Valentino
J. Brünnhilde
Har høvdingen fjernet den digre posen jeg kom med? Jøje meg!tkr skrev:Du har jo ikke engang bidratt med popkorn. ;D
Har høvdingen fjernet den digre posen jeg kom med? Jøje meg!tkr skrev:Du har jo ikke engang bidratt med popkorn. ;D
Du får prøve med en liten pose neste gang da...Valentino skrev:Har høvdingen fjernet den digre posen jeg kom med? Jøje meg!tkr skrev:Du har jo ikke engang bidratt med popkorn. ;D
Jeg går ut fra at det ikke var min lille kommentar til RoDa du tenkte på som ondskapsfull, så det må bli den første sentensen.tkr skrev:Attaboy.Parelius skrev:Jeg synes at en uansett ikke skal omtale produkter på en slik måte at annenhåndsverdien går ned i kjelleren.
Ellers er jeg helt enig med Roda; her kuppes enhver fredelig makraméaften med alkoholsterk malt. Fy.
Kjekt å se at dosenten kan skrive kort, forståelig og likevel ondskapsfullt.
mvh
Når jeg snakker om annenhåndsverdi så mener jeg innlegg/tråder som er ondartet, og som er ment å skade et produkt uten berettiget grunn. Stor forskjell. En trenger ikke å ha annenhåndsverdien i bakhodet når en skriver innlegg, men hvis vi moderatorene ser innlegg som f.eks. useriøs "flaming" av produkter så vet vi hvordan dette kan skade både produkt, importør, og det er ikke ønskelig for noen. Uansett, ikke dra dette ut av proposjoner.Parelius skrev:Jeg fant det ganske så merkverdig av Høvdingen å legge inn en kommentar om at en ikke skulle komme med tull som satte annenhåndsverdien til komponentene våre i fare. Tull bør en uansett ikke komme med. Jeg så ikke noe tull i det Håkon og andre kom med. (I det minste ikke mer tull enn vanlig er.) At annenhåndsverdien skulle være noe vi som deltagere her skulle bry oss om når vi kommer med innlegg, er i min verden bare tull. Derav kommentaren til Høvdingens innlegg.
Enig! godt innleggnoruego skrev:Bra innlegg, vreden!
Jeg har også respekt for mye av det HåkonN skriver, jeg omtaler en tendens som har grodd frem over tid, det burde være plass for begge kategorier (med eget tech hjørne og greier), jeg driter personlig i specs og diagrammer, det regner jeg med konstruktørene har tatt seg av, jeg er interessert i hvordan det presterer i min stue, ifht mine preferanser og mine behov/ønsker. Hva en eller annen måle dust her inne måte mene om det bryr meg midt der sola ikke skinner, jeg bygger mitt oppsett og mitt anlegg etter mine ører, den såkalte objektive tilnærmingen noen breker så mye om, minner mer om ett forsøk på uniformering av hele hifién, mye likt det man finner under totalitære styrer, og noen usikre sjeler er så pisse redde for å ikke være hifi politisk korrekte her inne at de ligner villsne får i sin iver etter å please disse bjellesauene, latterlig.Gaahl skrev:Hvordan er HåkonN's innlegg verre enn for eksempel svulstige udokumenterte innlegg av kabler som legger til en ekstra oktav i bassen? Jeg setter pris på at personer med lengre erfaring og større kunskap enn meg selv, setter av tid til å dele denne kunskapen med andre. Personlig finner jeg mye større nytteverdi i innlegg som begrunnes med specs og vitenskap, enn innlegg av "entusiaster" som omtaler produkter på en lite håndfast og konstruktiv måte.om.s skrev:Nå vet jeg ikke hvor lenge du har frekventert her inne, til tross for Rolex klokker og moderator status på andre forum, men, man skal ikke se så veldig langt tilbake før man husker ett bedre og sunnere klima her inne, dessverre, synes tendensen å være at tråd etter tråd kuppes av ett visst antall bjellesauer som breker ivei på hvorferdelig det er at noen ting koster mer enn annet og at tråd etter tråd kuppes av de samme bjellesauene der det etterlyses ABX, dbt´s, dokumentasjoner av høy vitenskapeliggrad og faens oldemor, mange drar seg fra å starte en tråd med ett annet utgangspunkt enn det som kan falle de argeste kritikerene for øyet, hvem faen gidder skrive om hyggelige opplevelser, undringer på ett folkelig nivå mm..når det nesten garantert ender opp i en dreining av tråden til noe lignende dette.HåkonN skrev:Greit nok at HFS velger å ha en høyere takhøyde, men de brukerene som utnytter seg av høyden i sin helhet bør kanskje også se inn i seg selv før de snakker om hvor forferdelig det er blitt?
