Honkey-Chateau skrev:
^ I dag er det veldig godt å være ikkereligiøs; all den fryktelige usikkerheten for eksakt hva DOMMENS dag inneholder må være temmelig plagsom. Jeg tenker å trene godt og lenge i aften, for deretter kjøre pent hjem til en kald øl eller tre -fire stykker, lytte til... hm.. jazz i dag, tror jeg. I morgen, DOMMEDAG, skal jeg elske min kone ekstra mye, være ute i hagen, prate med mine barn, leve livet som før. Og smile lykkelig over at religionens åk og helvetestrusler forlot meg for mange år siden.
Og når kvelden kommer og det blir kjølig, går jeg inn og lager middag til familien. Og visst tar jeg en god vin til maten. Og spiller... hm... hva med litt norsk musikk? Paus, kanskje?
Livet er herlig, dere! 8)
Honkey
Også i dag er det veldig godt å være religiøs; selv om jeg liker bedre ordet kristen. Religiøs er befeng med så mye rart; bla. noen snodige sjeler som stadig kommer med fasit på dommedag og det som verre er. Og så er det noen som henger seg på dette og tror at dette er slik kristne tror og tenker idag. Nope.
All den fryktelige usikkerheten for eksakt hva DOMMENS dag inneholder er ikke plagsom verken for meg eller for de fleste kristne vil jeg tro. Jeg har ikke tenkt å trene godt og lenge i aften, men kanskje en kald øl eller to. Lytte til... hm.. jazz og klassisk i kveld tror jeg. I morgen kommer neppe DOMMEDAG, iflg. kristen tro så er det ingen som vet dag eller time.
Også i helgen vil jeg elske min kone, slik jeg selv er elsket, både av Gud og min kone. Godt å vite det. Jeg vil være ute i hagen, prate med mine barn, leve livet som før. Og smile lykkelig over at jeg har en Kristus-tro, en tro som styrker og holder oppe i de tunge dagene og når det røyner på. Men også en tro som gir en retning for glede og takknemlighet over hva livet har gitt og vil gi. Og når kvelden kommer og det blir kjølig, går jeg inn og lager middag til familien. Hjemmelaget pizza kanskje. Og visst tar jeg en god vin til maten. Og spiller... hm... hva med litt norsk musikk? Paus, kanskje? Jo, Paus er fin, kanskje vår beste songwriter, som det heter på godt norsk. En ordkunstner og på mange måter en norsk Dylan. Begge er også eksponenter for å uttrykke kristen tro på en ekte og sann måte, utenfor de tradisjonelle religiøse sfærer.
Hva med den utsøkte "Det begynner på bli et liv dette her." Sjelden flott lyrikk, og samtidig en sterk måte å uttrykke Kristus-tro, nåde og tilgivelse på.
Livet er herlig, dere!
...............
Hvem kommer til meg når andre går bort, hvem blir igjen?
Hvem våger se bak alt jeg har gjort, og likevel kalle seg venn?
Hvem orker se meg som den jeg er, og elske meg som en sønn?
Det begynner å bli et liv, dette her. Det begynner å ligne en bønn.
Hva var løgn, hva var sant? Hvem kan gi svar?
Jeg ble en tyv, jeg tok det jeg fant og gikk før de så hvem jeg var.
Jeg gjemte det jeg stjal i hjertets svarteste dypeste brønn
Det begynner å bli et liv, dette her. Det begynner å ligne en bønn.
Hvem venter på meg, hvem viser vei, hvem skal gjøre meg hel?
Alt det jeg flyktet fra hjemsøker meg, som en hjemlengsel i min sjel.
Jeg ser hver tåre, hvert blikk, hvert smil, hver latter, hvert rop og hvert stønn.
Det begynner å bli et liv, dette her. Det begynner å ligne en bønn.
Hvem vil ta meg inntil seg når det blir kaldt?
Hvem vil si: Du er av meg! Jeg elsker din sjel gjennom alt!
Hvem orker se meg som den jeg er, og elske meg som en sønn?
Det begynner å bli et liv, dette her. Det begynner å ligne en bønn.