det ligger.
Derimot så gjør Audiolense en total korreksjon den tar alt! Med DEQX så har man færre korreksjonspunkter tilgjenglig og min innjustering (Både den med og uten CLIO måleutstyr) har et større tilsnitt av subjektive vurderinger. Mens Audiolense korrigerer hele spekteret med matematisk presisjon så ble korreksjonene med DEQX hele tiden gjort med lytting. Man målte litt korrigerte litt, lyttet, korrigerte, målte, lyttet osv. Man har ikke like gode kontroll over tidsvinduer og slikt. Korreksjonene med DEQX bevarerer nok mer av karakterene til oppsettet samtidig som luker ut alle de verste avvikene. Og det er som sagt hele tiden et aspekt av lytting. En gylden middelvei kanskje .?En annen ting er at Snickers er en meget god lytter og at han greide å fange opp avvik, som ikke kom klart frem av målingene, som han korrigerte for! Jeg tror helt klart at det er mer å hente på å optimalisere den korreksjonene jeg kjører i dag. Snickers brukte vel 12 timer i strekk på den innjusteringen jeg har vel knapt brukt mer enn en time.
Det er vanskelig å sammenligne lyd over lang tid spesielt når jeg har hatt noen lange perioder uten lyd, og generelt lytter ganske lite. Like fullt så føler jeg helt klart at det spiller bedre nå enn noen gang og da først om fremst i form av at det spiller mer uanstrengt, mer naturlig, mindre farging osv. Så vi har nok litt forksjellig oppfartning av utvikling i oppsettet det siste året.
Ellers spiller kanskje forventninger litt inn også .
Mvh
OMF
Interessant. Jeg kjører 65000 tapper. Og default filterverdier.score skrev:Flotte amper du har skaffet deg nå OMF Hvor mange tapper er det du bruker, og hvor bratte filtere?
Orso: Deqx har vel ettersom jeg husker bare mulighet for 4096 tapper, mens Audiolense har 8192 tapper som minste. Min største ønske er at Audiolense skal komme med færre tapper slik at man ikke behøver å korrigere så mye. Tror ikke Audiolense gjør så mye mer feil enn å korrigere for mye i forhold til hva som er nødvendig. Bruker konstant bare 8096 tapper her hjemme og alle cycles satt til 1, da det er det som gir klart best lyd her hjemme.
Hmm....det korreksjonesoppsettet skal jeg nok helt sikkert prøve! Om ikke annet for å se hva som skjer!
Mvh
OMF
Er usikker, men tror DEQX kun korrigerer for impulsresponsen til høyttalerne og EQ for rommet. Mens Audiolense korrigerer også for impulsresponsen i rommet?
Jeg har selv prøvd med mindre korreksjon med Audiolense. Da har det blitt friskere, men fortsatt har jeg følt at det har vært bieffekter.
Ingen tvil om det nok har stor betydning at Snickers-is besitter stor kunnskap og bruker mange timer på justering. Er det mulig (i forhold til mine preferanser) å få vel så godt resultat med Audiolense, så er det kanskje på tide Bx tar turen over dammen og demonstrerer.
Har forresten hørt Lyngdorf sitt komplette system med roomperfect to ganger. En gang på messe og en gang hos Hifi Klubben. Veldig korrekt lyd, men du verden så kjedelig og uengasjerende. It doesn't sound like music and it doesn't boogie. Dette med lydkorreksjon er ikke så enkelt tror jeg. Jeg heller vel mer og mer mot bruk av mye akustiske tiltak og noe EQ til bassen som det ultimate hvis det ikke står noe i veien for det. Men jeg så har jo også likt DEQX oppsettene veldig godt. :
Setter veldig pris på disse innspillene her!
Det er på ingen måte utenkelig at korreksjon også kan ha negative aspekter.
Spesiellt i situasjoner i området hvor kanskje psykoakustikken spiller inn, altså at korreksjonsprogrammet summerer direkte lyd og refleksjon der hjernen ikke gjør det. En annen ting er om hjernen er så tilvent "hverdagsakustikk" at en korreksjon av dette låter rart...?
Men som det er med all korreksjon - så tar det litt tid å venne seg til lyden. Og jeg som har levd med dette hele tiden synes Audiolense er et steg frem - først og fremst med at det fjerner betoninger/farginger - og nå spiller det enda mer transparent. Og det er nesten litt - nei hvorfor si nesten når det faktisk er jævlig frustrerende ( ;D ;D) at folk ikke hører det jeg hører. Jeg synes mildt sagt det er overraskende at noen savner oppløsning, mikrodetaljer, presisjon/pinpointing, definisjon i bassen og en del andre ting som er blint nevnt ifm med helgens lytting. At man savner klang, fylde, dybde eller fortrekker en annen klangbalanse kan jeg godt skjønne. Men men....lyd er subjektivt så fasiten får vi neppe!
Hvis jeg får tid - og du har lyst Orso - kunn jeg godt tenke meg å invitere deg på en ny lyttekveld - hvor jeg kunne få lov til å styre musikk og volum i større grad - slik at jeg har litt mer kontroll på hva du hører/opplever. Da har jeg lyst til å spille litt lavere, ha det roligere i huset og spille et utvalg av innspillinger med forskjellig egenskaper for å vise allsidigheten i oppsettet!
Jeg er nå godt fornøyd, og har hørt såpass mye annet at jeg har ingen planer om å endre kurs! Nytt lytterom vil i førsteomgang gjøre at jeg kan spille diagonalt, og at jeg kan dempe mer!
Mvh
OMF
- Ble medlem
- 28.05.2009
- Innlegg
- 2.036
- Antall liker
- 160
Så vidt jeg kan huske, har du vel ikke vært i Halden heller? ;DOMF skrev:
Synes diskusjonen mellom deg og orso er interessant. Jeg kan godt tenke meg at det kan bli for mye Møllers tran i enkelte tilfeller. Har dog vanskelig for å tro at Audiolense skal være kvalitativt dårligere enn DEQX? Tror heller at de enorme justeringsmulighetene i Audiolense krever enda mer av kokken enn det DEQX gjør. Det er heller ikke sikkert at vår hjerne i praksis foretrekker den "perfekt" justerte lyd. Her kan det bli et skille mellom teori og praksis..
Personlig innbiller jeg meg at Audiolense gir et større potensial for god lyd, enn det DEQX klarer.
orso: Dine innvendninger mot denne form for elektronisk justering av lydbildet blir vel ikke så veldig annerledes enn om du hadde overdrevet bruken av mer praktiske akustiske tiltak? Alt kan jo overdrives?
Det er kjekt å se at det går ann å komme med ærlige tilbakemeldinger uten at eier tar det personlig. Man er jo ofte litt usikker på hvor rett frem man skal være, men her virker det som om det faller i god jord.