Alt i beste mening.
At noen bedriver teoretisk jukking for sin egen fortreffelighet er ok for meg, men finn noen andre å ta ut markeringsbehovet på, det behøver ikke være återkommende i hver en tråd som kunne vært interessant å følge.
Dessverre, er det vel bare ett ytterst fåtall som har kompetansen å følge det nivået det ofte legges opp til av flere( jeg besitter den ikke), og den retoriske klubba svinges vel flittigst av de wannbee´s som vil gi inntrykk av å ha større klokskap og erfaring enn de faktisk besitter, jeg kaller det dusteri, og hykleri, for det hele er da kledd i ridderlighetens kappe om at vi må opplyse folket om det forferdelige svindleriet i denne mørke bransjen og hobbien, må skjønne, så får de fisefine av dere ha meg unnskyldt Fransken.
I beste mening.
mvh
- Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, tar De lykken fra ham med det samme?
Godt innlegg vg!...vredensgnag skrev:Sann luksus er himmelvidt over de standard-premium eksemplene som er vist i tråden. Rolex har ingen ting med luksusklokker å gjøre, det er masseprodusert premium - det selges hundretusener i året, som i noen tilfeller forsøkes hevet ved å kline på med diamanter. (Og jeg har to Rolex-ur, så jeg er ikke ute etter å sage noen andre ned av grenen her.)
En del top-end biler er fortsatt eksklusive, men som nevnt ser man mye overførte interiører mellom Bentley-Phaeton-Audi-Touareg-Cayenne, osv.
Det som kanskje er verdt å huske, før man stormer barrikadene til forsvar for selskap som Goldmund, er at de er fjernt fra idealene som lå til grunn for den type "bespoke manufacturing" som skapte de kjente merkene. Rolex, Aston Martin, Bentley, Purdey, Holland & Holland - og en rekke kjente hifi-merker - fikk alle sin start som små, eksklusive, spisskompetente håndverksorienterte produsenter, og de etablerte sitt ry slik.
I moderne tid er så merkene blitt kjøpt opp og innlemmet i grupper og sammenslutninger, der man vha moderne prosesstyring forsøker å finne kostnadsbesparelser og synergieffekter, uten å helt utvanne merkene. Men med press fra aksjonærer, og økende omkostninger, blir fristelsen noen ganger for stor, og da ender det med torpedering av egen skute, når forbrukerne endelig gjennomskuer hva som foregår. Graden av "off-site" manufacturing er ekstrem når det gjelder merker man tror har hjemstavnsproduksjon som anetegn - Hermes, Gucci, Louis Vuitton, osv - har flyttet produksjonen vekk fra håndverkerne som utviklet deres særtegn, og søkt å finne økt dekningsbidrag ved å masseprodusere i sweat-shops i Asia.
Men samtidig driver også disse produsentene med hypereksklusiv bespoke-produksjon til en engere kundekrets. F.eks. kan man fra Louis Vuitton få en stor steamer-trunk som er utstyrt med høyttalere, audioanlegg, fjernsyn, og godt med oppbevaringsplass for CDer og DVDer, om man da ikke velger versjonen med harddisklagring av innhold. Denne er høy som en mann, bred og dyp som et skap, og brettes pent ut når den er ved destinasjonen - du tar med deg det du ønsker. Slikt koster på nivå med Goldmunds BD-spiller, men finnes ikke i noen butikk.
