Chris Ladd var aktiv republikaner i 30 år. Han anser seg som politisk foreldreløs etter republikanernes landsmøte i 2016, der Donald John Trump ble utpekt som partiets presidentkandidat.
Her skriver han om "sosialisme for hvite", et aspekt ved USAs økonomi som mange kanskje ikke kjenner til. Ladd påpeker at velgerne som stemte for Trump, mot sine egne økonomiske interesser, ikke vil ha tilgang til "samfunnets sikkerhetsnett"; de ønsker "access to an older safety net, one more generous,
dignified, and stable than the public system - the one most
well-employed voters still enjoy." (Mine uthevelser).
Hva går dette eldre sikkerhetsnettet ut på?
I linken går Ladd gjennom noen av fordelene som meritokratiet har sikret seg, ved å påvirke politikere som også er del av meritokratiet. Fordeler som kun kan karakteriseres som sosialisme (vi har også slike særfordeler her hjemme -- to sikkerhetsnett, men avstanden er ikke så stor som i USA). Det beste sikkerhetsnettet dekker:
Americans with good jobs live in a socialist welfare state more generous, cushioned and expensive to the public than any in Europe. Like a European system, we pool our resources to share the burden of catastrophic expenses, but unlike European models, our approach doesn’t cover everyone.
Nøkkelinnsiktene her er både opplagte og noe som sjelden nevnes: det offentlige betaler; alle dekkes ikke.
Ladds naboer stusser når han spør om "kostnadene på velferdsprogrammene de selv nyter godt av", i artikkelen lister han opp:
... taxpayers fund our retirement saving, health insurance, primary, secondary, and advanced education, daycare, commuter costs, and even our mortgages at a staggering public cost. Socialism for white people is all-enveloping, benevolent, invisible, and insulated by the nasty, deceptive notion that we have earned our benefits by our own hand.
Selv her hjemme er det jo mange som tror at de får like mye tilbake i pensjon som de har betalt inn i systemet -- man får mye mer.
Ladd betaler USD 20.000 for familiens helseforsikring, hvert år. Men han betaler kun USD 4.000 selv, resten er subsidiert av det offentlige. (Den oppvakte skjønner jo hvordan helseindustrien her har et incitament til å gjøre det dyrere enn nødvendig).
90% av hvite husholdninger over hvites medianinntekt (merk median) hadde helseforsikring før ACA. "White socialism is nice if you can get it," skriver Ladd.
Selskap som tilbyr helseforsikring til sine ansatte får skattefradrag og det betyr en overføring på USD 400 milliarder/år fra det offentlige til forsikringsindustrien, for å hjelpe "dem som minst trenger det".
"This is one of the defining features of white socialism," skriver Ladd. "The most generous benefits go to those who are best suited to provide for themselves. Those benefits are not limited to health care."
Det samme skjer når man kjøper et hus og har en inntekt som gir grunnlag for nye skattefradrag på grunn av rentene på boliglånet. Det koster det offentlige USD 70 milliarder i året, omtrent hva som går til Food Stamp programmet.
Ladds private pensjonsforsikring gir også grunnlag for skattefradrag, noe som avleder ytterligere USD 74 milliarder fra det offentlige.
Tilsvarende fordeler har man fått lovgjennomslag for når det gjelder "barnepass, avsetting av penger for å sende barna på universitetet, pendlerfradrag, lokale avgifter (!), osv."
I USA har man betalt for offentlig støtte gjennom skattefradrag, for å kunne påstå at man har redusert skattene. Naturligvis et umulig regnestykke i lengden, siden staten ikke har nok inntekter og må låne for å finansiere disse fordelene (og mye annet).
"All you need to gain access to socialism for white people is a good corporate or government job. That fact helps explain how this welfare system took shape sixty years ago, why it was originally (and still overwhelmingly) white, and why white Rust Belt voters showed far more enthusiasm for Donald Trump than for Bernie Sanders. White voters are not interested in democratic socialism.
They want to restore their access to a more generous and
dignified program of white socialism."
Og der mener jeg at Ladd har tatt absolutt innertier på blinken. Merk ordet som dukker opp igjen, det første ordet jeg markerte: "dignified". I USA anses det som uverdig å stå med hånden ut og tigge, og i amerikaneres øyne er sosialdemokrati assosiert med et system for tapere, som trenger hjelp. Riktignok et unyansert inntrykk, men man skjønner jo hvorfor de heller vil ha tilgang til et bedre system, tilrettelagt for vinnere av vinnere, som er suverent dyktigere til å tappe det offentlige.
https://www.forbes.com/sites/chrisl...ersal-health-coverage-in-the-us/#3f204846186a
(Merk: Chris Ladd er ikke ansatt i Forbes og skriver ikke for redaksjonen til Forbes. Han er en "contributor", slike er det mange av.)