Nå har jeg fokusert mye på det jeg savnet. Men la meg igjen presisere at jeg syntes dette totalt sett var god lyd og blant det bedre jeg har hørt. Husk også at jeg er vant med veldig tørr lyd hvor det er svært god pinpointing, presisjon og mikrodetaljer som resultat av ganske mye demping/diffusjon. I de fleste anlegg jeg hører, så sitter ikke dette i det hele tatt. Det er ofte veldig diffust og utflytende. Hos deg var disse parametrenen mye bedre enn det som er vanlig.
Det er selvfølgelig ikke noe i veien for at jeg kan komme innom igjen, men jeg føler vel meg rimelig sikker på hva jeg likte og hva likte mindre godt. Og jeg tror ikke annen type musikk eller lavere volum vil endre på det. Det er nok mer spennende å komme tilbake når det skjer større forandringer. Enten i form av korreksjon som er veldig annerledes, akustiske tiltak eller ny plassering/rom.
Virker ikke ut som om det foreløpig er gjort som mye undersøkelser på hvilke type korreksjon vi foretrekker. Det er nok litt upløyd mark. Harman International undersøkte ganske nylig forskjellige typer romkorreksjoner og det sprikte en del på resultatene. En annen ting er man mistenker at undersøkelser som slår fast at romkorreksjon gjør lyden bedre, blir utført i rom med elendig akustikk. Hjemmekino skriver nå en serie om akustikk, plassering og EQ/korreksjon. Virker som forfatteren har god peiling og erfaring. Han skriver blant annet at i rom med dårlig akustikk, så vil totalresultatet bli bedre. Men at romkorreksjon samtidig har artefakter. Han skriver videre at han mener det er mest fornuftig å benytte romkorreksjon opp til omtrent 150Hz der hjernens evne til å bedømme retningen på lyden er rimelig lav. Og at man kan bruke helt vanlig parametrisk EQ (med smale Q-verdier) til det fordi store deler av problemene i dette området er av typen minimum fase. Det fant jeg interessant.
Det skal uansett bli spennende å følge videre utvikling. Romkorreksjon er kommet for å bli og vil sikkert utvikle seg. Men jeg tviler på at den noen gang kan gi et like bra resultat som absorbenter, bassfeller og resonatorer. Og diffusjons effekten får man ikke.
Jeg har noen ganger overdempet og har som resultat av det mistet lysten til å lytte til musikk. Jeg er dog litt usikker på om det blir likt de innvendingene jeg har med Audiolense. Noe er nok likt og da tenker jeg på dette at lydbildet blir smalere om mer innesluttet. Spesielt med små høyttalere har jeg også opplevd at noe av livet/dynamikken i musikken forsvinner. Sansynligvis har jeg da overdempet et spesifikt frekvensområdet. Virker som om det er vanskeligere å overdempe når man har større høyttalere som flytter mer luft. Men jeg tror også det er noe annet jeg opplever med korreksjon som jeg ikke kjenner igjen fra overdemping. Det er bare så vanskelig å sette ord på det.Karma skrev:
Men enig at alt kan overdrives ja.
Jeg tror utfordringen ligger i dette å fjerne det som er uheldig fra rommet, men bevare de positive refleksjonene. Det blir unaturlig dersom man fjerner alt. Virker som om Snickers-is er veldig flink til å finne en gyldig middelvei på dette.
- Ble medlem
- 28.05.2009
- Innlegg
- 2.036
- Antall liker
- 160
Her tror jeg du treffer hodet på spikeren! Skal musikk oppleves naturlig, må en viss grad av naturlige refleksjoner være med. Det vanskelige er å bruke et avansert verktøy som Audiolense på en slik måte at man beholder det gode på bekostning av det dårlige.orso skrev:Nå er jeg vel tilbake fra Østlandet etter å ha kjørt på klinkis store deler av gårdagen og kan komme med noen inntrykk jeg også.
Jeg bruker også Audioloense og OMF hadde byttet til nesten samme frekvenskurve som jeg også i senere tid har byttet til. Jeg bruker også OMFs gating og øvrige filtersettinger (som han brukte fredag, tror jeg). Ikke overraskende var det mye å kjenne igjen hjemmefra, men det må innrømmes at hos OMF spiller det større, åpnere og luftigere. OMFs rom larmer også klart mindre enn mitt, hvilket bør være en lite kontroversiell betraktning. På de første sporene jeg hørte, både av kjent og ukjent musikk, hadde anlegget stålkontroll helt ned, syntes jeg. Imidlertid opplevde jeg etterhvert på noen spor jeg kjenner veldig godt at bassen var lite tight, ikke veldig, men i forhold til det jeg jeg opplevde på de andre sporene, i resten av spekteret på "problemsporene", og hvordan jeg opplever disse hjemme. Jeg har lurt litt på dette, og tenkt på om det kan ha vært overdrevne forventninger som gjorde dette, eller at tightheten i systemet avslørte "dvaskhet" på opptaket som ellers passerer umerket, men jeg er ganske sikker på at anlegget til OMF på fredag ikke taklet kontrabassen på E.S.T. - Live in Hamburg like godt som resten av instrumentene/sporene. OMF sa noe om at han kanskje har et stående bølgeproblem ned mot dypbassen, og kanskje var det dette jeg hørte, jeg vet ikke.
Ellers må jeg si at jeg liker nakenheten (eller tørrheten som enda flere sier) som OMFs anlegg har veldig godt. Jeg har et antall mer eller mindre gode metaforer her, men holder dem for meg selv denne gangen. Jeg tror OMF, mag, Peter og orso (utmerket selskap, forøvrig) fikk den med Natalie Portman på fredag, eller kanskje jeg bare sa noe om henne uten at engang jeg mente at det hadde relevans. Jaja. Mangelen på klang etc. som tidvis nevnes merker uansett ikke jeg.Dette er veldig kvalitative innlegg som er lærerike å lese. Gøy at det endelig ikke er krangling i en tråd. Kudos til OMF for å ville ha og ta godt imot konstruktive tilbakemldinger Høres ut som du er på god vei til godlyden OMF.Skal ikke begynne å krangle jeg heller, men jeg har en liten oppfordring til Orso om å ikke strekke spekulasjonene hva angår hva Audiolense gjør og ikke gjør. Lett ispedd en hyllest til den gode lyden, som OMF synes å ha fått ferten av.
Det er ingen magiske effekter ute og går hverken på godt eller vondt i Audiolense. Programmet har vært testet av kresne og erfarne lydentusiaster på flere kontinenter og filtrene gjør ikke noe annet med lyden enn det de skal gjøre. Det er etterhvert ganske mange med betydelig fartstid som entusiast eller profesjonell som har gått virkelig kritisk til verks både med uavhengige kontrollmålinger og spesielle tester for å se om programmet fungerer slik som simuleringene viser, og låter slik som simuleringene indikerer. Konklusjonene er ganske entydige på at korreksjonen fungerer der brukeren forsøker å endre lyden, at den fungerer slik den er ment å fungere og at den er transparent der brukeren forsøker å beholde høyttalerens iboende karakter.
