Det blir en rar påstand. Det var betydelig motstand mot utflagging, "globalisering" og påfølgende konsekvenser. .
Men denne motstanden ble vel definert som postfaktuell?
Nei, den ble definert som gjenstridig, proteksjonistisk og usolidarisk -- noe som parkerte arbeiderbevegelsen, som har som en av sine grunnstøtter at "arbeidere i alle land skal forene seg". Kampanjen mot innenlandske fagforeninger, "urimelige" lønnskrav og "altfor dyre" velferdsordninger kunne føres med utgangspunkt i arbeiderbevegelsens egne dogmer, fremfor å skulle angripe den utenfra.
Det ble solidarisk og rett å gi avkall på egne "gammeldagse" arbeidsplasser og flytte disse til lavkostland, mens man skulle omskoleres til nye og mer givende arbeidsoppgaver. Merkelig nok ble det også rett at nasjoner ga avkall på skatteinntekter, etter at selskapene stakk av til skatteparadis, og at nasjoner deretter forgjeldet seg for å imøtekomme forventninger fra sine nå arbeidsløse arbeidere.
Post-fakta (det post-faktuelle samfunnet) er noe annet enn Orwells Newspeak, for eksempel, og selve uttrykket er også langt nyere i gjengs bruk enn hva globaliseringsbølgen er. Arbeidet for å tilrettelegge for denne begynte på 1970-tallet og tok fart under Thatcher og Reagan -- det tok for alvor av etter at Muren falt og Sovjetunionen ble splittet opp. Post-fakta mener mange er en funksjon av at internettet er blitt den nye autoriteten på hva som er sant, der alle kan finne sin egen sannhet ... noe som utvanner begrepet fullstendig. (Legger til: Ser av wiki at uttrykket dukket opp første gang i 2010).
I en viss utstrekning er dette også et resultat av post-modernismens påstander om at alle påstander er avhengige av konteksten de er fremkommet i og følgelig bør møtes med skepsis, om ikke direkte mistillit.
Men så dypt inn i analysen er det unødvendig å gå: i våre dager finner alle belegg for de merkeligste påstander og innbilninger og forholdene er perfekt tilrettelagt for
The Age of Crazy Uncles. (Som jeg liker å kalle tiden vi befinner oss i.)