Pga forskjellige pressfaktorer, bør konsumenter være ytterst skeptiske til det meste som tilbys i dag. Det lønner seg virkelig å kikke under lokket og bak forhenget:
1. Store markedsføringskostnader, gjennom mange ledd.
2. Utlegg for i det hele tatt å få produktet inn i salgsledd.
3. Økte produksjonsomkostninger.
4. Minkende kundegruppe.
5. Konkurranse fra kjeders Own Brands som primært gjennomføres for å presse merkeleverandørene på innkjøpskost.
osv - gjør at produsentene er nødt til å kutte hjørner så det synger etter, for å holde hjulene i gang.
I tillegg er det skjedd en teknologiutjevning. Før var det visse ting som andre ikke klarte å kopiere. Da Rolls Royce kom med denne annonsen, var andre biler fulle av støy:
Og RR kunne skryte av at den høyeste lyden du ville høre ved 100km/h kom fra den elektriske klokken. En sannhet med modifikasjoner - og uansett er en ny Skoda langt stillere i kupéen en RRs bil var dengang.
Så det ikke bare skal være Goldmund som henges ut her. B&O har laget et fjernsyn med innebygd DVD-spiller, BeoVision 7. Det selges vel for rundt NOK 100.000. Naturlig nok var det en del kunder som kunne tenke seg å ha innebygd Blu-ray spiller, og nylig kom det en BV7 med muligheten for å velge Blu-ray. Men der presterte B&O å velge en Blu-ray implementering der man riktignok fikk BD-bilde, men der man ikke fikk høydefinisjonslyden til audioprosessoren i fjernsynet. Det har vakt en del harnisk blant kjernekunder, for å si det mildt. Jeg kjenner ikke årsaken til dette huet under armen valget, men det skulle ikke forundre meg om man tok en bed-øk beregning på hva det ville koste å endre audiokretsene, og sa nei.
Uansett - jeg tror et dedikert HiFi-forum skal se det som gunstig om man i løpet av diskusjonene og meningsutvekslingene klarer å hjelpe hverandre til å treffe kloke valg. Om vanlige forbrukere ante hva slags ressurser produsenter benytter seg av, i jakten på marginer, så ville nok skepsisen vært adskillig større enn man noen ganger kan få inntrykk av at den er. Den som tror at produsenter av varer og tjenester i premium+ kategoriene ikke er engasjert i cut-throat business, er naiv.
Det er bra, for da vil du bli blå i trynet.65finger skrev:Jeg holder ikke pusten
Ok. Er det en viktig tråd ? Trenger jeg lese den ?65finger skrev:En Blueray spiller som koster mye penger Goldmund. Jeg har ikke viljestyrke til å holde pusten noe særlig lenger en et minutt
100 000 euro !!!!65finger skrev:Hvis du er på nippet til å svi av 100.000 euro på en Goldmund blueray anbefaler jeg at du leser tråden. Hvis ikke: gi faen ;D
Ok. Stikker innom.ErosLoveking skrev:rolfozzy, gå til musikksidene, under pop/rock er det en tråd om musikk som du sikkert liker. Heller det, enn denne tråden.
nå er det kvelds.
Omtrent like surmaget, hårsårt og tegn på dårlig etikette som det er å tolke slike utsagn på verst tenkelige måte...emokid skrev:Jævlig absurd å utnevne noen til "ekte entusiaster" og ergo noen for "noe mindre" ut fra hvilken tilnærming de har til hifi. Det må vel være definisjonen på surmaga, hårsår og dårlig etikette på et diskusjonsfora.