Orso,
Den Audiolense signaturen som du har identifisert i de 4 anleggene du har lyttet til er etter alt jeg kan forstå signaturen av en rimelig glatt frekvensrespons. Hverken mere eller mindre. Jeg tror heller ikke det du savner har så mye med refleksjoner å gjøre. Da tror jeg mere på fraværet av litt mere "attitude og særpreg" i lyden. Folk er forskjellig. Der du savner troverdighet og naturlighet, hører avmatning og hvilke andre superlativer du har benyttet så hører jeg at helt klare feil i gjengivelse av instrumenter og stemmer blir rettet opp. Av typen: For mye / for lite brystklang på Lillebjørn Nilsen når han synger "Inni mitt hode" acapella. Nivåfeil i presensområdet som gjør at enkelte damestemmer og fiolintoner låter forvrengt 3.04 ut i en låt. Helt konkrete ting. Helt krystallklare unoter. Ettersom unotene forsvinner så finner også de enkelte detaljene sin rette plass i helheten, og lyden henger totalt sett bedre sammen enn før. Noe av det siste som faller på plass er at anlegget virkelig begynner å diskriminere på opptaksakustikken. Hvis høyttaleren er halvpresis så hører man fortsatt mye opptaksakustikk, men variasjonen er ikke der. For meg handler dette om helt konkrete, identifiserbare lydmessige forbedringer. De er så spesifikke, og feilene før korreksjon er så tydelige at jeg sliter med å forstå hva du snakker om når du savner troverdighet og naturlighet.
Og noen ganger - når det er riktig riktig bra - så kommer man et skritt videre. Ikke bare mer tonalt riktig men man får muligheten til å høre mye lengre inn i musikken enn før. Alt klinger ut på en mindre tabloid og hifi-aktig måte. Detaljene blir mindre og derved mindre påtrengene. Men samtidig er det mer ro enn før, så det er lettere å ta dem frem og kjenne på dem. Transientene blir sylskarpe. Ikke som en rusten sag men som en nyslepen diament. Sylskarp er også en renhet som ikke påkaller samme oppmerksomhet som sagtenner og kamfiltertopper. Nyansene blir tegnet med tynnere strek. Crest-faktoren øker. Det skal godt gjøres å få dette skikkelig til i et rom med mye romklang, men jeg tror det er dette OMF er inne på når han sier at ingen andre hører det han hører. Det skal heller ikke legges skjul på at kvaliteten på hardware her også spiller en vesentlig rolle, og her tror jeg OMF ligger godt an.Det samme når han ikke skjønner folk som klager på oppløsningen. Når det virkelig blir oppløst - ja så blir det mer oppløst. Kornstørrelsen i lydbildet blir mindre. Det blir mindre punch, ketchup, sennep, salt og pepper og annet "lydkrydder". Men råvarenes egentlige kvaliteter kommer tydeligere fram. Det er bare det at disse kvalitetene ofte er mer subtile og tydelige enn den typiske hififremstillingen vil ha det til. Mindre tegnefilmaktig med store øyne og skarpe farger, og mere naturlig bilde med ekte instrumenter og ekte musikere. De detaljene som sto fram før, de males med en mye tynnere og mer presis strek. Alle burde ta seg en tur på første rad på en symfoni. For å høre hvordan bass og diskant egentlig kan låte. Ja alt imellom også, egentlig. Har man rette fokus så hører man fort at det er mengder av både det ene og det andre. Men det er ikke "in your face". Diskanten bare ligger i lufta og glitrer for den som ønsker å rette oppmerksomheten mot det. Og bassen - er det romproblemer så kan man faktisk oppleve litt hifibazz der og. Men hvis akustikken er bra, så er det ingen bass, bare store strengeinstrumenter som spiller dype toner med en nydelig overtonestruktur. Og en og annen pauke kanskje.
For noen vil det oppleves som et kompromiss å ta ned diskanten eller bassen eller hva det måtte være for å få fram nedre mellomtone slik at man får en mer troverdig gjengivelse av stemmer og instrumenter. Noen ganger blir lydbildet mindre. Andre ganger mister man den heftige bassgangen som man var så glad i på de tre platene som hadde den heftige bassgangen. Og i enkelte anlegg så låter det litt muted i forhold til tidligere, ettersom man gjerne hadde for mye energi i presensområdet. Man liker at tendensen til lyttetretthet er blitt borte, men savner den "åpne" lyden hva nå det egentlig måtte bety. Oppløsning betyr det i alle fall ikke. For meg er alle slike grep som dette forbedringer, fordi jeg hører bedre hva alle musikerne forsøker å formidle. Men for andre er dette seriøst tap av partyfaktor, boogiefaktor og liknende. Differnt strokes for different folks.
Antakelsen om at dette med lydkorreksjon er upløyd mark i forskningen stemmer ikke. Det er svært mye relevant forskningsbasert kunnskap knyttet til lydkorreksjon. Og det er en jevn produksjon av ny kunnskap hele veien. Dog er det langt mellom de store kvantesprangene. Det er heller ikke så vanskelig å finne denne forskningen hvis man leter på de rette stedene. Og Audiolense er i stor grad basert på forskning. Det kan man ikke si om den artikkelen som sto i Hjemmekino. Den er nesten så full av feil som det går an å bli. Alt som står om EQ, bass og minimumfase er omtrent stikk motsatt av hva B&W fant ut en gang på 80-tallet. Sorry Orso, men sånn er det altså. Alle forklaringer knyttet til DSP er beheftet med seriøst mangelfull forståelse av helt grunnleggende karakter. Og generaliseringene fra de erfaringene som forfatteren synes å ha gjort seg er etter min vurdering ikke representative for de beste, nestbeste og tredje beste korreksjonsløsningene som er tilgjengelig.
Jeg aksepterer selvsagt at du, Orso, ikke liker det som Audiolense gjør med lyden. Man kan ikkje gjere alle til lags. Og litt meningsmangfold har aldri skadet. Men jeg ber om forståelse når jeg med dette utrykker en viss misnøye over at du knytter Audiolense sin - i dine ører - "utilstrekkelighet" til desinformasjon som dette.
Orso jeg er enig med deg i at vi nok ikke har all verden vitenskapelig arbeid på dette feltet som er foretatt på skikklige gode anlegg noe jeg også har hevdet i dipoltråden.
Utfordringen er helt klart å sørge for at de positive egenskapene blir langt større enn de negative.
Skal man være litt filosofisk så finnes det kanskje 2 typer negative effekter av korreksjon:
1)De unngåelige. Dette kan typisk være feil der korreksjonen endrer noe som øret ikke liker.
Hvis jeg setter tidsvinduet på group delay korreksjonen veldig høyt, eller tillater veldig mye korreksjon i bassen så høres det på en måte ut som hele rommet blir satt i bevegelse. Man får en dotter i ørene følelse. Det høres rett og slett ikke riktig ut.
