Jeg har en datter på 14, og et anstrengt forhold til menn som hater kvinner.
Jeg har også en datter på 12, og en på 16. Derfor, men selvsagt ikke bare derfor, er saken om den 14 år gamle Trondheimsjenten, som nylig tok sitt eget liv etter en gruppevoldtekt, begått av tre menn av utenlandsk opprinnelse, den nyheten som har opprørt meg mest den siste uken.
Hadde det vært en unik historie så hadde den bare vært tragisk. Men saken er ikke unik, saken passer inn i et mønster man har sett vokse frem i løpet av en del år nå, ikke bare i vårt land, men ikke minst i vårt naboland Sverige. Derfor er saken ikke bare tragisk, den opprører og provoserer, og som i Sverige med drapet på Elin Krantz, kan man som Julia Cæsar hevder i den anledning nærmest kalle dette et politisk mord. For de ansvarlige her er de uansvarlige politikerne som legger opp til at slike ting kan skje. Og når det skjer så ser de en annen vei.
Importerte menn fra kulturer som forakter, undertrykker, utnytter og misbruker kvinner, ikke minst andres, altså våre kvinner, oss, og måten disse mennene tar seg til rette overfor kvinner og jenter på, er mønsteret.
Det er rasisme, av det slaget det ikke skal snakkes om. I England ble det at menn av asiatisk (typisk pakistansk) opprinnelse bevisst gikk etter unge jenter i sårbare situasjoner for å unytte disse seksuelt , lenge forsøkt lagt lokk på, på grunn av det etniske eller kulturelle aspektet. Asiatiske menn som ser på unge, hvite, engelske jenter som verdiløse, slikt må da ikke komme frem! Hva om man hadde byttet om den etniske biten? Det var snakk om flere hundre jenter i den saken. Har du hørt om den gjennom pressen i Norge?
http://www.document.no/2011/01/uk-k...-asiatiske-gjengers-sexmisbruk-av-unge-piker/
Vi ser det skje, i alle fall om vi bevisst følger litt med. Men hva driver typiske norske mødre med? Hvorfor sitter så mange med hendene i fanget og leser Se&Hør eller moteblad eller hva de nå bedriver, fremfor å reise seg og rasende gi uttrykk for å nå er det nok?
Deler av grunnen kan selvsagt være at pressen ikke ivrer etter å fortelle om dette. Leser man bare de norske, elendige tabloidavisene, og det finnes vel knapt annet enn tabloidaviser i dette landet lenger, er saker som dette i beste fall nevnt med en notis. Ingen journalister ser ut til å ville, eller våge, å ta fatt i problemet, nøste opp, samle trådene, få fram mønsteret.
Men mange vet, og mange snur seg en annen vei, fordi det er for belastende å reise seg å påpeke hva som skjer, man risikerer jo faktisk å stemples for noe man ikke er for å snakke høyt, da er det kanskje bedre å tie?
Nyheten om den 14 år gamle jenten kom først fram i kommentarfelt på blogger på nettet. Aviser ble tipset, men ingenting ble skrevet. Det kan selvsagt ha vært med tanke på jentens familie, selv om tabloidpressen ikke pleier å ta slike smålige hensyn, kan de jo ha hatt en «god» dag. Mest sannsynlig var det beleilig å tie.
Men så kom saken frem i lokalavisen, jentens familie ville fortelle om hva som hadde skjedd. Fremdeles var det lite å lese i andre aviser, og vi ser jo ellers hvordan en nyhet har en tendens til å spre seg som ild i tørt gress, den viktigste kilden for en norsk nettavis ser ut til å være andre nettaviser, dog ikke denne dagen.
Jeg vet at de store avisene ble tipset, i løpet av kvelden, etter at Dagsrevyen hadde hatt en liten reportasje på saken, dukket også VG opp med historien.
Lørdag hadde Dagbladet ennå ikke skrevet om den, de kunne derimot informere oss om at Pippa, dere kjenner vel Pippa, Dagbladet har jo hatt daglige reportasjer om rumpen hennes nå i en måneds tid, hadde fått seg ny veske. Hvilken begivenhet!
Marte og Marie og hva dere nå heter alle sammen, skammer dere dere ikke over å se hvilken vei «avisen deres» er havnet på? Eller, nei, dere er vel veiviserne, feministene er ikke som de en gang var. Det viktigste er å legge på lokk og bortforklare.
I Sverige utsettes omtrent 6000 kvinner og jenter årlig for seksuelle overgrep, svært mange av dem er unge jenter, i Danmark er tallet rundt 500.
Sverige er samtidig det landet som har hatt den mest hemningsløse innvandringspolitikken, og pressen der er svært forsiktig med, nei, de er hysterisk redd for, å nevne gjerningsmennenes bakgrunn, dette skal være en godt bevart hemmelighet, spør gjerne deg selv hvorfor.
Så hva kan en stakkar gjøre?
Bli sint først og fremst! Spre informasjon, del linker, skriv på Twitter og Facebook hva du mener om utviklingen. Send en sint mail til en politiker eller ti. Skriv et blogginnlegg hvor du informerer om saken, les document.no, rights.no og andre lignende blogger som følger med og informerer om utviklingen. Følg med, hold deg oppdatert.
Og slutt å unnskylde overgriperne med krigstraumer, en dårlig barndom og stakkarsliggjøring av kvinnehatende menn, for de som kommer ut som de nye krigsofrene med traumer tilsvarende krigstraumer, det er nå våre døtre. Verden blir ikke et bedre sted av at også våre barn blir ødelagte.
Sammen er vi sterke! Nå setter vi foten ned sammen, la det bli med et kjempesmell!
Hummer & kanari driver bloggen
http://hummer-kanari.blogspot.com/