50rolfozzy skrev:100 000 euro !!!!65finger skrev:Hvis du er på nippet til å svi av 100.000 euro på en Goldmund blueray anbefaler jeg at du leser tråden. Hvis ikke: gi faen ;D
Ingen som kjøper noe sånt vel.
He he...hvis Goldmund har laget en blu-ray spiller for å yte BR-musikkavspilling rettferdighet, da blir hver BR-musikkplate temmelig dyr. Det har utkommet ca 4.500 SACD'er. Antall BR-musikkutgivelser blir en brøkdel av dette. Selv BR-filmutgivelser går tregt, utgivelsestakten på nye filmer i BR har stagnert, eller gått litt ned.nb skrev:Mulig, jeg har ikke sagt et ord om adiodelen i spilleren. Dette er en Blu-Ray-spiller, følgelig er video bruksområdet til den. At du har fått for deg at de har laget den for å fokusere på BR-musikkavspilling får stå for egen regning.Roysen skrev:Min kompetanse når det gjelder video er begrenset det har du helt rett i, men det er på siden av poenget. Du har hevdet at vekten og strømforsyningen ikke betyr noe i dette produktet. Det er feil. Produktet er også ment for audio avspilling. Her betyr i hvert fall disse faktorene temmelig mye.
Mvh
Roysen
Det ser vi overalt, innpakking og branding er det som gjelder. I HiFiverdenen vil det særlig gjelde digitalteknologi hvor man bare kan glemme å utvikle teknologi for små serier, og man vil akkurat som med biler se at de samme motorene og understellene dukker opp flere steder. Det det koker ned til er hvor luksuriøs innpakking du er villig til å betale for, og hvor mye du er villig til å betale for merkevaretryggheten (eller følelsen av eksklusivitet, å ha noe som få andre har, om du vil). Goldmund og andre må dessverre finne seg i å bli vurdert etter tilsvarende kriterier når de driver "value added" på standardteknologi, uansett hvor såre tær dette medfører. Vi betaler mer og mer for innpakkingen folkens, mens basisteknologien blir billigere og billigere. Sikket derfor det er viktig å markedsføre vekten på chassiset også.Espen R skrev:Goldmund og tilsvarende virksomheter har ikke en tjangs i fremtiden. Alt kommer til å bli teknologidrevet. Derfor er Goldmund prisgitt å selge teknologi utviklet av andre, rebrandet til en høyere pris. Dette går en stund, men mennesker tilegner seg stadig mer informasjon og dette er i Goldmunds disfavør.
Greit, noen mennesker har mange penger de ønsker å bruke, men det kommer å skje noe med tankegangen i våre hoder som gjør at vi vil (ønske) å se tvers igjennom enhver illusjon (status er en form for illusjon).
Alt vil forandres i den tiden vi nå går inn i og hastigheten på forandringene vil bare fortsette å øke.
"When everything changes, Change everything"
Presis. Som vist i denne tråden er prisen på state-of-the-art digital avspilling av "alt" av formater med rå specs 500 dollar til forbruker (Oppo). Man kan sikkert ønske seg en mer påkostet analogdel enn hva den spilleren har, men bruker man spilleren som tiltenkt er det vanskelig å se gode grunner for å betale mer for ytelse og funksjonalitet. Det kan finnes gode grunner for å betale mer for andre ting, men det er greit å være klar over at svært avansert digitalteknologi har blitt latterlig billig og kommer til å bli enda billigere fremover. Det blir etter hvert også såpass avanserte saker at det vil være svært få reelle tilbydere av produktene.erato skrev:Det ser vi overalt, innpakking og branding er det som gjelder. I HiFiverdenen vil det særlig gjelde digitalteknologi hvor man bare kan glemme å utvikle teknologi for små serier, og man vil akkurat som med biler se at de samme motorene og understellene dukker opp flere steder. Det det koker ned til er hvor luksuriøs innpakking du er villig til å betale for, og hvor mye du er villig til å betale for merkevaretryggheten (eller følelsen av eksklusivitet, å ha noe som få andre har, om du vil). Goldmund og andre må dessverre finne seg i å bli vurdert etter tilsvarende kriterier når de driver "value added" på standardteknologi, uansett hvor såre tær dette medfører. Vi betaler mer og mer for innpakkingen folkens, mens basisteknologien blir billigere og billigere. Sikket derfor det er viktig å markedsføre vekten på chassiset også.