2) De u-unngåelige. Dette er trade-off`n med romkorreksjon. Fjerner man fetkulen i bassen så blir den borte, fjerner man BBC dippen så vil enkelte opptak låte litt krasst og korrigerer man for et høyt diskantnivå så blir det litt mindre luft i toppen. Det er rett og slett slik at en del av det jeg kaller forvrenging (altså avvik fra det perfekte signalet) høres bra ut. Spesielt på enkelte innspillinger. Komprimering, litt annenharmonisk forvrengning, et lite basselement som får romle litt fritt i rommet alt dette kan låte både riktig, besnærende og gi oppsettet en tydelig personlighet. Jeg er villig til å ofre disse egenskapene, fordi det man vinner altså et transparent oppsett som i langt større grad (IMHO) presenterer det som ligger på plata og at man hører lengre inn i musikken når artefaktene er borte!
Det som kanskje bekymrer meg litt oppe i det hele er at enkelte tilbakemeldinger indikerer at jeg har tatt noen steg tilbake. Og lyd er vanskelig spesielt over lang tid. Og jeg skal være den første til å innrømme at det kan vøre vanskelig å sammenligne lyden over lang tid. Spesielt såpass lange perioder jeg har hatt uten oppsett og jeg bedriver også lite konsentrert lytting i hverdagen.
På toppen av det hele har jeg i grunn eksperimentert lite med forksjellige korreksjoner jeg har i gunn gått for maks hele tiden!
Så ved første anledning skal jeg prøve ulike varianter med:
*Færre tapper
*Partial Correction (Manger trenger korreksjon opp til ca 1200Hz)
*Uten GDC
*En imponatortartget (en hompetitten som har med kjente positivie avvik)
Mvh
OMFJeg må rose Bx litt her. Han er flink til å sette ord på og konkretisere det jeg mente når jeg sa:
-Ren og klar lyd
-Manglende forvrengning og kompresjon
-Lett å følge de enkelte instrumenter og stemmer
-Mangel på lyttetretthet, til tross for høyt volum
Det skal ikke være tvil om at Audiolense funker, og at det funker bra! I tillegg har jo OMF en rigg som inneholder enkeltkomponenter på meget høyt nivå. Sammen er det dynamitt!!!
Jeg er ikke like opptatt av holografi som OMF, og søker egentlig ikke det. Klang, dynamikk og "renhet" er stikkord for mine prioriteringer, og her er OMFs anlegg helt nydelig!
Jeg har hevdet før, og er fortsatt av den oppfatning at impulsrespons i rommet er et noe misforstått tema.
For et par dager siden var jeg hos 8x12Tom og kalibrerte oppsettet hans på nytt med Earthworks mikrofon. Imidlertid gjorde vi noen andre interessante endringer. Han har noen massive absorbenter, totalt 3 stk tror jeg, som består av skråstilte 100mm rockwool lameller. 2 av disse har vært plassert veldig nær høyttalerne på hhv høyre og venstre side. Disse bidrar utvilsomt til å forbedre impulsresponsen i store deler av frekvensområdet. Rommet må forøvrig regnes som dødt, og det er svært moderate førsterefleksjoner.
Jeg foreslo å flytte høyttalerne litt mer mot senter i oppsettet (bare omkring 20cm) og flytte absorbentene ut til hver vegg slik at avstanden ble omkring en meter eller så på hver side (mellom høyttaler og absorbent). Dette tilførte ikke oppsettet noen nevneverdige refleksjoner. Den eneste refleksjonen vi klarte å måle finnes ikke i sweetspot. Imidlertid tilfører det en betydelig andel ambience.
Effekten av hele dette var at lydbildet ble betydelig mer levende, og realismen økte dramatisk. Ikke realisme i form av trøkk, energi osv som man normalt EQ-er seg frem til, men faktorer som naturlig rom, relativ dybde osv, ting som må ansees å være en følge av den ambience som finnes på opptaket, og den som finnes i rommet.
Piano var en av de tingene som ble markant bedre. En spesielt interessant side av dette er at pianoet kunne fremstå som noe energisk ved høye frekvenser før endringen. Etter endringen forsvant denne følelsen, selv om vi da hadde mer energi i det samme området. Energien opplevdes mer som rom og luft enn som stress.
Jeg hørte også to andre oppsett forrige uke. Det ene var et ukorrigert oppsett med veldig mye diffusjon i rommet. Det andre var et oppsett i et ganske normalt rom, der det kun var impulsrespons korreksjon opp til ca 300Hz, mens over 300Hz var det kun moderat EQ. Begge disse oppsettene hadde en enorm formidlingsevne. Førstnevnte kunne tendere til å ha en og annen unote, men absolutt ikke veldig påtrengende.
Poenget mitt er at ingen av disse oppsettene hadde perfekt impulsrespons, de hadde ikke en gang i nærheten lik impulsrespons, men de hadde relativt jevn ambience, god kontroll på energien i on og off axis lyden, men totalt ulik impulsrespons. Allikevel har de ufattelig mye til felles. Det er her jeg mener det er en vesentlig forskjell på ørets oppfatning og ideen om en perfekt impulsrespons.
Hei igjen ..
Takker for konstruktive innlegg! Spesielt så kjenner jeg meg godt igjen i det Bx skriver med at jeg etter å ha tatt i bruk Audiolense har et oppsett som i langt større grad låter som opptaket og ikke som anlegget!
Jeg har også flere ganger hatt besøk av Snickers for innjustering av oppsettet. Og jeg har vel i grunn opplevd mye av de samme med disse innjusteringene som jeg opplever med Audiolense mer naturlig lyd.
Jeg tror vel begge tilnærminger har viktige elementer.
Problemet for de fleste så også meg er at både høytalere og ikke minst rommet ikke helt oppfører seg som de skal. Høytalerne har ujevn spredning og ujevn frekvensrespons, rommet har ulike etterklangstid, for lang etterklangstid og masse refleksjoner og stående bølger.
Hvordan angriper man dette ..
1) Jeg er enig med Orso i at det beste er å ha et utgangspunks som er best mulig. Her vil jeg nok på sikt eksperimentere med andre høytalere og jeg vil også ha helt andre rammevilkår når jeg en gang får eget lytterom. Men det er klart det er langt bedre å jobbe med den fysiske akustikken snarere enn å korrigere den er best. Hva som er en riktig akustikk hopper jeg over for denne gang.
2) Hvordan korrigerer man så for det som er feil etter at man har jobbet med akustikken. Her tror jeg både tilnærmingen til Audilense og Snickers har positive sider. Og det er nok her man må jobbe for å bedrive cutting edge .
Hvilke utfordringer står man så ovenfor .Det hadde vært veldig spennende om Bx og Snickers kunne kommentere disse utfordringene og gjerne ta opp andre jeg ikke har fått med meg.
a) Ujevn spredning. Siden høytalerne har ulik spredning ved ulike frekvenser og gjerne ekstra stor spredninge ved delefrekvensene så vil ikke miksen av direkte og reflektert lyd være lik gjennom frekvensspekteret. Man vil også få ulike mengde ambiente refleksjoner.
b) Kanseleringer i rommet. Hvis jeg har en dipp i lytteposisjon som skyldes en kansellering fra en refleksjon. Så vil denne ikke kunne korrigeres ved å øke nivået da vil jo refleksjonen også bli sterkere og man ender bare opp med å lade rommet med en masse energi
Min tilnærming er vel at man i utgangspunket bør korrigere mest mulig med Audiolense først for å få en mest mulig korrekt lyd i lytteposisjon. Men så bør man kanskje i etterkant tveake korreksjonene litt for å fange opp uheldige bi-effekter hvor korreksjonen ikke gjør en optimal jobb ?
