Honkey-Chateau skrev:
Vi må dessverre akseptere, roesok, at vi for tiden ikke kan enes om dette punktet. Meningsutvekslingen bunner i at jeg, ved grundig analyse og selvransakelse, har innsett at troen på overnaturlige vesener ikke kan ha rot i noen kjent virkelighet. Og jeg beklager å måtte si dette, men det er du som har bevisbyrden for dine påstander, jeg kan faktisk lene meg tilbake å si at jeg har intet å bevise, for jeg har ikke påstått noe som helst.
Jeg har selv vært en overbevist religiøs, og jeg mener det er en selvsagt rett å være det. Likeledes mener jeg at det er en soleklar menneskerett å hevde at en ikke ser noen grunn til å behandle andre menneskers ufrie fantasi med noen spesiell respekt. Men jeg vil allikevel få fram et veldig viktig poeng: Det er intet med religiøse enkeltpersoner jeg har noe i mot. Det er flust med fine folk, folk jeg kan bli kjempeglad i av alle mulige årsaker.
Og jeg har altså kommet til motsatt svar; at jeg gjennom grundig selvransakelse og analyse, har funnet frem til at der er en Gud. Er, har vært og vil alltid være. Ikke den Gud som noen her omtaler som pappfigurer, tegneseriedyr etc. Men en evig skapende allmakt, en overordnet intelligens over det store univers men også over det ørsmå minste liv.
In the time of my confession, in the hour of my deepest need
When the pool of tears beneath my feet flood every newborn seed
There's a dying voice within me reaching out somewhere
Toiling in the danger and in the morals of despair.
Don't have the inclination to look back on any mistake
Like Cain, I now behold this chain of events that I must break
In the fury of the moment I can see the master's hand
In every leaf that trembles, in every grain of sand.
Oh, the flowers of indulgence and the weeds of yesteryear
Like criminals, they have choked the breath of conscience and good cheer
The sun beat down upon the steps of time to light the way
To ease the pain of idleness and the memory of decay.
I gaze into the doorway of temptation's angry flame
And every time I pass that way I always hear my name
Then onward in my journey I come to understand
That every hair is numbered like every grain of sand.
I have gone from rags to riches in the sorrow of the night
In the violence of a summer's dream, in the chill of a wintry light
In the bitter dance of loneliness fading into space
In the broken mirror of innocence on each forgotten face.
I hear the ancient footsteps like the motion of the sea
Sometimes I turn, there's someone there, other time it's only me
I am hanging in the balance of the reality of man
Like every sparrow falling, like every grain of sand.
Og jeg finner like lite å bevise som de som har motsatt standpunkt. Jeg tror at Gud er livgiver og kilden til liv. Det andre alternativet er vel at liv kommer av ingenting. Noe som ennå ikke er motbevist er: Liv kommer av liv, og liv kommer ikke av ingenting. Paulus skrev i et brev til menigheten i Roma at: "For det en kan vite om Gud, ligger åpent for dem, for Gud har åpenbaret det for dem. For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har vært synlig fra verdens skapelse av. Det kjennes av hans gjerninger, for at de skal være uten unnskyldning." Bevise Gud? Den kjente dikteren Andrè Bjerke sa det slik:
"Det største mysterium
er ikke mer enn det
at en ørliten kropp
er våknet til jorden.
Den nyfødte ser.
To luker i himlen går opp.
Selv femtrinns-raketter
og kjernefysikk
blir puslingers puslespill
når det nyfødte barn
med et eneste blikk
beviser at Gud er til."
Nå vet ikke jeg hvilken religiøs sammenheng du har vært med i, men jeg opplever en viss porsjon bitterhet i det du skriver. Men å gå fra overbevist religiøs til overbevist ateist er en vei å gå. Mange har også gått motsatt vei; fra overbevist ateist til overbevist religiøs.
Jorden, menneskene og alt liv vi har rundt oss er etter min tro skapt i kjærlighet. Så har vi demoniske krefter, både gjennom enkeltpersoner som vi nettopp har opplevd, men også gjennom ondskap satt i system i grupperingen og samfunn. Jeg har den enkle tro at vi hele tiden, oftest ubevisst, står i en kamp mellom det gode og det onde. Men denne kampen foregår, for å sitere Bob Dylan "In a world that we can't see".