Yes.nb skrev:Presis. Som vist i denne tråden er prisen på state-of-the-art digital avspilling av "alt" av formater med rå specs 500 dollar til forbruker (Oppo). Man kan sikkert ønske seg en mer påkostet analogdel enn hva den spilleren har, men bruker man spilleren som tiltenkt er det vanskelig å se gode grunner for å betale mer for ytelse og funksjonalitet. Det kan finnes gode grunner for å betale mer for andre ting, men det er greit å være klar over at svært avansert digitalteknologi har blitt latterlig billig og kommer til å bli enda billigere fremover. Det blir etter hvert også såpass avanserte saker at det vil være svært få reelle tilbydere av produktene.erato skrev:Det ser vi overalt, innpakking og branding er det som gjelder. I HiFiverdenen vil det særlig gjelde digitalteknologi hvor man bare kan glemme å utvikle teknologi for små serier, og man vil akkurat som med biler se at de samme motorene og understellene dukker opp flere steder. Det det koker ned til er hvor luksuriøs innpakking du er villig til å betale for, og hvor mye du er villig til å betale for merkevaretryggheten (eller følelsen av eksklusivitet, å ha noe som få andre har, om du vil). Goldmund og andre må dessverre finne seg i å bli vurdert etter tilsvarende kriterier når de driver "value added" på standardteknologi, uansett hvor såre tær dette medfører. Vi betaler mer og mer for innpakkingen folkens, mens basisteknologien blir billigere og billigere. Sikket derfor det er viktig å markedsføre vekten på chassiset også.
Litt tricky å selge mobiltelefoner med tung metallsløydEspen R skrev:Hvorfor ser vi ikke en Goldmund mobiltelefon til $10.000?
Det er selvsagt gjort tester av bilder fra de to kameraene, uten at man kunne oppdage denne forskjellen med mulig unntak av i helt ekstreme opptaksforhold.Kameraet har det samme menysystemet, det samme skarpe Leica zoomobjektivet med 4 x zoom på 28 til 112 mm, med optisk bildestabilisator. Men den røde logoen forplikter. Så Leica har justert bildeprosesseringen på D-Lux 3, slik at bildene skiller seg fra de man får fra en Lumix LX2. Som D-Lux 3 er basert på. Bedre støykontroll og mer naturlige farger skal være svaret. I esken legger de to batterier i stedet for ett, og Adobe Photoshop Elements for både PC og Mac*. Dermed kan Leica rettferdiggjøre en høyere pris for D-Lux 3 enn hva en Lumix LX2 koster.
Ikke på alle pmråder er denne homogeniseringa av produksjonen å foretrekke. Går jeg innom et bakeriutsalg her i Oslo er varene enten levert fra Baker Hansens fellesbakeri eller United Bakery, sånn grovt sett. Går jeg på en premium matvarebutikk som Meny og kjøper meg "hjemmelavet potetsalat" i ferskvaredisken, er denne salaten produsert et annet sted for mange utsalg.vredensgnag skrev:Jeg ser en oppmuntrende utvikling.
Nå som korporasjonene har flyttet produksjonen til lavkostland, og bedriver homogen masseproduksjon der, så er vi i ferd med å se en ny oppblomstring av originalprodusenter. Dette gjelder alle områder - tenk på hva som er skjedd med bakervarer, for eksempel. Oppblomstringen av kaffesjapper var forløperen, fra å drikke brun sagflis fra Evergood har vi nå tilgang til god kaffe, også på supermarkedet. Nå har vi skreddere, møbelsnekrere, lærmakere; men også nærreist mat, gårdsmat, personlige reiselivsprodukter. På alle områder ser vi et ønske om å satse på nytt - en utvikling som griper om seg etterhvert som folk forstår at det gir utbytte å bygge opp nærøkonomien.