Mvh
OMFRRoysen
Gjest
En annen måte (som kanskje ikke passer så godt inn i en vanlig stue) er å følge en høytalerplasseringsmetode som i stor grad setter rommets skavanker ut av spill (Audio Physics metode er et eksempel). Om man i tillegg innfører litt diffusjon og demping er denne metoden et mye enklere remedie enn romkorreksjon men samtidig svært kraftfullt og jeg har i større grad tro på slikt en romkorreksjon som jeg tror blir for komplisert, uoversiktlig og vanskelig å verifisere effekten/ulempen av hjemme hos seg selv:
http://stereophile.com/finetunes/179/
Det artikkelen ikke sier noe om, men som man også må ta med i vurderingen når man skal finne ut hva man skal dempe/diffusere er refleksjoner fra tak og gulv.
Jeg oppfatter det som om du ikke fikk det helt store løftet av mer effekt ved Crown forsterkerne OMF? Er det en missforståelse?
Mvh
Roysen
Vel. Jeg skal ikke si mer om Audiolense bortsett fra at jeg til dags dato er uenig i store deler av Bx sin beskrivelse av resultatet.
Har derimot to tips som kan prøves ut hvis det ikke allerede er gjort
1. Flytt høyttalerne nærmere hverandre og lyttestolen tilsvarende frem. Og plasser den ene Helmholtzen i høyre hjørnet om du har den muligheten.
2. Så ville jeg ha flyttet venstre absorbent over til høyre vegg. På venste side hvor det er åpning inn mot andre stuen, er det ingen spesielle plagsomme refleksjoner. Og er tanken å sette opp en vegg, kreves det mye mer enn en absorbent. Noe slikt kanskje:
http://www.rpginc.com/products/variscreen/index.htm
På høyre side er det derimot flere refleksjoner som når lytteposisjon tidlig. Ville ha plassert den der hvor man ser venstre høyttaler i speilet fra sweetpot.
- Ble medlem
- 28.05.2009
- Innlegg
- 2.036
- Antall liker
- 160
Denne tråden er en fornøyelse å lese! Det har vært lærerikt å følge din vei fra "typisk audiofil", der man legger mest mulig penger i enkeltkomponenter, til en langt mer kunnskapsbasert og systematisk tilnærming til den gode lyd.( En typisk audiofil ville nok påstått "enorme" forbedringer med dine nye forsterkere..)
Jeg beundrer din oppriktighet og ærlighet, samt din konstruktive holdning til kritikk.
At du også åpent innrømmer din egen forvandling og utvikling, er en stor styrke!
Samtidig forstår jeg mer og mer at man har langt mer nytte av å gå på egne lyttebesøk, enn det man som regel har av å få besøk av andre. Tilbakemeldinger fra andres besøk, forteller ofte mer om deres personlige preferanser, enn om kvaliteten i ditt eget anlegg. Det slår meg stadig oftere hvor mye man snakker forbi hverandre på dette forum..
Jeg kjenner en stor grad av slektskap til ditt anlegg og din tilnærming. Det du nå skriver om høyttalere, er vel kanskje det som mest skiller våre anlegg i dag? Konstruksjonsprinsippene bak mine høyttalere gjør vel oppgaven for DSP hjemme hos meg noe lettere?
Hei!
Det litt "vanskelige" med rominteraksjon er at det er en påvirkning man i liten grad greier å detektere før den er borte. I mange tilfeller så er også påvirkning såpass stor at hvis man fjerner den så låter anlegget veldig anerledes - og kanskje litt uvant. Har man derimot vent seg til en "ufarget" lyd - så merker man feldig fort hvordan rommet påvirker lyden i en negativ retning!
For å svare på spørsmålet ditt - så kan man nok reduserer rominteraksjon litt med høytalerplassering og slikt, men det vil alltid stå igjen en del - eller ganske mye vil jeg tro.
Jeg håper også at folk ikke tror at jeg hevder at man oppnår "perfekt" lyd med romkorreksjon. Mitt opsett har som de fleste andre en haug med svakheter - skal man nevne noen av disse så er det ting som:
- Mangeren vrenger en del og har ikke spesiellt ideell spredning
- Jeg har bare en 12 tommer i trykk-kammer i bunnen. Mere membranareal vil utvilsomt hjelpe.
- Rommet mitt er knapt noe dempet i det hele tatt - og har nok en alt for livlig nedre mellomtone, og jeg har nesten flutter ekko når man klapper.
- Høytalerne er plassert asymetrisk i rommet. Hvor den ene høytalere både får drahjelp i bassen, men også refleksjoner.
Likefullt er jeg godt fornøyd med lyden og prøver hele tiden å finne ut hvorfor ting låter som de gjør - både når jeg er hjemme og på lyttebesøk hos andre. Altså prøve å lære hvordan ulike faktorer (rom, elektronikk, høytalerprinsipp, DRC, akustikk, osv) påvirker lyden. Og pr i dag er jeg overhodet ikke tvil om hvor veien videre går - jeg fortsetter den veien kompasset mitt har pekt en god stund! ;D ;D ;D
Det spiller relativt likt med Crownene....som vanlig har jeg endret et par andre ting i samme slengen, men å bytte ut DPer med Crown i bassene og brokoble til Manger gav nok ikke nevneverdig løft. Det var kanskje ikke så rart heller....3x250W i 8Ohm var nok tilstrekkelig når ingen av elementene er en vanskelig last eller har lav følsomhet. Det er vel ingen av elementene som dipper under 6 Ohm tror jeg. Så det vil være sammenlignbart med å gå fra en 750W forsterker til en på 4000 W på en høytaler som overhodet ikke er vanskelig å drive....
Men jeg er godt fornøyd med å nå ha 4 stereoforsterkere.....da er jeg godt forberedt til å gå over til 4-veis hvis det skulle være aktuelt og jeg har mere krafter hvis jeg skulle ønske å gå for en "tyngre bassløsning".
Mvh
OMF
Har nok ikke mulighet til å gjøre så veldig mye med plasseringen av ditt og datt. De bærbare absorbentene kan jeg flytte litt rundt, det samme med høytalere og lytteposisjon - men har vel i grunn mer lys til å jobbe meg lengre vekk enn å komme enda nærmere høytalerne.orso skrev:
Jeg har jo levd med dette oppsettet i "velfungerende" tilstand i noen måneder nå - og synes vel i grunn at Bx sine beskrivelser av lyden og hva som skjer er så "spot on" som det kan få blitt- det til tross for at han aldri har hørt oppsettet. Det er heller ikke for å være arrogant at jeg på en måte ikke umiddelbart utbasonerer at jeg skal jobbe med å imøtese tilbakemeldingene - men hvis man ser på tilbakemeldingene fra forrige lyttekveld - så er det vel knapt noen egenskap som er gjennomgående.......og da er det ikke så lett å vite hvor man skal korrigere. Dette er litt overraksende - for fra mange andre lyttekvelder - så danner det seg ofte en "felles" forståelse for hvordan det låt.....man ser en del +1, eller "enig med" uttalelser....
