En ting som slo meg da jeg bodde i USA (riktignok tilbake på 90-tallet) var at de ringte politiet for den minste ting. Husker det ringte på døren en kveld og der stod politiet (med 3 biler) og lurte på om vi ikke kunne skru ned musikken litt? Naboen hadde altså ringt 911 i stedet for å gå 30 meter over til oss og be oss dempe musikken. Vi var tre college kids og ikke akkurat veldig skremmende.
Hvis du gikk over til naboen selv i tilsvarende ærend ville det vært en viss sannsynlighet for at du ble skutt av huseier, som så ville blitt frikjent. «Stand your ground.» Men ikke hvis den som banket på var hvit og huseieren svart, selvsagt.
Jeg kom engang forbi en havarert bil på veiskulderen på I-90, et sted mellom Buffalo og Cleveland. Føreren sto bak i regnværet og veivet med armene, åpenbart nødsignal. Så jeg kjørte noen hundre meter videre, stoppet på veiskulderen, satte på nødblink, ringte 911, rapporterte det som «a stranded motorist» ved angitt mile marker og ba dem sende en cruiser. Deretter kjørte jeg videre.
En svensk kollega tok over jobben som fabrikksjef i en småby i Louisiana, langt ute i sumpene. Flyttet dit med familien. HR-sjefen på fabrikken spurte «Do you have any weapons?» Det hadde han selvsagt ikke. «For Heaven’s sake, take this!» sa HR-sjefen og lempet over noe grovkalibret. «And if you get in
any trouble with the law, call me, I go to the same church as the parish sheriff.»
Samme HR-sjef hadde et banner utenfor kontoret som sa «Proud to be Union Free since 1963» og et oppslag som i noen detalj forklarte eksakt hva som ville skje med den som forsøkte å dele ut brosjyrer eller på annen måte så mye som tenke på å starte en fagforening. Jeg har selv vært der, sett oppslaget, og møtt folkene. HR-sjefen var faktisk en hyggelig fyr, det er bare sånn det er der.
En ting jeg funderte på da jeg var der var hvorfor det sto en van fra sheriffen utenfor fabrikken hver morgen. Det viste seg at innsatte fra parish jail ble leid ut til fabrikken. De var lett gjenkjennelige, gikk med grønne hjelmer mens de ansatte hadde hvite. Alle i grønne hjelmer var dessuten svarte. Dealen var at de innsatte fikk 25 dollar uken for å jobbe på fabrikken. Deretter måtte de betale 20 dollar uken til sheriffen for husleie i fengselet.
This is America.