Da var jeg utydelig. Homogeniseringen er jeg imot - og Bakers er et eksempel på en masseprodusent som forsøker å gi inntrykk av at den hjemmeproduserer. Tenk på Noras film med et fabrikklokale fylt med kvinner som samlebåndsproduserer hjemmelaget - dette har folk gjennomskuet, og man er på utkikk etter bedre alternativer. Ellers også lager man syltetøyet selv - en sterkt voksende trend med egne småhager, bær og fruktinnsamling, egen konservering, osv. Fordi man frykter matkvaliteten fra gigantene og vil ha gleden av å gjøre ting selv.Espen R skrev:Ikke på alle pmråder er denne homogeniseringa av produksjonen å foretrekke. Går jeg innom et bakeriutsalg her i Oslo er varene enten levert fra Baker Hansens fellesbakeri eller United Bakery, sånn grovt sett. Går jeg på en premium matvarebutikk som Meny og kjøper meg "hjemmelavet potetsalat", er denne salaten produsert et annet sted for mange utsalg.vredensgnag skrev:Jeg ser en oppmuntrende utvikling.
Nå som korporasjonene har flyttet produksjonen til lavkostland, og bedriver homogen masseproduksjon der, så er vi i ferd med å se en ny oppblomstring av originalprodusenter. Dette gjelder alle områder - tenk på hva som er skjedd med bakervarer, for eksempel. Oppblomstringen av kaffesjapper var forløperen, fra å drikke brun sagflis fra Evergood har vi nå tilgang til god kaffe, også på supermarkedet. Nå har vi skreddere, møbelsnekrere, lærmakere; men også nærreist mat, gårdsmat, personlige reiselivsprodukter. På alle områder ser vi et ønske om å satse på nytt - en utvikling som griper om seg etterhvert som folk forstår at det gir utbytte å bygge opp nærøkonomien.
Dette gjør det monotont, uspennende og kjedelig.
Fordi den ville bli så tung at Armanidressen revner.Espen R skrev:Yes.nb skrev:Presis. Som vist i denne tråden er prisen på state-of-the-art digital avspilling av "alt" av formater med rå specs 500 dollar til forbruker (Oppo). Man kan sikkert ønske seg en mer påkostet analogdel enn hva den spilleren har, men bruker man spilleren som tiltenkt er det vanskelig å se gode grunner for å betale mer for ytelse og funksjonalitet. Det kan finnes gode grunner for å betale mer for andre ting, men det er greit å være klar over at svært avansert digitalteknologi har blitt latterlig billig og kommer til å bli enda billigere fremover. Det blir etter hvert også såpass avanserte saker at det vil være svært få reelle tilbydere av produktene.erato skrev:Det ser vi overalt, innpakking og branding er det som gjelder. I HiFiverdenen vil det særlig gjelde digitalteknologi hvor man bare kan glemme å utvikle teknologi for små serier, og man vil akkurat som med biler se at de samme motorene og understellene dukker opp flere steder. Det det koker ned til er hvor luksuriøs innpakking du er villig til å betale for, og hvor mye du er villig til å betale for merkevaretryggheten (eller følelsen av eksklusivitet, å ha noe som få andre har, om du vil). Goldmund og andre må dessverre finne seg i å bli vurdert etter tilsvarende kriterier når de driver "value added" på standardteknologi, uansett hvor såre tær dette medfører. Vi betaler mer og mer for innpakkingen folkens, mens basisteknologien blir billigere og billigere. Sikket derfor det er viktig å markedsføre vekten på chassiset også.
Hvorfor ser vi ikke en Goldmund mobiltelefon til $10.000?