(jeg sier til meg selv at tilbakemeldingene kan være basert på musikken man hørte.... ;D ;D Alle som lyttet denne helgen fikk velge sin egen musikk - ingen påtvungen Country denne gangen)
Mvh
OMF
Jeg vet ikke hva slags spillerom du har på dette området nå, men jeg har merket meg at for en del så handler romakustikk ofte mer om hvor mange absorbenter og diffusorer man har enn hvor de er plassert.
Når det gjelder romkorreksjon, så vil jeg si man skal adressere problemene fysisk så langt det lar seg gjøre, så kan man korrigere den siste biten fremfor å begynne i motsatt ende.
Både når det gjelder kanselleringer i rommet og når det gjelder spredning så er det to måter å behandle disse tingene på, og ingen av dem kan gjøres alene i signalkjeden. Den ene er ved å tilføre fysiske akustikktiltak, for eksempel absorbenter, bølgebrytere eller helmholzresonatorer. Men så er det jo slik at ingen av disse tingene er voldsomt gode ved lave frekvenser, så der er man på mange måter prisgitt geometrien, og her kommer vi inn på dette med høyttalerne. De fleste har sikkert opplevd hvordan dette både låter annerledes i mellomtone/diskant og i bass med dipoler vs normalspredende høyttalere.
Det å brokoble forsterkere halverer kontrollen og dobler forvrengningen. Jeg ser derfor liten grunn til at det skulle bidra spesielt positivt.
Har du noen gang forsøkt å plassere hele rekka med diffusorer på høyre sidevegg?RRoysen
Gjest
Det er bra du er fornøyd OMF! Jeg skal ikke forsøke å overbevise deg om å velge en annen retning enn du har staket ut, men jeg er ovebevist om at selv om romkorreksjon nok er fremtiden så tror jeg ikke at man entydig kan si at det er bedre eller like bra som vanlige aktustiske tiltak i kombinasjon med god høytaler og lytteposisjon plassering.OMF skrev:
Problemet med romkorreksjon virker for meg som å være at det er lett å korrigere for mye samtidig som man kanskje ikke har helt kontroll på eller mulighet til å velge hva som ikke skal korrigeres. Omtrent som det er mulg å dempe et rom for mye. I utgangspunktet skulle man tro at demping av vegger, tak og gulv kun fjernet refleksjoner. Det viser seg imidlertid at både dynamikk og høyfrekvent informasjon kan være skadelidende av for mye demping.
Spørsmålet om Crownene ble gjort fordi din erfaring overrasker meg litt.
Dette gleder jeg meg til å høre. Lykke til videre.
Mvh
Roysen
Crown til bassen ble kjørt i parallell mono som skulle gi motsatt effekt. Den til mellombassen ble kjørt som vanlig stereo.Snickers-is skrev:
Kun DP ble brokoplet, som også skulle fjerne Common mode støy. Og DP har jo ikke akkurat hårreisende mye forvrengning i utgangspunktet.
Diffuserer foran vinduet (hvor varmepumpen også står) er 100% uaktuellt!
mvh
OMF
100% enig. Det er derfor jeg har 4 stk HelmHolz, 2 kvadrat med diffusorer, 2 absorbenter jeg henter frem - i tillegg til at jeg trekker høytaleren ut, flytter bordet og plasserer lyttestolen midt i rommet når jeg lytter.Roysen skrev:
Akustikken er nok helt klart det største problemet jeg har i dag - men stuen er nå en gang stuen.....og jeg har nok strekt strikken langt nok der mtp husfreden!
mvh
OMFRRoysen
Gjest
Det er selvfølgelig 100% forståelig. Har samme problemet selv.OMF skrev:
Mvh
RoysenSteinull vs DSP
Steinull versus DSP!
Hva liker du best? Karamellpudding eller karamellsaus?
For alle som har hørt hva god akustikk kan bety for lyden så er det innlysende at akustikken er enormt viktig. Alle som har hatt god erfaring med DSP vet at dette er en utrolig enkel, billig og effektiv måte å forbedre lydkvaliteten på. Alle som har hørt hvor bra det kan bli når begge deler sitter vet at man er langt unna makslyden dersom en av disse mangler.
Disclaimer: Når jeg skriver om DSP nedenfor, så mener jeg presis lydkorreksjon med FIR filtre - eller andre metoder (som kun har vært eksperimentert med i forskningsøyemed) som er minst like presise, og ikke konvensjonell EQ og liknende der man bare tar de grøvste frekvensavvikene. Hvis man går løs på et system med tradisjonelle tonekontroller; store mengder EQ-bånd så kan man stort sett oppnå en rimelig jevn frekvensrespons i lytteposisjon. Men med mer presis korreksjon kan man dels få til en psykoakustisk "disappearing act", dels kan man dempe/kansellere lyd i rommet som man ønsker å fjerne - og da har man stor grad av overlapp med hva som kan gjøres med akustiske tiltak. I forhold til grenselandet mellom akustikk og DSP så er altså presisjonsnivået i filtreringen avgjørende for om det er meningsfyllt å diskutere hvor det ene bør slutte og det andre bør begynne.
Jeg tror det er korrekt å si at de fleste som tar i bruk f.eks. Audiolense og de fleste som sysler med planer om akustikktiltak - gjør det fordi de ikke klarer å få til en jevn frekvensrespons fra anlegget. Og det har jeg stor forståelse for. For uten en jevn frekvensrespons så er det liten eller ingen troverdighet i gjengivelse av stemmer og instrumenter.
Det har etterhvert vært en del tråder her inne både om lyd og akustikk. Utgangspunktet for disse trådene er som regel ujevn frekvensgang i bassen, og en nedre mellomtone som tryner. Det er også svært mange som sliter med for mye eller for lite diskant. Noen av disse finner man i kabelhjørnet og i diskusjoner om matching av komponenter, på jakt etter den store SYNERGIEN. Energinivået i diskanten er svært avhengig av rommet den står i, og mange av de beste høyttalerprodusentene har derfor - klokelig - utstyrt sine beste høyttalere med litt primitiv romkorreksjon i form av motstander som kan kobles inn og ut slik at man kan øke diskanten med et par dB eller redusere den med et par dB. Men uansett: Folk flytter rundt på høyttalerne i syv lange og syv breie, og klarer ikke å få en tilfredstillende frekvensrespons: Inn med rockwool, glava og helmholtz. Det blir ofte mye bedre, men det blir sjelden bra. Men poenget er: Det er ytterst sjelden man ser folk gå i gang med akustikktiltak fordi de ikke liker akustikken i rommet. De gjør det fordi de ikke liker frekvensresponsen i stereoanlegget - i rommet. Stort sett alle som er i denne situasjonen kan komme i mål med DSP. Ja - de kan kanskje komme i mål med tradisjonell EQ også.
Jevn frekvensrespons er en så viktig faktor for troverdig lyd og musikkformidling at det meste annet er underordnet så lenge dette ikke er på plass. Det er slik i mine ører og det er slik i de fleste diskusjoner som går på akustikk, kabler og matching av utstyr. De fleste anlegg som kjører uten korreksjon har seriøse mangler i så måte. Det synes ikke som antall siffer på prislappen til anlegget gjør så mye fra eller til heller. Jeg har enda ikke hørt ett eneste ukorrigert anlegg som ikke har klare betoninger og timbrale forvrengninger som gjør at man fort blir sittende å lytte til anlegget i stedet for musikken, og det er totalt uforståelig for meg at folk som graver dypt i lommeboka på jakt etter god lyd ikke har oppdaget dette. DSP er en så opplagt, enkel og effektiv løsning på det altoverskyggende FREKVENSRESPONSPROBLEMET som mange sliter med. Det er bare i helt ekstreme situasjoner man trenger akustikktiltak for å få denne biten på plass.
Det er unntak fra dette bildet selvsagt; Det var mye snakk om nærfeltslytting en stund. Det handler for en stor del om å høre mere direktelyd og mindre reflektert lyd. Og på kjøpet så blir frekvensresponsen bedre. Den siste tids fokus på dipoler har litt av det samme i seg: Her tror jeg også det handler om å få mere direktelyd og mindre romklang i lytteposisjonen.
Så selv om løsningen på FREKVENSRESPONSPROBLEMET i de aller fleste tilfellene er det altoverskyggende, så er det også interessant å snakke om de andre tingene: Perspektiv, direktelyd versus romklangstøy, sortnivå, transienter, glatthet, troverdig gjengivelse av opptaksambience og andre svake, men viktige lyder.
AKUSTIKK OG DSP BEYOND FREKVENSRESPONSPROBLEMET
Jeg har erfaring med akustiske tiltak, men ikke så bred og systematisk at jeg vet akkurat hva som er realistisk å få til. Jeg er ikke i stand til å sette en klar grense mellom hvor akustikken bør slutte og signalprosesseringen bør begynne. Og det spørs nok om det er hensiktsmessig å trekke en slik grense også. Jeg er heller ikke vel nok bevandret til å vite hvilken kombinasjon av absorbsjon og diffusjon som er best. Jeg har eksperimentert med førsterefleksjonsdemping i kombinasjon med Tact romkorreksjon en del år tilbake. Og jeg hørte ingen forskjell overhodet. Førsterefleksjonsdemping kan være viktig for de som er sound stage freaker og dsp hatere, men med dsp så sitter stereoperspektivet som spikret. Jeg er ikke i stand til å høre at refleksjonene gjør noe fra eller til, men så er også utgangspunktet mitt at jeg ikke ønsker å ha drahjelp fra rommet.
Jeg har lest det meste som vår svenske akustikkekspert Ängelholm har skrevet og har stor tro på en mer sofistikert tilnærming til akustikkbehandling enn bare å ta ned etterklangstiden - som jeg i stor grad har gjort. Noen av de lydforbedringene han beskriver etterhvert som man beveger seg oppover i Svanå-hierarkiet likner på effekter jeg ofte opplever ved bruk av DSP: Man får et renere og roligere lydbilde og en sortere bakgrunn. Jeg har selv et godt dempet rom, og det er ingen tvil om at kort etterklangstid gir et vesentlig bedre direktelyd/romklangstøy forhold enn lang etterklangstid. Man kan få til noe av dette vha dsp, men man kommer mye lengre på den veien med akustikktiltak.
Etterklangstiden bør ikke være ikke for lang. Jeg har nettopp sammenlignet etterklangen i mitt rom med et nybygd studio kontrollrom i Canada. Det er ikke spesielt mye etterklang noen av stedene, men jeg har enda kortere etterklang i den dype bassen. Den eneste ulempen med å ha så mye demping er at man etterhvert behøver ganske mye effekt. 200 watt er for lite i mitt oppsett, selv om høyttalerne har normal følsomhet og jeg sitter på 2,5 meters avstand. Man får også lyst til å spille høyere når det spiller så rent, for det oppleves på en helt annen måte når lyden dør raskt ut enn når det skvulper rundt i rommet for ever. Jeg har 50 m2 med dempet flate i dette rommet. Jeg har ikke finmålt dybden, men vil anta at det dreier seg om en 40 cm eller deromkring. Lydhimlingen står i akustisk forbindelse med isolasjonen mot yttertak, med tykk steinul og to luftspalter imelleom. Selv om teorien sier at 40 cm ikke demper i dyp bass, så blir det nok litt annerledes når man har 50m2 av dette. Mange snakker om hvor unaturlig det er med "overdemping". Og det stemmer at det blir unaturlig hvis man med "overdemping" mener masse demping over 500 Hz og null demping fra 200 Hz og ned. Da får man denne merkelige brystklangen når man fører en normal samtale, og alle høyfrekvente detaljer drukner i bass. Mye dempning - derimot - gjør at man får en akustikk som likner mer på det man har utendørs. Og ute - ja der er det behagelig å føre en samtale. Og instrumenter låter vidunderlig ute også, bare det spiller høyt nok. Det er heller ikke noe ekko der som vil maskere romklangen som måtte ligge på de innspillinger man måtte lytte til.
BASS
På lave frekvenser og lange bølgelengder tror jeg man etterhvert vil se at aktiv demping (vha transducere) er mer effektivt enn steinull og passive helmholz resonnatorer og så videre. Denne effekten er i dag også mulig med DSP, i form av mye tidsdomene korreksjon. Men det er en betydelig begrensning i den forstand at man kansellerer bass der høyttalerne står, og ikke der man helst skulle kansellert bass. Men jeg tror nok at f.eks. Audiolense er vesentlig mer effektiv til å spise stående bølger enn en helmholtz plassert på samme sted som høyttaleren. Og forfølger man den tanken så kan man jo bare plassere noen subber der hvor man best kan få bassnodene under kontroll. Den enkle løsningen er å kjøre med omvendt polaritet - dvs på innpust når lydbølgen kommer og på utpust når den skal tilbake. Så kan man, akustisk sett, fjerne den veggen fra lydbildet. En mer sofiistikert løsning vil være at man lager presise korreksjonsfiltre som tar nøyaktig det de skal ta. Helmholz har jo ellers et ganske variabelt rykte brukt i høyttalere, og jeg kan ikke se annet enn at det som taler mot den som bassleverandør også taler mot den som bassabsorbsjon. En aktiv korreksjon vil uansett kunne gjøre jobben med større presisjon.
Men for det aller meste av frekvensregisteret så vil vanlig, passiv akustikkbehandling være det viktigste (eneste) virkemiddelet for å oppnå lydforbedring utover FREKVENSRESPONSPROBLEMET. Jo bedre akustikk man har jo bedre forutsetninger har man for å få god lyd.
I bassen er vår retningsbestemmelse i stor grad knyttet til lydtrykk. Det sorterer under frekvensproblemet. Men selv ved korrekt lydtrykk er det stor forskjell på bassen i et stort konsertlokale og bassen i en typisk norsk stue, enn si det lille kjellerrommet som far har fått til fri avbenyttelse. Proporsjonene blir så små at man, akustisk sett, sitter inni en høyttaler i stedet for å sitte på utsiden. Da er det vanskelig å få til alt som har med romklang, luft og definisjon rundt selve instrumentlyden. Skal man komme i nærheten av noe bra her, så må man ha en god tidsdomenekontroll.
Når man sitter "inni høyttaleren" så er bølgelengden så lang at man i stor grad kan få den impulsresponsen og den fasegangen man vil med å prosessere signalet før det går gjennom høyttalerne. I hvert fall for en stund. Jeg tror det er korrekt å si at man skyver problemet foran seg i den grad lyden ikke dør ut. Dør den ut rimelig raskt, kan man skyve problemet foran seg noen runder, og så er hele problemet absorbert: Kontrollert akustikk + dsp i bassen = bra synergi. Hvis man klarer å få RT 30 under la oss si ett sekund på den aller verste noden, så kan man bringe det hele hjem med dsp. Det må sies at jeg vet ikke hva som er det korrekte tallet her. Og 30 dB ned på ett sekund er ganske tørt, når man snakker om "stående bølger". Det er vanskelig å kontrollere bassen ved tradisjonelle akustikktiltak. Må man velge så vil de fleste komme lengre med dsp. Men best resultat får man nok med begge deler.
Hvis dipol dypbass blir en alminnelighet så er det svært spennende. Enkel teori tilsier jo at hele dipolen kortslutter seg selv når bølgelengdene blir skikkelig store i forhold til baffelen. Men går man litt grundigere til verks så vil man nok se at man for en lobe - eller en dråpeformet sone foran og bak høyttalerne der det er ganske mye bassenergi. Og så stor grad av kanselleringer forøvrig. Nå vet ikke jeg hvordan dette vil slå ut på fasegang mm i praksis, men det at man kan kansellere lyden før den setter veggene i bevegelse er en besnærende tanke.
MELLOMTONE
Mellomtone-transparens er i stor grad betinget av en kurant høyttalerplassering og akustikk. Her er vi på en bølgelengde der man i liten grad kan korrigere for refleksjoner med dsp. Fasegangen i mellomtonen er viktig for vår retningsoppfatning av lyden. Og bølgelengden er slik at fasegangen blir som en berg-og-dalbane hvis man har akustikken mot seg. Fasevandring. Bevares - man kan korrigere lyden slik at fasegangen for det stasjonære signalet, eller fasegangen for signalet etter en viss varighet er strøkent. Man kan også korrigere slik at det er perfekt en liten stund. Men det man ikke får til er å stabilisere fasegangen på toner som klinger en stund. Og det gjør som kjent de aller fleste. Fasevandring har en negativ effekt både på perspektivdybde og klarhet. I ekstreme situasjoner låter det både flatt og udynamisk, ja - nærmest forvrengt - selv om frekvensresponsen er tilnærmet perfekt. Mye tyder på at man på dette området kan oppleve gradvise forbedringer etterhvert som akustikken blir bedre, selv om man ikke opplever at perspektivet har opplagte mangler i utgangspunktet. Jeg skal ikke overdrive mellomtoneproblemene. Men ettersom vi har lagt frekvensresponsproblemet bak oss her så er dette en vesentlig ting å ta tak i hvis man skal ta lyden til et enda høyere nivå. Jeg har begrenset erfaring med audiofile akustikkprodukter a la det Svanå tilbyr, men jeg vil ikke bli overrasket om det skulle vise seg at diffusorer i mange tilfeller har en mer stabiliserende effekt på denne fasevandringen enn dempning av tidligrefleksjoner. Men dette kan andre bedre enn meg.
PRESENS OG DISKANT
I de øverste oktavene er det først ankommet lyd som angir retning. Faseinformasjonen her er i liten grad viktig for vår oppfattelse, heldigvis, for ellers hadde det vært umulig å oppfatte noe som helst med mindre vi satt med hodet i en skruestikke. Så her er det timing og nivå som er det viktigste. Har man for mye glatte flater i rommet, så vil jo lyden henge i luften lengre. Når man så løser FREKVENSRESPONSPROBLEMET så gjør man det med å dempe direktelyden. Men det betyr jo i sin tur at man får redusert dynamikk. Man får diskant som varer lenge i stedet for raske impulser som dør raskt ut. Skal man komme i mål med så må man ha en kontrollert etterklangstid oppover i frekvens. Og så setter man det korrekte nivået. Det neppe de to øverste oktavene som er problemet i så måte; De dør som regel raskt ut Hvis eliminerer flutter ekko, og forøvrig gjør akustikktiltak som virker i mellomtonen og bassen, så vil de påvirke de øverste oktavene også. Skulle man være så uheldig å ta for mye diskant, så er det en enkel sak å reetablere korrekt nivå med dsp, og da vil man jo få mer direktelydsdiskant enn i et udempet rom også.
_______________
Jeg skal ikke forsøke å konkludere her, men vil bare legge til vanskelig akustikk legger visse føringer og begrensninger på hva man kan få til med dsp. I hvert fall hvis man sikter høyt. Da må man ha god akustikk i tillegg. Hvis man er så heldig å ha et skikkelig bra lytterom så fungerer dsp bare enda bedre. Den kontrollerte responsen fra rommet gjør at man nesten kan gjøre hva man vil med lyden ad dsp. Man får en utrolig god synergi.
Jeg skal overlate til andre å fastslå hva som er karamellsausen og hva som er puddingen av dsp og akustikktiltak. Men det blir ikke en skikkelig dessert hvis en av delen mangler.
Jeg tror OMF er inne på hvorfor: 3*250W var tilstrekkelig. Du har vel et større arsenal elementer med passive delefiltre som også krever sitt og får nok ekstra utbytte av langt mer effekt enn OMF. Jeg tror at veien til grenseløs autoritet helt ned er så mye areal og så solide PSUer som mulig, men at nok effekt er nok effekt. Hvor jeg har det fra? tja, si det, men noe skal man tro.Roysen skrev:RRoysen
Gjest
Aktiv deling til bassen hos meg også, som jeg antar er der effekten har mest å si. Du er imidlertid inne på noe når det gjelder membran areal og PSU tror jeg.totte skrev:
Mvh
Roysen
Jeg har bare lest halve innlegget ditt Bx (for det var j*vlig langt), men jeg er svært overrasket over det jeg oppfatter som gjennomgående negativ holdning til oppsett uten FIR eller liknende filtrering, og spesielt dem uten korreksjon over hodet.
Forøvrig er nivåjustering av diskant en måte å kompensere for lytteavstand. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…